Jeg er så nedkjørt.

[Gjest Nedkjørt]

Jeg er et godt voksent menneske som nå er så nedkjørt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne på veien oppover igjen.

Akkurat nå merker jeg at jeg bare har lyst til å reise bort til et sted hvor noen tar vare på meg. Finnes et sånt sted?

Noen som har vært i en sånn situasjon og kan komme med noen tips som hjalp?

Tips om å snakke venner, gå turer, trene o.l. er velkjente, så de tipsene trenger jeg ikke.

[Rioja]

Bit tenna sammen og stå på!

Kom deg opp om morgenen og finn noe positivt med dagen. Det er ikke sikkert det blir en positiv dag, men du går i allefall inn for at det skal bli det, og da er det ikke mer du kan gjøre!

Det kun det som fungerer for meg da. Får jeg muligheten til å slappe av for å "komme meg på fote" blir jeg bare enda mer sliten og nedfor...

[Gjest Nedkjørt]

Takk for råd Rioja, men det tar en liten stund til jeg kommer dit. Nå må jeg finne ut hvordan jeg kommer dit først. Er akkurat som om jeg må kjempe litt mer for hver gang.

Jeg hadde en helt uhorvelig stygg opplevelse i går, som gjorde meg alldeles målløs. For ikke å snakke om skuffet når jeg opplevde at alle som er tøffe i trynet i det skjulte ikke turte å si et pip når jeg fikk rett i trynet et scenario så spekket med løgn og fangeri fra et menneske som er desperat etter å beskytte seg selv. Men nå skal jeg ikke skrive mer om hva som skjedde, for da utarter bare tråden seg til råd i forhold til det, og jeg vet hvordan jeg skal håndtere det, men jeg må bare komme til krefter igjen.

Når jeg ikke gråter så skriker jeg, og det er litt slitsomt. Får ikke sove, men jeg besvimer vel snart av søvn håper jeg, for da går i hvert fall noe av dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal få deg en time hos legen din!

[Rioja]

Dette synes jeg høres alvorlig ut!

Du kan kanskje kontakte legen din for å få hjelp? Der kan du i allefall få noe som hjelper deg til å få sove og slappe av litt hvis du sliter med å få til det?

[Gjest Gjest]

Kommer jo og ann på hva som gjør deg nedkjørt og sliten !

For min del hadde jeg en krevende fysisk jobb, med mye overtid og mengder av problemer.

Jeg "bet tenna sammen" å sto på altfor lenge og endte med å bli "utbrendt" før jeg gjorde noe "aktivt" med det.

Og byttet jobb til noe mindre krevende men like interessant og givende. Det hjalp veldig på meg.

Tror det er viktig å finne noe som "gir energi" og positive opplevelser. Ha tid til å "slappe av og ta seg igjen". Hva som passer for den enkelte er jo veldig individuelt.

For min del er håndarbeidet hvor jeg må sitte rolig og "leke meg med farger" noe som gir meg positiv energi. En slapper av samtidig som en gjør noe nyttig både for seg selv og andre.

Å ha kontakt med positive mennesker gir svært mye energi. Gjøre noe korselig eller gøy sammen. Noen liker gå i butikken, andre på fest eller en god film.

Eller som jeg gjør, innviter på besøk og slappe av med en kaffe (eller vin) og kanskje god mat. Og ha det hyggelig og avslappende.

Har en mye spenninger i kroppen finnes det jo aromaterapi, annsikts behandlinger og div slike ting (har bare vert på slikt 2 ggr så jeg er ikke kjent innen dette. Men kanskje andre her er det)

Å gå i svømmehallen å ta et en treningsøkt der er jo godt. Ellers så er det jo badeland med boblebad som kan annbefales.

(Innvisterte i boblebad med massarsje for å ha ute i hagen selv etter salg av bilen da jeg byttet jobben. Dupper uti der minst 2 ggr i uka selv på vinteren. Har en mulighet til dette er det å annbefale)

Men det viktigste tror jeg å gjøre noe som gjør DEG glad.

Ha fokus på hva som gjør deg glad, hva som gir deg energi og hva som gir deg ro i kroppen.

Alle har behov for å slappe av, ta seg tid til å "ta seg igjen" av og til.

Lykke til.

[Gjest Nedkjørt]

Ja, jeg burde sikkert gå til legen, men jeg gjør det ikke akkurat nå. Jeg klarer ikke å snakke om hvordan jeg har det akkurat nå, så jeg vil ikke sitte der nede og bryte helt sammen. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal få lappet meg selv sammen igjen når jeg kommer hjem.

Jeg har vært veldig nedkjørt lenge, men hadde så smått begynt å krabbe meg oppover igjen. Jeg kan "alt" om å tenke positivt, samle gode minner, le, oppsøke noe hyggelig osv. Jeg hadde investert mye tid og penger på sånne opplevelser det siste halvåret for å komme meg litt oppover igjen. Men er man nedkjørt så tar det lang tid, og man er jo veldig skjør. Så det jeg opplevde i går slo beina helt under meg igjen. I tillegg er det noe jeg er helt overlatt til meg selv å ordne opp i, bare jeg får krefter igjen.

Nå må jeg bare over denne forferdelige kneika jeg er inne i nå. Heldigvis har jeg et hus fullt av bøker, så jeg får finne meg ei ny bok og lese til jeg sovner. Den forrige leste jeg ut i natt.

Jeg vet jeg kommer meg nogenlunde ovenpå igjen om noen dager, men det eneste jeg ønsker meg nå er noen som kan holde rundt meg og bare være snill. Det har jeg gjort med mange mange ganger.

Det er nok også noe av det som har gjort meg nedkjørt. Jeg har alltid stått på så veldig for andre, ikke for meg selv. Aldri bedt om noe tilbake og aldri vært negativ og klagd uansett hva jeg har opplevd. Tror kanskje skuffelsen over at folk nødvendigvis ikke stiller opp sånn for meg nå er ganske stor også. Men nå skal jeg lære meg å sette grenser, brukte tid på å tenke ut helt konkret i forhold til et menneske jeg vet kommer til å ringe om ikke så lenge nå i natt.

Husker jeg prøvde å ta sovetablett for mange år siden, den virka ikke på meg i det hele tatt, så det tror jeg ikke kroppen min vil ha (lo på ekte over egen dum unnskyldning). Kanskje jeg begynner å komme meg litt nå likevel? Håper det, for det var helt grusomt å gråte og skrike.

Jeg har meldt meg på yoga-kurs, og det gleder jeg meg til å begynne på.

Jeg kan ikke invitere noen på besøk, for jeg orker ikke å høre på den vanlige hverdagssytinga til folk. Jeg klarer ikke å høre et eneste negativt ord nå, må bare skjerme meg fullstendig.

Ja, det er viktig å ha fokus på noe som gjør en glad, men nå har jeg glemt hva som gjør meg glad. Jeg har heldigvis et utrolig lyst sinn (ellers hadde jeg ikke levd nå), men det er ganske formørket akkurat nå.

Men aromaterapi var et godt tips. Jeg skal finne ut hvor jeg kan få det, så skal jeg prøve det.

Det er rart hva noen ord gjør. Det hjalp litt å få tilbakemeldinger fra dere, og ejg er veldig glad for at ingen har kommet med noe fordømmende. Tusen takk, det har hjulpet meg at dere har brukt tid på å svare meg. Nå skal jeg gå og se om jeg finner meg noe mat.

[Gjest Nedkjørt]

Sånn, da har jeg fått i meg litt mat, så nå går jeg og finner meg ei bok og legger meg.

Vet ikke om det hjelper, men tror jeg skal ta meg et par ibux 600 og se om det sløver ned noe.

Og bare for å legge til: ingen fare med de pillene, jeg spiser sjelden tabletter og liker ikke rus.

[Gjest Gjest_savannah_*]

Sånn, da har jeg fått i meg litt mat, så nå går jeg og finner meg ei bok og legger meg.

Vet ikke om det hjelper, men tror jeg skal ta meg et par ibux 600 og se om det sløver ned noe.

Og bare for å legge til: ingen fare med de pillene, jeg spiser sjelden tabletter og liker ikke rus.

Ikke noe poeng med å ta de ibux pillene, de sløver ikke.

[Gjest Gjest]

Ikke noe poeng med å ta de ibux pillene, de sløver ikke.

Oki, har pinex forte også jeg. Kanskje de sløver da.

[Gjest Nedkjørt]

Natta.

Da fant jeg to paralgin forte, og de tar jeg, for de sløver i hvert fall.

[Gjest Nedkjørt]

Da har jeg lest litt, og fått sovet et par timer. To timer er jo alt for lite, men det er på en måte greit også, for da blir jeg mer trøtt til neste gang jeg skal sove.

Jeg tok ingen tabletter, fikk sove av meg selv. Jeg er ganske flink til å fokusere på å være rolig selv om det er kaos i hodet mitt, og det klarte jeg heldigvis etter at jeg hadde lagt meg.

En av de som gir meg grenseløs støtte i en spesiell sak når vi er under to øyne, men som ikke åpnet munnen og sa en kjeft for å støtte meg i går, ringte for ikke så lenge siden. Jeg tok ikke telefonen, deilig, jeg trenger ikke den type støtte. Jeg trenger folk som er der når jeg trenger det. Men jeg skal ikke brenne alle broer i forhold til disse, tror jeg da, jeg må se og tenke.

Fikk en hyggelig mail for en times tid siden med forespørsel om jeg ville være med på kurs om noen uker. Ikke jobbkurs, men en fritidsaktivitet som har med ferdsel i tur og mark å gjøre, og kursing i forbindelse med turleding. Det vil jeg, og har tro på at jeg da vil treffe mennesker med fokus på annet enn seg selv og makt.

Mange av oss har vel hørt at det kan blåse kraftig der makt og posisjoner blir utdelt. Jeg kan skrive under på det. Det er ikke grenser hvor langt folk kan gå med løgner og bakvaskelser for å fremme seg selv, men nok om det.

Nå har jeg to positive ting å se frem til: yoga-kurs og det andre lederkurset.

Jeg skal ta meg skikkelig i nakken over helgen. Kan ikke gjøre noe før, for jeg vil bruke litt tid på å komme meg på såpass kjøl at jeg orker noe i det hele tatt. Men tilbake til over helgen: da skal jeg ut og gå så svetten siler hver eneste dag. Jeg må få ut gruff og få tilbake kreftene.

Jeg tror ikke det kan bli verre enn det er nå, dvs det kan bli verre, men nå vet jeg det og jeg vet at jeg står helt alene.

Drikker vin nå da. Ser jo ut som om jeg er den reneste rusbomba. Er ikke det da, og det er bare en vinskvett nederst i glasset.

Men jeg er litt bedre nå. Det var skummelt da jeg opprettet tråden, for da hadde jeg grått og skreket i flere timer. Jeg gråter enda, men jeg skriker ikke, og det er jeg glad for.

[Gjest Gjest_Sanne_*]

Hei kjære deg...

Har ingen gode råd til deg....

Men ville bare gi deg en god klem

[Gjest Nedkjørt]

Men ville bare gi deg en god klem

Tusen takk. Når man er så nedkjørt, så hjelper det å vite at det finnes folk med omsorg for andre enn seg selv.

Nå skal jeg forsøke å sove litt igjen.

[Gjest Nedkjørt]

Har kommet meg litt mer nå. Så nå skal jeg bruke helgen på å krabbe meg såpass langt opp at jeg orker å gå ut.

Takk til dere som har skrevet til meg, det var viktig for meg at dere gjorde det akkurat da. Tusen takk.

Nå tar jeg med meg boka og går og legger meg igjen. Har vært oppe, lest og sovet vekselsvis helt siden i dag tidlig. Gjesper og er trøtt, og det er et godt tegn for å få sove.

[Gjest Gjest]

Hadde det som du beskriver, da jeg var dypt deprimert. Ville bare være et sted der jeg kunne bli tatt vare på,der det ikke ble stilt noen krav. Det er ikke så enkelt å bare ta seg sammen om du er deprimert. Kan hende du trenger litt hjelp. Om du ikke føler deg bedre ville jeg tatt en tur til legen.

[Gjest Wind]

Det høres ikke lett ut, nei. Endret 14. mars 2009 av Wind

[Gjest Nedkjørt]

Hadde det som du beskriver, da jeg var dypt deprimert. Ville bare være et sted der jeg kunne bli tatt vare på,der det ikke ble stilt noen krav. Det er ikke så enkelt å bare ta seg sammen om du er deprimert. Kan hende du trenger litt hjelp. Om du ikke føler deg bedre ville jeg tatt en tur til legen.

Nei, når man er så langt nede er det helt umulig å ta seg sammen. Jeg kan kun holde meg alene, spise, sove og lese og ta hver time til hjelp. Jeg er litt bedre nå.

Jeg burde nok hatt hjelp, men jeg tør rett og slett ikke gå til en lege og sitte og snakke med h*n i et kvarter for så å bli sendt hjem noen dager frem til neste legetime. Det vil sette i gang noe inni meg, og da vil jeg ikke være overlatt til meg selv.

Nå skal jeg se om det hjelper med det yogakurset, og så det også et miljøskifte i forbindelse med det kurset som går på ledelse av turer i naturen.

Men først må jeg kunne bevege meg blant folk uten å grine.

Det høres ikke lett ut, nei.

Nei, det er litt ugreit nå, selv om jeg er bedre enn i går morges - for da var det virkelig fælt.

[Gjest Gjest]

Nei, når man er så langt nede er det helt umulig å ta seg sammen. Jeg kan kun holde meg alene, spise, sove og lese og ta hver time til hjelp. Jeg er litt bedre nå.

Jeg burde nok hatt hjelp, men jeg tør rett og slett ikke gå til en lege og sitte og snakke med h*n i et kvarter for så å bli sendt hjem noen dager frem til neste legetime. Det vil sette i gang noe inni meg, og da vil jeg ikke være overlatt til meg selv.

Nå skal jeg se om det hjelper med det yogakurset, og så det også et miljøskifte i forbindelse med det kurset som går på ledelse av turer i naturen.

Men først må jeg kunne bevege meg blant folk uten å grine.

Nei, det er litt ugreit nå, selv om jeg er bedre enn i går morges - for da var det virkelig fælt.

Har vert der du er..var så nedkjørt at hodet mitt beg å tulle. Jeg sov,gikk ike ut,ante ikke om det var natt eller dag,glemte. Det skjedde på den mørkeste årstiden,og det gjorde det ike noe bedre.

En dag oppdaget jeg solen tidlig en morgen. Lå og tenkte på hvor fint det VAR engang. jeg klarter å tenke såpass at blir du liggende her, så kommer du deg iallefall ikke ut og til solen.

Jeg startet dagen med havregrøt. (orket ikke noe jeg måtte tygge) Beg å gå tur tidlig på dagen, slik at jeg slapp å treffe folk. Jeg gikk sakte,for formen var lav. Jeg kom meg ut, og det gikk ikke mange dager før jeg kjnete at jeg orket noe annet enn å bre legge meg ned etter tur.

Etterhvert utvidet jeg til en tur til på ettermiddagen. formen steg, og jeg så løsninger også.

Jeg fikk lyst til å gjøre noe også....sånn fortsatte det.

Når det er som svartest, da er det bare en vei, og det er oppover.

Lykke til

[Gjest Nedkjørt]

Når det er som svartest, da er det bare en vei, og det er oppover.

Lykke til

Takk.

Ja, det er stort sett bare en vei oppover når det er som svartest. Men forutsetningen for at man ikke skal falle tilbake til det svarte, er at det som har skapt problemer ryddes av veien. Jeg må begynne med det nå, og det er ikke så lett når man er helt nedkjørt. Jeg begynte i går med å isolere meg fra mennesker som er en del av en gruppe hvis klima ikke lager annet enn problemer. Kan ikke si så mye om det, men det er snakk om mye makt, svak leder som er villig til å misbruke all makt han har. Mennesker rundt støtter opp om dette fordi de blir positivt tilgodesett i forhold til heder og ære. Mye makt, mye menn, og utrolig mye svakhet. Så jeg må finne en løsning på det før jeg kan komme helt opp og gå igjen.

Nedkjørt har jeg vært veldig lenge fordi menensker rundt meg har sugd kraften ut av meg, men da jeg startet tråden var jeg som nevnt så nedkjørt at jeg skreik, og det var ubehagelig - for å si det mildt.

Hvis noen ser innom tråden og opplever som meg, vil jeg gi følgende råd:

-Ta tiden til hjelp og sov så mye som mulig.

-Spis næringsrik mat, selv om du ikke vil spise noe som helst. Næring er utrolig viktig.

-Du ser helt grusom ut, så ikke se deg i speilet.

-Prøv å se noe morsomt på tv. Mulig du finner noe å le av, og det hjelper kroppen til å få det negative bittelitt på avstand.

-Hvis du er så heldig å kjenne noen som bare kan komme å holde rundt deg, uten å komme med forslag om hvordan du skal løse problemene dine, så be vedkommende komme.

-Liker du is, så spis is. Liker du sjokolade, så spis sjokolade.

-Jeg leser en bok, men må stort sett lese de samme linjene fem ganger, men det går fremover.

Dette er litt kriseløsning som ikke bør vare mer enn et par dager. Da bør kroppen ha kommet seg såpass at man kan begynne å være mer fokusert på å bearbeide den depresjonen man er i. Varer tilstanden lenger, bør man nok be om profesjonell omgående.

Nå tar jeg bilen og reiser og kjøper is og sjokolade.