Jeg er så nedkjørt.

[Gjest Nedkjørt]

Skriver litt igjen jeg, for å vise at det nytter.

Jeg kjørte til butikken i ettermiddag, to dager før jeg trodde jeg skulle klare å bevege meg ute blant folk.

Smilte til alle jeg så, noen smilte tilbake, mange gjorde det ikke. Hvorfor er det så mange nordmenn som ikke smiler til fremmede? Tror det bare er i Norge (verdens rikeste land) jeg har opplevd det fenomenet i så stor grad. Men nå spiller det ingen rolle, jeg tok til meg de smilene jeg fikk og trøstet meg med at mitt smil kanskje gjorde dagen litt enklere for de som ikke smilte.

Men jeg følte meg litt patetisk, det skal sies, for jeg var jo ikke noe glad i det hele tatt.

Nå har jeg kjøpt meg både is, sjokolade og lakris. Ikke sunt i det hele tatt, men det er ikke tiden for å tenke verken sunnhet eller kilo for meg akkurat nå. Nå har jeg kun fokus på å komme meg såpass at jeg mestrer å leve. Jeg er nok der om ikke så lenge. Da begynner kampen med å bli helt bra.

Er det ikke en svensk forfatter som har skrevet en bok hun har kalt "Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve"? Noe i den retning i allefall. Den tittelen kan nok beskrive hva mange føler i tunge stunder. Altså at det ikke er akutelt å vurdere å gjøre slutt på eget liv, men at man skulle ønske at man ikke levde. Det er jo ikke vondt å ikke leve, eller? Jeg husker ikke noe fra før jeg ble født i hvert fall.

Skjer det ikke noe alvorlig til uka, skal jeg gå noen turer og ta bilen og kjøre inn tl byen for å være med på et eller annet.

Når jeg våkner i morgen, er det to døgn siden jeg bare skreik. Det går fremover. Nå er jeg heldig og vet hvilket fokus jeg må ha for å reise meg igjen.

Etter den siste kjempenedturen lenger enn ned i kjelleren, så har jeg også forstått at jeg må sette grenser for hvem jeg slipper inn i mitt liv. Et menneske som påstår seg å være en støtte hele veien, men som gang på gang svikter når det gavner vedkommende best, bør man holde seg unna. Da er det mye bedre å være helt foruten støtte. Falsk søttet gir håp, og når man bli sviktet så føler man seg sveket, og det er verre enn å ikke ha støtte.

Jeg skal klare dette. Jeg har en sterk psyke og har alltid vært opptatt av å handle riktig og rettferdig, uavhengig av om det gavner meg eller ikke. Derfor kan jeg også stå oppreist uten å være redd for å møte meg selv i døra. Det er nok en av grunnene til at jeg vet at jeg skal klare meg.

Til dere som svarer i tråder hvor folk skriver at de er veldig nedfor og trenger råd eller omtanke: At dere tar dere tid er til stor hjelp.

[Gjest Gjest]

abefaler deg et opphold på mesnali, indisk spa og åndlig fokus, man får omsorg!

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du er flink til å tenke løsninger Jeg sliter også for tiden, og noen ting merker jeg at jeg har godt av å presse meg selv til, selv om jeg stort sett gruer meg til "alt" og bekymrer meg for om jeg vil klare det. For meg er det f eks riktig å jobbe, fordi det sliter meg ut litt så jeg ikke bare sitter og kverner på destruktive tanker (det er det aller verste! Jeg har stor medlidenhet med de som er så alvorlig langt nede at de ikke kommer ut av dette en stund en gang). Jeg har det verre etter noen dager fri. Samboern min overtalte meg til å jogge en kort tur i dag selv om jeg følte meg veldig utafor - og det hjalp det også, på spenninger i kroppen. Det hjalp meg mye å oppsøke hjelp (lege), men samtidig er det en utfordring å få nok tid eller lagt fram tankene riktig synes jeg. Så nå har jeg bestemt meg for å skrive ned endel ting og levere til legen, for å få ting mer ut - og kanskje noen få ting ut av verden.

Ellers merker jeg at det går opp og ned. Jeg tror at når man først har fått utløst de reaksjonene som kaster deg ned på bunnen, KAN det være lett å falle tilbake, særlig mens man ennå er sårbar. Det er nok lurt å prøve å ta hensyn til dette - evt utsette seg for "trening" på de områdene man er trygg og ta de store utfordringene med museskritt dersom man ikke har mulighet for å løse dem hardt og brutalt.

[Gjest Nedkjørt]

abefaler deg et opphold på mesnali, indisk spa og åndlig fokus, man får omsorg!

Takk for tips. Skal google det jeg.

Jeg skal jo melde meg på yogakurs.

Det høres ut som du er flink til å tenke løsninger Jeg sliter også for tiden, og noen ting merker jeg at jeg har godt av å presse meg selv til, selv om jeg stort sett gruer meg til "alt" og bekymrer meg for om jeg vil klare det. For meg er det f eks riktig å jobbe, fordi det sliter meg ut litt så jeg ikke bare sitter og kverner på destruktive tanker (det er det aller verste! Jeg har stor medlidenhet med de som er så alvorlig langt nede at de ikke kommer ut av dette en stund en gang). Jeg har det verre etter noen dager fri. Samboern min overtalte meg til å jogge en kort tur i dag selv om jeg følte meg veldig utafor - og det hjalp det også, på spenninger i kroppen. Det hjalp meg mye å oppsøke hjelp (lege), men samtidig er det en utfordring å få nok tid eller lagt fram tankene riktig synes jeg. Så nå har jeg bestemt meg for å skrive ned endel ting og levere til legen, for å få ting mer ut - og kanskje noen få ting ut av verden.

Ellers merker jeg at det går opp og ned. Jeg tror at når man først har fått utløst de reaksjonene som kaster deg ned på bunnen, KAN det være lett å falle tilbake, særlig mens man ennå er sårbar. Det er nok lurt å prøve å ta hensyn til dette - evt utsette seg for "trening" på de områdene man er trygg og ta de store utfordringene med museskritt dersom man ikke har mulighet for å løse dem hardt og brutalt.

Ja, jeg er heldigvis veldig løsningsorientert - alltid.

Jeg har vært nedkjørt i flere år, og har aldri fått tid til å komme meg helt før jeg detter ned igjen - og da blir man skjørere enn normalt.

Nå tror jeg at jeg har innsett en del ting, og må rette fokuset mot meg selv fremover.

Museskritt må jeg ta, men det vet jeg. Et museskritt er bedre enn ingen museskritt.

Akkurat nå er jeg helt rolig i magen også. Hadde aldri trodd jeg skulle komme så langt på så kort tid da dette stod på i går natt og dag. Men tror det er fordi jeg forstod at jeg må kjempe det slaget jeg står midt oppi helt alene, fremfor å ta mot støtte fra et menneske som svikter når det gjelder. Tror det hjalp meg veldig å se det.

Lege avventer jeg. Selv om jeg vet det vil hjelpe, så kan jeg mye om dette å krabbe seg opp igjen selv. Skal jeg tømme meg for noen i helseapapratet, så må jeg vite at jeg får tømt meg ferdig, halvferdig gjør bare vondt verre.

Men jeg har spist veldig mye sjokolade, lakris og is i kveld da.

Vet ikke hva som har skjedd med meg de ssite timene nå, men jeg føler meg sterkere enn på lenge. Ikke redd noe heller. Ikke vet jeg, men noe har skjedd. Normalt skal det ta lenger tid når man dukker så kraftig som jeg gjorde i går.

Jeg er fremdeles veldig rød og uttørka i ansiktet etter all grininga. Tårevæska er tydeligvis så salt at huden min reagerer på den. Men nå rant det jo i strie strømmer i går også.

Akkurat nå er jeg veldig, veldig glad for at jeg har kommet meg opp på et fungerende nivå såpass raskt.

I går så sleit jeg litt med å finne noe å være takknemlig for. Jeg husker ikke helt, men jeg tror jeg fant noe, og jeg tror det var at jeg var takknemlig for at jeg har et lyst sinn, at jeg ikke har gjort noen urett med vilje og at jeg vet jeg klarer meg selv hvis jeg må.

Til alle som sliter: Vær snille mot dere selv.

Men nå skal jeg google.

[Gjest Nedkjørt]

abefaler deg et opphold på mesnali, indisk spa og åndlig fokus, man får omsorg!

Er det dette du mener?

http://www.ayurveda.no/

[Gjest Nedkjørt]

Men herregud for noen priser. Det kan jeg bare glemme.

[Lancelot]

Hei, Hvordan går det med deg?

Lenge siden du har skrevet noe,blir bekymret.

Jeg synes det var både vondt og godt å lese det du skriver. Vondt på grunn av at du har det tungt og er langt nede, men samtidig godt å lese hvor sterk du er og hvilke muligheter du ser. Det synes jeg er beundringsverdig.

Jeg er på samme sted som deg, der nede og forsøker vel å finne muligheter som bygger meg opp igjen. Mye av det du skriver gir meg håp og tro på at dette skal gå fint.

Jeg har også vært inne på tanken på et sted der jeg blir "tatt hånd om" der jeg bare kan roe ned alle tanker, snakke med folk som oppriktig vil meg godt og som lytter til meg, gir meg råd og viser meg mulighetene. Lager mat til meg, gir meg massasje, fyller opp et boblebad, spiller musikk jeg blir i positivt humør av, og musikk som jeg kan slappe av med. Tusle rundt i en stor hage med fuglekvitter og solskinn. Det hadde vært noe nå.

[Gjest Nedkjørt]

Hei Lancelot og takk for omtanken.

Det går bedre enn når jeg skrev første innlegget, for da var jeg helt ødelagt.

Jeg fikk en nedtur igjen på mandag, som delvis varer enda, men ikke så hard som da jeg startet tråden. Disse nedturene kommer ikke som lyn fra klar himmel - det er noe som utløser det. Jeg er del av "noe" med veldig mye makt. Og de som har mest makt viser seg å være noen skikkelig feiginger som tyr til bakvaskelser, stygge løgner m.m. for å få det som de vil. Vil ikke si så mye om det. Jeg kan ta innersvingen på dem hvis jeg vil, men jeg må veie for og i mot i forhold til hvor mye det vil koste.

Jeg kan uansett ikke fortsette å leve et liv hvor jeg går i bakken pga andre gang på gang.

Trist at du også er nedkjørt, men fint du finner støtte i det jeg skriver.

Håper jeg kan få gi deg noen råd. Ha fokus på å få i deg skikkelig næring. Grønnsaker, mandler, svisker, grønn te osv. Næring er så helt utrolig viktig når vi er så nedkjørt. For det å være så nedkjørt stjerler mye energi fra kroppens immunforsvar, og da må vi tilføre mye rimtig næring for å kompensere for den negative innvirkningen tilstanden vår har på kroppen vår. Du vet sikkert at det hjelper å gå tur, forsøk det de gangene du føler du orker. Jeg bruker johannesurt, og tror det hjelper meg. Jeg kjøpte noen ganske sterke i Tyskland i høst.

Bor du veldig usentralt? Jeg skal begynne på yogakurs ganske snart. kanskje det er noe sånt i nærheten av deg også. Jeg gleder meg, for jeg har bestemt at jeg kommer til å treffe mange hyggelige og omtenksomme mennesker der (jeg håper iallefall det).

Det jeg synes er litt skremmende, er at følelsene mine er borte. Eneste følelsene jeg har er tristhet og sinne. Sånn har det vært lenge. Jeg lurer på om man kan få følelsene sine så ødelagt at de blir borte for alltid, håper ikke det.

Jeg har veldig fokus på å være veldig rolig nå. Pusten har jeg ekstra fokus på, og puster dypt og rolig. Noen ganger er det litt vanskelig, for jeg føler jeg har et helt fotballag i magen, men nå er jeg rolig.

Det jeg også prøver å tenke på nå, er hvordan jeg havner i disse situasjonene som har ødelagt så mye for meg. Jeg tror nå at jeg har funnet ut hvordan jeg skal unngå det i fremtiden, og det er en trøst for meg nå. Så da blir det på en måte å rydde opp i det som er, og ikke komme i nye tilsvarende situasjoner.

Jeg er nok et veldig følsomt menneske, som alltid stiller opp for andre uten å tenke på meg selv. Jeg har satt meg selv i siste rekke i årevis, og det må jeg lære meg å slutte med. Jeg er den første som tilbyr meg når noen trenger hjelp, og er den første (og ofte eneste) som er på plass når noen har det vondt. Dette kan jeg ikke fortsette med mer, for det sliter meg helt ut av skuffelse når det ikke er gjensidig. Dvs. det ser ut som om jeg får uselvisk støtte fra en person nå, og det er en helt ny opplevelser som jeg er veldig takknemlig for. Jeg skal lære meg å enten si at folk kan spørre hvis de trenger hjelp, eller så skal jeg vente til de spør av seg selv. Jeg må lære meg måter å overleve på.

Dagene mine nå går til å lese bøker og sove innimellom. Sånn må det bare være til jeg får mer krefter.

Vet du hva som er årsaken til at du er så nedkjørt Lancelot? Det er alltid mulig å komme seg opp igjen, men for å bli oppe må vi fjerne det som kjører oss ned - og det har jeg aldri vært noe flink til.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt råd til å reise til Mesnali, men jeg synes det er litt for dyrt. Men klarer jeg ikke å komme meg opp, så vil jeg kanskje vurdere det. Jeg er ikke så veldig åpen om hvordan jeg har det, for jeg vil ikke plage andre med mine problemer og min nedstemthet. Men når jeg begynner på yogakurset, så kan jeg kanskje fortelle at jeg er veldig nedkjørt og at jeg håper yogaen vil hjelpe meg. Jeg skal se om det faller seg sånn.

Husk å ha fokus på pusten, og pust rolig og dypt og slapp helt av i skuldrene. Det hjelper.

Håper du får det bedre snart Lancelot, det betyr mye for meg at du viser meg omtanke. Takk.

[Lancelot]

Jeg måtte smile når jeg så du var her, det er godt å høre at du du har det bedre nå enn du har hatt det tidligere. Det er et skritt i riktig retning, opp.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og det føles litt som du er i samme situasjon som meg. Uten at jeg vet det har jeg i alle fall samme tankene.

men det at du omgir deg med "disse" som drar deg ned er noe du må komme deg fort ut av, og er vel ikke med på å bedre deg. Jeg har tatt tak og jobber med saken som gjør meg fysisk og psykisk ødelagt. Det kan ikke være noe som veier opp med det at du blir ødelagt?

Jeg har vært dårlig med ordentlig næring, har brukt ting jeg vet får opp blodsukkeret og gir meg en falsk følelse av "glede" som sukker, sjokolade og ellers ting som kjører meg fort opp men som også gir meg lite energi og som gjør meg utrolig slapp etterpå, så jeg får heller prøve å spise ting som faktisk gir kroppen det den trenger. Jeg har hørt at omega-3 er gunstig. Så jeg får prøve å komme meg til fiskehandleren å kjøpe litt feit fisk.

Jeg bor veldig sentralt og har yoga på treningssenteret nært meg men føler ikke at jeg kan snakke med de andre i en gruppetime. Selvtilliten er ikke helt der.

Det at følelsene dine består av sinne og tristhet må være utrolig tungt og jeg lurer på om det på sikt vil føre til bitterhet? Er det slik at man etter så lang tid med gråt og frustrasjon vil bare til slutt bli følelseskald og mindre empatisk?

At du alltid vil ha de følelsene, nei men så lenge du omgir deg med folk som bruker deg vil du nok føle disse følelsene.

At du ser at det du opplever nå er noe du vil unngå i fremtiden er veldig bra, og en lærdom i det hele. Utrolig hva man må gå gjennom for å få livserfaring. Men at du nok i fremtiden vil være ekstra var for dette og reagerer med engang og ikke lar deg pelle på nesen. Det er utrolig hva kroppen husker.

Jeg er på samme vis der. Jeg setter andre foran meg selv og vil gjøre alle til lags og det får jeg igjen for nå. Etter å ha jobbet hardt for å vise hva jeg duger til, hjelpe andre med oppgaver, snakke, lytte og være der for andre har gjort at jeg har blitt trampet på, ikke hørt, oversett og i det hele tatt gjort meg syk. Det gjør utrolig vondt og er grunnen til at jeg er lei meg. Baksnakking og maktmisbruk har gjort mye til at jeg er der nede. Har funnet ut at eneste måte er å bli mer egoistisk og sette seg selv først, selv om jeg da går imot meg selv. Jeg klarer ikke å si nei når noen spør meg om hjelp selv om jeg ikke har overskudd til å hjelpe. Det er frustrerende.

Mesnali har mange tilbud som virker forlokkende og som nok kan være utrolig deilig og avslappende, men prisen for herligheten er litt skremmende. Men samtidig det gjelder tross alt helsen og da skal man ta seg råd dersom det kan gjøre en bedre. Kanskje er det akkurat noe sånt du trenger for å hente deg inn igjen?

Er det andre som tilbyr det samme til andre priser?

Pust er vanskelig, jeg har skuldrene oppunder ørene på nåværende tidspunkt og er stiv som en påle, klarer ikke å slappe av. Jeg tenker og bekymrer meg for mye. Jeg har tidligere vært hos healer og har aldri følt så stor ro i kroppen som da, kanskje jeg skal prøve det igjen. Har du prøvd healing før?

Jeg synes det er godt å lese det du skriver, du forteller mye klokt om hvordan du har det, du er flink til å formidle følelsene og tankene dine.

[Gjest Nedkjørt]

[Lancelot]

Det at du har evner som gjør at du kan føle når andre ikke har det godt er en utrolig flott gave, men selfølgelig en belastning for deg når du ikke helt klarer å skru den av. Og det å komme inn i et rom å føle smerte og sorg er tungt. Der burde du snakke med noen som har det på samme måte som kan hjelpe deg med tips til hvordan du kan beherske den egenskapen. Få kanalisert den riktig.

Det jeg bekymrer meg for hos deg er at du ikke klarer å komme deg ut av situasjonen som gjør det vanskelig for deg. Og håper og ønsker at du skal klare å løse det så fort du er klar for det.

Det er gode egenskaper du har når du er en direkte person med selvtillit det gjør at du kommer dit du vil.

Yoga har jeg ikke gått på men er "sofamediterer" om jeg kan kalle det for det. Meditasjonsmusikk på øret og en behagelig stilling og vips mye er gjort, for meg i allefall. Jeg klarer å få roen, men sliter litt med tankene, så der trenger jeg mer trening.

Lære å si nei er lettere sagt enn gjort har jeg funnet ut. Det er noe som sitter langt inne og trenger hjelp til å lære å avvise. Hvis jeg sier jeg ikke har mulighet så sliter jeg med dårlig samvittighet. Ond sirkel. Finnes det et "lær-å-si-nei-kurs?"

Kanskje Mesnali kunne hatt noe slikt. Da hadde jeg gledelig bladd opp tusenlapper..

Skal på butikken i morgen å handle litt bedre kost, takk for tipset.

Ønsker deg en god natt!

[Gjest Nedkjørt]

Jeg kommer meg ut av situasjonen, men det tar av forskjellige grunner litt tid. Det må ta tid, ikke for min del, men fordi det er ting rundt dette som forplikter meg. Nå er det forskjellige situasjoner som har ført til den tilstanden jeg er i nå, men det er den siste som virkelig ødelegger, og som gjør at jeg ikke klarer å ta tak i noe av det andre.

Og du Lancelot, du og jeg må lære at det å si til folk at vi ikke har tid/anledning/mulighet ikke er det samme som å avvise eller å ikke ville hjelpe. Dette må vi jobbe kraftig med begge to. Vi er jo så lure begge to at vi vet det ikke hjelper noen når vi går tilgrunne, så da må vi bruke denne lurheten vår da.

Har du spist bedre i dag? Jeg har spist fire revitaknekkebrød med fløtemysost, noen svisker og noen mandler og drukket tre kopper kaffe. Alt for lite, men jeg stod ikke opp for godt før kl 15, så det blir nok mer mat etter hvert. Skikkelig og riktig næring er spikret inn i hodet mitt i disse dager. Jeg går garantert til grunne hvis jeg ikke får i meg viktig næring, og jeg vil ikke ha den belastningen i tillegg.

Jeg skal på et seminar til uka, et ganske viktig et også, men det er vanskelig for meg å forberede meg. Hodet mitt fungerer ikke, og akkurat nå forstår jeg ikke hva et seminar er en gang. Skremmende.

Men du Lancelot, selv om du synes det er vanselig å ta kontakt med folk, så kan det jo hende noen tar kontakt med deg. Kan ikke du også melde deg på yogakurs? Selv om du ikke kommer i kontakt med noen, så er det jo bra for kroppen. Og jeg tror faktisk at mange av de som trekkes mot yoga, er mennesker med omtanke for andre - så da tror jeg vi kommer til å ha folk rundt oss som vil oss vel.

Nå skal jeg snøre på meg støvlene og ta meg en gåtur. Jeg gikk en snau time på mandag, men droppet det i går. Skal ta meg selv i nakken nå. Selv om jeg er over den krisa jeg hadde da jeg startet tråden, er jeg fremdeles langt nede, og jeg vet det vil ta tid å komme meg opp igjen.

Jeg må lære å ikke være så følsom også, men vet ikke helt hvordan jeg gjør det.

Ut på tur for meg nå.

[Gjest Nedkjørt]

Nå har jeg vært ute og gått en times tid. Svett har jeg blitt også. Det fine med å gå en tur når man er så nedkjørt, er at man føler man har gjort noe nyttig den dagen.

Nå er det svenske kjöttbullar og rødkål som gjelder.

Også begynner jeg å komme nærmere en løsning for hvordan jeg skal forholde meg til den situasjonen som har lagd så mye vondt for meg det siste året. Det tar enda litt tid før jeg helt vet hvordan jeg skal forholde meg, men tankene begynner å danne et system som jeg nok kan forholde meg til. Jeg må tenke litt mer. Å handle overilt eller impulsivt når man er nedkjørt, kan skape mange problemer i etterkant, så det vil jeg i hvert fall ikke gjøre.

Ha det igjen.

[Lancelot]

Da forstår jeg. Da er det jo lys i enden av tunellen og du har begynt å få et mønster du mener vil fungere.

Jeg synes det er vondt å avvise mennesker som ber om hjelp selv om jeg selv ikke har mulighet, da jeg veier det tyngre at et menneske trenger min hjelp, foran et møte som egentlig ikke er av betydning. Og jeg avviser jo ikke mennesket jeg har ikke muliget desverre. Jeg tror jeg trenger en mentor som kan få inn riktig tenkemønsker for meg en stund.

Du har kontroll på kostholdet ser jeg, det er godt. Og trim får fart på både systemet og matlysten. Jeg går mye hver dag, da bikkja krever sitt, så jeg kan ikke ligge eller sitte lenge av gangen. Maten har jeg vært flink med i dag, brødskiver med kaviar og en iskaffe. Blir fisk til middag, det er en stor forbedring. Bare det å spise sunn og næringsrik mat vet jeg gjør at jeg føler meg bedre.

Yogakurs er jo noe som kan vurderes i allefall et sted med rolige bevelgelser og kanskje nettopp mennesker som trenger ro og lære seg ro. Kick-boksing er vel ikke helt det jeg kunne vært med på nå i allefall selv om det kanskje kunne kurert sinne og bitterhet

[Gjest Nedkjørt]

Dette skal vi klare begge to Lancelot.

Nok er nok (og det har det vært mange ganger), nå er det fremover som gjelder. Vi kommer til å snuble og falle gang på gang, men vi skal reise oss hver eneste gang og gå videre. Nok er nok.

La oss kjempe.

[Gjest Nedkjørt]

Nå må det virkelig ha klikka for meg.

Ok, så gikk jeg en time rask gåtur i dag, det er jo ikke noen kjempebragd, men litt bra forholdene tatt i betraktning.

Så har jeg muligens forpliktet meg til noe greier i påsken som innebærer sosialt samvær med mennesker som ikke har hovedfokus på seg selv.

Den forpliktelsen innebærer at jeg bør være i ganske god form.

Det betyr at jeg må ut og gå som en gal hver eneste dag frem til påske.

Så dumpet det ned en mail fra Wizz air, så nå har jeg bestilt flybilletter til Kiev. Er først om noen måneder det da.

Så har jeg bestemt med for at de simple maktmenneskene uten ryggrad ikke skal få ødelegge mer for meg. Jeg har jokerkortene som kan avkle dem fullstendig, og det er jeg muligens villig til å bruke. Må bare være sikker på at jeg har backing fra noen andre.

Også har jeg spist mer sunt. Posen med rødkål hadde ligget så lenge i skapet at den hadde blitt brunkål, så den gikk rett i våtorganisk. Ble kjöttbullar stekt sammen med frisk champignon med rødbeter til istedenfor. Så ble det en tallerken hjemmelagd ertesuppe, 1 ss tran, foreløpig bare en tablett johannesurt, enda tre kopper kaffe, to kopper grønn te og noen flere mandler og svisker.

Nå har jeg skikkelig gåpåmot, og det er jo bare helt merkelig.

Tror nok du har mye av æren for det Lancelot. Siden du synes det hjelper å lese det jeg skriver, så innbilder jeg meg vel kanskje at jeg skal vise deg at det går an.

Håper i hvert fall jeg er skikkelig i gang igjen nå. Det hadde jeg ikke trodd da jeg startet tråden. Jeg hadde ikke trodde da jeg våknet i dag en gang.

Jeg skal gjennom noe ubehagelig på fredag, det blir testen på om jeg har klart å krabbe meg oppover igjen.

Nå skal jeg se på Diagnose Mord, enkel, men morsom underholdning.

[Lancelot]

Jeg kjemper med, vi får kjempe sammen.

Det er gledelig å se at tingene faller på plass hos deg det gjør meg glad å høre.

Da er det bare å sko deg etter vær og vind og komme seg ut, kunne lånt bikkja mi så hadde du virkelig fått kjørt deg Neida, det høres ut som du har skikkelig fighter-vilje som du nå skal benytte deg av. Imponerende. Da er det bare å stå på videre.

Det at du har overmakten på disse beistene som ødelegger for deg har veldig mye å si, da kan du omtrent med et knips få tingene til å gå slik du vil. Høres lovende ut.

Jeg vil ikke ta ære for noe som helst, jeg får glede og optimisme av å se at du klarer det ikke jeg kan og det gir meg ideer og tanker jeg ikke hadde før. Du kan, da kan jeg også.

Fredag klarer du fint, med den intstillingen din skulle du kunne klare hva som helst. Du kan ikke la deg stoppe av det, du har så mye foran deg som du må fokusere positivt på nå.

Håper ikke du får noen ideer av Diagnose Mord

[Gjest Nedkjørt]

Å, nei - tror ikke en eneste brikke er på plass, men nå skal jeg karre meg opp igjen. Jeg vil ikke bruke resten av livet på å være nedkjørt pga. andre. Har hatt det sånn i mange år nå, men nå skal jeg kjempe igjen, men det kommer til å ta tid.

Ja, jeg sitter med jokeren, men jeg får det ikke som jeg vil - det står for mye på spill for enkelte til det, men jeg har muligheten til å gi de en saftig på tygga sånn at de blir avkledd fullstendig - så får vi se om jeg tar den belastningen.

Jeg tror også at jeg skal klare å gå gjennom det gufne på fredag uten å dette ned igjen. For jeg har distansert meg fra det mentalt. Jeg finner meg ikke i det, sånn er det med den saken.

Også må jeg slutte å ta så veldig hensyn til absolutt alle mennesker, jeg har blitt ødelagt av det.

Ja, heldigvis har jeg en innebygd fightervilje, men når det gjelder å fighte for meg selv, så har den viljen vært på ferie i mange år. Nå skal den på plass igjen.

Jeg fikk ingen ideer av Diagnose mord, så jeg er nok litt håpløs.

Nå hopper jeg til sengs med boka mi igjen, så får vi se om jeg er like tøff i trynet når jeg våkner.

Stå på Lancelot. La oss se om vi har kommet enda lenger når det har gått ei uke til. Jeg er himmelfallen over at jeg har kommet meg lenger nå enn jeg har vært på mange år. Mne jeg vet jo at jeg kommer til å falle av og til, men jeg er så lei av å gråte, jeg er så lei av å være så skuffet, jeg er så lei av å ikke se noen glede over fremtiden - jeg kan ikke ha det sånn.

Husk å få i deg riktig næring da Lancelot.

[Lancelot]

Jeg er imponert, du har virkelig bestemt deg for at dette klarer du. Du er en helt annen enn du var for noen dager siden. Slik skal det fortsette.

Du må begynne å sette deg selv først, la egoismen råde,unne deg selv å ha det godt, gjøre det du kan for deg selv. Det du har gjort for alle andre skal du nå gjøre for deg selv. I stedet for å plukke andre opp av gjørma må du få deg selv opp derfra før du kan hjelpe andre opp. Det hjelper ikke med to tullinger i samme gjørme. Som flyvertinnene sier det så fint: " Ta først på deg masken - før du hjelper andre".

Tenk fremover og oppover, du har mye å glede deg til, Kiev venter om ikke lenge, der må du unne deg velvære. Jeg aner det finnes spabehandlinger der til en tiendel av prisen her hjemme. Du må sjemme deg bort nå, du har hatt det vondt og tungt alt for lenge, nå skal du ha det godt. Basta!

Ha en fortsatt fin natt.

[Gjest Gjest]

Ja, det finnes et slikt sted: psykiatrien...en må vell og merke ha hennvisning fra lege...