Skuffet over min far

[Chakoya]

Hei du !

Jeg synes du skal gjøre det du selv føler for i livet jeg. Du er kommet i en alder nå der hvor du må ta valg om hvem personer du vil ha i livet ditt. Gjør dem deg mer vondt enn godt, er det verdt det da?

Du er kanskje litt uheldig i å snakke litt mye om disse pengene i innlegget ditt.

Jeg tror ikke du skal nevne og fokusere så mye på det.

Det er vel andre ting i lengen og i det hele som betyr mer.

Tenk litt på hva du trenger i livet.

Jeg selv kuttet kontakten med min far da jeg var 18 år. Han prøvde å kjøpe meg for penger ved å gi meg store summer istedenfor å ville være sammen med meg og bruke kvalitetstid med sin egen datter. Han har dessuten ellers også ikke stilt opp andre steder i livet der han burde.

Jeg tok ganske enkelt valget. Han gjorde mer vondt enn godt. Fulgte jeg ikke hans pipe ble det bråk. Og ja, han er min far. Men hvem velger vel sine foreldre? Når alt kommer til alt er man et menneske.

Som sagt... Om ting skulle endre seg på hans front. Om han noen gang kan vise at han virkelig er lei seg for ting han har påført familien og diverse. Ja da er det kanskje rom for at man kan prøve på nytt.

Jeg tenker; så lenge en ikke er villig til å endre seg eller prøve å få hjelp for den man er og det negative man påfører andre, da synes jeg man man kan ha det så godt!

Endret 10. mars 2009 av Chakoya

[stjernekyss]

Så da mener du at hun skal bruke av sine få penger til å stille opp for en del av familien som ikke stiller opp for henne? Aldri om jeg hadde brukt penger på en billett for å reise til folk som ikke bryr seg.

Jeg mener at dersom man forteller noen at man har lyst til å komme på besøk til dem, så kjøper man sin egen billett. Dersom man drar for å "stille opp" for noen man i beste fall antar at "ikke en gang bryr seg", ville jeg latt være å reise.

Jeg tenker; så lenge en ikke er villig til å endre seg eller prøve å få hjelp for den man er og det negative man påfører andre, da synes jeg man man kan ha det så godt!

Og dette må gjelde en selv også, ikke sant?

Og man kan helt fint ha opplevd en slik oppvekst, uten at det skal føre til trøsteklemmer. Foreldre gjør så godt de kan, noen ganger feiler de, og noen ganger driter de seg langflate ut. So what. Vi er bare mennesker. At noen ikke stiller opp på den måten du ønsker, betyr ikke at de ikke stiller opp.

Når alt kommer til alt, så gjør du som du vil. Personlig velger jeg å nyte livet, og ikke gå rundt å være bitter.

DU må velge hvordan du vil at livet ditt skal være nå. Og sånn som det er nå, så er det du som velger at alt det vonde skal få så stor plass.

Jeg vil anbefale et nytt fokus.

[Gjest Gjest]

Ts, jeg kan absolutt forstå deg. Det er normalt at en far stiller opp for barnet sitt - også økonomisk. At han bare lo av at du hadde fått en slibrig tekstmelding som skulle til elskerinnen, sier sitt. Du trenger ikke å møte denne mannen mer hvis du ikke vil. Uansett hva du velger vil jeg råde deg til å ha minst mulig fokus på han. Fokuser på de positive tingene i livet ditt, og vær sjeleglad for at du har en god mor og har hatt en god stefar. De er dine virkelige foreldre.

[Vera Vinge]

Nå har jeg ikke lest alt her, men jeg ser at du har fått en del kritikk for dette med penger. Jeg forstår innlegget ditt sånn at du savner å ha hatt en far som har stilt opp for deg. Dette med penger blir én veldig tydelig måte å beskrive dette på. Selv om jeg mener at voksne mennesker i utgangspunktet ikke skal være avhengig av å låne penger av foreldrene, kan jeg skjønne at du er skuffet over at han ikke i det minste kunne vise en form for omsorg ved å låne deg penger.

Om du skal kutte ham ut, må du selv kjenne på. Du har forsåvidt ingen plikt overfor ham, hvertfall ikke når du føler at han har sviktet deg. Men så er spørsmålet om det er dette du egentlig ønsker på lang sikt. Det er ikke for sent å få et bedre forhold til foreldre som har vært dårlig foreldre i barndommen. Så lenge det er mulig å ha et ok forhold uten for mye konflikter, vil jeg råde deg til å gjøre en siste innsats før du eventuelt tar valget om å kutte ham ut. Så kan du i det minste vite med deg selv at du gjorde det du kunne, selv om han ikke var i stand til å ha et ordentlig forhold til deg.

Og så fins det jo også en mellomting mellom å ha god kontakt og å kutte tvert, som er ganske dramatisk. Med mindre det var snakk om veldig spesielle tilfeller, tror jeg selv at jeg ville strukket meg langt for å i det minste gjennomføre noen pliktbesøk i året, bare for å holde en viss kontakt. Men det er meg. Bare du kan vite hva som er riktig for deg.

[Vera Vinge]

Enig. Kansje hun får barn en dag, og ønsker at barnet skal ha tettere bånd til bestefar enn hva hun hadde. kan bli vel sent,om hun velger å bryte kontakten nå.

Ja, ting kan forandre seg. Følelser kan forandre seg. Om man bryter tvert kan det bli vanskelig å gjenoppta kontakten dersom hun skulle ønske nærmere kontakt senere. Hun er fortsatt ganske ung. Mye kan endre seg når man selv får barn f.eks, som du sier. Det er hvertfall noe å tenke på og ta med i vurderingen når man tenker på å bryte kontakten med en forelder.

[Gjest Gjest_Milla_*]

Enig. Kansje hun får barn en dag, og ønsker at barnet skal ha tettere bånd til bestefar enn hva hun hadde. kan bli vel sent,om hun velger å bryte kontakten nå.

Faren har seg selv og ingen andre å takke for at datteren ikke vil ha noe med ham å gjøre.

Synes det er utrolig at hun har hatt omgang med ham såpass lenge som hun har.

Jeg har vokst opp med verdens beste foreldre - og synes det er tragisk å lese at noen må vokse opp slik som TS .. jammen godt hun har hatt en mor som har vært så flott som hun har.

[Mette]

Tråden er ryddet iht reglene. Mette Forumansvarlig

[Gjest CookieMonster]

Takk til alle som har kommet med fine svar, dere har gitt meg mye å tenke over. De av dere som har kommet med usakelig kritikk bryr jeg meg ikke om. Dere har ikke vært i mine sko gjennom barndommen og i etterkant og det gjelder de av dere som ikke har ikke noe erfaring heller. At en sak har to sider er jeg klar over, men dere kjenner ikke min far. Grunnen til at jeg ikke vet om jeg vil ha videre kontakt har flere grunner enn kun en manglende og uansvarlig farsfigur, men også det faktum at vi ikke kommer godt overens og at vi alltid ender opp med å krangle, noe som sikkert går utover begge parter, jeg skjønner derfor ikke at det skal være noe vits i å ha noe kontakt. I julen er det greit nok, men noe mer er jeg ikke interessert i, han tar jo veldig sjelden kontakt også, så det er nok ikke så viktig for han at vi møtes heller.Vil også nevne det at hver eneste gang vi møtes så er han alltid 20-30 min forsinket enda han hverken har jobb eller noe annet. Alle gangene jeg har stått og ventet på han hvor han heller ikke har gitt beskjed om at han har blitt forsinket. Det viser at han ikke bryr seg så veldig. Han beklager heller aldri at han er forsinket, han regner liksom med at det er greit og bare ler av det. Det er greit å komme forsent i ny og ne, men ikke 100% av gangene utenom å gi noe som helst beskjed.

Jeg har en mor som er verdens beste og det er det ikke alle som har heller, og det er jeg glad for. Vet ikke enda hva jeg kommer til å gjøre, men hver eneste gang vi møtes, så blir resten av dagen ødelagt fordi vi krangler sånn, for meg er det ikke verdt det lenger.

[Gjest Gjest]

Takk til alle som har kommet med fine svar, dere har gitt meg mye å tenke over. De av dere som har kommet med usakelig kritikk bryr jeg meg ikke om. Dere har ikke vært i mine sko gjennom barndommen og i etterkant og det gjelder de av dere som ikke har ikke noe erfaring heller. At en sak har to sider er jeg klar over, men dere kjenner ikke min far. Grunnen til at jeg ikke vet om jeg vil ha videre kontakt har flere grunner enn kun en manglende og uansvarlig farsfigur, men også det faktum at vi ikke kommer godt overens og at vi alltid ender opp med å krangle, noe som sikkert går utover begge parter, jeg skjønner derfor ikke at det skal være noe vits i å ha noe kontakt. I julen er det greit nok, men noe mer er jeg ikke interessert i, han tar jo veldig sjelden kontakt også, så det er nok ikke så viktig for han at vi møtes heller.Vil også nevne det at hver eneste gang vi møtes så er han alltid 20-30 min forsinket enda han hverken har jobb eller noe annet. Alle gangene jeg har stått og ventet på han hvor han heller ikke har gitt beskjed om at han har blitt forsinket. Det viser at han ikke bryr seg så veldig. Han beklager heller aldri at han er forsinket, han regner liksom med at det er greit og bare ler av det. Det er greit å komme forsent i ny og ne, men ikke 100% av gangene utenom å gi noe som helst beskjed.

Jeg har en mor som er verdens beste og det er det ikke alle som har heller, og det er jeg glad for. Vet ikke enda hva jeg kommer til å gjøre, men hver eneste gang vi møtes, så blir resten av dagen ødelagt fordi vi krangler sånn, for meg er det ikke verdt det lenger.

Greit i julen?

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer også på at du tar kontakt med ham når du skal ha penger, og at det er når han ikke gir deg penger du blir skuffet. Mulig jeg har misforstått deg, eller mulig du har uttrykt deg klønete.

Enten bør du og din far få hjelp av profesjonelle til å takle de problemene dere har i forhold til hverandre, ellers bør dere holde dere unna hverandre, og da betyr det også at du må slutte å be ham om penger.

[Gjest Gjest_Milla_*]

Jeg reagerer også på at du tar kontakt med ham når du skal ha penger, og at det er når han ikke gir deg penger du blir skuffet. Mulig jeg har misforstått deg, eller mulig du har uttrykt deg klønete.

Enten bør du og din far få hjelp av profesjonelle til å takle de problemene dere har i forhold til hverandre, ellers bør dere holde dere unna hverandre, og da betyr det også at du må slutte å be ham om penger.

Hvordan i all verden klarer du å vri dette til på en sånn måte?

Man er 16 år når man er ferdig med ungdomsskolen - fikk ikke du penger av foreldrene dine i den alderen? Man er faktisk forpliktet til å ta seg av ungene til de er myndige.

I den senere tid så har jeg lest EN gang at hun har bedt sin far om et LÅN på 1000 kroner .. men hun fikk ikke og måtte gå til moren og låne. Faren har aldri gitt henne gaver - men gitt til barna til elskerinnene sine Blir helt sjokkert - det høres jo rett og slett ut som "faren fra helvete" ..

[Gjest CookieMonster]

Jeg reagerer også på at du tar kontakt med ham når du skal ha penger, og at det er når han ikke gir deg penger du blir skuffet. Mulig jeg har misforstått deg, eller mulig du har uttrykt deg klønete.

Enten bør du og din far få hjelp av profesjonelle til å takle de problemene dere har i forhold til hverandre, ellers bør dere holde dere unna hverandre, og da betyr det også at du må slutte å be ham om penger.

Jeg har bedt han om penger en gang, og kanskje 2-3 ganer unner hele barndommen. Det jeg fikk når jeg var under 18 var penger han var pliktig til å betale. Så nei, jeg har aldri bedt min far om noe særlig mye penger. Jeg ba om å LÅNE 1000 kr en gang som han skulle få tilbake etter en måned det er det eneste.

[Gjest CookieMonster]

Greit i julen?

I julen så møte jeg min far. Han er hos familien sin som bor langt unna, men vi møtes likevel i julen og litt ellers, men veldig lite. Eneste grunnen til at jeg møter han er fordi han er min far, ikke fordi jeg ønsker det. Han er aldri hjemme hos oss(mitt hjemsted) eller noe. Denne julen så møttes vi bare på biblioteket og det var greit nok, men vi begynte som vanlig å krangle. Forrige gang han var hos meg og samboeren min på besøk så valset han inn med gjørmete sko rett etter at jeg hadde vasket gulvet. På badet gikk han også inn med de møkkete skoene sine enda jeg ba han instendig om ta de av. Han lo bare og gikk inn som vanlig. Dagen etter så var gulvet vårt fulgt av flekker or litt riper etter steiner i skoene som han dro med inn. Dette er ikke vanlig oppførsel.

[Fotofreaken]

Jeg må nesten si meg enig med gjesten. Du har en veldig rar innstilling til penger, eller egentlig andre menneskers penger. Jobber du ikke selv da? Alle studenter gjør jo det. Alle har det tøft, vi har fortsatt ansvar for oss selv. Du også.

Jeg skjønte ikke saken med nav. Hvorfor i all verden måtte du gå via nav for å få penger av faren din? :klø: Hvorfor skulle du ha penger av faren din, og hvorfor har nav noe med saken å gjøre?

Du kaller faren din for snylter, patetisk og tilbakestående. At han alltid har skuffet deg, og aldri stiller opp. Likevel ringer han deg både støtt og stadig fordi han vil møte deg. Kanskje han ble boende hjemme, fordi han ønsket å være der for deg?

For meg høres det ut som du har laget deg en historie av oppveksten din, som ikke gjør deg noe godt. Synes du skal få deg en jobb og forsørge deg selv, og skrive om på denne historien.

Helt enig, du fremstiller alt så negativt. Og det er så mye snakk om penger, ikke dine penger, men andre sine.

Som den kloke personen " stjernekyss " er jeg helt enig i det han / hun sier. Jeg tror ikke din far er så forferdelig som du sier, du ser på han med feile holdninger . Du virker så forbanna negativ. Du kan ikke forvente å få låne penger eller at andre skal betale din bilett.. Iverfall ikke Pensjonister, de er "gniten "( de liker som regel å spare penger, i tilfelle noe skulle skje ) Eller så er de kanskje ikke så rike som du fremstiller de som? Vært å skjekket skattelisten på nette og der står det at de har mye penger ?

Hva med kjæresten din.. Han / hun er " rystet " over holdningene til din far, altså helt ærlig, ville det ikke blitt ett helvete for kjæresten din om han / hun ikke sa seg enig i det?

For meg så virker du veldig negativ,alt handler om penger og at ingen vill møtee deg. Få deg en jobb, slik som ALLE andre, særlig studenter og om du ønsker å besøke noen, så betal biletten selv, Det er frekt å forvente at andre gjør det.

[Gjest CookieMonster]

Helt enig, du fremstiller alt så negativt. Og det er så mye snakk om penger, ikke dine penger, men andre sine.

Som den kloke personen " stjernekyss " er jeg helt enig i det han / hun sier. Jeg tror ikke din far er så forferdelig som du sier, du ser på han med feile holdninger . Du virker så forbanna negativ. Du kan ikke forvente å få låne penger eller at andre skal betale din bilett.. Iverfall ikke Pensjonister, de er "gniten "( de liker som regel å spare penger, i tilfelle noe skulle skje ) Eller så er de kanskje ikke så rike som du fremstiller de som? Vært å skjekket skattelisten på nette og der står det at de har mye penger ?

Hva med kjæresten din.. Han / hun er " rystet " over holdningene til din far, altså helt ærlig, ville det ikke blitt ett helvete for kjæresten din om han / hun ikke sa seg enig i det?

For meg så virker du veldig negativ,alt handler om penger og at ingen vill møtee deg. Få deg en jobb, slik som ALLE andre, særlig studenter og om du ønsker å besøke noen, så betal biletten selv, Det er frekt å forvente at andre gjør det.

Kanskje du faktisk burde lese tråden. Jeg har bedt denne mannen om penger maks 4 ganer i midt livet hvorav 3 av de var når jeg var under 15 år!! Jeg visste ikke at man var umden om man som 12 år spør sin far om 50 kr til kino! Jeg har også en jobb, men det gir meg ikke likevel nok penger til å reise dit. De har klaget over at jeg ikke har kommet på"besøk, jeg har sagt at jeg ikka har råd, så hvordan kan de da forvente at jeg skal komme uten at de sponser???? Jeg har 100000 kr i året og leve på, jeg har ikke råd til 3000 kr i flybilletter, det skjønner du kanskje også??

Har jeg skrevet at ingen vil møte meg? Hvor har du lest dette? Det er samboeren min som påpekte min fars opppførsel før jeg sa noe bare så det er klart. Dette har ingenting med negativitet å gjøre, dette har med meg og mitt fars forhold å gjøre og det er ikke alle som har et godt forhold til sine foreldre. Å jeg må vel påpeke det igjen, nei, jeg har ikke bedt om å få/låne penger mer enn 1 gang etter fylte 15 år! Jeg tror de fleste andre har mast mer enn meg på sine foreldre om penger! Dette gidder jeg ikke påpeke igjen. Og ja, jeg jobber, men du kan ikke jobbe 100% når du er student! Jeg går på et fulltidsstudium hvor de forventer 40-50 timer i uka med jobbing. I tillegg så jobber jeg ved siden av så ikke kom her med det argumentet!

[Fotofreaken]

Kanskje du faktisk burde lese tråden. Jeg har bedt denne mannen om penger maks 4 ganer i midt livet hvorav 3 av de var når jeg var under 15 år!! Jeg visste ikke at man var umden om man som 12 år spør sin far om 50 kr til kino! Jeg har også en jobb, men det gir meg ikke likevel nok penger til å reise dit. De har klaget over at jeg ikke har kommet på"besøk, jeg har sagt at jeg ikka har råd, så hvordan kan de da forvente at jeg skal komme uten at de sponser???? Jeg har 100000 kr i året og leve på, jeg har ikke råd til 3000 kr i flybilletter, det skjønner du kanskje også??

Har jeg skrevet at ingen vil møte meg? Hvor har du lest dette? Det er samboeren min som påpekte min fars opppførsel før jeg sa noe bare så det er klart. Dette har ingenting med negativitet å gjøre, dette har med meg og mitt fars forhold å gjøre og det er ikke alle som har et godt forhold til sine foreldre. Å jeg må vel påpeke det igjen, nei, jeg har ikke bedt om å få/låne penger mer enn 1 gang etter fylte 15 år! Jeg tror de fleste andre har mast mer enn meg på sine foreldre om penger! Dette gidder jeg ikke påpeke igjen. Og ja, jeg jobber, men du kan ikke jobbe 100% når du er student! Jeg går på et fulltidsstudium hvor de forventer 40-50 timer i uka med jobbing. I tillegg så jobber jeg ved siden av så ikke kom her med det argumentet!

Jeg sa min mening om saken, det var det du ønsket , ikke sant?

Du må tåle litt kritikk,

Det jeg skrev tidligere, var tankene jeg fikk da jeg leste denne tråden. Altså det du skrev i begynnelsen. Kanskje din far er så forferdelig som du sier, men jeg fikk ikke den følelsen når jeg leste det du skrev. Jeg mener at du kanskje må jobbe litt med deg selv også... For meg så virker du som du har det så forferdelig og alt er bare jævlig osv..Du skriver med en veldig sint holdning. Det er iverfall slik jeg opplever det. Kanskje det er sant at du har det forferdelig, det skal jeg ikke nekte for. Men uansett jeg jobber like mye som deg og har skole, det er ikke lett ,men du er heller ikke alene......

[Gjest Gjest]

Hvordan i all verden klarer du å vri dette til på en sånn måte?

Man er 16 år når man er ferdig med ungdomsskolen - fikk ikke du penger av foreldrene dine i den alderen? Man er faktisk forpliktet til å ta seg av ungene til de er myndige.

I den senere tid så har jeg lest EN gang at hun har bedt sin far om et LÅN på 1000 kroner .. men hun fikk ikke og måtte gå til moren og låne. Faren har aldri gitt henne gaver - men gitt til barna til elskerinnene sine Blir helt sjokkert - det høres jo rett og slett ut som "faren fra helvete" ..

Ja, den som har omsorgen for barnet. Den gang da hun var 15, så var det bidragsfogd. Om far ikke hadde inntekt, så fikk mor minstebidrag uansett. En 15 åring kunne ikke gå og kreve penger.

Det er faktisk helt vanlig at de som har omsorgen ikke får mer enn minste, og far ikke bidrar.

[Fotofreaken]

Ang det med at du har spurt din far om penger i en alder hvor du var mindre enn 15.. Tror nok ting i fammilien din har blitt håndtert på feil måte, at du spør din far om penger og ikke får det er egentlig ikke noe du skal ta opp, det er mellom din mor og far. Slike ting skal gå på fellesen. Om han ikke ville være med å betale så burde din mor satt grenser.. slikt går ikke ann. Kanskje hun ikke ville, kankje hun var redd? Det er ikke lett å gå fra en person uansett. Det ender som regel med grining fra begge parter.

Selv om vi her på forumet kanskje er litt uenig i dette ( iverfall jeg er det) så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor du føler deg pliktet til å møte han, når du mener han har vært så stygg med deg. Jeg tror at du er litt glad i han og at du får dårlig sanvittighet om du ikke oppsøker han

( noe jeg kan forstå, han er jo din far uansett )

Du skriver også at dere krangler ofte. Det hender at jeg og min far snakker sammen og det blir fare for krangling. for å hindre dette så lar jeg han få viljen sin og later som om alt er OK, koster meg ikke noe i det hele tatt. Kommer jo ann på hva dere diskuterer men denne holdningen fungerer fint, min far er en hussigpropp og kan noen ganger bli veldig ufølsom.

Uansett, jeg ønsker deg lykke til, det virker ikke som om du har det så lett.

Endret 10. mars 2009 av Fotofreaken

[Gjest CookieMonster]

Jeg sa min mening om saken, det var det du ønsket , ikke sant?

Du må tåle litt kritikk,

Det jeg skrev tidligere, var tankene jeg fikk da jeg leste denne tråden. Altså det du skrev i begynnelsen. Kanskje din far er så forferdelig som du sier, men jeg fikk ikke den følelsen når jeg leste det du skrev. Jeg mener at du kanskje må jobbe litt med deg selv også... For meg så virker du som du har det så forferdelig og alt er bare jævlig osv..Du skriver med en veldig sint holdning. Det er iverfall slik jeg opplever det. Kanskje det er sant at du har det forferdelig, det skal jeg ikke nekte for. Men uansett jeg jobber like mye som deg og har skole, det er ikke lett ,men du er heller ikke alene......

Jeg er ikke sint til vanlig, men forholdet med min far er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Det som provoserer meg og gjør at jeg høres sint ut er sånne innlegg du skriver uten å ha lest hele tråden. Du skriver som om alt jeg gjør er å be min far om penger, det har jeg aldri skrevet. Jeg skrev at jeg har bedt han om penger færre ganger enn det du kan telle på en hånd, noe jeg vil si er svært lite. At dere påpeker den nav greia skjønner jeg ikke. Det er helt vanlig at en forelder som ikke har hovedansvar for barnet skal betale når barnet er under 18 år noe jeg var. Hver eneste gang jeg møtte min far i den perioden så skrøt han av at han betalte avdragene som han var plitkig til å gjøre. At dere påpeker det viser bare at dere ikke har peiling.

Det er mange ting som gjør at jeg ikke vil ha et forhold til min far, også som jeg ikke forteller om her... De som kjenner meg og har opplevd min far vet at han er egoistisk og uansvarlig. Greit at han ikke har noe ansvar nå, men han hadde det inntil jeg ble 18. Jeg skjønner heller ikke hvordan besteforeldrene mine klager på at jeg ikke har besøkt dem når de er fult klar over at jeg ikke har råd. Etter alle regninger er betalt har jeg nesten ikke igjen fem flate øre og da kan ikke de forvente at jeg kan komme på besøk og betale flere tusen i billetter, da må de vente et par år til jeg er ferdig med å studere. At de ikke vil betale er helt greit, men da kan de ikke forvente at jeg kan komme på besøk. Ikke har de ringt meg eller snakket med meg siden jeg besøkte dem for tre år siden enda jeg har sendt kort og hilsninger via min far, så får jeg aldri noe tilbake, ikke en hilsen en gang eller spørsmåk om hvordan jeg har det. Dette synes jeg er trist. Jeg prøver, men får ingenting tilbake.

[Gjest Gjest]

Jeg har bedt han om penger en gang, og kanskje 2-3 ganer unner hele barndommen. Det jeg fikk når jeg var under 18 var penger han var pliktig til å betale. Så nei, jeg har aldri bedt min far om noe særlig mye penger. Jeg ba om å LÅNE 1000 kr en gang som han skulle få tilbake etter en måned det er det eneste.

Men i hele hovedinnlegget ditt så er det jo en gjenganger at du ber faren din om penger. Hvorfor vier du det så stor plass hvis det bare har skjedd 2-3 ganger?