Skuffet over min far

[Gjest CookieMonster]

Hei,

jeg lurer på hva dere synes om dette. Min far og jeg har aldri hatt et nært forhold, heller litt anspent. Han og min mor bodde sammen til jeg var ferdig på ungdomsskolen. De hadde aldri et varmt forhold og jeg kan ikke huske jeg at jeg noengang så at de viste følelser for hverandre. Min far var lat og han bidro ikke stort i hjemmet. At de kom til å gå fra hverandre visste jeg vel egentlig lenge. At mamma i det hele tatt holdt ut med den snylteren er jo helt utrolig, men hun trodde vel det var det beste for meg. Da det var slutt, så "nektet" min far å flytte ut, han satt bare på kontoret sitt(på den tiden hadde han hverken jobb eller bidro med husarbeid). Han snyltet bare på min mor. Synes det var ganske patetisk egentlig. Istedefor å ta det som en mann og flytte ut, så valgte han å være der, noe som gjorde min mor sliten og veldig lei. Min mor eide 2/3 av huset, men hun hun eide vel egentlig mer ettersom han slapp unna med mindre huslån fordi han handlet inn mat, noe min mor også måtte gjøre fordi han aldri handlet nok eller ordentlig mat, hun brukte nok mer penger enn det han gjorde. Penger til klær og andre ting fikk jeg av mamma. Om jeg så ba om 20 kr, så fikk aldri fem flate øre!

Kan også nevne at min far hadde forhold med damer i utlandet mens han bodde hjemme, på bursdagen min fikk jeg melding som han sendte feil, som var til en av damene i utlandet, veldig festlig, han unnskyldet seg heller ikke. Vil også påpeke at han kjøpte gaver til barna til disse damene, men jeg fikk ingenting.

Da han omsider kom seg ut av huset, så måtte jeg gå via nav for at jeg skulle få penger av han, og det var ikke mye jeg fikk heller. Jeg møtte han kanskje 1-2 ganer i måneden fordi jeg følte at jeg måtte det. Når vi snakket sammen så endte det bare med krangling. Jeg må også påpeke at min far nesten virker tilbakestående med måten han er på. Når han snakker til meg, så spør han ikke "hvordan det går med deg", han bruker navnet mitt og han omtaler seg selv i tredje person. I dag er jeg 21 og han gjør det samme i dag. Det er rett og slett flaut.

Hans familie har jeg heller ikke noe til overs for. Mine besteforeldre har aldri stilt opp eller vist at de bryr seg. Jeg har alltid fått litt penger av de når jeg har hatt bursdag eller jul, men nå har de ikke kontaktet med på over 3 år, enda jeg har sendt kort til de og spør hvordan det går med de. Min far skylder på at de er gamle, men de bor fortsatt hjemme og er i ganske god form, men de har altså ikke tatt kontakt med meg på over 3 år. Da min stefar døde våren 2008, så hørte jeg heller ikke noe, dette var ekstremt skuffende. Min far har heller aldri skuffet meg så mye som han gjorde da min stefar døde. Stefaren min døde av kreft og det hele var helt forferdelig. Det var rett før jeg skulle ha eksamen og jeg var nesten blakk og spurte min far om jeg kunne låne bare 1000 kr(han har 300000 kr på bok som mamma kjøpte han ut med). Jeg fikk ingenting. Jeg måtte gå til mamma og spørre om det midt oppi det med stefaren min noe jeg synes var fælt ettersom jeg ikke ville bry henne med noe mens hun gjennomgikk det jævligste et menneske kan gjennomgå, men jeg måtte og hun stilte opp som en forelder i min øyne skal gjøre. Stefaren min det var en ordentlig mann, han stilte alltid opp, jeg savner han veldig mye og haded valget stått mellom han og min far, så er det ingen tvil om hvem jeg ville ha valgt.

De gangen han vil møte meg så har jeg stilt opp, selv om jeg ikke vil, bare fordi jeg synes jeg må. For ikke lenge siden så sa jeg at jeg hadde tid til å besøke min besteforeldre(jeg er student og har veldig lite tid til overs). Dette var den eneste gangen jeg kunne komme dette året, men da var det ingen som ville betale for billetten min, hverken han eller de(de er rike for å si det sånn). De er gamle og kan jo faktisk bli borte når som helst, skulle tro de ville se barnebarnet sitt en gang til. Nei, de sa jeg kunne komme i sommer, men de vet at jeg ikke har tid til ettersom jeg ikke har fri i sommer. Jeg har også en svigerfamilie og ikke minst en mor og hennes familie som jeg også må besøke.

Jeg lurer på hva dere synes jeg bør gjøre, har mest lyst til å ikke ha kontakt med han, men føler at jeg må. Denne mannen har ALLTID skuffet meg og ALDRI stiilt opp.

Ble sikkert veldig rotete skrevet, men det måtte bare ut.

[Gjest Gjest]

Hei,

jeg lurer på hva dere synes om dette. Min far og jeg har aldri hatt et nært forhold, heller litt anspent. Han og min mor bodde sammen til jeg var ferdig på ungdomsskolen. De hadde aldri et varmt forhold og jeg kan ikke huske jeg at jeg noengang så at de viste følelser for hverandre. Min far var lat og han bidro ikke stort i hjemmet. At de kom til å gå fra hverandre visste jeg vel egentlig lenge. At mamma i det hele tatt holdt ut med den snylteren er jo helt utrolig, men hun trodde vel det var det beste for meg. Da det var slutt, så "nektet" min far å flytte ut, han satt bare på kontoret sitt(på den tiden hadde han hverken jobb eller bidro med husarbeid). Han snyltet bare på min mor. Synes det var ganske patetisk egentlig. Istedefor å ta det som en mann og flytte ut, så valgte han å være der, noe som gjorde min mor sliten og veldig lei. Min mor eide 2/3 av huset, men hun hun eide vel egentlig mer ettersom han slapp unna med mindre huslån fordi han handlet inn mat, noe min mor også måtte gjøre fordi han aldri handlet nok eller ordentlig mat, hun brukte nok mer penger enn det han gjorde. Penger til klær og andre ting fikk jeg av mamma. Om jeg så ba om 20 kr, så fikk aldri fem flate øre!

Kan også nevne at min far hadde forhold med damer i utlandet mens han bodde hjemme, på bursdagen min fikk jeg melding som han sendte feil, som var til en av damene i utlandet, veldig festlig, han unnskyldet seg heller ikke. Vil også påpeke at han kjøpte gaver til barna til disse damene, men jeg fikk ingenting.

Da han omsider kom seg ut av huset, så måtte jeg gå via nav for at jeg skulle få penger av han, og det var ikke mye jeg fikk heller. Jeg møtte han kanskje 1-2 ganer i måneden fordi jeg følte at jeg måtte det. Når vi snakket sammen så endte det bare med krangling. Jeg må også påpeke at min far nesten virker tilbakestående med måten han er på. Når han snakker til meg, så spør han ikke "hvordan det går med deg", han bruker navnet mitt og han omtaler seg selv i tredje person. I dag er jeg 21 og han gjør det samme i dag. Det er rett og slett flaut.

Hans familie har jeg heller ikke noe til overs for. Mine besteforeldre har aldri stilt opp eller vist at de bryr seg. Jeg har alltid fått litt penger av de når jeg har hatt bursdag eller jul, men nå har de ikke kontaktet med på over 3 år, enda jeg har sendt kort til de og spør hvordan det går med de. Min far skylder på at de er gamle, men de bor fortsatt hjemme og er i ganske god form, men de har altså ikke tatt kontakt med meg på over 3 år. Da min stefar døde våren 2008, så hørte jeg heller ikke noe, dette var ekstremt skuffende. Min far har heller aldri skuffet meg så mye som han gjorde da min stefar døde. Stefaren min døde av kreft og det hele var helt forferdelig. Det var rett før jeg skulle ha eksamen og jeg var nesten blakk og spurte min far om jeg kunne låne bare 1000 kr(han har 300000 kr på bok som mamma kjøpte han ut med). Jeg fikk ingenting. Jeg måtte gå til mamma og spørre om det midt oppi det med stefaren min noe jeg synes var fælt ettersom jeg ikke ville bry henne med noe mens hun gjennomgikk det jævligste et menneske kan gjennomgå, men jeg måtte og hun stilte opp som en forelder i min øyne skal gjøre. Stefaren min det var en ordentlig mann, han stilte alltid opp, jeg savner han veldig mye og haded valget stått mellom han og min far, så er det ingen tvil om hvem jeg ville ha valgt.

De gangen han vil møte meg så har jeg stilt opp, selv om jeg ikke vil, bare fordi jeg synes jeg må. For ikke lenge siden så sa jeg at jeg hadde tid til å besøke min besteforeldre(jeg er student og har veldig lite tid til overs). Dette var den eneste gangen jeg kunne komme dette året, men da var det ingen som ville betale for billetten min, hverken han eller de(de er rike for å si det sånn). De er gamle og kan jo faktisk bli borte når som helst, skulle tro de ville se barnebarnet sitt en gang til. Nei, de sa jeg kunne komme i sommer, men de vet at jeg ikke har tid til ettersom jeg ikke har fri i sommer. Jeg har også en svigerfamilie og ikke minst en mor og hennes familie som jeg også må besøke.

Jeg lurer på hva dere synes jeg bør gjøre, har mest lyst til å ikke ha kontakt med han, men føler at jeg må. Denne mannen har ALLTID skuffet meg og ALDRI stiilt opp.

Ble sikkert veldig rotete skrevet, men det måtte bare ut.

Bli voksen. meg,meg,meg,og atter meg. Slik leser jeg ditt innlegg.

Du nevner mye penger. penger,penger. Du kan ike forvente at noen putter i deg penger pga de er rik eller har midler. Du er student og har liten tid....har du så liten tid?

Du nevner at besteforeldre er spreke,men lengre ned skriver du om at de ike er int. i å se barnebarnet en gang til(før de dør?) Ingen vil betale bill for deg? forventer du det? Bli voksen.

Din far har 300.000 på bok som din mor betalte han ut med,du skriver hvor mange år det er siden. Siden han er lat og ikke har jobbet,har han de pengene inntakt? forventer du penger pga han har på bok?

siden han har jobbet lite, så om han har de enda,så trenger han de pengene til pensjonisttilværelsen.

Hvem sponset utenlandsturene den gang han bodde med din mor og han ikke orket å jobb? ike at det betyr noe,men prøver du å fremstille din far som drittsekk for å forklare hvorfor han og andre må gi deg penger?

Vel,mange kan være drittsekker som foreldre,men en sak har to sider.

Du beskriver hvor fæl han er, samtidig som du treffer han pga han vil.

Jeg forstår mye av det du skriver,men det er en rød tråd her..

[Gjest CookieMonster]

Bli voksen. meg,meg,meg,og atter meg. Slik leser jeg ditt innlegg.

Du nevner mye penger. penger,penger. Du kan ike forvente at noen putter i deg penger pga de er rik eller har midler. Du er student og har liten tid....har du så liten tid?

Du nevner at besteforeldre er spreke,men lengre ned skriver du om at de ike er int. i å se barnebarnet en gang til(før de dør?) Ingen vil betale bill for deg? forventer du det? Bli voksen.

Din far har 300.000 på bok som din mor betalte han ut med,du skriver hvor mange år det er siden. Siden han er lat og ikke har jobbet,har han de pengene inntakt? forventer du penger pga han har på bok?

siden han har jobbet lite, så om han har de enda,så trenger han de pengene til pensjonisttilværelsen.

Hvem sponset utenlandsturene den gang han bodde med din mor og han ikke orket å jobb? ike at det betyr noe,men prøver du å fremstille din far som drittsekk for å forklare hvorfor han og andre må gi deg penger?

Vel,mange kan være drittsekker som foreldre,men en sak har to sider.

Du beskriver hvor fæl han er, samtidig som du treffer han pga han vil.

Jeg forstår mye av det du skriver,men det er en rød tråd her..

Du har virkelig liten medfølelse. Han har vært en dårlig far og det synes alle. Bli voksen?? Hva skal det bety? Hadde du vært meg hadde du hatt et annet syn på saken. Min samboer er sjokkert(de har møtt hverandre flere ganger) over hvordan han oppfører seg nå og tidligere. Min mor er også enig. Dette handler ikke om penger. Jeg har bedt min far om å LÅNE 1000 kr en gang fordi jeg var i en vanskelig periode da jeg jeg hadde det vondt. At min far ikke kunne gjøre dette for meg viser at han egentlig ikke bryr seg og at han aldri burde blitt far, man har faktisk et ansvar når man er forelder. De pengene han brukte på utenlandsturene sine var penger fra staten og fra mamma.

Ja, besteforeldrene mine er i god form etter alderen, men de er GAMLE og da mener jeg veldig gamle og alt kan skje. Når jeg selv ikke har ei krone tilovers(studenter lever under fattigdomsgrensa), mens de har masse penger så skulle man tro de og han kunne sponset en billett til meg. Jeg synes ikke det er mye å forlange. Han fikk jo bil av sine foreldere når han var over 50 år, dette fikk han

Du har ikke vært i mine sko og opplevd min far. Det er ikke bare jeg som mener dette om han, det er noe de fleste gjør.

Det kan hende jeg har formulert innlegget over feil og at du misforstår, men det endte opp med masse som bare måtte ut. Poenget er om folk synes at jeg burde kutte kontakt eller ikke?

[stjernekyss]

Jeg må nesten si meg enig med gjesten. Du har en veldig rar innstilling til penger, eller egentlig andre menneskers penger. Jobber du ikke selv da? Alle studenter gjør jo det. Alle har det tøft, vi har fortsatt ansvar for oss selv. Du også.

Jeg skjønte ikke saken med nav. Hvorfor i all verden måtte du gå via nav for å få penger av faren din? :klø: Hvorfor skulle du ha penger av faren din, og hvorfor har nav noe med saken å gjøre?

Du kaller faren din for snylter, patetisk og tilbakestående. At han alltid har skuffet deg, og aldri stiller opp. Likevel ringer han deg både støtt og stadig fordi han vil møte deg. Kanskje han ble boende hjemme, fordi han ønsket å være der for deg?

For meg høres det ut som du har laget deg en historie av oppveksten din, som ikke gjør deg noe godt. Synes du skal få deg en jobb og forsørge deg selv, og skrive om på denne historien.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med de andre. Du kan ikke forlange at faren din skal låne deg 1000 kr, sånn helt uten videre. Du kan heller ikke forvente at din far eller dine besteforeldre skal betale billetten for deg når du skal besøke dem.

Det virker veldig merkelig å sutre over det, og å sutre over at besteforeldrene dine sier at du heller kan komme i sommer. Bare fordi de er gamle, betyr ikke det at de ikke har et liv, eller at de orker å ta imot besøk når som helst. De tenker gjerne at det er koseligere om du kommer om sommeren, når det er fint og varmt ute. Kanskje de er ustø til beins og ikke liker å gå ute om vinteren, og derfor heller vil du skal komme når dere kan gå på tur ute sammen. Du sier du ikke har hatt kontakt med dem på tre år, hvordan vet du da at de er i så kjempegod form som du skryter av? De er gjerne begynt å tutle litt, og husker ikke at de må svare på kortet fra deg. Kanskje er de syke, men holder kjeft om det for "de vil jo ikke klage", som gamle folk ofte gjør? Det er litt arrogant at alt skal skje på dine vilkår. Du har ikke besøkt dem på tre år, og nå skal du bestemme AT og NÅR du kommer til dem, i tillegg til at de skal betale billetten for deg?

Faren din vil jo faktisk møte deg. Du sier at han tar kontakt. Da stiler han jo opp for deg, da. Men du mener altså at han skal stille opp med penger?

Det virker som om du har tatt din mor sin side helt, og legger all skyld på din far. Du uttrykker jo ganske stor forakt for ham. At han snakker i tredje person til deg, er typisk sånn man gjør til små barn. Kanskje han gjør det fordi han synes det er koselig, og det minner ham om de tidene da du var liten, og dere bodde sammen som en familie.

Og en liten ting til: du er voksen, skaff deg dine egne penger. Du kan jobbe ved siden av studiene. Det er helt normalt. Andres penger er andres penger. At noen har mer penger enn deg, betyr ikke at de skal betale for deg.

[Gjest CookieMonster]

Jeg må nesten si meg enig med gjesten. Du har en veldig rar innstilling til penger, eller egentlig andre menneskers penger. Jobber du ikke selv da? Alle studenter gjør jo det. Alle har det tøft, vi har fortsatt ansvar for oss selv. Du også.

Jeg skjønte ikke saken med nav. Hvorfor i all verden måtte du gå via nav for å få penger av faren din? :klø: Hvorfor skulle du ha penger av faren din, og hvorfor har nav noe med saken å gjøre?

Du kaller faren din for snylter, patetisk og tilbakestående. At han alltid har skuffet deg, og aldri stiller opp. Likevel ringer han deg både støtt og stadig fordi han vil møte deg. Kanskje han ble boende hjemme, fordi han ønsket å være der for deg?

For meg høres det ut som du har laget deg en historie av oppveksten din, som ikke gjør deg noe godt. Synes du skal få deg en jobb og forsørge deg selv, og skrive om på denne historien.

Eh, javel. Jeg jobber faktisk ved siden av, så mye jeg kan utenom at det ikke går utvoer studiet, men jeg hadde ikke jobb i den perioden, selv om jeg ønsket det. Er ikke så lett å få seg jobb ved siden av studiet. Jeg har sikker søkt på 100 jobber om ikke mer før jeg fikk meg en jobb. Dette har sammen med andre ting nesten tatt knekken på meg i perioder.

Man kan ikke være en god far uten å aldri gjennom hele oppveksten ikke stille opp økonomisk. Det er mye mer å fortelle om han, men det gidder jeg ikke. De fleste på kvinneguide(som andre også ha klaget på) eier ikke medfølelse og man blir bare møtt med dritt. Det er fakta. Jeg skrev etterpå at det ikke handlet kun om penger, men dere leser bare det dere vil lese og velger kun å kritisere, selv om dere ikke aner noenting om hvordan jeg har hatt det med min far gjennom barndommen. Dere synes vel det er helt greit at når dere som barn får en slibrig melding på mobil som egentlig var til ei dame i utlandet uten at han beklager dette. Dere synes vel også det er greit at han ikke flytta ut(nei, det var ikke for å være sammen med meg), men for å snylte og i tillegg plage min mor??? Den kjeftinga og smellinga det var i den perioden glemmer jeg ikke.

Jeg har sett hvordan andre fedre har stilt opp for sine barn via venner/familie og kjæreste, og må si jeg misunner dem veldig.

[Norbertine]

Stjernekyss: Når man er under 18 eller ikke er ferdig med videregående har foreldrene naturlig nok plikt til å forsørge deg. Dersom de nekter å gjøre dette må man få hjelp av NAV til å få disse utbetalingene.

Synes du får ufortjent mye pepper her, CookieMonster. Det virker kanskje som du har lagt veldig mye vekt på penger i innlegget ditt, derfor folk reagerer, men jeg tror nok bare du har uttrykt deg litt feil. Selvfølgelig reagerer man på at f.eks rike besteforeldre ikke har lyst å gi noe som helst støtte for at en fattig student skal ha råd til å treffe dem, når det er tre år siden sist. Det handler ikke om pengene i seg selv, men om at man faktisk forventer litt raushet fra nær familie når man har veldig lite selv. Det virker jo som de overhodet ikke bryr seg om å treffe henne.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du prøver å ha kontakt med han. Hva får du ut av det? Synes du at du får noe tilbake for det i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Eh, javel. Jeg jobber faktisk ved siden av, så mye jeg kan utenom at det ikke går utvoer studiet, men jeg hadde ikke jobb i den perioden, selv om jeg ønsket det. Er ikke så lett å få seg jobb ved siden av studiet. Jeg har sikker søkt på 100 jobber om ikke mer før jeg fikk meg en jobb. Dette har sammen med andre ting nesten tatt knekken på meg i perioder.

Man kan ikke være en god far uten å aldri gjennom hele oppveksten ikke stille opp økonomisk. Det er mye mer å fortelle om han, men det gidder jeg ikke. De fleste på kvinneguide(som andre også ha klaget på) eier ikke medfølelse og man blir bare møtt med dritt. Det er fakta. Jeg skrev etterpå at det ikke handlet kun om penger, men dere leser bare det dere vil lese og velger kun å kritisere, selv om dere ikke aner noenting om hvordan jeg har hatt det med min far gjennom barndommen. Dere synes vel det er helt greit at når dere som barn får en slibrig melding på mobil som egentlig var til ei dame i utlandet uten at han beklager dette. Dere synes vel også det er greit at han ikke flytta ut(nei, det var ikke for å være sammen med meg), men for å snylte og i tillegg plage min mor??? Den kjeftinga og smellinga det var i den perioden glemmer jeg ikke.

Jeg har sett hvordan andre fedre har stilt opp for sine barn via venner/familie og kjæreste, og må si jeg misunner dem veldig.

Jasså , det er fakta til og med Da har du ikke lest mye på KG. Det flommer nemlig over med tråder som hovedsaklig består av trøsteklemmer og støtte.

Men du får faktisk finne deg i å høre vår ærlige mening. Du spør om vår mening, da får du den. Du fremstår som urimelig i innlegget ditt. Dette er et diskusjonsforum, der vi sier meningene våre. Ikke et forum hvor vi kun har lov til å svare det ts har lyst til å høre.

Kanskje din far ikke visste at meldingen kom til deg? Kanskje han mente det ville være mindre flaut for deg om han ikke rippet opp i det? Jeg synes faktisk ikke at det var så ille, jeg da.

Hvordan vet du hva faren din følte eller ikke følte angående å flytte ut? Kanskje han ikke ville flytte fra deg. Kanskje han var redd for å flytte. Kanskje han var deperimert og ikke orket. Kanskje han syntes det var urettferdig at det var han som måtte flytte fra både hus og barn.

[stjernekyss]

Stjernekyss: Når man er under 18 eller ikke er ferdig med videregående har foreldrene naturlig nok plikt til å forsørge deg. Dersom de nekter å gjøre dette må man få hjelp av NAV til å få disse utbetalingene.

Ok

Det handler ikke om pengene i seg selv, men om at man faktisk forventer litt raushet fra nær familie når man har veldig lite selv.

Man kan ikke forvente andre menneskers penger.

Cookiemonster: Hvis du ikke klarer deg med studielån og de pengene du får ved å jobbe ved siden av, må du regulere standarden du lever etter, slik at regnestykket går opp.

[Rioja]

Drit og dra i faren din og besteforeldrene på hans side.

Det er liten vits i å bruke energi på folk som ikke bryr seg, bortsett fra når det passer dem selv!

[Gjest CookieMonster]

Gåsemor: du har rett det handler ikke kun om penger, det er en del av det. Når det gjelder det at jeg ikke har fått besøkt de, så er det fordi jeg ikke har hatt tid. Denne våren klarte jeg å få til fem dager hvor jeg kunne besøke de og sa ifra i god tid i forveien. At min familie stiller opp forventer jeg faktisk, jeg hadde gjort det selv dersom jeg var i deres situasjon.

Den perioden hvor han skuffet meg på det meste så var jeg utslitt psyksisk. Jeg hadde ikke jobb, fikk ikke sommerjobb(hadde fått, men de sa ifra i juni at de ikke trengte likevel), stefaren min var dødssyk og døde på slutten den våren. Noe jeg aldri kommer til å glemme, senest i natt hadde jeg mareritt om det. Jeg hadde også eksamen i tillegg. I etterkant har jeg hatt ekstremt dårlig samvitigghet for at jeg ikke dro hjem og dreit i eksamen og var sammen med mamma. Det vil vel sitte i meg resten av livet.

[Gjest CookieMonster]

Jasså , det er fakta til og med Da har du ikke lest mye på KG. Det flommer nemlig over med tråder som hovedsaklig består av trøsteklemmer og støtte.

Men du får faktisk finne deg i å høre vår ærlige mening. Du spør om vår mening, da får du den. Du fremstår som urimelig i innlegget ditt. Dette er et diskusjonsforum, der vi sier meningene våre. Ikke et forum hvor vi kun har lov til å svare det ts har lyst til å høre.

Kanskje din far ikke visste at meldingen kom til deg? Kanskje han mente det ville være mindre flaut for deg om han ikke rippet opp i det? Jeg synes faktisk ikke at det var så ille, jeg da.

Hvordan vet du hva faren din følte eller ikke følte angående å flytte ut? Kanskje han ikke ville flytte fra deg. Kanskje han var redd for å flytte. Kanskje han var deperimert og ikke orket. Kanskje han syntes det var urettferdig at det var han som måtte flytte fra både hus og barn.

Nei, det er selvfølgelig ikke ille å sende en slibrig melding til din datter(jeg var vel rundt 14 år eller mindre) til din datter mens du fortsatt bor sammen med henne og hennes mor. Jeg konfronterte det med han og synes det var ekkelt og han lo bare. Sier litt om deg, hvis du synes sånn oppførsel er greit, jeg vet ikke om mange som gjør det. Dette er bare et eksempel på sånn som han kan oppføre seg.

Sånn som har har oppført seg så skulle det bare mangle at han flyttet ut. Hvorfor skulle ikke han flytte når mamma eide mesteparetn av huset?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Bare en liten tanke vedrørende besteforeldrene dine: kanskje de gjør akkurat som du forventer av dine foreldre - stiller opp for barnet sitt. Hvis de anser at du totalt har tatt din mors side ønsker de kanskje heller å støtte faren din, dvs sønnen sin, enn å støtte deg og hans eks?

Selv om du sier at faren din er en drittsekk er det jo mulig at besteforeldrene dine ser annerledes på det, og at de ser/har funnet gode grunner for at han oppfører seg som han gjør.

Ellers synes jeg jo du får mye pepper her; men det er nok bare å innse at en sak alltid har to sider - tipper at pappaen din har en ganske annen versjon av historien?

Du får aldri den pappaen du ønsker deg, men kanskje du kan lære deg å leve med den pappaen du har? Da gjelder det nok å ikke ha allverdens forventninger, så unngår du også å bli skuffet.

[Gjest Gjest]

Du nevner jo bare at han ikke har stilt opp for deg økonomisk.

Han stiler jo tydeligvis opp for deg i og med at det er han som tar initiativ til å ha kontakt med deg. Han vil tilbringe tid med deg, det er faktisk mer enn mange andre fedre gjør. Du nevner ikke noe om han tilbragte tid med deg da du var liten, lekte med deg, hjalp med leksene, osv.

Min mor har aldri tjent noe særlig med penger, så da jeg bodde hjemme var det alltid pappa som tok seg av det økonomiske. Så sånn sett har da ikke min mor "stil opp økonomisk" for meg heller, men det har jeg da aldri tenkt på. Det spiller da ingen rolle om det er min mor eller min far som gir meg penger til klær? Jeg synes det er merkelig at du tenker så mye over hvem av foreldrene dine som betalte klærne dine når de bodde sammen og fremdeles var gift.

Angående dine besteforeldre, så kan det jo hende at de er litt snurt over at du ikke har besøkt dem på tre år, og nå blir du sur for at du ikke får besøke dem akkurat de dagene det passer DEG, og i tillegg så forlanger du at de skal betale for deg. Mine besteforeldre har også en del peng, men det kunne ikke falle meg inn å så mye som tenke på at de skulle betale billetten for meg. Det kan også tenkes at de har hørt hvordan du sprer edder og galle om sønnen deres, og at de tar det ille opp.

[Gjest Vim N00b]

Hei, CookieMonster. Du er morsom å krangle med. Du er hissig, selvhevdende, selvsikker, flink til å påpeke dine egne fortreffeligheter, svært bombastisk i form, og rask til å forsvare deg samt gå i strupen på andre. Allikevel så liker jeg deg litt, og her syns jeg du fortjener en

Vi får dessverre ikke mer en to foreldre, som for de fleste av oss er det nærmeste vi kommer personer som bryr seg om oss, uten å forvente noe tilbake. Det er personer du har behov for skal være glad i deg, og som du kan være glad i tilbake. Når dette behovet ikke blir innfridd, så oppleves det som et svik, og gir seg forskjellige utslag, avhengig av når i livet det inntreffer, ref. John Bowlby.

Selvfølgelig tenker du meg, meg, meg. Jeg tenker også meg, meg, meg, når jeg tenker på hva jeg vil ha ut av foreldrene mine. Jeg sammenlikner med hva andre får av foreldrene sine, alt fra fordringsfulle enebarn som presser mamma til å slenge opp vaffelpressa når de føler for det, til unger som går for lut og kaldt vann. De 1000 kronene du snakker om er ikke vaffelpressa. Det er ønsket om at du skal ha en pappa som stiller opp for deg, som er der når du trenger ham. En sånn pappa er det mange som har. Men ikke du.

Kanskje har fattern din forandringer ved seg som er autistiske? Kanskje er han schizotyp, schizoid, osv. Kanskje er han narsissist? Hvem vet. Men kanskje burde du, i stedet for å besøke ham av pliktgrunner, i stedet for å krangle om proxies, snakke direkte om hva du ønsker, selv om det høres både sårt og egoistisk ut. Nemlig at du vil at han skal stille opp for deg, sånn som andre pappaer stiller opp for sine barn. Jeg er glad i deg pappa, hvorfor er ikke du glad i meg?

[Amalie_85]

Jeg tror jeg skjønner litt av det du mener TS! Problemet her er vel ikke pengene, men at man ikke blir støttet på noen måte!

Jeg syns du bare skal la vær å ta kontakt, om ikke du føler for det. Så får heller de ta kontakt med deg når de føler for det så får du jo eventuelt føle på det da.

Har og besteforeldre jeg mener er helt fraværende når det gjelder meg. Jeg og kusina mi er født samme år og vi tok mopedlappen samtidig, bare at ho ikke fullførte. Ho skulle egentlig få mopeden etter vår bestefar, og det var jo greit nok det, for jeg var tilflytta og ho hadde blitt lova denne for lenge siden. Men når ho da ikke fullførte var det aldri snakk om at jeg kunne få den, eller kjøpe eller noe. Han bare solgte den. Og det er vel her jeg ser litt hva du føler tror jeg. Det gjorde meg jo ikke noe at jeg ikke fikk den, men bare et spørsmål om å få kjøpe syns jeg hadde vært hyggelig. Så føler meg jo veldig lite verdsatt hos dem. Men jeg har ikke kontakt med dem. Har sendt noen få få mail....blant annet når jeg fikk sønnen min fikk de bilde av han i det minste. Men noe utenom dette gidder jeg ikke.

[Gjest CookieMonster]

Jeg tror jeg skjønner litt av det du mener TS! Problemet her er vel ikke pengene, men at man ikke blir støttet på noen måte!

Jeg syns du bare skal la vær å ta kontakt, om ikke du føler for det. Så får heller de ta kontakt med deg når de føler for det så får du jo eventuelt føle på det da.

Har og besteforeldre jeg mener er helt fraværende når det gjelder meg. Jeg og kusina mi er født samme år og vi tok mopedlappen samtidig, bare at ho ikke fullførte. Ho skulle egentlig få mopeden etter vår bestefar, og det var jo greit nok det, for jeg var tilflytta og ho hadde blitt lova denne for lenge siden. Men når ho da ikke fullførte var det aldri snakk om at jeg kunne få den, eller kjøpe eller noe. Han bare solgte den. Og det er vel her jeg ser litt hva du føler tror jeg. Det gjorde meg jo ikke noe at jeg ikke fikk den, men bare et spørsmål om å få kjøpe syns jeg hadde vært hyggelig. Så føler meg jo veldig lite verdsatt hos dem. Men jeg har ikke kontakt med dem. Har sendt noen få få mail....blant annet når jeg fikk sønnen min fikk de bilde av han i det minste. Men noe utenom dette gidder jeg ikke.

Ja, folk som ikke har vært i samme situasjon vet ikke hvordan det er. Det var de jeg først og fremst ville spørre og hvordan de har erfart hvordan det var å eventuelt kutte ut faren sin når du ikke liker han i det hele tatt. Mange her inne som ikke eier symapti eller litt medfølelse. Man kan prøve å forklare så mye man vil, men det hjelper ikke. Dette er et diskusjonsforum og det er greit. Folk har ulike meninger. Tror jeg bare skal kutte kontakten med han. Kommer i hvertfall ikke til å gidde å møte han utenom julen. Føler jeg må da, men utenom det så gidder jeg ikke lenger bry meg om han eller familien hans.

Jeg vet hva jeg synes om denne saken og det er at faren min aldri burde fått barn, han klarer ikke ta ansvar på noen som helst måte. Godt jeg har en verdens beste mor som stiller opp. Klarer meg fint med bare henne. Min far får kose seg med damene han har i utlandet.

[Gjest Gjest]

Jeg startet å lese her med iver og interesse, fordi slik du beskriver faren din, kunne han vært mine barns far også. Og jeg lurte på hva folk syntes man burde gjøre med sånt.

Men dette ble jeg jo bare nedstemt av. Skal man ikke få lov til å reagere på at far gir f under hele oppveksten og at han snylter på alle andre?

Jeg håper barna mine en dag kan være voksne nok til både å være glad i faren og å se feilene hans. Men det må være lov å se de feilene, uten å bli kritisert sønder og sammen.

[Gjest fisk]

Hei trådstarter:)

Jeg ville bare si at jeg forstår deg.. Har ikke hatt det så lett med min far heller.

Nå har ikke jeg lest nøye gjennom alle innleggene over her, men har et par ting jeg vil si.

Det er bare helt utrolig hvor mye de første 18 årene av ens liv kan bety for resten av ditt liv. Og min mening er at det er foreldrenes ansvar å skape et framtidig godt forhold til sine barn, og ikke barnets ansvar.

Min far stilte heller aldri opp for meg. Også han bodde hjemme pga av barna til vi vi var på samme alder som deg. Kan heller aldri huske at jeg har fått noe av han, eller at han stilte opp til kjøring/henting etc..

Jeg har nå etter noen forsøk brutt kontakten helt med han, og jeg angrer ikke. Jeg føler at det er den eneste riktige måten å ta vare på mitt eget liv. Jeg ble psykisk nedbrutt av all den uroen kontakten min med han skapte, og tok da til slutt avgjørelsen om å bryte..

Som en god gammel barndomsvenninne sa til meg.." han da egentlig aldri vært no FAR for deg", så hun forsto det. Han bidro ikke noe iløpet av de første 18 årene på å skape et forhold, og jeg har nå bestemt meg for å heller ikke gjøre det med han nå.

Håper du finner ut av dette! Lykke til:) Klem

[Gjest Miley]

Ok

Man kan ikke forvente andre menneskers penger.

Cookiemonster: Hvis du ikke klarer deg med studielån og de pengene du får ved å jobbe ved siden av, må du regulere standarden du lever etter, slik at regnestykket går opp.

Så da mener du at hun skal bruke av sine få penger til å stille opp for en del av familien som ikke stiller opp for henne? Aldri om jeg hadde brukt penger på en billett for å reise til folk som ikke bryr seg.

At man må gjennom nav for å få barnebidrag er vel ikke helt uvanlig, og det er kanskje den mest gunstige måten å gjøre det på, da man hvertfall får det man har krav på.

Om du føler at faren din ikke stiller opp så er du ikke pliktig til å stille opp du heller. Det er lov å velge bort kontakt med foreldre og besteforeldre. Noen ganger tror jeg det er til det beste.