Ny tidsregning

[Miss I.W.]

Kjære er bare helt topp! Spurte om han kunne vaske gulv og dusj i løpet av helga, og når jeg kom hjem i ettermiddag støvsuget han og i kveld vasket han hele badet, skrubbet fuger og flis, og laget biffmiddag til oss! :rødme:

[Gjest Nanette]

Så heldig du er som har en så god og flink mann!

[Miss I.W.]

Så heldig du er som har en så god og flink mann!

Hei, Nanette!

Han er da ikke værst! :rødme: Jeg synes jeg har vært veldig heldig der, assa! Til og med bror greide å skryte av han i går, men da om noe annet.

[Miss I.W.]

I dag har vi bare kost oss med hverandre :rødme: , kokkelering og familien på middag. Det har vært en deilig søndag! Og det trengte jeg etter en lang og vond lørdag, med mye sinne, fortvilelse og grining. Jeg forbannet pappa for alt styret han har overlatt til oss, og irriterte meg over de som liksom skal hjelpe oss ikke har spurt om jeg trenger hjelp. Faktum er at jeg driver to selskap nå, et eiendomsselskap som jeg ikke vet noe om eller har drevet med før og et annet selskap med bl.a. 15 ansatte og mange kunder, samtidig som jeg prøver å finne ut av hvordan vi skal gjøre det med pappas private interesser og avslutte div. medlemsskap og abonnement, varsle ifra til de som trenger å vite at han ikke er her mere, med myyye mere. Det er nesten en fulltidsjobb! I tillegg kommer alle tankene og bekymringene rundt hva som skal skje med bedriftene, eiendommene, alle tingene etter pappa (som jeg tror led av samlemani) og hvordan vi skal komme best mulig ut av dette fantastisk svære uoversiktelige rotet!

Jeg hadde lovt meg selv at dette skulle gå tilbake til å bare være graviditetsboka mi, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon!

Håper på ei fin uke som gir svar på mange spørsmål! Kjære skal reise bort på kurs og jeg skulle egentlig være med. Vi skulle kose oss på hotell og ute på restaurant. Jeg skulle shoppe og være med på brudekjoleprøving, men jeg tror dessverre jeg må bli hjemme. Jeg sliter sånn med bekkenet at bare det å komme seg ut til flyplassen, på et fly og inn til sentrum vil være drepen, samt at jeg har mye å gjøre hjemme og en del møter denne uka (oi, så viktig jeg plutselig høres ut ). Det har vært utrolig godt med en tur bort og få litt nye impulser og påfyll, så jeg holder muligheten åpen, selv om jeg tviler på at jeg fysisk har godt av en sånn tur. Mister i tillegg to treninger om jeg drar og det er ikke bra!

Vi skal uansett prøve å komme oss avgårde til kjæres hjemsted neste helg, så jeg har noe å se fram til likevell!

[Miss I.W.]

Jeg sitter nå og surfer hvileløst omkring på KG for å få hodet bort fra "den nye jobben" min. Har brukt 3 timer på pc`en og i tlf for å prøve å nøste opp i ting. Har ikke løst så mange problem, men fått utsatt dem i allefall og har funnet ut at sykehuset pappa døde på enda ikke har sendt ut dødsattesten og "ingen" vet at han er død enda! Det er tre uker siden han døde og jeg er veldig skuffet!

Har en slapp joggedress og dårlig hår dag-dag i dag. Skiftet ikke ut av morgenkåpa før etter lunsj. Skal bare luffe rundt i leiligheten i hele dag og kanskje våge meg ut på en liiiten tur i kveld (når det har blitt mørkt!). Resten av uka er det noe som skjer hver dag og da kan det fort bli mye for bekken, og hodet for den saks skyld!

Jeg så forresten signaturen min i ei annen dagbok og fikk nesten litt sjokk! Jeg er jo godt på vei til 30 uker. 30 uker!?! Fy søren som tiden flyr! Snart er det usle 10 uker igjen og midt inni der kommer jula!

Sitter og ser ned på magen min som rører på seg akkurat nå. :rødme: Det er fremdeles helt absurd å tenke på at jeg har et levende vesen inni magen min som er skapt av kjære og meg!

Jeg tror det begynner å bli trangere til litja. Det er langt i mellom de klare, sterke sparkene som merkes på et lite område, gjerne ut til siden. Nå er det mere lett romstering og store stumpe bevegelser. Hun er også merkbart større og bruker større deler av magen min når hun flytter på seg. Noen ganger kjennes det ut som om hele mageinnholdet rører lett på seg og det er helt merkelig å se på. :rødme: Faktisk er det litt likt det som skjer rett før magen vrenger seg og en kaster opp. Bare MYYYYE kosligere!

Litja var veldig, men forsiktig aktiv i går når vi skulle legge oss. Jeg kjente godt bevegelsene utenpå magen, men det gjorde ikke kjære. Men når han la øret på magen kunne han høre at hun rørte på seg. Slike stunder er så koslige! Og vi har heldigvis mange slike stunder. Det hjelper på å stenge ut det andre styret.

Begynner forresten å glede meg til å reise hjem til svigers og kjæres barndomsvenner med den store struttende magen og stolte kjæresten min! Det skal bli godt å reise bort en tur!

Endret 16. november 2009 av Missiw

[Miss moneypenny]

Hei, takk for det! Kan nok trenge litt lykke til ja

Hvor ofte er du hos fysioterapeut? Jeg hadde tenkt å begynne med trening i varmebasseng, med fysioterapeut. Men det er bare en dag i uka, og den dagen har sjefen min lurt seg til en time tidligere fri, og satt meg opp en time tidligere, så jeg akkurat ikke rekker treninga

Nå har jeg ganske vondt, kjenner at dette absolutt er noe som må tas på alvor ja. Kunne egentlig tenkt meg en sykemelding, siden jeg kjenner at det er etter jobb og de påfølgende dagene jeg virkelig har vondt! Mener å huske at jordmora sa noe om at når det gjelder sånt så er hun likestilt med lege, at hun kan "sykemelde" meg. (Hun kalte det noe annet men jeg husker ikke helt hva...). Men jeg husker ikke nøyaktig hva hun sa. Har du peiling på om det stemmer? Har nemlig mer lyst til å gå til jordmor enn legen

[Happy Feet]

Åh, det er så koselig å lese om Litja! :rødme: Helt utrolig at man kan ha et levende vesen inne i magen! Altås, det er vel verdens mest naturlige ting, men likevel... Helt utrolig! Skjønner at du syns det er helt absurd å tenke på!

Uff, jeg får så vondt av deg og alt du må ordne opp med etter pappaen din. To firmaer og masse annet, jeg er utrolig imponert over deg. Å miste noen, er jo veldig vanskelig uansett, og når det er så mye praktisk som må ordnes i tillegg til sorgen... Huff, jeg tenker på deg!

Gode til deg!

[Happy Feet]

Og så 30 uker, da! Herre gud, som tida flyr! :dåne:

[Miss I.W.]

Hei, takk for det! Kan nok trenge litt lykke til ja

Hvor ofte er du hos fysioterapeut? Jeg hadde tenkt å begynne med trening i varmebasseng, med fysioterapeut. Men det er bare en dag i uka, og den dagen har sjefen min lurt seg til en time tidligere fri, og satt meg opp en time tidligere, så jeg akkurat ikke rekker treninga

Nå har jeg ganske vondt, kjenner at dette absolutt er noe som må tas på alvor ja. Kunne egentlig tenkt meg en sykemelding, siden jeg kjenner at det er etter jobb og de påfølgende dagene jeg virkelig har vondt! Mener å huske at jordmora sa noe om at når det gjelder sånt så er hun likestilt med lege, at hun kan "sykemelde" meg. (Hun kalte det noe annet men jeg husker ikke helt hva...). Men jeg husker ikke nøyaktig hva hun sa. Har du peiling på om det stemmer? Har nemlig mer lyst til å gå til jordmor enn legen

Svarte deg i dagboka di jeg!

Åh, det er så koselig å lese om Litja! :rødme: Helt utrolig at man kan ha et levende vesen inne i magen! Altås, det er vel verdens mest naturlige ting, men likevel... Helt utrolig! Skjønner at du syns det er helt absurd å tenke på!

Uff, jeg får så vondt av deg og alt du må ordne opp med etter pappaen din. To firmaer og masse annet, jeg er utrolig imponert over deg. Å miste noen, er jo veldig vanskelig uansett, og når det er så mye praktisk som må ordnes i tillegg til sorgen... Huff, jeg tenker på deg!

Gode til deg!

Kjære og jeg har snakket mye om at det som skjer nå er verdens vanligste ting, men ikke for oss. For oss er det det største mirakelet vi har opplevd, nest etter at vi fant hverandre på nett. :rødme: Det er bare helt villt! Godt er det at andre forstår det!

Det blir mye jobbing og praktiske ting som opptar tiden min nå, og dessverre blir det lite tid til sorg. Er bare oppgitt og sinna nå. Men det går i bølgedaler og det er vel en hel del følelser bror og jeg skal igjennom før ting vil "normalisere" seg. Det vil nok ta lang tid å... Har mest lyst å bare hoppe over det vonde, men vi må bare igjennom det. Heldivis har jeg en helt fantastisk kjæreste og ei lita jente i magen min som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Og så 30 uker, da! Herre gud, som tida flyr! :dåne:

Begynner å nærme seg det ja! "Runddagene" blir liksom litt spesielle. Og nå har jeg bare tredvetallet igjen før litja kommer!

Heldigvis går ikke tredvetallet i år like fort!

[Amused]

Innom med en klem

[Lucky?]

Sitter og ser ned på magen min som rører på seg akkurat nå. :rødme: Det er fremdeles helt absurd å tenke på at jeg har et levende vesen inni magen min som er skapt av kjære og meg!

Herlig tanke :rødme:

Godt å se at det går bedre med deg

[Miss I.W.]

Innom med en klem

Tusen takk, Amused!

Jeg er innom å leser til deg, men legger ikke alltid igjen spor etter meg

Herlig tanke :rødme:

Godt å se at det går bedre med deg

Det går i bølgedaler, men jeg prøver å se framover, Lucky. Det er veldig tungt til tider, men som mamma sa i går; denne tiden får du aldri tilbake! Jeg har etterhvert lyst å legge bort jobb og kose meg med det jeg hadde planlagt for november og desember; sy gardiner, himmel og sengklær til litja, lage søte klær til tantebarna mine, lage julekort, begynne med julebaksten, og bare kose meg med dette og mageboern min de siste månedene hun bor inni magen min! Noe jobb må det vel bli, men jeg må bare legge det bort innimellom.

Sorgen vil alltid være der og vil sikkert bli værre til jul, når litja kommer til verden, når litja og søskenbarnet skal ha barnedåp/navnedag og når jeg skal gifte meg. Men vi er vel bare nødt til å konsentrere oss om det vi har nå og leve livene våre mens vi kan. Jeg kan ikke bare sette meg ned å gråte og ikke gjøre noe, liksom...

Nå skal jeg på deilig middag til bror og familien. Kjekt med litt selskap når kjære er bortreist!

[Miss I.W.]

Det er fremdeles natta og jeg har vært våken i to og en halv time allerde. Våknet midt i natta av meg selv og greier ikke å slå av hjernen og slappe nok av til at jeg får sovnet igjen. Jeg jobbet litt i går kveld før dagens viktige møte og tankene på hva som skal skje bare kverner og kverner rundt i hodet mitt. Kjære kommer ikke hjem fra kurs før i kveld, så jeg kan ikke vekke han heller... Han er så flink til å "roe meg ned" i sånne situasjoner.

Det som i det minste er koslig med å sitte oppe "halve natta" er at litja også er våken! Hun driver å strekker på seg og langer ut både her og der. :rødme: Det er mulig at hun vanligvis er våken på denne tiden av døgnet. Det vet jeg lite om, siden jeg stort sett bruker å sove nå.

Nei, nå skal jeg ta meg en Link og gå å legge meg. Må bare prøve å sove litt. Jeg har både viktig møte, fysio (trening), papirabeid (må bare ta unna litt til sånn at jeg kan ta helt fri i helga) og en kjæreste som kommer hjem, så det kan være greit å være litt opplagt!

Har forresten helt gravid-hjerne om dagen og presterte å kalle meg selv onkel i går!

[thumbalina]

Hei hei - har vært innom å lest litt bakover i boka di, og må bare skryte av deg litt. Syns du takler alt sammen veldig bra! Jeg kan sette meg inn i situasjonen din til en viss grad.. har selv en pappa som har hatt hjerneinfarkt og blødninger... han har overlevd til nå, men er sterkt redusert både mentalt og fysisk, og har mistet store deler av personligheten sin. Så på en måte har jeg også mistet pappaen min, bortsett fra at han fortsatt lever. Så jeg skjønner godt hva du mener om at det blir tris på merkedager som jul og bryllup. Spesielt før bryllupet mitt syns jeg var fryktelig trist å tenke på at han ikke kunne følge meg ned midtgangen, men greide heldigvis å ikke tenke på det på den dagen.. - og mine barn går glipp av en bestefar. Jeg merker det også godt når det er noe praktisk jeg kunne trengt hjelp til.. oppussing, bilspørsmål, lett elektriker hjelp etc etc..da blir det ekstra tydelig at han ikke lengre er til stedet - og jeg savner pappaen min fryktelig. Det er forferdelig å tenke på, men samtidig så må en bare akspetere situasjonen som den er og gå videre med livet. Prøve å være positiv og fokusere på de gode minnene. Selv om det ikke alltid er så lett.

Men jeg måtte bare innom å si at jeg syns du takler det utrolig bra - du har tross alt de praktiske tingene i tillegg å tenke på..

godt å lese at litja har det bare bra i magen din. Tida går fort nå, og plutselig sitter vi her med vær vår lita frøken! Det er rart å tenke på!

[Miss I.W.]

10 UKER (og tre dager) IGJEN!

Takk for besøket i dagboka mi, Thumbalina. Og tusen takk for de oppmuntrende ordene dine! Det må være utrolig vondt å se pappaen sin sånn!

Med tanke på faren for alvorlig hjerneskade er jeg på en måte glad for at det gikk som det gikk. Det har kommet til å vært så utrolig vanskelig å se han bare "sitte der" uten å kunne kommunisere eller at vi har visst om han har forstått noe av det som skjedde rundt seg. Han var på det beste stedet han kunne være når han plutselig dårligere og fikk hjelp med en gang, og det er greit å slå seg til ro med det. Tanken på at hvis de hadde funnet ut av alvorligheten tidligere, ikke en måned etter det første anfallet, hadde han kanskje vært her idag har slått meg, men jeg kan bare ikke fundere mere over det!

Ting går ganske greit nå. Vi har begynt å få litt oversikt, men er mange, mange måneder til vi ser enden på det (praktiske).

Når det gjelder sorgen er det bare å ta den som den kommer. Jeg tror jeg har druknet meg litt i praktiske oppgaver, men jeg bare har måttet ta tak i det. Det er greit å bli trist innimellom. Jeg vet at jeg vil gå igjennom mange følelser framover og at noen dager vil blir værre enn andre, og jeg må bare la ting gå sin gang.

Jeg synes det begynner å bli ubehagelig å ligge. Må ligge på siden, da det er vondt til bekken og rygg, og tungt å ligge på ryggen. Finner liksom ikke rette stillingen og det er veldig vondt å skifte stilling. Prøver å ligge med den berømte puta mellom bena, men liker det ikke. Håper det bare er en dårlig periode, kombinert med bekymringene. Kanskje det hjelper litt å sove borte i helga? *håpe, håpe*

Akkurat nå driver jeg og baker, kringle til svigers og brød til vi kommer hjem. Begynte tidlig, da jeg (som vanlig) våknet tidlig og ikke fikk til å sove, og nå lukter det deilig i hele leiligheten. Skal se om jeg får pakket litt før kjære kommer hjem fra jobb også.

Gleeeeeder meg til å reise bort i helga!

Endret 20. november 2009 av Missiw

[Frk edderkopp]

Blir nok herlig med ei helg borte. Sånt pleier hjelpe på det meste. Eg og sliter med å ligge no. Både på siden og på ryggen. Men det kommer og går litt. Skjønner at du har hodet fullt akkurat no, og det er nok utruleg tøft! Håper du får nyte helga i gode drag, og at du sover godt. Det kan du vel trenge no

[thumbalina]

Ja, er litt slitsomt å ha en pappa som er som en tidsinnstilt bombe.. han tåler ikke de medisinene som blir gitt ved event nye blødninger. Så blir han dårligere eller får nytt infarkt så er det ikke noe de kan gjøre noe med. De bare følger med på blodtrykket, og kan gå inn å manuelt løsne på det om det trengs. Men er det en blodpropp så må det bare gå sin gang.... og håpe på det beste, men en lærer seg å leve med det også.. Jeg får i alle fall bearbeidet sorgen gjennom hele prossessen, så blir det kanskje ikke fullt så sjokkerende og vondt den dagen det skjer... jeg er også litt sånn som faktisk må ta tak i vonde følelser og bearbeide de med vilje, ellers blir det fort lettere å skyve det foran seg og begrave seg ned i andre ting... da en venninne av meg døde i forfjor tok jeg 3 dagers egenmelding og bare satt hjemme å så på bilder og film, og tenkte masse på henne og fikk det ut da. Ellers hadde jeg nok gått å dyttet vekk de følelsene helt til det ikke hadde gått mer.. og det er nok ikke sunt i det hele tatt!

Jeg har funnet ut at dersom jeg bygger opp senga mi med ei ekstra dyne, sånn at jeg ligger med overkroppen slaagt oppover så sover jeg mye bedre... da ligger jeg ikke flatt på ryggen sånn at jeg blir svimmel eller "most", men heller ikke så mye på siden av jeg blir stiv i ryggen eller bekkenet.. litt som i ei sykehusseng som kan stilles opp i ryggen... kom på det da jeg var hjemme hos pappa forrige helg og han har sånn seng som kan stilles i alle retninger... og der satt/lå jeg skikkelig godt...

Hørtes fantastisk ut med kringle!!!

[Miss moneypenny]

Hehe jeg er vel litt der jeg og, at jeg helst skal klare ting, det er også litt av grunnen til at jeg ikke gikk til legen med en gang da jeg trodde jeg hadde isjas. Tenkte vel at det ikke var noe å bry seg med, men jeg skulle nok brydd meg kjenner jeg! Takk for svar forresten! Greit å høre andres erfaringer;)

Jeg ringte legen, fikk time neste fredag. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å jobbe så lenge og mye jeg bare orket, men nå vet jeg ikke. De dagene jeg ikke har vondt tenker jeg at jeg bare er en hypokonder, men de dagene det er vondt og jeg ikke greier gå fra stua til do engang spør jeg meg selv om hva pokker jeg driver med som fortsatt jobber. Syns det er ille å skulle sykemelde meg så tidlig i tilfelle! Har vel noe med stolthet å gjøre Men så jobber jeg bare 3 dager i uka (student) så halv sykemelding eller noe sånt tror jeg ikke har så mye for seg, siden jeg er der så lite, og får så vondt. Men men, vi får se hva uka bringer! Ha en fin kveld

[Miss I.W.]

Er tilbake fra helgen hos svigers, og svarer dere senere, jenter! Når formen blir bedre...

Jeg fikk hvilt meg og koblet av, men så fort jeg kom hjem kom alt tilbake og jeg er trett, sliten, lei meg og oppgitt. Så fort jeg har ordnet opp i noe, dukker det opp noe nytt. Jeg er kvalm av hele greia og har lyst å bare droppe alt, og konsentrere meg om å bare være meg, gravid, kose meg med juleforberdelser, begynne å tenke på sykehusbagen m.m. Jeg begynner å gråte når jeg tenker på det mamma sa; at denne tiden (som gravid for første gang) få jeg aldri tilbake.

Samtidig begynner det å gå opp for meg at pappa ikke er veldig opptatt om dagen eller bortreist, men at han aldri kommer tilbake og at vi må finne ut hva vi skal gjøre med alle tingene hans og det svære huset som han aldri kommer tilbake til...

[Miss I.W.]

I dag skal jeg til jordmor igjen. Og jeg gruer meg litt... Hun har mast sånn om at jeg må gå meg en tur hver dag og det har jeg ikke gjort. Har bare ikke hatt ork, samt at det er så vondt. Jeg går bare når jeg må og det blir jo litt. Den tur-gåinga føles bare som stress og enda en ting jeg må/bør gjøre oppi alt dette styret.

Dessuten har jeg lagt på meg litt mye synes jeg! Litt over 2 kg på 2 uker! Hvor skal dette ende??? Har ikke målt meg, men det føles ut som om det bare er magen som vokser, men jeg er ikke sikker. Har tullet litt med maten og spist litt mere godt enn jeg vanligvis gjør, men håper bare at jeg er inne i en vokseperiode!

Jeg tror jenta i magen har det bra, til tross for at mammaen ikke har det så bra om dagen. Hun sparker og strekker på seg og jeg synes det er helt fantastisk å kjenne på! :rødme: Det er noen plager som har fulgt med dette svangerskapet, men alt i alt så stortrives jeg som gravid! Kvalme, bekkenløsning, daglige smerter, halsbrann og en kropp som begynner å bli veldig tung er til å leve med når en tenker på det underet jeg har i magen!

Er litt tungt å puste i dag. Bruker vanlig vis å komme til kvelds. Tror jeg går å legger meg nedpå litt.

Blir nok herlig med ei helg borte. Sånt pleier hjelpe på det meste. Eg og sliter med å ligge no. Både på siden og på ryggen. Men det kommer og går litt. Skjønner at du har hodet fullt akkurat no, og det er nok utruleg tøft! Håper du får nyte helga i gode drag, og at du sover godt. Det kan du vel trenge no

Det var utrolig deilig å reise bort fra alt og bare slappe av og kose meg! Bare så synd at det ikke varte lengre...

Det er ikke noe særlig å ligge nå nei! Tror det er nye derfor, i tillegg til at hodet går for fullt, at jeg ikke greier å sove mer enn 6 timer natta. Uten noe særlig med dupper i løpet av dagen blir det vel litt lite søvn totalt, er jeg redd.

Ja, er litt slitsomt å ha en pappa som er som en tidsinnstilt bombe.. han tåler ikke de medisinene som blir gitt ved event nye blødninger. Så blir han dårligere eller får nytt infarkt så er det ikke noe de kan gjøre noe med. De bare følger med på blodtrykket, og kan gå inn å manuelt løsne på det om det trengs. Men er det en blodpropp så må det bare gå sin gang.... og håpe på det beste, men en lærer seg å leve med det også.. Jeg får i alle fall bearbeidet sorgen gjennom hele prossessen, så blir det kanskje ikke fullt så sjokkerende og vondt den dagen det skjer... jeg er også litt sånn som faktisk må ta tak i vonde følelser og bearbeide de med vilje, ellers blir det fort lettere å skyve det foran seg og begrave seg ned i andre ting... da en venninne av meg døde i forfjor tok jeg 3 dagers egenmelding og bare satt hjemme å så på bilder og film, og tenkte masse på henne og fikk det ut da. Ellers hadde jeg nok gått å dyttet vekk de følelsene helt til det ikke hadde gått mer.. og det er nok ikke sunt i det hele tatt!

Jeg har funnet ut at dersom jeg bygger opp senga mi med ei ekstra dyne, sånn at jeg ligger med overkroppen slaagt oppover så sover jeg mye bedre... da ligger jeg ikke flatt på ryggen sånn at jeg blir svimmel eller "most", men heller ikke så mye på siden av jeg blir stiv i ryggen eller bekkenet.. litt som i ei sykehusseng som kan stilles opp i ryggen... kom på det da jeg var hjemme hos pappa forrige helg og han har sånn seng som kan stilles i alle retninger... og der satt/lå jeg skikkelig godt...

Hørtes fantastisk ut med kringle!!!

Huff, jeg unner deg ikke situasjonen du er i! Det må være vanskelig å sitte å vente sånn. Men det høres ut som om du takler det bra og har lært deg å leve med det. Håper at du kanskje kan føle en viss lettelse til slutt.

Jeg har nok skyvd mye framom meg, men det er mye fordi vi så kjapt har måttet tatt tak i det praktiske rundt pappas bedrifter. Nå driver jeg å jobber med det private; bank, forsikring, Tingretten osv. Er så mye jeg må ta tak i og få ordnet opp i enda. Sorgen får bare komme når den kommer, og jeg MÅ bare igjennom det. Det har vært spesielt tung de siste dagene og veldig kort fra smil til gråt. Hjelper ikke at jeg er sliten i hode og kropp i tillegg.

Jeg har bygd opp sofaen, jeg. Men det er ikke noe særlig for korsryggen min. Er helt ødelagt når jeg reiser meg igjen. Men, det er litt godt å ha en pause fra å ligge på siden og å sitte (blir mye av det om dagen). Trøster meg med at det er ikke såå lenge igjen.

Kringla slo an den!

Hehe jeg er vel litt der jeg og, at jeg helst skal klare ting, det er også litt av grunnen til at jeg ikke gikk til legen med en gang da jeg trodde jeg hadde isjas. Tenkte vel at det ikke var noe å bry seg med, men jeg skulle nok brydd meg kjenner jeg! Takk for svar forresten! Greit å høre andres erfaringer;)

Jeg ringte legen, fikk time neste fredag. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å jobbe så lenge og mye jeg bare orket, men nå vet jeg ikke. De dagene jeg ikke har vondt tenker jeg at jeg bare er en hypokonder, men de dagene det er vondt og jeg ikke greier gå fra stua til do engang spør jeg meg selv om hva pokker jeg driver med som fortsatt jobber. Syns det er ille å skulle sykemelde meg så tidlig i tilfelle! Har vel noe med stolthet å gjøre Men så jobber jeg bare 3 dager i uka (student) så halv sykemelding eller noe sånt tror jeg ikke har så mye for seg, siden jeg er der så lite, og får så vondt. Men men, vi får se hva uka bringer! Ha en fin kveld

Vanskelig med det "flink pike-syndromet"! Jeg har mang en gang jobbet når jeg ikke burde og vært litt for pliktoppfyllende for mitt eget beste. Jeg hater å ringe inn syk og kjære har lagt merke til at jeg begynner å bable og overforklare...

Jeg håper du finner ut av sykmelding og jobbing. Og skulle du bli bedre er det jo bare å gå tilbake. Du MÅ jo ikke være borte helt fram til du går ut i permisjon.