Jeg er så nedkjørt.

[Gjest Nedkjørt]

Nei, da håper ikke jeg han gjorde det. Du fikk ikke pratet med ham når han kom inn døren?

Nei, ikke et ord, men det er litt unntakstilstand her for tiden. Han er vel ikke helt uskyldig i at jeg er så nedkjørt, for å si det sånn. Og han har vel ikke helt forståelsen for at det kanskje hadde hjulpet med bittelitt støtte og forståelse av og til, så lenge man er så nedkjørt.

Han forstår det rett og slett ikke. Han synes han er snill og hjelper meg når han feks måker snø. Nå har jeg fortalt mange ganger at den type aktivitet ikke hjelper det minste for en som er nedkjørt og da forstår han det (sier han), for så å handle på akkurat samme måte ved neste korsvei. Jeg tror det koker så mye i hodet hans nå at han rett og slett ikke forstår hva han skal gjøre. og jeg er for nedkjørt til å fortelle ham det for n'te gang. Det er nesten tragikomisk dette her.

Det må bli en endring på dette ganske snart også, men jeg er så sint at jeg ikke burde si noe som helst. også blir det som å si akkurat det samme til akkurat de samme døve ørene gang på gang.

Jeg driver nå og forsøker å forstå at det rett og slett er noen mennesker som er sånn. At selv om de blir fortalt konsekvensene av handlingene sine på forhånd, så handler de likevel som de gjør - og blir kjempeoverrasket når reaksjonen (som de har blitt informert om vil komme) kommer. Også må jeg nok også lære at det faktisk er noen mennesker som ikke evner å prioritere på en måte som vi andre anser som rasjonell. Muligens ikke klarer å se at noe er viktigere enn annet. Jeg kan en del om dette, men det er veldig slitsomt likevel.

Jeg har støttet og støttet, men aldri fått støtte tilbake. Han forstår det rett og slett ikke, og da må jeg lære meg å forstå det da. Og det er jeg ikke helt i stand til enda. Mest fordi jeg fremdeles er sint fordi jeg ikke får støtte jeg synes det er normalt å få, men det hjelper jo ikke når det er umulig. Det blir som å skulle lære en blind mann å se, er litt vanskelig det også.

Det er litt lite ok at jeg må ta disse forholdene inn over meg når jeg er i den tilstanden jeg er i. Men vi får se, nå driver jeg jo og rydder opp litt etter litt, så jeg får vel en ordnings på det får jeg håpe.

Det er så rart, for det er akkurat som om all den styrken og kraften jeg hadde er overført til ham.

Nei, jeg må få løst dette i løpet av de neste to ukene. Det er målet mitt nå. Lange rasjonelle samtaler orker jeg ikke. Jeg er vel sikkert så dum at jeg sier noe i retning: "Og du har absolutt ikke noe å si til noe?". Vi får se.

Dette innlegget ble i hvert fall bare rot, men skitt au.

Jeg skrev vel det med at han ikke hadde kommet hjem fordi jeg ble redd, og fordi jeg fikk litt nedtur etter oppturen jeg fikk etter møtet.

[Gjest Nedkjørt]

"Og du har absolutt ikke noe å si til noe?".

Altså ikke pga i kveld, men pga alt annet som surrer rundt her.

[Lancelot]

Åja, da sjønner jeg. Det du forteller har ikke jeg personlig erfart men noen veldig nær meg, den personen fikk samme svar når h*n fortalte til samboer at h*n ikke hadde det bra og slet veldig en periode.

samboeren så ikke helt hvorfor h*n slet og mente det bare var å ta seg sammen og stå på videre. Det var til stor sorg for h*n selvfølgelig, på grunn av manglende forståelse. Og det var rett og slett ikke mulig å få det inn at h*n trengte oppløftende ord og hjelp og forståelse. Det ble som å snakke til en vegg.

Så jeg føler virkelig med deg med det du forteller og det er veldig tungt og ikke få den omsorgen du forventer når du har det vanskelig spesielt fra den som står deg nærmest. Det er nesten som et svik på en måte.

Du får nesten bare sette ham litt på vent og konsentrere deg om de andre tingene først og deg selv, det går ikke an å prøve å få han til å forstå noe han ikke vil forstå, så du må bruke all energi på deg selv først og fremst.

[Gjest Nedkjørt]

Åja, da sjønner jeg. Det du forteller har ikke jeg personlig erfart men noen veldig nær meg, den personen fikk samme svar når h*n fortalte til samboer at h*n ikke hadde det bra og slet veldig en periode.

samboeren så ikke helt hvorfor h*n slet og mente det bare var å ta seg sammen og stå på videre. Det var til stor sorg for h*n selvfølgelig, på grunn av manglende forståelse. Og det var rett og slett ikke mulig å få det inn at h*n trengte oppløftende ord og hjelp og forståelse. Det ble som å snakke til en vegg.

Så jeg føler virkelig med deg med det du forteller og det er veldig tungt og ikke få den omsorgen du forventer når du har det vanskelig spesielt fra den som står deg nærmest. Det er nesten som et svik på en måte.

Du får nesten bare sette ham litt på vent og konsentrere deg om de andre tingene først og deg selv, det går ikke an å prøve å få han til å forstå noe han ikke vil forstå, så du må bruke all energi på deg selv først og fremst.

Ja, omsorg derfra må jeg forstå jeg ikke får. Dvs. jeg kan få det hvis jeg forteller at jeg trenger det, hvorfor jeg trenger det og hva han skal gjøre. Uff, så tragikomisk.

Det som er litt dumt, er at han forventer omtanke fra meg i disse dager. Også forventer han at jeg skal være glad for at han måker snø, og det er jeg jo ikke i det hele tatt, jeg synes det er helt vanvittig tullete at han gang på gang tror han vise3r at han er snill og bryr seg om meg når han står der med snømåka. Men han mener det helt oppriktig, så da må jeg forstå det.

Hvis det nå er sånn at han faktisk ikke har evne til å forstå noe av dette, selv om jeg har fortalt det utrolig mange ganger, så må jeg bruke min forståelse til å endre opptreden i disse sakene. Jeg klarer nok det, men jeg har ikke krefter til det nå. Går jo ikke an å få han til å forstå dette hvis den forståelseskomponenten mangler.

Du har rett, han må på vent - og han er på vent. Men jeg bør strengt tatt få gjort noe med den ventetiden før påske. Så jeg får vel si en eller annen setning i morgen, så har han vel sitt å si han også. Han bruker det, men jeg må si noe først (og nå har jeg jo ikke lyst til det da).

Må nesten le når jeg sitter og skriver dette her. Er jo ganske dumt, men er man sliten og er i situasjonen, så føles det rett og slett som om det er for mye.

Men jeg har jo kommet langt allerede på denne uka. I morgen må jeg ut og gå lang tur, for jeg må få opp kondisen til påske - ellers har jeg dummet meg skikkelig ut.

Jeg skrev om Johannseurt lenger opp her.

Jeg er ikke i tvil oma t det hjelepr meg. Nå bruker jeg noen ganske sterke jeg har kjøpt i Tyskland, men det går an å kjøpe på internett også, selv om de er litt svakere. De på internett brukte jeg før, og de funket helt fint de. Nå skal de vel brukes 2-3 uker før man merker noen effekt.

Skal se om jeg finner link til den nettbutikken.

[Gjest Nedkjørt]

De tablettene i linken under har jeg kjøpt i den nettbutikken flere ganger. De er på 300 mg pr tablett. De jeg bruker nå er på 500 mg pr tablett.

http://www.shopping4net.com/no/Helsekost/N...ro/Neurokan.htm

Veldig greit å kjøpe der da. Er bare å bestille og betale med kort, så kommer de i posten etter få dager.

[Lancelot]

Huff, jeg kjenner igjen det mønsteret du forklarer om mannen din, disse mannfolka altså. Han vil jo deg godt, det sjønner jeg men den snømåkinga hjelper jo ikke akkurat men du får måkt innkjørselen i allefall

jeg vet ærlig talt ikke hvordan man forklarer en mann noe man har forklart mange ganger før og får han til å forstå det, sliter med det samme selv. Vil gjerne ha oppskriften når du finner den.

Det blir jo for mye å tenke på når gubben i tillegg ikke vil forstå, det går ikke an å ha han i tankebanene for øyeblikket da blir det for mye og det vil da stjele all energi. All den positive energien du får nå må du bruke for å bygge deg selv opp og ikke bruke den til negativ energi for det tar virkelig knekken på en. Det blir som å jobbe overtid uten lønn.

Fullt fokus opp og frem.

[Lancelot]

Tusen takk for link. Jeg skal gi disse pillene en prøve.

[Gjest Nedkjørt]

Saken er nok ikke at han ikke vil, men jeg tror rett og slett han ikke klarer å forstå selv hvor mye han vil og prøver. Og da må jeg begynne å forholde meg til det.

Og det er ikke tvil om at menn og kvinner tenker forskjellig. Ser det ganske godt i den tråden Haris Pilton har startet fordi hun må tilbringe natten på sofaen pga en uoverensstemmelse med samboeren. Der er det flere kvinner som kommer med det ene rådet etter det andre - noen gode og noen dårlige. Så kommer Waco inn og gir et råd med en manns øyne, men han blir nesten halshugd. Så det at han som mann kommer inn i tråden og forteller om en manns reaksjonsmønster ser de som helt verdiløst.

Men over til snømåkeren igjen. :finse: Han bærer forresten inn ved også, har ikke bært inn så mye som en vedkubbe i vinter jeg. Så det er da godt for noe. Litt av det som føles håpløst akkurat nå, er at jeg har evnen til å forstå at han tenker helt annerledes fordi han ikke kan noe annet, men jeg har ikke ork til å endre min egen tenkemåte opp mot det akkurat nå. Men vil jeg på påskeferie bør jeg gjøre noen grep snart.

Og ja, prøv johannesurt, jeg har brukt det i over et år. To tabletter om dagen. Men denne uka har det blitt noe mer ja. Tenk hvilken forskjell det er på meg nå og for ei uke siden. Jeg forstår det nesten ikke selv, og jeg er så glad for det.

Stå på du også Lancelot.

Nå hopper jeg i seng med boka mi.

[Lancelot]

Nei, disse mannfolka er ikke er ikke riktig skrudd sammen. Det er tungt å tenke for to samtidig

Det er en risikosport å komme inn i hønsegården med råd må vite, men det er ikke verre enn at menn er enkle vesener de funderer ikke, og koker sammen en gryte oppi hodet med masse kanskje, hvis, om osv. Spør du en mann får du et ærlig svar enkelt og greit. Det er bare å stille inn den intrikate hjernen vår til det nivået som kan være vanskelig. Må kanskje lese boken "menn er fra mars - kvinner er fra venus"

Jeg har satt meg i sadelen og rider fremad trav, faller jeg av hesten må jeg bare kaste meg opp igjen så fort som mulig

Ha en god natt

[Gjest Nedkjørt]

Jeg har satt meg i sadelen og rider fremad trav, faller jeg av hesten må jeg bare kaste meg opp igjen så fort som mulig

Så bra!! Hvordan går det?

Her går det virkelig fremover, jeg tror nesten ikke det er sant. Jeg er så kampklar at nå bør alle holde seg unna.

Seminaret var hyggelig og det gikk veldig bra. Jeg hadde ikke lest så veldig mye, men fløyt litt på ren fornuft. Var verre med de som ikke hadde lest i det hele tatt, men likevel prata i vei om ting de ikke hadde greie på. De var jeg uenig med, og det fikk jeg ros av arrangøren for å være.

Ble oppringt i dag om jeg kunne være så snill å være med på en annet seminar om ikke så lenge. Det er innenfor noe helt annet. Jeg sa ja til det også jeg. Bare koselig at folk vil ha meg med, og at de lar tusenlappene flagre for å betale for meg.

Nå er jeg mer på høyden enn jeg kan huske å ha vært på veldig, veldig lenge. Det hadde jeg ikke trodd i min villeste fantasi da jeg startet denne tråden.

Tror rett og slett jeg ble så forbanna til slutt, over at jeg lot meg kjøre så helt ned i bunnen gang på gang av mennesker uten tanke for annet enn seg selv. Sånne folk er det selvfølgelig synd på, og da var jo jeg på pletten til å synes synd på dem og tillate at de fikk kjøre meg ned fordi jeg syntes så synd på dem og ikke tok igjen. Men det er over nå. Nå skal jeg kjempe som en helt.

Jeg har fremdeles mye å deale med og finne ut hvordan jeg skal håndtere, men jeg tar en ting av gangen. Jeg har heldigvis lært meg å parkere ting mens jeg dealer med en ting om gangen.

Er ønsket på et kurs om noen uker også, som ganske sikkert vil bety en positiv sosial vinkling for meg.

Også er det påsken da, ser ut som om det kan bli noe interessant da også. Må få det spikret helt før jeg kan planlegge noe mer. det skjer vel om en dag eller to.

Hjemmebanen er litt unntakstilstand, men det får den bare være. En ting av gangen, selv om det haster litt med å få ting på skinner igjen her. Ellers må jeg bære sekken min selv i påsken.

Var forresten i møte med noen av gutta boys som har bidratt til driten, de var så tamme og lydhøre så. Så får vi se hvordan det fortsetter. Jeg kan spillet jeg også, men det er skittent og jeg har ikke villet være med på det - før nå.

[Lancelot]

Så godt å høre at ting endelig går din vei, du høres utrolig glad og optimistisk ut, og rimelig beinhard også, ville ikke likt å komme på feil fot med deg nå altså

Seminaret høres ut som en suksess, det er supert. Du tok bare ting på sparket stort sett og det er ikke dårlig. OG du ble invitert på enda et, det er virkelig trivelig, da er det noen som liker jobben du gjør.

Deilig at ingen kan herse med deg lenger, du godtok det bare til et visst punkt, men ikke lenger. Nå er du jernkvinnen

Du skal nok klare å få til en ordentlig trivelig påsketur vettu kanskje er det nettopp det som gjør at dere får snakket sammen på en annen måte også, litt utenfor hjemmet og litt annen setting, og ingen steder å gjemme seg om det skulle bli for hett, dere må komme til en enighet

Jeg har det også veldig bra om dagen, fått ordnet i ting jeg trodde jeg hadde ordnet opp i. Så skjedde det noe uventet fra et hold jeg ikke hadde helt trodd så jeg har for øyeblikket få bekymringer, det er deilig

du er jo en riktig travel kvinne om dagen, med møter og turer i fleng men så lenge det gir deg positiv energi og glede er det ingenting bedre enn det

[Gjest ferdig]

Kjære "nedkjørt" og Lancelot

Jeg er fullstendig "nede for telling", men har fulgt med dere to her inne. Det er så godt å se hvordan dere støtter hverandre og bygger hverandre opp. Fantastisk fint at to ukjente mennesker kan hjelpe hverandre på denne måten. Så selv om det kanskje høres merkelig ut; jeg selv er enda lenger nede enn begge dere tilsammen, men har fått litt styrke til å komme meg igjennom de siste dagene fordi jeg har ønsket å se at dere to fikk det bedre. Fortsett med å ta vare på hverandre

[Gjest Nedkjørt]

Jeg har det også veldig bra om dagen, fått ordnet i ting jeg trodde jeg hadde ordnet opp i. Så skjedde det noe uventet fra et hold jeg ikke hadde helt trodd så jeg har for øyeblikket få bekymringer, det er deilig

Så bra, stå på. Gå heller i "frys" hvis du føler det går nedoverbakke igjen. Nå har vi kastet bort nok år av livet vårt - sant? Nå skal vi to ha det bra.

Jeg skal ut og gå igjen når ejg har skrevet ferdig i denne tråden. Jeg synes det er så kjedelig å gå, men jeg må jo det hvis jeg skal ha noe kondis. Har en mp3-spiller med radio, men den er visst uten lading nå - og jeg kan ikke finne ladeutstyret. Nå må jeg ta noen skikkelige grep her og få orden i alt sånn jeg finner tilbake til ting, sånn at jeg ikke får mange sånne småproblemer som skal ligge og skurre og hindre meg i fremgang.

Kjære "nedkjørt" og Lancelot

Jeg er fullstendig "nede for telling", men har fulgt med dere to her inne. Det er så godt å se hvordan dere støtter hverandre og bygger hverandre opp. Fantastisk fint at to ukjente mennesker kan hjelpe hverandre på denne måten. Så selv om det kanskje høres merkelig ut; jeg selv er enda lenger nede enn begge dere tilsammen, men har fått litt styrke til å komme meg igjennom de siste dagene fordi jeg har ønsket å se at dere to fikk det bedre. Fortsett med å ta vare på hverandre

Så trist å lese at du har det sånn, det er vondt å være så langt nede. Jeg tror det er en svensk psykolog som har skrevet en bok med en tittel i retning "Jeg vil ikke dø, men jeg vil heller ikke leve". Den tittelen ga på en måte meg mot til å orke å gå videre. For meg var det sant at jeg ikke ville dø (selv om jeg trodde det selv), men jeg ville ikke fortsette å leve som jeg gjorde. Og når man da ikke finner noen løsning på hvordan man skal orke å leve videre, så tror man lett at det man egentlig vil er å dø.

En annen ting som er vanskelig når man er så langt nede, er å se vitsen med å leve. Hvorfor skal vi gi gå gjennom alt det vonde når vi ikke ser noen mening med det? Hvorfor skal vi kjempe når vi ikke ser noe å kjempe for? Mitt svar når noen har stilt det retoriske spørsmålet om hva som er meningen med livet, så har jeg alltid svart at meningen med livet er å leve det. Men selv syndet jeg stort mot dette, jeg ofret meg for alt og alle og var så ødelagt at jeg ikke visste hvordan jeg noen gang skulle se det minste positive i noe som helst. Og det er helt utrolig, for jeg har et veldig lyst sinn. Men nå skal jeg altså bruke mine egne ord, og la det å leve være meningen med livet mitt. Det vil ta lang tid før jeg føler jeg lever et fullverdig liv, men hvert skritt i den retning er ett skritt vekk fra alt det vonde jeg har opplevd over mange år nå. Mange år har gått tapt for meg. Jeg skal ikke dvele eller bli mer bitter over det, men jeg skal kjempe mot at det skjer igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne få et liv jeg synes er verdt å leve, så langt har jeg ikke kommet ennå, men jeg håper det yogakurset jeg skal begynne på er et skritt i riktig retning. Så skal jeg jo på et annet kurs om noen uker, som vil kunne ha stor innvirkning på det sosiale livet mitt, otg føre til en endring av det - og det tror jeg også vl bidra til at jeg en gang føler det er verdt å leve livet igjen.

For meg har dette vart i mange år. I høst bestemte jeg meg for aktivt å søke positive oppelvelser, selv om jeg selv nødvendigvis ikke opplevde det som så positivt. Jeg følte hele meg var fylt til randen med negative oppelvelser og minner. Derfor bestemte jeg meg for å fylle opp med noe positivt, sånn at noe av det negative ble fortrengt. Jeg ville ha noe positivt å kunne tenke tilbake på, ikke bare negativt.

Jeg bestilte forskjellige publikumbilletter hos Nrk og tvang meg dit. Det var gratis underholdning sammen med mange andre mennesker. Da fikk jeg litt annet å tenke tilbake på enn kun det negative som hadde fylt hodet mitt og gjort meg så mye vondt så lenge.

Videre reiste jeg litt forskjellige steder. Noen reiser var korte, andre var lange. Jeg var helt fokusert på at jeg skulle ha positive opplevelser på disse reisene, eller iallefall positive minner som jeg kunne tenke tilbake på, og som kunne fortrenge noe av det negative. Hvor man reiser kommer litt an på hvilke muligheter man har både når det gjelder økonomi og fri fra de forpliktelser man måtte ha. For mitt vedkommende strakk disse reisene seg fra Skagen i Danmark til land langt utenfor Europa, og noen innenfor Europa også.

Skagen var selvfølgelig den billigste, med hurtigbåt ned tidlig om morgenen og retur samme kveld, men det ga meg en ny, positiv opplevelse. Dvs. jeg var ikke så happy når jeg var der, skulle gjerne vært hjemme i senga, men det ga meg altså noen nye og positive bilder inne i hodet mitt.

Jeg har hele tiden forsøkt å være flink til å få i meg riktig næring. Mye fordi en frisk kropp er avhengig av riktig næring. Jeg visste med meg selv at jeg ikke ville klart å håndtere alvorlig sykdom i tillegg til den psykiske situasjonen jeg var i, derfor prioriterte jeg riktig næring for å holde kroppen frisk.

Det å komme seg ut og gå er en veldig fin form for terapi, men det er veldig vanskelig å komme så langt at man orker det. Jeg er heldigvis der nå, og vet at jeg må røre på meg for å være i form. Jeg går i racertempo, og har tre merrabakker innlagt i løypa. jeg går altså kun for å trene kroppen nå. All fin fuglesang har jeg ikke øre for nå, jeg er ikke så bra enda at jeg kan rette fokuset mitt mot sånne ting.

Kanskje det finnes noen avdeling av Turistforeningen i ditt nærområde som arrangerer kveldsturer? Her er en oversikt over de forskjellige avdelingene til Turistforeningen rundt omkring i landet. På disse kveldsturene er det ingen som krever noe av deg. Ingen skravler deg i senk.

En annen veldig viktig ting når man er så totalt nedkjørt, er å unngå mennesker og situasjoner som er negative for deg. Gå helt i frys i forhold til sånne situasjoner. Med unntak av økonomiske forhold. Ta vare på økonomien, for det kan få uholdbare konsekvenser hvis man får slike problemer oppå alt annet.

Jeg forsøkte også å se morsomme programmer på tv. Selv om jeg ikke var i humør til å se det, så visste jeg at det hjalp meg hvis jeg f.eks. klarte å le bare en eneste gang.

Det at du viser omsorg for Lancelot og meg viser hvor stort og flott menneske du er. Verden trenger sånne som deg. Vær så snill å ta vare på deg selv så alle vi andre kan få gleden av at du finnes, og forhåpentligvis vil det kunne føre til at du selv vil finne gleden ved å finnes.

Akkurat nå fikk jeg mail med forespørsel om jeg kunne være med på et arrangement med masse mennesker om noen uker - det skal jeg si ja til. Jeg vet ikke hva som skjer, men nå renner det inn med muligheter for meg. Det er lett å dvele ved hvorfor det ikke har skjedd før, og jeg sneier så vidt den tanken selv, men jeg skal jage den bort, og helelr være glad for at alle disse mulighetene kommer nå.

Men en ting vet jeg, og det er at hadde jeg gått så fullstendig på bunnen som det jeg har opplevd, og ikke hatt familiære forpliktelser, så hadde jeg reist til India og bodd der i mange måneder for å komme til hektene igjen. Men sånn er det å være etterpåklok.

Tusen takk for at du har vist omsorg og omtanke for meg, jeg håper mine tanker til deg kan hjelpe deg videre i livet. Hvis det jeg skriver i denne tråden kan hjelpe deg videre, så vil det være til stor glede for meg.

Orker du å ta fatt på klatringen mot et bedre liv med museskritt nå?

Jeg ønsker deg alt godt.

Det samme ønsker jeg til Lancelot, det betydde mye at du var her når jeg trengte det som mest.

Nå skal jeg ut og gå, og late som om det er det morsomste jeg kan gjøre akkurat nå. Mener ikke å klage da, og jeg er faktisk veldig takknmelig for at jeg fysisk og psykisk er i stand til å ta disse turene.

Forresten: en annen ting som har vært viktig for meg, har vært å fokusere på hva jeg kan være takknemlig for hver dag. Det har virkelig vært en utfordring når jeg har vært lengst nede. Da ble det noe så patetisk som at jeg er takknmelig for at jeg har en seng å sove i, kan spise emg mett, ikke har økonomiske problemer, ikke har fysiske smerter/ikke har fysiske smerter jeg ikke kan mestre..osv. Det ble på en måte viktig for meg å ha noe å være takknemlig for, muligens for å føle at jeg mestret noe.

Men nå er det ut og gå, og etterpå skal jeg se på "en engel i blant oss", ren sosialpornografi, men det er bra for meg akkurat nå.

Takk igjen til dere begge, dere har begge vært med på å bringe noe positivt inn i livet mitt. Da jeg startet denne tråden var jeg så langt nede at jeg hadde tanker i hodet som det var farlig å ha der. At jeg å ha vært nedkjørt i så mange år, er det helt utrolig at jeg har klart å komme meg så mye som jeg har gjort siden jeg startet tråden. Og det at jeg opplever dette, viser at det er mulig.

[Lissi]

Nå ser jeg jo at du har skrevet mye her. Så herlig å høre at du skriver akkurat det samme som jeg tenker om dagen! Å se den utviklingen som skjer mentalt når man tar vare på seg selv igjen.

Lancelott: Jernkvinner Blitt et begrep nå for kvinner som blir til jern og ikke lar seg tråkke på mer

Jeg er i en prosess, og det går fremover hver dag. Jeg har enda ikke klart å gjøre så mange ting som gjør meg glad, er for sliten for det.

Men jeg tar en dag om gangen og prøver å få i meg litt mat, vet hvor viktig det er.

Godt å høre at du er på topp igjen

Gode tips du kom med!

Endret 26. mars 2009 av Jernkvinnen

[Lancelot]

Hei "Ferdig", det er leit å høre at du er så langt nede, men det finnes lys i enden av tunnellen selv om det ser sort ut nå, "Nedkjørt" her kommer med mange kloke ord.

Ja, "Nedkjørt" nå er det nok, altså! Jeg skal ikke finne meg i at folk kan tro de kan tråkke på meg uten at jeg biter i fra meg, neste gang det skjer, skjer det ikke. Jeg har kommet jeg langt opp takket være deg og det du skriver, det gir meg motivasjon og en gnist jeg ikke visste jeg hadde. Aldri før har jeg vunnet så mange diskusjoner med min samboer

"Ferdig" Det at du skriver du finner styrke i at vi skal få det bedre varmer å høre, du er utrolig omtenksom som føler det, jeg ønsker og vil at du også skal klatre på stigen til gleden og gnisten igjen, vi har jammen meg kommet et godt stykke på vei på kort tid, nå skal også du klare å fjerne klørne til dette mørke, triste som holder deg nede.

Jernkvinnen, det begynner å bli mange jernkvinner etterhvert her inne

[Lissi]

Hei "Ferdig", det er leit å høre at du er så langt nede, men det finnes lys i enden av tunnellen selv om det ser sort ut nå, "Nedkjørt" her kommer med mange kloke ord.

Ja, "Nedkjørt" nå er det nok, altså! Jeg skal ikke finne meg i at folk kan tro de kan tråkke på meg uten at jeg biter i fra meg, neste gang det skjer, skjer det ikke. Jeg har kommet jeg langt opp takket være deg og det du skriver, det gir meg motivasjon og en gnist jeg ikke visste jeg hadde. Aldri før har jeg vunnet så mange diskusjoner med min samboer

"Ferdig" Det at du skriver du finner styrke i at vi skal få det bedre varmer å høre, du er utrolig omtenksom som føler det, jeg ønsker og vil at du også skal klatre på stigen til gleden og gnisten igjen, vi har jammen meg kommet et godt stykke på vei på kort tid, nå skal også du klare å fjerne klørne til dette mørke, triste som holder deg nede.

Jernkvinnen, det begynner å bli mange jernkvinner etterhvert her inne

Godt å høre!! Jeg er stolt av alle som kommer seg ut av destruktive forhold!! til alle!!!

[Gjest Nedkjørt]

Godt å høre at du er på topp igjen

Takk for det, men på topp kan jeg da så absolutt ikke skryte av at jeg er. Hvis man har vært nedkjørt og knekt sammen gang på gang over flere år, da tar det nok lenger tid enn et par uker å komme på topp.

Ja, "Nedkjørt" nå er det nok, altså! Jeg skal ikke finne meg i at folk kan tro de kan tråkke på meg uten at jeg biter i fra meg, neste gang det skjer, skjer det ikke. Jeg har kommet jeg langt opp takket være deg og det du skriver, det gir meg motivasjon og en gnist jeg ikke visste jeg hadde. Aldri før har jeg vunnet så mange diskusjoner med min samboer

Så bra!!

Hjelpes vi er flinke.

Har du forresten mottatt johannesurttablettene Lancelot?

Til "Ferdig": jeg tenker på deg og håper du orker å begynne med å gå museskritt for å forsøke å komme litt oppover.

_______

Har vært på møte i en helt annen setting i dag. Gikk helt fint det. Fikk veldig interessant info som jeg kanskje skal benytte meg av om et par år. Også fikk jeg avkreftet en del rykter i en sak som har med det å gjøre. Var mange tilstede da, så jeg satt stort sett og hørte på det som ble sagt. Men ved et par anledninger måtte jeg fortelle disse mennene hva de egentlig drev og diskuterte. ( )

Nå er det meldt skikkelig mye snø her i morgen, så derfor stakk jeg en tur på butikken og kjøpte litt forskjellig som jeg kanskje har lyst på de neste dagene.

Nå skal jeg steke meg løk, champignon og pølseskiver.

[Gjest Nedkjørt]

Hvis du leser her igjen "Ferdig", så vil jeg bare gi deg en klem. Jeg tenker på deg og ønsker deg alt godt.

Nå hopper jeg til sengs med boka mi.

[Lissi]

Takk for det, men på topp kan jeg da så absolutt ikke skryte av at jeg er. Hvis man har vært nedkjørt og knekt sammen gang på gang over flere år, da tar det nok lenger tid enn et par uker å komme på topp.

Så bra!!

Hjelpes vi er flinke.

Har du forresten mottatt johannesurttablettene Lancelot?

Til "Ferdig": jeg tenker på deg og håper du orker å begynne med å gå museskritt for å forsøke å komme litt oppover.

_______

Har vært på møte i en helt annen setting i dag. Gikk helt fint det. Fikk veldig interessant info som jeg kanskje skal benytte meg av om et par år. Også fikk jeg avkreftet en del rykter i en sak som har med det å gjøre. Var mange tilstede da, så jeg satt stort sett og hørte på det som ble sagt. Men ved et par anledninger måtte jeg fortelle disse mennene hva de egentlig drev og diskuterte. ( )

Nå er det meldt skikkelig mye snø her i morgen, så derfor stakk jeg en tur på butikken og kjøpte litt forskjellig som jeg kanskje har lyst på de neste dagene.

Nå skal jeg steke meg løk, champignon og pølseskiver.

Nei, huff!! Det skjønner jeg Jeg mente mentalt. Positiviteten, livsgleden, initiativet. Jeg selv er som en 90åring i kroppen nå. Har jeg snakket med noen i en time, må jeg sove etterpå!

Men tankegangen!!