Nye samboer til far vil være med

[Gjest Gjest]

Hvis dette var min eksmann så hadde jeg satt meg ned med ham og tatt en alvorsprat. Ser ingen som helst problem med at han flytter i en leilighet for seg selv og heller har et kjæresteforhold til den nye kvinnen. Datteren bør først han dra inn når han ser at dette er et seriøst forhold.

Å gjøre som han her har gjort er horribelt - men det er heldgvis ikke for sent å snu. Folk må forstå at det å sette barn til verden medfører en god del ansvar og man må nå ta hensyn til barna fremfor å sette sine egne behov først. Siden han så tydelig har mistet gangsynet totalt så er det TS`s ansvar som mor til deres felles barn å ta en skikkelig prat med mannen. Han må forstå at han er i ferd med å skyve sin egen datter bort ved å opptre på en så egoistisk måte som han her gjør.

Mener du at ts liksom skal klare å snakke ham til fornuft - og at det betyr at han skal la være å bo sammen med den nye kvinnen?

Jeg tror ingen mann hører på slikt fra sin eks-kone....

Eks-kona ber deg flytte fra den nye kjæresten, også gjør du det liksom? Not....

[Gjest Gjest_Kari_*]

Som jeg forstår det så var det at fars nye stebarn satt på fanget til far som gjorde at jenta ble sår, hun følte at stebarnet tok hennes plass. Den følelsen kan være så irrasjonell som bare det men det er likevel det jenta føler. Og hvis dette er et forholdsvis nytt brudd og jenta ikke har blitt ordentlig kjent verken med stemor eller hennes barn ennå så er det en naturlig følelse, som jeg mener bør tas på alvor.

Det går ikke an å skru tiden tilbake, men det går an at de voksne her gjør overgangen så lett som mulig for barnet. Det er sikkert ikke lett for stemors nye barn å ha fått en annen mann å forholde seg til heller. Men det går seg sikkert til med tiden. Jeg tror det er viktig at foreldre er mer oppmerksom på barnas følelser når de etablerer seg på nytt, at foreldre sørger for å vise at de er like glade i barnet som før.

Ettersom den nye samboerens datter har blitt såpass kjent med ts sin eksmann så tyder det vel på at disse folka har kjent hverandre en stund.

Og at det her er snakk om to små jenter som blir introdusert for en ny situasjon.

[Gjest wee]

Ettersom den nye samboerens datter har blitt såpass kjent med ts sin eksmann så tyder det vel på at disse folka har kjent hverandre en stund.

Og at det her er snakk om to små jenter som blir introdusert for en ny situasjon.

... og som kan være sår for de det gjelder... Det kan nok godt hende at stemors barn har truffet mors kjæreste en stund før det ble brudd mellom TS og mannen før januar.

Jeg driter i om bruddet er nytt eller gammelt, jeg driter i TS og hennes eksmanns følelser, jeg driter i stemor - men jeg driter ikke i barnas følelser oppi alt dette. Og selv om vi kan rasjonalisere bort disse følelsene med at alt her i livet bare må aksepteres så er de såre følelsene virkelige for mange barn i brutte forhold. Barna er den biten i et forhold som ikke har noe de skal ha sagt, de må bare akseptere et hvert innfall fra foreldrene. Jeg leser i en annen tråd her om stefar som ikke liker stesønnen sin men hvor stesønnens mor likevel har gifteplaner med mannen. Barn er prisgitt sine foreldres innfall, og da mener jeg de voksne må være så voksne at de gjør overgangen lettest mulig for barna.

Det vil alltid være en part i forholdet som har kommet lenger og det er som regel den som bryter ut, den som sitter igjen og barna (uansett hvem foreldrene som bryter ut) må bare leve med de føler for den som har gått er ferdig med føleriet og ønsker bare å være lykkelig i sin nye tilværelse.

[Gjest Gjest_Petra_*]

For meg må folk gjøre akkurat hva de vil. Er veldig glad for at mine barn har vært skånt for dette i sin barndom og oppvekst. For et mareritt for en liten jente - det er rett og slett tragisk at det finnes foreldre som er istand til å kun se sin egen lykke i sin egen snevre tilværelse.

Det jeg skrev er mitt råd til TS - og jeg mener det helt oppriktig samme hvor latterlig dere måtte synes jeg er. Det er ikke for sent for mannen å trekke seg utav dette ferske samboerforholdet ... men om en stund vil det kanskje være for sent for ham å opprettholde et godt forhold til sin datter. En 7-åring er et barn og vi kan ikke på noen måte sette oss inn i hennes tanker og følelser. For henne er det ikke snakk om å gjøre overgangen så enkel som mulig - for henne er det en tragedie at far flytter fra dem og inn til en annen kvinne som har en datter som blir boende der hele tiden.

Hvordan i all verden tror dere et barn føler dette? Det finnes rett og slett ingen formildende omstendigheter for en sånn oppførsel.

[Crow Jane]

Som jeg forstår det så var det at fars nye stebarn satt på fanget til far som gjorde at jenta ble sår, hun følte at stebarnet tok hennes plass. Den følelsen kan være så irrasjonell som bare det men det er likevel det jenta føler.

Jeg skjønner at denne typen sjalusi blir litt spesiell når det er snakk om "ste", men er ikke det fordi vi vokse legitimerer det? Altså signaliserer vi overfor barna at det er "riktig" at de er sjalu på sine stesøsken, mens når de er sjalu på søskenbarn og søsken signaliserer vi at de må lære seg å dele.

Kan godt hende jenta hadde følt det sårt at pappa hadde niesen sin på fanget e.l. også, men slik sjalusi skal barna bite i seg. At hun er sår og sjalu på fars nye stedatter er derimot legitimt.

Som sagt her tidligere - vi kan ha mange meninger om hvorvidt det er riktig å knytte sammen 2 familier så fort etter at den første ble brutt, men oppførselen i kirken var da helt grei, synes jeg...

Hvis man ser at far begynner å favorisere sin nye datter for å sjarmere hennes mor, derimot, må man ta tak i situasjonen.

[Gjest Gjest_hmm_*]

Jeg skjønner at denne typen sjalusi blir litt spesiell når det er snakk om "ste", men er ikke det fordi vi vokse legitimerer det? Altså signaliserer vi overfor barna at det er "riktig" at de er sjalu på sine stesøsken, mens når de er sjalu på søskenbarn og søsken signaliserer vi at de må lære seg å dele.

Så barn har ingen egne reelle følelser? Kun følelser som er legitimert av de voksne?

[Crow Jane]

Så barn har ingen egne reelle følelser? Kun følelser som er legitimert av de voksne?

Det var ikke det jeg sa, nei. Jeg sa at denne typen sjalusi gjøres spesiell av oss voksne, mens det for barn kanskje er slik at sjalusi er sjalusi.

[CeeCee]

Kan noen linke til der det står at de har vært separert siden januar 2009?? Kan ikke finne det noensteder jeg....

[Gjest Gjest]

Alle jeg kjenner som er skilte er blitt enige med eksen sin at de skal diskutere og bli enige om når nye partnere skal introduseres for deres felles barn. Dette er en helt vanlig klausul som både mamma og pappa ønsker.

Oppegående foreldre venter ganske lenge før de introduserer nye partnere.

Da har du vært veldig heldig med dine bekjentskaper, for jeg kjenner veldig mange foreldre som ikke bor sammen, som slett ikke diskuterer dette med hverandre.

Jeg syns det er horribelt at dere trekker den slutningen at her er det far som har mistet både fornuft og gangsyn, og at han sporenstreks bør korrigeres på dette av sin fornuftige eks-kone. Vi hører her en såret eks som forteller sin side av saken, hadde eksmannen fått lagt frem sin side av saken hadde det sikkert blitt fremstilt på en annen måte. Jeg er egentlig dritlei alle ekskoner som kritiserer sine eksmenn for alt mulig, og blander seg inn i deres nye forhold og innretter seg som om de kan bestemme hvordan eksmannen skal oppføre seg, når og hvordan han kan få seg ny kjæreste, når denne kjæresten skal introduseres for deres felles barn osv.

Hvordan hadde ekskona reagert hvis eksamannen hadde gjort det samme mot henne?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Flytter rett fra 7-åringens mor og inn til en ny kvinne - og over natten blir stefar for den nye kvinnens barn.

Heldigvis så tror jeg det hører til sjeldenhetene og jeg kan godt forstå at TS reagerer som hun gjør. Jeg hadde neppe reagert såpass fint om det var min mann som gjorde det samme mot meg og våre barn.

Jeg hadde aldri spurt exen min om noen verdens ting, har også mange kompiser og ingen jeg kjenner bryr seg om hva exen mener.

[Gjest Gjest_Mille_*]

Jeg hadde aldri spurt exen min om noen verdens ting, har også mange kompiser og ingen jeg kjenner bryr seg om hva exen mener.

Det er ikke snakk om å spør - det er snakk om å sette opp en avtale for å hindre at dine (deres) unger skal bli utsatt for stadig nye stemødre og stefedre, at man venter med å introdusere barna for nye partnere til man ser at dette er et forhold som ser ut til å holde, et forhold som man vil satse på. Det kan ingen si etter 2 uker, ei heller etter 2 månder.

Men det er dine barn og du og din eks som setter standarden for hvordan dere vil at de skal ha det.

[Gjest Gjest_Balder_*]

Selvfølgelig burde hun holde seg langt unna. Dette er følelsesmessig vanskelig for deg, og dersom du har sagt fra til soon-to-be-x at du synes dette er vanskelig, så burde de respektere det. Jeg og x-en inviteres ofte på felles arrangementer, men har blitt enige om at foreløpig lar vi familiære arrangementer holdes innenfor familien. Det tar tid å få følelser på plass, og de som tror at ting er så jævlig enkelt og selvsagt kan ta seg en bolle.

[Crow Jane]

"ta seg en bolle".

Hahahaha - bra.....

Men, seriøst, mister man ikke litt retten til å "bestemme" over hverandre når et forhold er over? Jeg mener, man forventer vel kanskje litt sunt folkevett, men det er vel ikke stort man kan forlange lengre?

Skjønner at det var vanskelig for TS, men det blir ikke lettere for barnet av at de voksne bærer følelsene sine på ermet.

[Gjest balla]

Man er jo faktisk ikke en familie lenger når man er skilt. Man er en delt familie og barnet har to familier.

[Gjest Gjest]

Nå har tråden levd en stund og jeg leste kun starten, men hva er det med alle dere som reagerer på at stebarnet satt på mannens fang?

Skal mannen si nei til stebarnet som kommer og vil sitte på fanget for å holde fanget ledig i tilfelle eget barn vil sitte der?

Tolker det heller ikke som at ny kjæreste har flyttet inn etter to uker, men at en kjæreste har blitt samboer, og har vært det i to uker. Stor forskjell.

En fremførelse i kirken vil jeg tro er åpen for alle, og ikke bare for de biologiske foreldre. Jeg synes ikke det er påtrengende, og det vil også kunne sende feil signal til barnet om stemor valgte å prioritere noe annet den kvelden.

Skulle ikke forundre meg om det er et større problem for biomor å se stemor der, enn for jenta? Og det blir i hvertfall et problem for jenta hvis biomor viser sjalusi og sårhet for eksens og jentas nye familiesituasjon.

[Gjest Gjest]

Hvis dette er ett helt ferskt forhold for xmannen så er det hensynsløst ovenfor barna...etter noen uker er man ikke stemor som enkelte kaller det her..man er knapt bekjentskap...og ingen forhold er særlig sikre etter noen uker...den ustabiliteten og utskiftningen kan man skåne barna for.

Men når der er gjort så får man som voksen gjøre det beste ut av det.

Har selv blitt stemor, og sørget selv for å ikke bli over involvert i stebarn for tidlig, av respekt og hensyn til barnets evne til å knytte bånd.

Når det er barn i ett forhold så kommer hensynet til de først, ikke vår posisjon i noe forhold.

Med årene deltok jeg i familie tilstelninger, og både exn til mannen og hennes familie er veldig hyggelige mennesker, jeg deltok også på skoletilstelninger, noen ganger alene med barnet når ingen andre kunne og jeg ble bedt om det, og det var bare gledelig.

Man er en støtte person for barna, og de kommer først. Og sånn tenker de fleste oppegående voksne.

Å skulle delta i ett barns liv som ett nytt familiemedlem tar både respekt og omsorg.

Som stemor snakket jeg selv fornuft med min mann om slike ting, og det synes jeg er helt greit om ex`n gjør også, nettopp fordi at det handler ikke om oss..men om barna.

[Gjest Gjest_Britta_*]

Nå har tråden levd en stund og jeg leste kun starten, men hva er det med alle dere som reagerer på at stebarnet satt på mannens fang?

Skal mannen si nei til stebarnet som kommer og vil sitte på fanget for å holde fanget ledig i tilfelle eget barn vil sitte der?

Tolker det heller ikke som at ny kjæreste har flyttet inn etter to uker, men at en kjæreste har blitt samboer, og har vært det i to uker. Stor forskjell.

En fremførelse i kirken vil jeg tro er åpen for alle, og ikke bare for de biologiske foreldre. Jeg synes ikke det er påtrengende, og det vil også kunne sende feil signal til barnet om stemor valgte å prioritere noe annet den kvelden.

Skulle ikke forundre meg om det er et større problem for biomor å se stemor der, enn for jenta? Og det blir i hvertfall et problem for jenta hvis biomor viser sjalusi og sårhet for eksens og jentas nye familiesituasjon.

Kanskje du bør lese litt mer før du kommenterer andres meninger.

TS og mannen er ikke engang separerte - så dette er et veldig, veldig ferskt forhold. Og i slike ferske forhold så introduserer man ikke "stemødre", "stefedre" og "stesøsken". Det vitner i såfall om manglende utviklede sjelsevner.

[Gjest husker ikke gjestenavnet mitt]

Kanskje du bør lese litt mer før du kommenterer andres meninger.

TS og mannen er ikke engang separerte - så dette er et veldig, veldig ferskt forhold. Og i slike ferske forhold så introduserer man ikke "stemødre", "stefedre" og "stesøsken". Det vitner i såfall om manglende utviklede sjelsevner.

Jeg har svart tidligere og mitt fokus har vært datteren til TS. Jeg har ikke noe problem med at man introduserer steforeldre og stesøsken, så lenge det gjøres på en måte som også ivaretar barna og ikke bare de voksnes behov for å innlemme nye partnere.

Både biologisk barn og stebarn trenger tid til å områ seg og venne seg til tanken på de nye samlivsendringene. Og det kan hende at de blir mer såre på enkelte situasjoner som f.eks. at stebarn "tar" biobarns plass på fanget, samt at stebarn har behov for å føle seg ønsket av ny steforelder. Vi kan rasjonalisere bort disse følelsene så mye vi vil men barnet vil likevel føle det sånn, inntil det får nok bekreftelser på at biomor og biofar er like mye mor og far som før.

[Gjest Gjest_Britta_*]

Jeg har svart tidligere og mitt fokus har vært datteren til TS. Jeg har ikke noe problem med at man introduserer steforeldre og stesøsken, så lenge det gjøres på en måte som også ivaretar barna og ikke bare de voksnes behov for å innlemme nye partnere.

Både biologisk barn og stebarn trenger tid til å områ seg og venne seg til tanken på de nye samlivsendringene. Og det kan hende at de blir mer såre på enkelte situasjoner som f.eks. at stebarn "tar" biobarns plass på fanget, samt at stebarn har behov for å føle seg ønsket av ny steforelder. Vi kan rasjonalisere bort disse følelsene så mye vi vil men barnet vil likevel føle det sånn, inntil det får nok bekreftelser på at biomor og biofar er like mye mor og far som før.

Så det er naturlig i din omgangskrets å introdusere skilsmissebarn for foreldrenes nye partnere (og deres barn) før separasjonen er tatt ut?

[Gjest husker ikke gjestenavnet mitt]

Så det er naturlig i din omgangskrets å introdusere skilsmissebarn for foreldrenes nye partnere (og deres barn) før separasjonen er tatt ut?

Hvor leste du det og hvordan kom du fram til den tolkningen? Hvis jeg skal gå ut fra min omgangskrest så vil jeg vel si at det ikke er naturlig å skille seg. Men jeg har jo erfaringer fra utenfor min omgangskrets på godt og vondt.

Blir litt hersketeknikk over dette svaret ditt til noen som har andre meninger enn deg selv, blir det ikke?

Jeg tror det meste går bra i livet så lenge man har fokus på barnets følelser oppi det hele. I en perfekt verden så hadde man ikke skilt seg og dette ville da ikke være en problemstilling, men vi lever ikke i en perfekt verden og da må man forholde seg til at TS' eks allerede har introdusert sin nye samboer. Og da er det viktig hvordan man tar hensyn til barnet oppi det hele.

Det er min mening som du ikke trenger være enig i.