Jeg er så nedkjørt.

[Gjest Nedkjørt]

Ja, Lancelot, jeg har bestemt meg for at nok er nok nå.

Jeg er litt mindre tøff i dag, men skal ta en skikkelig gåtur så endrer det seg kanskje. Jeg kan bare ikke fortsette sånn mer.

Nå har jeg bare lyst til å gå og legge meg igjen, og magen er litt urolig, men jeg er ikke så langt nede at jeg gråter eller er veldig trist (og det er et under i seg selv).

Det er rart med det når man har vært nedkjørt over mange år. Jeg har trukket meg mer og mer vekk, tilbake til meg selv. Da blir det vel tilslutt sånn at det er det som oppleves som mest behagelig.

Det med å tenke fremover på en positivt måte har jeg ikke gjort på flere år, for jeg har ikke opplevd at det har vært noe positivt å tenke på. Det har vært så mange slag og mye vondt at jeg har sluttet å håpe på noe som helst. Men nå må jeg jobbe meg gjennom det.

Det som også er litt vanskelig, er at det ikke er noe som interesserer meg. Dvs. jeg er veldig samfunnsengasjert, jeg er nevenyttig, har interesse for historie og andre kulturer og liker å reise til andre land. Men ikke noe av dette er hobbyer som jeg kan gå ut og drive med. Ja, jeg vet at det finnes hobbykurs, men jeg er så nevenyttig at jeg ikke trenger å gå på kurs. Jeg kunne jo holdt kurs, men det vet jeg ikke hvordan jeg kommer i gang med, så da blir det for krevende for meg akkurat nå.

Noen liker f.eks. å klatre, padle, se på fly, skyte på leirduer, ha utstillingsdyr osv. Jeg har ingen sånne hobbyer. Jeg har tenkt mange ganger at jeg skulle ønske jeg hadde hatt en sånn type hobby, men når det ikke er noe i den retningen som interesserer meg, så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal finne på noe. Men nå skal jeg jo begynne på yoga, og jeg håper virkelig det er noe for meg, for det trenger jeg.

Rart med det, når man alltid har vært til stede for andre - da blir alt annet satt på vent.

Jeg skal lære meg å ta hensyn til meg selv fremover Lancelot, gjør jeg ikke det så går jeg til grunne. Men det samme gjelder deg. Du må også lære det.

Jeg er som nevnt litt utolig nå. Jeg gruer meg til i morgen. Ikke for resultatet, for det er plutselig ikke interessant for meg mer - det har vært for mye stygt, men jeg gruer meg til gjennomførelsen, for det kommer ikke til å skje i en hyggelig tone. Skulle ønsket jeg hadde stått opp for meg selv fra første stund.

Du har rett i det med at jeg burde skjemme meg bort, men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg gjør det. Jeg har tenkt lenge på at jeg skal få et sted og få fotbehandling, har hørt det er så deilig. Der det er yoga er det visst også massasje, så det kan det hende jeg benytter meg av.

Men jeg begynner å få litt mer grep om det seminaret jeg nevnte, og det er da noe. Det er ganske viktig, så det ble helt håpløst da alt stoppet opp i hodet. En annen ting er at det er vanskelig å forberede meg, fordi det er vanskelig å samle tankene. Jeg håper ikke jeg detter så langt ned i morgen at det setter meg ytterligere tilbake. Se, er jeg ikke flink, nå er det seminaret jeg er redd for og ikke meg selv.

Nå må jeg lage meg litt mat, også skal jeg ut og gå. Solen skinner fra blå himmel, men jeg har bare lyst til å legge meg igjen. Andre sprudler over av sånt vær, og kan ikke komme fort nok ut. Jeg vil bare være for meg selv inne. Går ikke an mer det. Jeg har så lyst til å finne glede med det jeg gjør.

Det virker rett og slett som om jeg har ødelagt gleden ved gjøre noe som helst. At alt jeg gjør er fordi det må eller bør gjøres.

Mange liker å lage mat. Jeg har ikke den minste interesse. Mat er for meg næring. Jeg kan lage mat, og er nok ganske flink til det også, men jeg liker ikke å gjøre det. Uansett hvor mange kokebøker jeg har lest, så får jeg ikke interessen. Så jeg må vel bare innse at det er noe som ikke fenger meg.

Nei, nå ble jeg bare negativ og trist, jeg må ut.

Takk for at du er til Lancelot.

[Lancelot]

Selv om du ikke er i fightermodus akkurat så betyr ikke det at du har falt tilbake på noe vis. Du sier selv at du ikke gråter, det stadiet tror jeg du er over. Selfølgelig kan du være lei seg og ha det trist av og til, men krampegråt stadiet har du lagt bak deg.

Du sier du liker andre kulturer og å reise, men at du ikke har typiske interesser som keramikk eller fisking. Hva med å kombinere det du faktisk er interessert i. Du leser endel du kan jo lære deg et nytt språk, begynne å planlegge en tur til et land du ikke har vært i, lære deg om en kultur du er fascinert av. Språk har jo mange muligheter, og når du føler du begynner å beherske språket kan du dra til det landet og praktisere det, det finnes mange steder på nett også hvor man kan få hjelp av andre i det landet med språket.

Yoga, der kan du jo allerede en start på noe du synes virker spennende.

Det at du gruer deg til i morgen er jo forståelig, men samtidig nødvendig, dette er noe du må gjennom for å komme deg videre. Dette skal du komme gjennom med hevet hode, selv om det vil være ubehagelig der og da så vil du etterpå kommet ett skritt videre.

Det å belønne seg selv og ta hånd om seg selv kan være veldig forskjellig fra hva man liker selvfølgelig, men noe så enkelt som en ansiktsmaske og en ny hårklipp kan være en enkel måte. Det trenger ikke koste penger heller, du er nevenyttig og kan bruke det til å lage ting til deg selv. Kjøp en bukett blomster til deg selv, det fortjener du.

Jeg liker ikke å ha uferdige prosjekter liggende da går jeg rundt og tenker på alt jeg skulle gjort, så jeg kan av og til rydde opp i ting jeg skulle gjort, men som jeg ikke har hatt mulighet til å fullføre, det gir meg en tilfredstillelse og litt mindre tanker, og du har gjort noe forunftig og meningsfylt den dagen.

Seminaret tar du på strak arm, det er ikke lett å tenke at nå MÅ du få til noe, da kan det fort stoppe helt opp og man får panikk og får ingenting gjort. Det vil ordne seg. Du har allerede fått til mer enn du hadde i går.

Du må ikke tenke på hva andre synes om været eller hva andre liker å gjøre, du er ikke alle andre, du er deg. Du gleder deg over ting du synes er viktig, liker du regntunge dager, gled deg over det. Jeg elsker å sitte inne en ufyselig regndag og kjenne hvor varmt og godt det er inne mens jeg ser det blåser og regnet spyler loddrett. Det er forresten en herlig følelse å ta en gåtur eller joggetur i slikt vær, følelsen du får når du kommer inn etterpå er herlig, da kjennes det virkelig ut som du har løpt maraton.

Håper turen ut har gjort deg lettere til sinns :snø:

Endret 19. mars 2009 av Lancelot

[Gjest Nedkjørt]

Nå har jeg vært ute og gått 7 km. Mye stigninger, så jeg fikk svetta litt. Brukte vel ca 1 time og 10 minutter. Da jeg skrev det siste innelgget i natt, hadde jeg egentlig tenkt å gå en lenger rute i dag (ca 2,5 timer), men da jeg våknet i dag og ikke hadde lyst til å gå i det hele tatt, så skjønte jeg at det bare var å komme seg i støvlene og gå noe.

Men jeg savner så å være glad. Jeg har ikke vært glad på mange år. Jeg har et lyst sinn, og det er jeg veldig takknemlig for - hadde jeg ikke hatt det, så hadde jeg ikke levd nå. Men til tross for det lyse sinnet, så er jeg ikke glad. Joda, jeg ler og andre sier de blir gald av å høre meg le. Men jeg ler på en måte av noe der og da, noe som er morsomt, men jeg er ikke glad. Jeg vil bli glad igjen, men jeg vet ikke hvordan jeg kan bli det.

Du har rett i at jeg har kommet meg litt videre Lancelot. Jeg har hatt en del sånne forferdelige sammenbrudd som jeg hadde da jeg startet tråden, men nå skal jeg kjempe med nebb og klør for å ikke få det mer.

Jeg vet om en ting som hadde gjort meg tilfreds, og det hadde vært hvis jeg kunne reist rundt og rundt i verden hele tiden. Konstant på reise, treffe mennesker og nye kulturer, men det kan jeg jo ikke. Jeg kommer så lett i kontakt med mennesker, med unntak av her i Norge. Vi er litt annerledes her i landet synes jeg.

Det i morgen er med noen som ikke vil meg vel. Jeg er redd for å bryte sammen eller at det skal snøre seg så mye for meg at jeg sitter og snakker med klump i halsen og ikke vet hva jeg skal si. Men jeg skal være glad når det er overstått.

Du er så flink til å oppmuntre meg Lancelot, og du er så flink til å komme med så fine råd. Husk å bruke dem på deg selv også.

Jeg liker heller ikke å ha uferdige prosjekter liggende, men nå har jeg så mange av dem at jeg blir gal av å tenke på det. Jeg må begynne å rydde opp i det også - et for et. Det er jo bare stressende å tenke på det, men jeg har vært så nedkjørt så lenge at jeg ikke har hatt ork. Er det som er så dumt, man orker ikke å ta tak i noe som helst, også kommer det nye saker som man heller ikke orker å ta tak i - så baller det på seg til det blir for mye til slutt.

Nå skal jeg se "en engel i blant oss", for meg er det ok å se noen koselig og klissete på tv i disse dager. Etterpå skal jeg gjøre noe jeg har utsatt lenge, det er å krype inn på loftet og hente en kost/feiebrett og noen regnskapspapirer. Når det er gjort, slipper jeg å tenke på det mer.

Jeg skal ta grep.

[Lancelot]

Du kom deg ut og har gått langt, du må ikke tenke på at du egentlig skulle gått lenger, det kunne vært at du ikke hadde kommet deg ut i det hele tatt men du tok deg selv i nakkeskinnet og kom deg ut. Kjempebra!

Du må bruke det du kan for å gjøre deg selv glad, men du må finne det først. Det er forresten ingen jeg vet om som går rundt og er kronisk glad. Men får man små drypp av glede her og der må man ta vare på det og prøve å huske det som gjør en så glad slik at en kan bruke det når en desto oftere ikke er det. Slik at man ikke tenker at man ikke blir glad igjen, for du har jo vært glad før.

Det skulle gått an å få en slik jorda rundt reise på statens regning, det tror jeg alle hadde vært tjent med. Tenkt for glade folk hadde vært etter slike turer og hvor mye pågangsmot og positivitet det hadde blitt. Kunne lært mye om andre kulturer og brukt det i Norge, slik det er i dag råder egoismen litt for mye.

I morgen skal du være sterk og ikke la deg knekke av denne som ikke vil deg vel, du skal vise denne at du har et mot og en styrke den bare kan drømme om. Du skal komme deg gjennom med hevet hode og en selvtilitt folk kan misunne deg. Selvfølgelig brekker du ikke sammen i gråt foran denne personen det er nettopp det den vil, det skal ikke du la skje. Du skal vinne denne kampen.

Jeg bruker mine råd på meg selv til en viss grad, men det hender jeg glemmer meg

[Gjest Nedkjørt]

Jeg bruker mine råd på meg selv til en viss grad, men det hender jeg glemmer meg

Du er så snill at jeg har lyst til å klemme deg hele tiden.

Er ikke bare en person i morgen, det er flere, men jeg må komme gjennom det. Problemet mitt nå når jeg er så nedkjørt, er at jeg tror jeg skal klare å fikse ting og manner meg opp, også skjer det noe, kanskje bare et ord, så bryter jeg sammen. Jeg skal gjøre alt jeg kan for ikke å grue meg, også skal jeg hjernevaske meg på det du sier om at jeg klarer det.

Jeg så det ikke som noe nederlag at jeg ikke gikk den lange løypa, men jeg forstod at jeg forsøkte å finne unnskyldninger for meg selv for å ikke komme meg ut i det hele tatt - og sånt tull vil vi ikke ha noe av.

Men hvor ble det av feiekosten, feiebrettet og regnskapspapirene? De er på loftet ennå, så nå må jeg opp dit og endre på det.

Takk igjen Lancelot. Jeg har hatt så fremgang de siste dagene at det er helt utrolig, jeg tror det er pga. deg. Du er et snilt menneske du.

[Lancelot]

Kjedelig at det er flere av disse menneskene som vil "ta" deg, da er det bare enda flere du skal vinne over.

Du får ikke bryte sammen, ingenting av det de sier gjelder deg, det er bare tomme ord og trusler som preller av. Hører du et ord du kjenner stikker deg får du klype deg så hardt i armen at du får tankene over på noe annet. Disse menneskene skal virkelig få bryne seg på deg, ikke før har de møtt slik en steinhard nøtt. Disse er ute etter å ta deg og knekke deg, nettopp derfor skal du ikke la dem få den gleden. De skal gå hjem etterpå usikre på seg selv fordi du har vært så beinhard og umedgjørlig. Du skal være selvsikkereheten selv, det skal ose "Donald Trump" av deg imorgen.

Det er kjempetrivelig å høre og lese om fremgangen din, men du har det jo i deg fra før, du er jo en person med stor selvtillitt og vet hva du kan og vil, du trenger bare å bli litt mer "steinhard" Det er slutt på de dagene da alle andre skal få all den tid og oppmerksomhet som du selv skal bruke på deg selv. Deretter kan du hjelpe andre men ikke til det punket at det går på bekostning av deg selv. For du har vært en enorm støtte og hjelp til andre så lenge, du har fått de opp og frem, nå skal du bruke det for deg selv også. Det fortjener du nå. Du skulle fått en stor bukett blomster av meg for det høres ut som du har vært et godt medmenneske som ikke har fått den rosen og anerkjennelsen du har fortjent.

Du har hjulpet meg utrolig mye med å være så sterk og tøff, du har en vilje og en evne til å se ting jeg aldri kunne tenkt på. Jeg vil du skal ha det godt med deg selv og ønsker deg det beste. Så jeg håper noe av det jeg skriver kan være til hjelp for deg, slik det du skriver gir meg selvtillitt og lyst til å blir sterkere og tøffere.

[karamella]

Jeg er et godt voksent menneske som nå er så nedkjørt at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal begynne på veien oppover igjen.

Akkurat nå merker jeg at jeg bare har lyst til å reise bort til et sted hvor noen tar vare på meg. Finnes et sånt sted?

Noen som har vært i en sånn situasjon og kan komme med noen tips som hjalp?

Tips om å snakke venner, gå turer, trene o.l. er velkjente, så de tipsene trenger jeg ikke.

Snakk med legen din, han kan gi deg råd. Desverre er det slik at ikke alle blir forstått av helsevesenet eller andre for den saks skyld..... men ikke gi deg.

Jeg var helt ødelagt en høst, når jeg tenker til bake nå så husker jeg absolutt ingenting fra den tiden... var helt borte.... og det verste var at jeg ble møtt med "kan du ikke bare ta å gå deg en tur?" " du vet ikke hvor godt du har det, bare deg selv å tenke på"...osv... helt forferdelig... men tro på deg selv....

Ofte kan det komme mye godt ut av en slik "tung" periode om du klarer å bli behandlet.... jeg for min del fikk mye større tro på meg selv og hva jeg klarer og ikke klarer, hvor jeg har meg selv og andre, og fikk mye selvtillit!!!

Ønsker deg bare alt godt! kontakt legen å si at det er alvorlig og ikke spar på noe, si det akkurat som det er, det er ikke flaut...

[karamella]

Du må ikke anklage deg selv for at du ikke klarer det som "alle andre" klarer...

Kan hende kroppen din reagerer på noe..... jeg for min del fant årsaken til mitt problem (selvfølgelig ikke eneste årsak da) ; men det var utrolig nok allergi for muggsopp.... noe som jeg hadde i klasserommet.... ble jo ikke helt "frisk" etter skoleslutt men det var ikke så "tungt" da...

Kan jo hende det er noe som du ikke vet om som gjør det ekstra ekstra tungt... legen kan ta prøver på det...

[Gjest Gjest]

Jeg gruer meg bittelitt nå Lancelot, men jeg skal nok klare meg. Det hadde jeg ikke trodd for to dager siden en gang. Det har skjedd en liten utvikling i saken også, men kan ikke legge ut om det her.

Og du har helt rett, jeg må øve meg i å bli hardere. Men hvordan gjør jeg det da? Det jeg altså vet, er at jeg ikke skal tilby min hjelp utenom at folk spør. Så skal jeg ikke lytte til folk som bare vil syte og klage. Folk som juger og baksnakker vil jeg ikke ha noe med nå heller, og jeg kommer nok til å fortsette å hjelpe de som er svake. Jeg vet ikke, er mye jeg må lære.

Jeg fikk hentet kosten og feiebrettet, men fant ikke regnskapspapirene med det samme. Dvs. har ikke funnet alle enda, men tror kanskje jeg klarer meg med de jeg fant. Men jeg liker ikke å ikke finne noe da, så jeg må nok lete mer. Så da har jeg i hvert fall gjort noe i dag som jeg har utsatt i flere måneder. Fikk rydda litt i en bod også, helt utenom programmet.

I morgen vil jeg ikke planlegge noe som helst utenom den møkka jeg skal gjennom, selv om jeg burde lest en hel haug med sakspapirer. Klær er funnet frem, sko er nypussa og veska er pakket - så da er jeg i hvert fall klar på den måten.

Har bare tatt en johannesurttablett i dag, men tror jeg skal ta en til før jeg legger meg. Må forresten i seng snart, hvis jeg skal klare å stå opp og se fresh ut i morgen. Jeg tror de johannesurttabletene har hjulpet meg mye.

Takk for gode ønsker til Karamella også. Jeg hopper nok over legen i denne omgang. Ellers er jeg frisk som en fisk pluss litt til, og det er garantert ikke muggsopp i dette huset.

Jeg vet jo hvorfor jeg er så nedkjørt, jeg må bare lære meg hvordan jeg skal håndtere det. Bare jeg får rodd i land den møkka jeg er inne i nå, så skal jeg nok klare å ta meg av det andre litt etter litt. Jeg har bestemt meg for det. Også må jeg slutte å utsette ting, for da blir det bare mer og mer og mer.

Jeg har lyst på sjokolade nå jeg.

[Gjest Nedkjørt]

Den over var meg.

[Lancelot]

Men en utvikling i saken høres veldig bra ut, forutsatt at det er til din fordel. Du må fortelle etter du er ferdig i morgen hvordan du det gikk. Jeg tror på deg i morgen at du skal klare deg fint.

Hardere blir du ved å si fra, føler du deg trampet på eller på noe vis føler at ting ikke virker riktig for deg så forteller du det. Kommer disse baksnakkerne hevis de til den de baksnakker og med en klar tale fra deg om at de ikke trenger å komme til deg neste gang. Åpen, ærlig, rett frem og ikke redd for å si fra. Herunder kommer vel også den utrolig vanskelige "Nei, jeg har ikke mulighet."

Johannesurt har jeg hørt mye positivt om kanskje noe jeg burde prøve, må undersøke nærmere. Har tidligere prøvd Ginseng men det fikk jeg for mye energi av

Så flink du har vært i dag, du har gjort masse! Ut på en lang tur, ryddet boden, funnet det du skal ha. Må ikke slite deg ut nå da

Lykke til i morgen!

[Gjest Nedkjørt]

Jeg gruer meg.

Tenk på meg fra kl. 14 og utover.

[Gjest Nedkjørt]

Jeg er tilbake nå. Det var en begynnelse, og jeg tror vi skal kunne få et godt resultat til slutt, men jeg tør ikke å tro noe særlig før det har gått litt videre.

Et menneske som helt uselvisk, og som høyst sannsynlig nå kommer til å bli påført ubehag, var med og støttet meg. Inn kom vi, to flotte damene, så ut som om vi kom fra jobb på Børsen begge to. (Klær er makt, sånn er det bare). Jeg kjempet litt med tårene noen ganger, men det kunne jeg ikke noe for, og det viste i grunnen bare at dette er en situasjon jeg tar svært hardt.

Jeg tror det gikk så bra som det kunne gjort på nåværende tidspunkt.

Etterpå stakk jeg til et kjøpesenter for å se på sandaler. De jeg hadde lyst på passet ikke, men jeg så litt på et annet par. Jeg fikk hjelp av ei søt jente på rundt 20, hun så på sandalene og sa "nei, de kan du ikke ha, de er for mye kjerring". Hvorpå jeg svarte "jamen jeg er jo kjerring". Da så hun bare på meg og sa "Næsj". Så nå er jeg så ovenpå atte.

Satt meg ned på en kafe og spiste noen stykker pizza, drakk litt brus og leste litt ukeblad. Kjøpte meg litt klær, akkurat som jeg ikke har mange nok kilometer med klær fra før.

Nå har jeg det bedre enn jeg har hatt det på over et år. Fremdeles nedkjørt, men bedre. Jeg har tro på at denne situasjonen kan løses, og da har jeg kommet langt. Nå får jeg igjen for å være ærlig og redelig, for å ikke baksnakke og fare med slarv, og for å alltid handle sånn at jeg kan stå for det i ettertid. Noen ganger krever faktisk det ganske mye, men det er viktig for meg å handle sånn, og jeg tror altså at det er det som gir uttelling på sikt.

Nå skal jeg skifte til hjemmeklær.

[Lancelot]

Så herlig å høre at ting gikk så bra, og at du hadde støtte med deg er kjempebra. En dame å sette pris på det der. Utrolig snilt av henne å hjelpe deg i den situasjonen du er i. Slike må du omgi deg med.

Og du har unnet deg tøy, akkurat slik du skal. Så flink du er. Du fortjente virkelig en belønning for det du har vært gjennom i dag.

Det høres ut som du har det så mye bedre nå enn du har hatt på lenge, det gleder meg å høre. Du får nå igjen for at du er den du er, ærlig og du kan gå med ryggen rett og hodet hevet. Du er et forbilde for meg

[Gjest Nedkjørt]

Du er et forbilde for meg

Det er bra.

Nå er det din tur å ta grep Lancelot. Se bare hva som skjedde med meg når jeg fikk nok av å kjøres ned i søla gang på gang.

[Gjest Nedkjørt]

På torsdag sa mannen min at han skulle ut og spise pizza med jobben fredag kveld. Han hadde reist før jeg kom tilbake fra møte i kveld, og har ikke kommet hjem enda. Jeg orker ikke å forholde meg til det.

[Gjest Nedkjørt]

Han kom hjem nå. Jeg orker ikke å forholde meg til det heller.

[Lancelot]

Kanskje det er lenge siden han slo ut håret og følte selskapet var såpass godt at han tok et par øl med resten av arbeidsgjengen?

[Gjest Nedkjørt]

Kanskje det er lenge siden han slo ut håret og følte selskapet var såpass godt at han tok et par øl med resten av arbeidsgjengen?

Jeg håper for Guds skyld han ikke tok noen øl. Han kjørte bil og den var med hjem igjen.

[Lancelot]

Nei, da håper ikke jeg han gjorde det. Du fikk ikke pratet med ham når han kom inn døren?