En dråpe i havet

[*Numi*]

Hei Teriyaki!

Innom og hilser på. Har ikke gjort meg til kjenne her på en stund visst.

Leit å høre om farmoren din. Aldri lett å miste nære. Håper du har en fin helg!

Endret 6. mars 2010 av *Numi*

[Teriyaki]

inne å sniker litt jeg

ser du har hatt en del motgang. satser på at ting går fremover nå da

trist med farmoren din. håper hun har det bedre der hun er nå da, hvor enn hun er

Heihei og !

Joda, ting går framover, men vet fortsatt ikke om forholdet kommer til å vare. Det går fint med oss, men det er visse sider ved han som plager meg mer og mer, så..

Jeppjepp, håper farmor er et eller annet fint sted med mannen hennes nå.

Hei Teriyaki!

Innom og hilser på. Har ikke gjort meg til kjenne her på en stund visst.

Leit å høre om farmoren din. Aldri lett å miste nære. Håper du har en fin helg!

Hei *Numi*

Hehe, ikke alltid man kan ha like god tid til sånt, jeg er heller ikke så flink til å være innom dagbøker og sånt for tiden.

Helgen har vært fin den. I går dro jeg og kjæresten til byen, også begynte vi å diskutere litt, og han oppførste seg så trass at jeg gikk litt unna han (ikke lenger enn at vi så hverandre, da. Vi var på Skeidar). Men da gikk han faktisk ut av butikken. Jeg var så oppgitt og irritert at jeg gadd ikke følge etter han når han skulle være så barnslig å gå i fra meg. Så gikk han faktisk ut av senteret vi var på og inn på et annet. Han sendte melding for hvert sted han dro på, så tydelig at han ville lure meg til å komme løpende etter. Jeg gikk til det senteret han dro på etter hvert, men ikke for å finne han. Gikk inn på en butikk hvor en veninne jobber og stod og pratet med henne der. Så fikk jeg melding om at han gikk ut av det senteret og inn på europris, deretter dro han tilbake til det første senteret. Da tuslet jeg tilbake og inn på dyrebutikken hvor han var. Ble ikke noen diskusjon utover det. Han hadde tydligvis roet seg helt ned han. Det hele tok sikkert en halv time. Gadd som sagt ikke å løpe etter han når det var han som gikk i fra meg, og ikke omvendt.

I går var jeg i bursdag. Der møtte jeg noen tidligere klassekompiser som jeg gikk med i fjor. Det var kjempeartig! De tre guttene jeg likte best i den klassen (på et vennskapelig nivå, så klart). Kom vel hjem rundt halv fire, tror jeg.

[Gjest Ulva35]

Innom for å ønske deg en fin dag Teriyaki

[The Kitten]

Må bare litt av kjæresten din. Det var fryktelig barnslig av ham, jeg ser det hele for meg. Synes du taklet det veldig modent.

Så bra du hadde det kjekt i bursdagen.

I går reiste mine foreldre til London. De skal være der til onsdag kveld. Jeg lager hjemmelaget pizza nå og så gleder jeg meg masse til Paradise Hotel i kveld.

[Teriyaki]

Må bare litt av kjæresten din. Det var fryktelig barnslig av ham, jeg ser det hele for meg. Synes du taklet det veldig modent.

Så bra du hadde det kjekt i bursdagen.

I går reiste mine foreldre til London. De skal være der til onsdag kveld. Jeg lager hjemmelaget pizza nå og så gleder jeg meg masse til Paradise Hotel i kveld.

Mmmm, hjemmelaget pizza er godt! Vi har spist hjemmelaget mosakka i dag (moren til R som lagde det), det var også godt, men ingen stor favoritt fra min side, da..

I dag var jeg på trening, og etter en halv time kondisjonstrening, skulle jeg gjøre styrketrening. Men det var så stappe fullt at jeg gadd ikke stå og vente. Så tar heller styrketreningen på onsdag, som egentlig skulle være treningsfri.

[Teriyaki]

Hvorfor slår det tilbake på en at en er en snill og god person som prøver å ta hensyn til alle? Hvorfor er det de snille og gode menneskene som møter motgang? Hvorfor finnes det så mange slemme folk uten noen form for empatiske evner i det hele tatt? Hvordan kan noen bidra bevisst til å såre en person dypt, og viktigst av alt; HVORDAN kan man såre den man vistnok er så ufattelig glad i så mye???

Det er i alle fall det de sier at de er når ugangen først er gjort (og oppdaget), og de frykter å bli forlatt. Man vet ikke hva man har før man mister det??? Det er bare dumme folk som ikke vet hva de har før de faktisk mister det..

Jeg har det vondt..

[*Numi*]

Hvorfor slår det tilbake på en at en er en snill og god person som prøver å ta hensyn til alle? Hvorfor er det de snille og gode menneskene som møter motgang? Hvorfor finnes det så mange slemme folk uten noen form for empatiske evner i det hele tatt? Hvordan kan noen bidra bevisst til å såre en person dypt, og viktigst av alt; HVORDAN kan man såre den man vistnok er så ufattelig glad i så mye???

Det er i alle fall det de sier at de er når ugangen først er gjort (og oppdaget), og de frykter å bli forlatt. Man vet ikke hva man har før man mister det??? Det er bare dumme folk som ikke vet hva de har før de faktisk mister det..

Jeg har det vondt..

Det er fordi verden er kynisk og urettferdig det tror jeg, Teriyaki... Men jeg vil heller aldri forstå hvorfor enkelte har det med å såre dem de påstår å elske høyest.

[Teriyaki]

Det er fordi verden er kynisk og urettferdig det tror jeg, Teriyaki... Men jeg vil heller aldri forstå hvorfor enkelte har det med å såre dem de påstår å elske høyest.

De er i alle fall svært selvdestruktive, da..

[The Kitten]

[Teriyaki]

Takk, The Kitten!

I natt lå vi og gråt i lag..Han holdt hardt rundt meg, og han GRÅT!!! Han sa han var så redd dette var siste gang han skulle få holde rundt meg....

Nå drar jeg til Trondheim, så da forlater jeg problemene her hjemme til tirsdag..

Endret 14. mars 2010 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

Hvorfor slår det tilbake på en at en er en snill og god person som prøver å ta hensyn til alle? Hvorfor er det de snille og gode menneskene som møter motgang? Hvorfor finnes det så mange slemme folk uten noen form for empatiske evner i det hele tatt? Hvordan kan noen bidra bevisst til å såre en person dypt, og viktigst av alt; HVORDAN kan man såre den man vistnok er så ufattelig glad i så mye???

Det er i alle fall det de sier at de er når ugangen først er gjort (og oppdaget), og de frykter å bli forlatt. Man vet ikke hva man har før man mister det??? Det er bare dumme folk som ikke vet hva de har før de faktisk mister det..

Jeg har det vondt..

Disse spørsmålene har jeg stilt meg mange ganger i livet Teriyaki. Og jeg stiller de ennå?

Ikke i forhold til meg og Ulvemannen, men i forhold til noen andre mennesker.

Jeg vil heller aldri forstå det

[Britt Banditt]

Dette var trist

Hvordan går det med deg?

[Teriyaki]

Jeg skreiv faktisk et innlegg i går, men det er borte!

I alle fall...Jeg ønsker ikke å skrive så mye om hva som har skjedd, men kan i alle fall avkrefte at det er noe fysisk med en annen jente. Men i alle fall så såret han meg utrolig mye, og det har vært noen tunge dager, spesielt siden jeg har måttet reise bort.

Han har i alle fall vist meg en helt utrolig forståelse, en type forståelse han aldri har vist meg før. For hvert sinneutbrudd eller for hver tåre, så har han vært der. Han har sagt han skal gjør alt kan kan for å bli den kjæresten jeg fortjener.

I går da jeg kom hjem, og vi snakket om det, så sa han at han hadde virkelig ikke innsett hvor glad han er i meg får nå, når han holdt på å miste meg. Han har vært ganske redd de siste dagene.

Humøret mitt har gått veldig opp og ned, og nå begynner jeg å komme over det verste. Men det er likevel en lang vei å gå før jeg endelig kommer til å føle at jeg stoler hundre% på han igjen. Men han har sagt at han er villig til å legge inn ekstra innsats og at han skjønner jeg kmmer til å være litt ekstra krevende en periode framover. Så da får vi se da. Vi får se om han virkelig mener det når han sier at han skal være en bedre kjæreste heretter osv. Tror på han når han sier at han vil det, men om han klarer det får vi se.

Ellers går det fint. Har vært på trening, og etter litt mat, skal jeg gå tur med en veninne. Deretter skal jeg hente kjæresten min. Forøvrig så hadde vi det mest elektriske kysset vi har hatt på utrolig lenge på lørdagen og i går. Bare det sier meg at han virkelig legger inn alt han kan for å vise meg at det er verdt å satse.

Men bør jeg det? Har det gått for langt? Er jeg i stand til å stole på han igjen? Jeg har bestemt meg for å gi det et forsøk, men kan jammen ikke si for sikkert hvordan det kommer til å gå...

[The Kitten]

Nå stiller jeg et brutalt spørsmål, og det er ikke for å være slem, men:

Har du lagt merke til at han alltid er kjempesnill når han er redd for å miste deg, og ikke ellers?

Altså, selvfølgelig kan han være snill utenom også, men jeg håper du forstår hva jeg mener.

Det er kun du selv som kan svare på spørsmålene dine, men jeg synes du fortjener å bli behandlet med mer respekt.

[Teriyaki]

Nå stiller jeg et brutalt spørsmål, og det er ikke for å være slem, men:

Har du lagt merke til at han alltid er kjempesnill når han er redd for å miste deg, og ikke ellers?

Altså, selvfølgelig kan han være snill utenom også, men jeg håper du forstår hva jeg mener.

Det er kun du selv som kan svare på spørsmålene dine, men jeg synes du fortjener å bli behandlet med mer respekt.

Joda, han har greit nok oppført seg snillere, men denne gangen var det anderledes. Har aldri sett han sånn som han har vært de siste dagene, og det er derfor jeg valgte å gi det en siste sjanse.

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Jeg er enig med The Kitten her, selv om det høres brutalt ut. Jeg tror jeg har lært deg såpass godt å kjenne nå og tror du forrtrekker at vi sier det vi mener.

Når det er sagt så håper jeg virkelig at alt er anderledes denne gangen, og at han virkelig mener det. Det fortjener du

[Teriyaki]

Teriyaki

Jeg er enig med The Kitten her, selv om det høres brutalt ut. Jeg tror jeg har lært deg såpass godt å kjenne nå og tror du forrtrekker at vi sier det vi mener.

Når det er sagt så håper jeg virkelig at alt er anderledes denne gangen, og at han virkelig mener det. Det fortjener du

Joda, det går bra det.

Jeg er så klart klar over at det kan hende at ting snart faller tilbake til det gamle, men dersom det skjer, så pakker jeg sakene mine og går. Jeg orker ikke å være såret mer nå, tross alt. Tror at hvis jeg bare hadde klart å kommet over han, så hadde jeg sikkert etter hvert trivdes med å være litt singel og hundre% selvstendig. Så det er virkelig frykten for å bo alene som holder meg igjen, det er det at jeg er glad i selve HAN. Vet mange er så redd for å være alene, men det vet jeg at hadde vært fint det også.

Årsaken til at jeg nå tenker at dersom det ikke fortsetter å være så her bra, at jeg da slår opp, er fordi at det er det jeg hadde sagt til en veninne. At NÅ, ja nå har det gått for langt..

Endret 20. mars 2010 av Teriyaki

[Teriyaki]

Uff...Jeg vet ikke hva jeg vil lenger..

Etter denne hendelsen, så har jeg vært bestemt på å gi det en siste sjanse. Men denne gangen ble jeg såpass såret, og det har gjort at fokuset mitt på hva som er feil for meg i forholdet har bare blitt større. Jeg tenker mye på ting han tidligere har gjort, ting han har sagt til meg som drittkjerring, mongo, sytete, at han har prøvd å kaste meg ut på sofaen, at han har vært kald mot meg, at han foran andre har blitt irritert på meg for ingenting (vet noen av vennene mine har reagert på disse humørsvingningene hans), at han sa han ikke var så glad i meg lenger, at han har truet med å slå opp så mange ganger, at det er veldig vesentlige ting jeg savner når det gjelder sexlivet i form av hyppighet, mer forspill og at han gir meg skikkelig oralsex akkurat som at jeg gir han det, at han flere ganger har sagt noe som at "du trenger faen meg psykologhjelp"..Ja, alle gangene han har såret meg, at han blir sur av at jeg gråter og at han har gjort slik at jeg har blitt usikker på meg selv som person pga. han har sagt så mye stygt. Det ser jo helt på trynet ut når jeg skriver alt dette...Men dette er ting jeg tenker på om dagen.

Men det er jo positive sider også..Han er ikke redd for å vise følelser for meg offentlig i forhold til å stryke på meg, ligge med hode sitt på fanget mitt, når han gjør en innsats er han fantastisk i senga, dagen farmoren min døde kjøpte han en nydelig hvit orkide til meg, at han er trygg på meg, men at dersom noen virkelig plager meg eller legger an på meg (var en slags kompis som drakk seg alt for full og dreiv og kysset meg på halsen og fulgte etter meg når jeg prøvde å komme meg unna, fyren har dame og de prøvde på det tidspunktet å bli gravide, noe de har klart nå), så blir han sånn type sint en kjæreste skal bli, han gir liksom ikke faen. Den gangen vi sto på bryggerikaia (et utested som egentlig er for de litt eldre, ofte live musikk og swing og sånt der) og danset og han fortalte meg hvor glad han er i meg, at han stort sett er flink til å ta hensyn, at han får meg til å le, og smile, at han er den beste kysseren jeg noen gang har vært borti!!

De positive sidene er jo der, men jeg kjenner virkelig et savn etter å føle at kjæresten min ikke gjør meg noe vondt. Alt dette som har skjedd har gitt meg en slags trang etter å bli mer fri, for nå har jeg brukt 2,5 år på å være en kjempegod kjæreste, og selv om jeg kanskje ikke alltid har vært like lett å leve med, så har jeg gjort alt jeg har gjort i beste mening. Men jeg tror virkelig han prøver nå altså. Han har vært så flott og snill denne uken, og med en gang jeg har reagert på noe, så har han ikke hatt problemer med å si unnskyld. Et eksempel er i natt da jeg kom hjem (vi hadde vært på byen, men hver for oss), så begynte jeg å gråte skikkelig. Hadde snakket med et par veninner om saken og det gjorde at det kom mitt hjerte litt nært. Men han sa bare kaldt slutt til meg. Men han husker det ikke nå, av og til når han er full og sover, så er det umulig å vekke han, og han sier ting han ikke merker han sier. Når jeg da sa det til han i mårrest, tok han rundt meg og så skikkelig unnskyld for det. Ene veninna mi (som forøvrig er den R liker best av mine venner) ringte han i går og snakket med han om saken. Er egentlig glad for det, for når det også kommer fra andre, at her må han skjerpe seg, så kanskje skjønner han det enda bedre. Han er veldig redd for å miste meg, og jeg er veldig redd for å miste han jeg også. Men mulig at jeg egentlig allerede har mistet han, bare ikke fysisk enda.

Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, men jeg har også så lyst til å bli fri fra dette helvette. Få fri fra den personen som har såret meg sånn, jeg vil ikke oppleve han igjen. Jeg vil få lov til å oppleve hva annet som er der ute. Når jeg er på byen (har vært ute de tre siste helgene), så kjenner jeg en stor lyst etter å flørte og danse med andre gutter. Jeg holder meg i tøylene, men denne lysten hadde jeg ikke før. Jeg føler for å utforske! Samtidig så føler jeg ikke for det, hvis dere skjønner...Jeg er så forvirret akkurat nå, og det å miste han er fortsatt min største frykt, men likevell har jeg alle disse følelsene..Vet heller ikke hvordan jeg skal si alt dette her til han. Blir jo teit å skulle vise han dette innlegget..Ikke ønsker jeg å såre han heller. Jeg vet han har det ille nok med å vite hvor mye han har såret meg og jeg vet han har innsett en ting eller to. Men er det nok? Har han virkelig forandret seg? Vil disse følelsene om å få fri forsvinne når jeg omsider stoler på han igjen? Er det bare en forsvarsmekanisme som begynner å oppstå fordi at underbevistheten vil bygge opp et skjold mot neste "angrep"?

Dette er vanskelig...Har så mange tanker i hodet, vet ikke hva jeg vil lenger. Eller jeg vet hva jeg vil, men jeg vet ikke om det er det som er best for meg....

Kanskje har hodet mitt startet en prosess om å distansere seg mest mulig fra han og forholdet nå, kanskje prøver hodet mitt å overdøyve hjertet fordi hodet mitt mener at nok er nok..

Tror jeg trenger en klem..

Endret 21. mars 2010 av Teriyaki

[The Kitten]

Uff...Jeg vet ikke hva jeg vil lenger..

Etter denne hendelsen, så har jeg vært bestemt på å gi det en siste sjanse. Men denne gangen ble jeg såpass såret, og det har gjort at fokuset mitt på hva som er feil for meg i forholdet har bare blitt større. Jeg tenker mye på ting han tidligere har gjort, ting han har sagt til meg som drittkjerring, mongo, sytete, at han har prøvd å kaste meg ut på sofaen, at han har vært kald mot meg, at han foran andre har blitt irritert på meg for ingenting (vet noen av vennene mine har reagert på disse humørsvingningene hans), at han sa han ikke var så glad i meg lenger, at han har truet med å slå opp så mange ganger, at det er veldig vesentlige ting jeg savner når det gjelder sexlivet i form av hyppighet, mer forspill og at han gir meg skikkelig oralsex akkurat som at jeg gir han det, at han flere ganger har sagt noe som at "du trenger faen meg psykologhjelp"..Ja, alle gangene han har såret meg, at han blir sur av at jeg gråter og at han har gjort slik at jeg har blitt usikker på meg selv som person pga. han har sagt så mye stygt. Det ser jo helt på trynet ut når jeg skriver alt dette...Men dette er ting jeg tenker på om dagen.

Men det er jo positive sider også..Han er ikke redd for å vise følelser for meg offentlig i forhold til å stryke på meg, ligge med hode sitt på fanget mitt, når han gjør en innsats er han fantastisk i senga, dagen farmoren min døde kjøpte han en nydelig hvit orkide til meg, at han er trygg på meg, men at dersom noen virkelig plager meg eller legger an på meg (var en slags kompis som drakk seg alt for full og dreiv og kysset meg på halsen og fulgte etter meg når jeg prøvde å komme meg unna, fyren har dame og de prøvde på det tidspunktet å bli gravide, noe de har klart nå), så blir han sånn type sint en kjæreste skal bli, han gir liksom ikke faen. Den gangen vi sto på bryggerikaia (et utested som egentlig er for de litt eldre, ofte live musikk og swing og sånt der) og danset og han fortalte meg hvor glad han er i meg, at han stort sett er flink til å ta hensyn, at han får meg til å le, og smile, at han er den beste kysseren jeg noen gang har vært borti!!

De positive sidene er jo der, men jeg kjenner virkelig et savn etter å føle at kjæresten min ikke gjør meg noe vondt. Alt dette som har skjedd har gitt meg en slags trang etter å bli mer fri, for nå har jeg brukt 2,5 år på å være en kjempegod kjæreste, og selv om jeg kanskje ikke alltid har vært like lett å leve med, så har jeg gjort alt jeg har gjort i beste mening. Men jeg tror virkelig han prøver nå altså. Han har vært så flott og snill denne uken, og med en gang jeg har reagert på noe, så har han ikke hatt problemer med å si unnskyld. Et eksempel er i natt da jeg kom hjem (vi hadde vært på byen, men hver for oss), så begynte jeg å gråte skikkelig. Hadde snakket med et par veninner om saken og det gjorde at det kom mitt hjerte litt nært. Men han sa bare kaldt slutt til meg. Men han husker det ikke nå, av og til når han er full og sover, så er det umulig å vekke han, og han sier ting han ikke merker han sier. Når jeg da sa det til han i mårrest, tok han rundt meg og så skikkelig unnskyld for det. Ene veninna mi (som forøvrig er den R liker best av mine venner) ringte han i går og snakket med han om saken. Er egentlig glad for det, for når det også kommer fra andre, at her må han skjerpe seg, så kanskje skjønner han det enda bedre. Han er veldig redd for å miste meg, og jeg er veldig redd for å miste han jeg også. Men mulig at jeg egentlig allerede har mistet han, bare ikke fysisk enda.

Jeg vil så gjerne få dette til å fungere, men jeg har også så lyst til å bli fri fra dette helvette. Få fri fra den personen som har såret meg sånn, jeg vil ikke oppleve han igjen. Jeg vil få lov til å oppleve hva annet som er der ute. Når jeg er på byen (har vært ute de tre siste helgene), så kjenner jeg en stor lyst etter å flørte og danse med andre gutter. Jeg holder meg i tøylene, men denne lysten hadde jeg ikke før. Jeg føler for å utforske! Samtidig så føler jeg ikke for det, hvis dere skjønner...Jeg er så forvirret akkurat nå, og det å miste han er fortsatt min største frykt, men likevell har jeg alle disse følelsene..Vet heller ikke hvordan jeg skal si alt dette her til han. Blir jo teit å skulle vise han dette innlegget..Ikke ønsker jeg å såre han heller. Jeg vet han har det ille nok med å vite hvor mye han har såret meg og jeg vet han har innsett en ting eller to. Men er det nok? Har han virkelig forandret seg? Vil disse følelsene om å få fri forsvinne når jeg omsider stoler på han igjen? Er det bare en forsvarsmekanisme som begynner å oppstå fordi at underbevistheten vil bygge opp et skjold mot neste "angrep"?

Dette er vanskelig...Har så mange tanker i hodet, vet ikke hva jeg vil lenger. Eller jeg vet hva jeg vil, men jeg vet ikke om det er det som er best for meg....

Tror jeg trenger en klem..

[Teriyaki]

Takk