Nye samboer til far vil være med

[Gjest Gjest_Mille_*]

Er det virkelig vanlig å involvere hverandres barn i nye samboerforhold før man er formelt skilt?

Jeg må spør siden så mange av dere bifaller fars måte å gjøre dette på. Og er det vanlig å kalle noen for stemor og stefar på et så tidlig stadie?

[Gjest imli]

Jeg synes det hørtes veldig rart ut. Når mor og far ikke engang er skilte ennå, synes jeg det høres altfor tidlig ut.

[Gjest tja]

I dette tilfellet dreide det seg om en opptreden i kirken som far, ny dame og nye stebarn deltok i. Og det var da stebarnet satt på fanget til jentas far, og hvor hun ble lei seg.

Sånn som jeg tolker det så er dette samlivsbruddet såpass nytt og jenta er derfor veldig var på det at far ikke er bare hennes far lenger. TS sier at hun ikke vil at stebarnet skal føle seg utenfor heller, men at hun ser hvorfor det blir sårt for datteren.

Det er et "sjokk" for barn å plutselig erfare at pappa (i denne saken) flytter ut og bosetter seg sammen med en annen dame som også har barn. Fra å være vant til at pappa bor sammen med mamma og barnet ser begge hele tiden, og til å se pappa noen få ganger i måneden - er en kjempeovergang.

Jeg syns også det er merkelig at så mange tar så lett på sorgfaser etter et samlivsbrudd, man skal visst bare akseptere og gå videre uten å vise at man sitter igjen med sorg - for det er egoistisk må vite (satt på spissen), kan jo gi den som går dårlig samvittighet og det går ikke. Men alt handler jo om en selv for tiden, egoismen rår og mange driter i hva slags følelser andre sitter igjen med. Og man skal i hvert fall ikke ta hensyn til et barn.

Karenstid hørtes fornuftig ut.

[Gjest ¤bella¤]

Noen bruker mange år på å blir skilt på papiret da. Og jeg kan ikke se at TS skriver noe sted om hvor lang tid de har vært fra hverandre.

Uansett så har far nå fått seg ny samboer da, om det er for tidlig eller ikke er jo ikke det tråden handler om, så må man jo bare gjøre det beste ut av det og inkludere.

[Gjest Gjest_Mille_*]

Noen bruker mange år på å blir skilt på papiret da. Og jeg kan ikke se at TS skriver noe sted om hvor lang tid de har vært fra hverandre.

Uansett så har far nå fått seg ny samboer da, om det er for tidlig eller ikke er jo ikke det tråden handler om, så må man jo bare gjøre det beste ut av det og inkludere.

Er det virkelig så enkelt? Og hva er det beste for en liten jente som opplever at fordrene flytter fra hverandre? Er det å involvere stemor og stefar på et så tidlig tidspunkt?

Jeg antar at bruddet er forholdsvis ferskt når hun skriver "min snart eks-mann".

[Gjest hopeful]

Syns det er flott at samboer til far stiller opp og ønsker å ta del i slike begivenheter, men har full forståelse for at dette er tøft for deg TS.

Må være vanskelig for deg, hvis du fortsatt har følelser for eks mannen din. Bare lurer på om dere nettopp har flyttet fra hverandre, eller om dere har vært separert en stund?

[Gjest Gjest]

Karenstid hørtes fornuftig ut.

Må si meg enig i dette. Barn må få tid å fordøye en skilsmisse. Ta tiden til hjelp og ikke tro at barn syns det er like fantastisk som dere selv.

Å vips bli presentert for en ny familie og omtrent tvunget til å bli like begeistret som faren (i dette tilfellet) er altfor mye forlangt.

Å sitte med "nye" barn på fanget så kort tid etter skilsmissen, er hjerterått og tildels kynisk. Syns det vitner om mangel på empati.

Barn er ikke istand til å se helheten slik som oss voksne, de ser bare at "et annet barn har tatt min plass hos pappa."

Stakkars unger som opplever dette.

[Gjest Også alenemor]

Det er like greit å komme videre med livet sitt med en gang.

Dessverre er det sånn at når man har barn sammen så MÅ man forholde seg til hverandre og det innebærer også at man må forholde seg til eksens nye partner.

Jeg vet ikke om du sørger og kanskje har kjærlighetssorg… Kan hende det, og da er det jo vondt. Men når man har barn så kan må man igjennom ting man ellers ville ha sluppet.

Man kan jo snu ryggen til hverandre når man ikke har barn. Men har man barn så får man mest positivt ut av å klare å forholde seg til hverandre og de nye livene man skal leve,

Hopp i det. Barnet ditt vil garantert få det best med at dere samarbeider og har god kontakt. Og du vil også få det best. Det er mye bedre når du kan samarbeide med eksen og hans nye dame. Ting i hverdagen som har med barnet å gjøre går så mye lettere da. Det er ganske enkelt konflikt forebyggende!!

Tro meg jeg vet. Har vært i din situasjon.

[Gjest Gjest]

Er det virkelig vanlig å involvere hverandres barn i nye samboerforhold før man er formelt skilt?

Jeg må spør siden så mange av dere bifaller fars måte å gjøre dette på. Og er det vanlig å kalle noen for stemor og stefar på et så tidlig stadie?

Formelt skilt? Altså det tar vanligvis et år det. Vet ikke hvor lenge siden det er ts og hennes eks flyttet fra hverandre? Men i prinsippet så kan jo de ha bodd fra hverandre lenge da, vært separert, uten at de er blitt formelt skilt.

Hvordan hadde det vært om de ”bare” hadde vært samboere da? Da har man ikke noe formelt på samme måte som tilsier at det skal gå et år fra man flyttet fra hverandre til man er formelt gått fra hverandre.

[Gjest Gjest]

De har vel vært sammen en stund før de blir samboere? I det øyeblikket de er samboere ser jeg liksom ikke noe problem med at hun er med. Men enkelte lar ting gå vel kjapt i svingene og har man barn så bør man bruke både tid og hodet og ikke dra inn barna i hva som helst både av kjæresterier og samboerforhold. Ellers så var det en eller annen ekspert som for litt siden var ute og sa at det bør gå tre år før nye mennesker introduseres i barnas liv. Det er en sorg både for barn og voksen(e) å gjennomgå et samlivsbrudd.

[Lizzee]

Jeg tror man skal være litt forsiktig i begynnelsen med å introdusere nye partnere. I hvert fall ikke introdusere de før man er trygg på det nye forholdet.

Men det er vel ikke akkurat det som er temaet for ts? Så lenge dette er fars nye samboer så må hun nødvendigvis treffe og bli kjent med ts sitt barn da. Jenta har samvær med faren sin og er da i det hjemmet som far deler med ny samboer. Så hun har nok allerede truffet sin stemor mange ganger! Her er det derfor ikke noe spørsmål om at den nye samboeren skal bli med i kirken og høre jenta synge fordi hun da skal få treffe jenta. Spørsmålet er om man synes at det er greit at denne nye samboeren er med på arrangement som gjelder jentas aktiviteter. De tingene som foreldre (og noen ganger sikkert også besteforeldre og tanter og onkler osv.) er med på i f.m. fritidsaktiveter og sånn.

Jeg synes det er kjempepositivt! Jeg har alltid praktisert denne type inkludering selv. Mine barn har alltid hatt med stemor og stefar i tillegg til meg og pappaen på skoleavslutninger, fotballkamper osv. Koselig det. Viser at folk bryr seg og viser barna at det ikke er konflikter og at de voksne er venner. Selv om det kanskje kan være konflikter under overflaten og det ikke alltid er lett for enkelte av de voksne...

Endret 24. februar 2009 av Lizzee

[Gjest det er ungen det dreier seg om]

Datteren har sikkert truffet fars nye samboer før, men betyr det at datteren ikke har noen såre følelser lenger siden de allerede har bodd sammen i 2 uker?

Hva slags følelser de voksne sitter med blir noe helt annet, TS har kanskje sorg hun også siden hun sier hun har følelser igjen for eksen. Men her dreier det seg om datteren som vel føler at hun ikke er av betydning i denne saken.

Sitat fjernet da opprinnelig innlegg er slettet. -jolie (mod)

Endret 25. februar 2009 av jolie

[Gjest regine ii]

Skjønner godt at trådstarter reagerer!

Ut fra åpningsinnlegget er det 2 - to - uker siden far ble samboer.

Mor og far er fortsatt ikke skilt. Og en mann som flytter mer eller mindre rett inn hos ny dame.

Dette betyr faktisk at BARNET fortsatt har det ganske turbulent. De fleste barn bruker tid på å komme over foreldrenes brudd. Etter min mening bør de slippe å bli påtvunget steforeldre mer eller mindre umiddelbart etter et brudd.

At voksne må svelge kameler og sette sine såre følelser til side er nå sin sak, men hvorfor iallverden påtvinge et barn dette? Hvorfor ikke la barnet få lov å sørge, i stedenfor å påtvinge henne "lykkelige familier" med fars nye flamme og hennes barn?

på sikt så må barnet selvsagt også leve med situasjonen, og da kan det være greit at også stemor er med. Men at dette skal være selvfølgelig fra dag en, syns jeg både er rart og unaturlig. Og - det vitner ikke om at verken far eller stemor greier å sette seg inn i barnet situasjon.

Endret 25. februar 2009 av jolie

[Gjest Gjest]

Datteren har sikkert truffet fars nye samboer før, men betyr det at datteren ikke har noen såre følelser lenger siden de allerede har bodd sammen i 2 uker?

Hva slags følelser de voksne sitter med blir noe helt annet, TS har kanskje sorg hun også siden hun sier hun har følelser igjen for eksen. Men her dreier det seg om datteren som vel føler at hun ikke er av betydning i denne saken.

Akkurat derfor er det jo viktig at den nye samboeren blir med på slike hyggelige ting. Og at jenta ser at den nye samboeren kan treffe mammaen hennes også.

At denne samboeren er med i kirken og hvor det er mange andre mennesker også ser jeg ikke på som negativt i det hele tatt.

Det finnes nok av triste og vonde settinger som kan fremprovosere såre følelser. AKkurat derfor er det viktig å finne de gode stundene som de kan lære seg å bli kjent med hverandre og at alle de voksne kan være sammen slik at jenta ser at det ikke trenger å være sårt.

Men faren kunne kanskje spart seg å ha samboerens datter på fanget.

(selv om det kanskje var når hans egen datter sang?)

[Gjest Gjest]

Ut fra åpningsinnlegget er det 2 - to - uker siden far ble samboer.

Mor og far er fortsatt ikke skilt. Og en mann som flytter mer eller mindre rett inn hos ny dame.

Som flere har påpekt kan det ta LANG tid å gjennomføre en skilsmisse, så konklusjonene dine er langt fra like sikre som du tror.

Dette betyr faktisk at BARNET fortsatt har det ganske turbulent. De fleste barn bruker tid på å komme over foreldrenes brudd. Etter min mening bør de slippe å bli påtvunget steforeldre mer eller mindre umiddelbart etter et brudd.

1. Du vet som sagt ikke at dette dreier seg om "umiddelbart etter et brudd".

2. Da er det i så fall samboerskapet du reagerer på.

3. Å la være å komme på en tilstelling når man likevel har blitt samboere kan neppe gjøre ting mindre "turbulent" for barnet.

At voksne må svelge kameler og sette sine såre følelser til side er nå sin sak, men hvorfor iallverden påtvinge et barn dette? Hvorfor ikke la barnet få lov å sørge, i stedenfor å påtvinge henne "lykkelige familier" med fars nye flamme og hennes barn?

Igjen: du regagerer på samboerskapet. Men dersom de først er samboere, hva gjør det da med en slik tilstelling? Er det ikke bra at fars nye samboer vil delta?

på sikt så må barnet selvsagt også leve med situasjonen, og da kan det være greit at også stemor er med. Men at dette skal være selvfølgelig fra dag en, syns jeg både er rart og unaturlig. Og - det vitner ikke om at verken far eller stemor greier å sette seg inn i barnet situasjon.

Dag en? Hva snakker du om. Fars nye samboer har sannsynligvis vært i både fars og barnets liv over en lang periode (folk flytter ikke akkurat sammen på "dag en", gjør de vel?)

Endret 25. februar 2009 av jolie

[Gjest det er ungen det handler om]

Skjønner godt at trådstarter reagerer!

Ut fra åpningsinnlegget er det 2 - to - uker siden far ble samboer.

Mor og far er fortsatt ikke skilt. Og en mann som flytter mer eller mindre rett inn hos ny dame.

Dette betyr faktisk at BARNET fortsatt har det ganske turbulent. De fleste barn bruker tid på å komme over foreldrenes brudd. Etter min mening bør de slippe å bli påtvunget steforeldre mer eller mindre umiddelbart etter et brudd.

At voksne må svelge kameler og sette sine såre følelser til side er nå sin sak, men hvorfor iallverden påtvinge et barn dette? Hvorfor ikke la barnet få lov å sørge, i stedenfor å påtvinge henne "lykkelige familier" med fars nye flamme og hennes barn?

på sikt så må barnet selvsagt også leve med situasjonen, og da kan det være greit at også stemor er med. Men at dette skal være selvfølgelig fra dag en, syns jeg både er rart og unaturlig. Og - det vitner ikke om at verken far eller stemor greier å sette seg inn i barnet situasjon.

Ja, det er det jeg mener. Det handler om nå. På sikt må hun leve med situasjonen, men for at det skal gå bra på sikt så er måten det håndteres på nå viktig.

Ellers syns jeg det er flott at steforeldre engasjerer seg.

Endret 25. februar 2009 av jolie

[Gjest Gjest_Sølvi_*]

Skjønner godt at trådstarter reagerer!

Ut fra åpningsinnlegget er det 2 - to - uker siden far ble samboer.

Mor og far er fortsatt ikke skilt. og en mann som flytter mer eller mindre rett inn hos ny dame.

Dette betyr faktisk at BARNET fortsatt har det ganske turbulent. De fleste barn bruker tid på å komme over foreldrenes brudd. Etter min mening bør de slippe å bli påtvunget steforeldre mer eller mindre umiddelbart etter et brudd.

At voksne må svelge kameler og sette sine såre følelser til side er nå sin sak, men hvorfor iallverden påtvinge et barn dette? Hvorfor ikke la barnet få lov å sørge, i stedenfor å påtvinge henne "lykkelige familier" med fars nye flamme og hennes barn?

på sikt så må barnet selvsagt også leve med situasjonen, og da kan det være greit at også stemor er med. Men at dette skal være selvfølgelig fra dag en, syns jeg både er rart og unaturlig. Og - det vitner ikke om at verken far eller stemor greier å sette seg inn i barnet situasjon.

Fars nye flamme? Trodde det var snakk om samboer jeg....

Hvorvidt barnet er såret eller ei over et slikt svik henger nøye med hvordan moren har fremlagt bruddet og årsaken til det!!!

Endret 25. februar 2009 av jolie

[Gjest Gjest]

Ja, det er det jeg mener. Det handler om nå. På sikt må hun leve med situasjonen, men for at det skal gå bra på sikt så er måten det håndteres på nå viktig.

Nå? På sikt? Er ikke det underlige ord å bruke om en situasjon dere ikke aner tidsaspektet på? Alt vi vet er at det er nå far og samboeren har blitt samboere. Hvor lenge denne nye samboeren har vært i fars liv og barnets liv vet vi ikke noe om. Og om barnet har reagert på noe vet vi heller ikke.

Alt vi har er en sår eks som har noe i mot at fars nye samboer deltar som tilskuer. Og at det å delta som tilskuer skal være en negativ ting når man faktisk ER fars samboer har jeg litt vanskelig med å forstå.

Ellers syns jeg det er flott at steforeldre engasjerer seg.

Bra! Da er vi i alle fall enige om det

[Gjest Gjest_Malene_*]

Hvis man ikke liker at den nye samboeren skal komme å høre jenta synge i kirken... Hvordan klarer man da å sende jenta til faren i helgene? Samboeren er jo der også?

Er det mindre sårt for jenta å være under samme tak som far og nye sambo enn det er å være en liten time i kirken? I hjemmet til faren skal tross alt jenta oppleve at far og sambo deler seng... Det har hun vel allerede vært der og skjønt at skjer.

De har vært samboere i 2 uker. Kan hende at den nye dame ble introdusert lenge lenge før det.

At mor er såret over et brudd og synes det er vondt at eksen har blitt samboer igjen så raskt det er ikke noe hun skal la gå ut over datteren.

[Gjest Gjest_Mille_*]

Jeg ser av eldre innlegg at TS og mannen har vært gift i flere år og har en datter på 7 år sammen. De ble separert i januar 2009 etter hva jeg klare å lese - dermed stemmer det at han flytter rett fra en kvinne og direkte til den andre.

Det får ihvertfall meg til å grøsse og jeg støtter TS fullt ut i hennes syn på dette. Ingen oppegående foreldre gjør noe sånt mot barna sine.