Nye samboer til far vil være med

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Jo selvfølgelig har far ansvar for det. Og her er det nok mye faren burde gjort anderledes....

Men nå er det moren som stiller spørsmål her. Og moren som lurer på hvordan hun skal takle situasjonen. Hun kan faktisk bare ta ansvar for sine egne handlinger og ikke farens. Hun er i den uheldige situasjonen at hun må leve med sin eks sine valg. Hun kan velge å prøve å gjøre det beste ut av det eller hun kan velge å vise datteren hvor negativ hun er til den nye samboeren til faren og situasjonen har har skapt.

Selvsagt må hun snakke med barnets far og prøve å få ham til å forstå at han ikke bør flytte sammen med en ny kvinne så fort. Og ihvertfall ikke involvere datteren i hans ferske forhold.

Samtlige jeg kjenner har egne punkter om dette i meklingsskrivet sitt. At de skal beskytte barna mot å bli dratt inn i foreldrenes eventuelle nye forhold før det har gått en viss tid - oftest minst et år, de fleste velger å vente enda lenger.

Moren overfører jo usikkerhet til barnett sitt fordi hun selv er såret!

Nå må du kutte ut og bruke hodet.

[Gjest Gjest_Maren_*]

Vi kan godt synes at det er dumt at faren har hoppet rett inn i nytt forhold.

Men det er nå fakta da og ikke noe man får gjort noe med.

Her er det snakk om å gjøre det beste ut av en litt kinkig og vanskelig situasjon.

Synes datteren det er trist og sårt at far har fått ny kjæreste?

Synes hun det er lettere om hun får bli kjent med den nye og moren er med og viser at hun synes det er greit? Ja så gjør det og ikke lag mer trøbbel ut av dette enn det allerede er. Her må alle være med på å snu situasjonen til noe positvt for datterens skyld. Faren har stort ansvar her, men ts kan bare ta ansvar for sine egne handlinger og valg.

[Gjest M]

Selvsagt må hun snakke med barnets far og prøve å få ham til å forstå at han ikke bør flytte sammen med en ny kvinne så fort. Og ihvertfall ikke involvere datteren i hans ferske forhold.

Har har jo allerede flyttet sammen med en ny kvinne!! Tror ikke ts får eksen sin til å forandre på det. Hva ts sier at han bør og ikke bør når det gjelder andre kvinner tror jeg ikke akkurat er noe han hører på. Hvis han hørte på slike ting så hadde han vel ikke vært utro mot henne i utgangspunktet....

Her må man gjøre det beste ut av situasjonen som er. Og ikke tenke at andre burde gjort og skulle gjort anderledes. Faren har gjort det han har gjort han. Dumt ja! Men det hjelper nok ikke at folk her sier til ts at hun skal si til eksen sin at han ikke burde gjort som han har gjort. Her må man bare gjøre det beste ut av realiteten som er....

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Har har jo allerede flyttet sammen med en ny kvinne!! Tror ikke ts får eksen sin til å forandre på det. Hva ts sier at han bør og ikke bør når det gjelder andre kvinner tror jeg ikke akkurat er noe han hører på.

Hvor sier TS dette, hvor leser du at TS vil endre på det at han har flyttet inn sammen med en annen dame? Hun er opptatt av datterens reaksjoner, at de reaksjonene blir ivaretatt oppi det hele og det er jo ikke bare TS's ansvar at dette går glatt.

Når mine barn sier at det er fars nye dame som ikke vil ha dem på besøk og at det er hennes skyld at pappa ikke vil se dem, da sier jeg at vi kjenner henne ikke og vet ikke om det er sånn, så vi får vente og se. Men likevel sliter det på meg å se at barna mine er såret og lei seg fordi de ikke har pappa i livet sitt lenger.

Det er ikke alltid det er x-damene som er problemet, og heller ikke stemor men en far som ikke tar ansvar og velger letteste utvei - noe jeg faktisk ikke hadde trodd om mine barns far.

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Vi kan godt synes at det er dumt at faren har hoppet rett inn i nytt forhold.

Men det er nå fakta da og ikke noe man får gjort noe med.

Her er det snakk om å gjøre det beste ut av en litt kinkig og vanskelig situasjon.

Synes datteren det er trist og sårt at far har fått ny kjæreste?

Synes hun det er lettere om hun får bli kjent med den nye og moren er med og viser at hun synes det er greit? Ja så gjør det og ikke lag mer trøbbel ut av dette enn det allerede er. Her må alle være med på å snu situasjonen til noe positvt for datterens skyld. Faren har stort ansvar her, men ts kan bare ta ansvar for sine egne handlinger og valg.

Her er det faren som må komme ned på jorda og se hva han holder på med. Mannen høres jo ut som om han lever høyt på sky for tiden - og da glemmer at andre ikke har samme rosarøde skjær for øynene.

Har har jo allerede flyttet sammen med en ny kvinne!! Tror ikke ts får eksen sin til å forandre på det. Hva ts sier at han bør og ikke bør når det gjelder andre kvinner tror jeg ikke akkurat er noe han hører på. Hvis han hørte på slike ting så hadde han vel ikke vært utro mot henne i utgangspunktet....

Her må man gjøre det beste ut av situasjonen som er. Og ikke tenke at andre burde gjort og skulle gjort anderledes. Faren har gjort det han har gjort han. Dumt ja! Men det hjelper nok ikke at folk her sier til ts at hun skal si til eksen sin at han ikke burde gjort som han har gjort. Her må man bare gjøre det beste ut av realiteten som er....

Hvis min mann hadde vist seg å hatt så lite vett som det jentas far ser ut til å ha så hadde jeg fått ham med til en psykolog på et familievernkontor slik at han fikk høre fra utenforstående at det han nå gjør kan være veldig farlig.

[Gjest M]

Hvor sier TS dette, hvor leser du at TS vil endre på det at han har flyttet inn sammen med en annen dame? Hun er opptatt av datterens reaksjoner, at de reaksjonene blir ivaretatt oppi det hele og det er jo ikke bare TS's ansvar at dette går glatt.

Det var ikke ts som sa det men gjest_kaja. Svaret mitt var til henne.

Selvsagt må hun snakke med barnets far og prøve å få ham til å forstå at han ikke bør flytte sammen med en ny kvinne så fort. Og ihvertfall ikke involvere datteren i hans ferske forhold.

[Gjest Me too]

Når mine barn sier at det er fars nye dame som ikke vil ha dem på besøk og at det er hennes skyld at pappa ikke vil se dem, da sier jeg at vi kjenner henne ikke og vet ikke om det er sånn, så vi får vente og se. Men likevel sliter det på meg å se at barna mine er såret og lei seg fordi de ikke har pappa i livet sitt lenger.

Desverre realiteten av en skillsmisse det.

Jeg er nyskilt og ingen av oss har nye partnere. Men det sliter allikevel på barna at jeg og pappaen ikke bor sammen.

Jeg tror at mange barn har håp om at mamma og pappa skal kunne bli sammen igjen, og når det da dukker opp en ny kjæreste så blir det på en måte et slags bekreftelse på at det ikke kan skje. Det kan oppleves svært trist og sårt for barn å måtte stå ansikt til ansikt med at en illusjon brister. Men allikevel, har man fått ny samboer så kan man ikke la være å forholde seg til den virkeligheten.

Man må prøve å gjøre det beste ut av omstendighetene.

Eksen til ts har nok vært noe klønete og rask til å få seg ny dame. Kan hende han har hatt et forhold til henne i årevis da.... Hva vet vi? At hun for han ikke er NY dame, bare ny samboer. Han var kanskje litt kjapp med å flytte sammen med henne umiddelbart etter at separasjonen var tatt ut? Kun ts kan forteller oss hva som er sant her. Vil derfor ikke spekulere i hvor galt elle dumt dette var.

Ingen kan stille klokka tilbake og gjøre ting bedre. Man kan bare bedre situasjonen fremover. Prøv å samarbeide best mulig for at barnet skal ha det trygt og bra!

[Crow Jane]

Ellers så var det en eller annen ekspert som for litt siden var ute og sa at det bør gå tre år før nye mennesker introduseres i barnas liv. Det er en sorg både for barn og voksen(e) å gjennomgå et samlivsbrudd.

Det er så absolutt en sorg og en sorgprosess man må gå igjennom - spesielt for barna som får dette som en negativ overraskelse. De voksne har ofte fått en liten vardøger på at ting ikke er som før lengre.

MEN - 3 år er ganske lang tid for en voksen som vil videre i livet og kanskje få flere barn før h*n blir for gammel...

Prosessen går i hvert fall smidigere for barna hvis de voksne er samarbeidsvillige. Noen ganger kan jo fars nye familie være med mens det andre ganger kanskje er naturlig at far kommer alene?

Kirken er jo sånn sett et offentlig sted tilgjengelig for alle, og det burde ikke by på så store problemer at de også kommer mener nå jeg.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Desverre realiteten av en skillsmisse det.

Jeg er nyskilt og ingen av oss har nye partnere. Men det sliter allikevel på barna at jeg og pappaen ikke bor sammen.

Jeg tror at mange barn har håp om at mamma og pappa skal kunne bli sammen igjen, og når det da dukker opp en ny kjæreste så blir det på en måte et slags bekreftelse på at det ikke kan skje. Det kan oppleves svært trist og sårt for barn å måtte stå ansikt til ansikt med at en illusjon brister. Men allikevel, har man fått ny samboer så kan man ikke la være å forholde seg til den virkeligheten.

Man må prøve å gjøre det beste ut av omstendighetene.

Ingen kan stille klokka tilbake og gjøre ting bedre. Man kan bare bedre situasjonen fremover. Prøv å samarbeide best mulig for at barnet skal ha det trygt og bra!

Det krever at man er to om å samarbeide. Det som er sårt for meg er at far ikke ønsker å se barna sine mer enn 10-12 timer en lørdag i måneden. Det handler ikke om at barna ikke forholder seg til virkeligheten, for det gjør de jammen meg - de har ikke noe valg. Likevel er det vondt for dem, og det hadde kanskje blitt bedre hvis de hadde fått lov til å besøke far. Og siden de aldri har truffet fars nye kjæreste så vet de heller ikke om det er hun eller far som stopper samværet, alltid mye lettere å skylde på de man ikke kjenner. Men husk, det er barnas tanker. Og det er vondt for meg som mor å se at de har det vondt, mine følelser er ikke tema her.

Selv om man forholder seg til virkeligheten så kan det likevel gjøre vondt for barna.

[Wildrose]

Hvorfor ikke 50 - 50 % heller? hadde gitt datteren deres mindre grunn til å være sjalu på stesøsken?

Far har ikke andledning til dette, pga. mye jobb.

[Wildrose]

Jeg føler for å oppklare litt her.

Bruddet er ganske nytt, vi har faktisk ikke tatt ut seperasjon ennå. Jeg setter altså mine egene følelser til side, for at det skal bli lettere for vår datter å akseptere ny stemor/stesøster. Det er veldig vanskelig for jenta vår og da er tydlig og ikke bare noe jeg synser om(har bla. hatt kontakt med skolen pga. av dette)Jeg vil selvsagt at det skal bli gode relasjoner til stemor og stesøster og jeg har foreslått en del ting jeg kan ta med jentene på feks. Fordi jeg vil at datteren min skal få et godt forhold til stesøster. Nå er det mye sjalusi og hun har mange gange utalt at hun ikke vil være hos pappa pga. av at de har flyttet inn. Selvsagt, vil hun se faren sin egentlig, de har et godt forhold, men jeg mener ting bør skje mer gradevis. Og bare som den saken er klar.

jeg prøver ikke å få far til å kaste ut sin nye samboer. Det er vanskelig for alle, men selv ville jeg kansje godt litt mer forsiktig frem selv. For barn trenge tid, rett og slett.

[Gjest Gjest_Flower_*]

Hvor lenge siden er det at faren flyttet fra deg og jenta da Wildrose?

En ting er at han "bare" har vært samboer i 2 uker. Det har jo litt å si hvor lenge siden det er han flyttet fra dere også.

Da jeg hadde vært samboer igjen i 2 uker så var jo situasjonen slik at min sønn kjente min kjæreste kjempegodt! Han ble altså ikke kjent med stefaren sin først etter at han var flyttet inn.

Eksen min flyttet sammen med ny dame ett år etter at det ble slutt mellom oss. Da var jo hun allerede såpass innarbeidet i sønnen var sitt liv at det ikke var noe nytt og hun var en naturlig del av slike tilstelninger som du forteller om. Hverken jeg eller eksen har stilt spørsmålstegn ved om vi selv eller den andre skal ta med ny samboer på skoleavslutnigner og sånn. Det har vært helt naturlig å gjøre det.

Sønnen vår har aldri vært noe lei seg heller. Han kan si at han helst ville at vi alle bodde sammen, men nå har det kommet dithen at han vil at ALLE skal bo sammen. Dvs. alle vi fire voksne, han selv, datteren som farens nye har fra før og det nye barnet jeg har fått.

Jeg tror ikke han hadde klart å komme dit at han var så fornøyd og tenkte slike tanker om vi voksne ikke hadde klart å vise at vi var venner. Jeg og eksen hadde egentlig et litt stygt brudd, men vi har lagt det helt bak oss og gjør alt vi kan for å være venner og vise det for sønnen vår. Også har vi vært heldige med nye samboere som er flinke til å godta vårt vennskap og at det er barn å ta hensyn til.

[Gjest wakeup]

Hvor lenge siden er det at faren flyttet fra deg og jenta da Wildrose?

En ting er at han "bare" har vært samboer i 2 uker. Det har jo litt å si hvor lenge siden det er han flyttet fra dere også.

Da jeg hadde vært samboer igjen i 2 uker så var jo situasjonen slik at min sønn kjente min kjæreste kjempegodt! Han ble altså ikke kjent med stefaren sin først etter at han var flyttet inn.

Bruddet er ganske nytt sier hun jo. Hvis bruddet skjedde i januar i år som noen sier, og han og kjæresten har bodd sammen i to uker, da har barnet hatt 4-6 uker på seg til å bli kjent med fars kjæreste før hun flyttet inn - for jeg regner ikke med at barnet ble kjent med stemor før bruddet.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Å ingen reagerer på at far og den nye samboeren har et relativt nytt forhold? Jeg hadde klikket i vinkel om min ex hadde introdusert hver eneste flamme han dro inn i huset for barna. Nå er han heldigvis mer oppegående enn det. I motsettning til TS ex... Makan til selvopptatt kar! Seriøst.. her sitter dere å forsvarer "stakkars mannen som må få ha sin nye samboer med" - som han har vært med i 2 mnd?" Hvor selvklart er det at denne nye skal tas med og inkluderes til barna etter så kort tid? Jeg hadde ikke godtatt det - men det betyr IKKE at jeg ikke hadde godtatt henne. Det er to vidt forskjellige saker! 2 mnd er ingenting - og er dette fars STORE kjærlighet - ja så er hun vel der om 6mnd også å kan være med på sommeravsluttningen. TID - er et viktig moment her.. og barn trenger tid for å fordøye ting.. Men klart - her skal både ts og datteren bare se seg fornøyd å ta imot stemor med åpne armer før fars side av sengen er blitt kald.. og inkludere alle.. For såpass store bør de jo være mot far og hans nye familie.. Seriøst??

Hvilken rett har du som mor til å nekte din datters far å introdusere sin nye kjæreste for deres datter? Det er hans datter også, og selv om DU mener at det er upassende å introdusere den nye kjæresten nå, så kan du vel ikke bestemme det? Det er jo like mye hans barn som ditt?

Jeg er selv stemor, jeg traff ikke mine stebarn før jeg hadde vært kjæreste med faren deres i mange måneder. Da hadde de vært fra hverandre i nesten tre år også, for den del. Min kjæreste hadde aldri tillatt henne å blande seg inn i når deres barn ble introdusert for hans nye kjæreste, på samme måte som han ikke blandet seg inn i når hun introduserte sine nye kjærester (ja, det var endel av dem). Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange reagerer på at den nye samboeren skal være med i kirka. Hvis hun bor sammen med jentas far, så han hun vel truffet denne kjæresten flere ganger før.

[Gjest Gjest]

Hvis dette er et barn som er utrygt og engstelig så vil det vel være like galt å introdusere en ny kjæreste om et år også...

Kanskje den 7 år gamle jenta bare må vende seg til at ting er ok og greit og ikke farlig - også med den nye kjæresten tilstede?

Dette er virkeligheten som dere MÅ leve med. Gjør det beste ut av det istedenfor å snakke om hvor forferdelig det er han mannen kanskje var utro og at han ikke burde ha fått seg ny samboer så raskt.

Alt dette har skjedd og kan ikke bli ugjort. Nå må de fokusere på å gjøre ting riktig i fremtiden. Og da kan man ikke akkurat kreve at den nye samboeren skal skjules for dattera.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Hvilken rett har du som mor til å nekte din datters far å introdusere sin nye kjæreste for deres datter? Det er hans datter også, og selv om DU mener at det er upassende å introdusere den nye kjæresten nå, så kan du vel ikke bestemme det? Det er jo like mye hans barn som ditt?

Jeg er selv stemor, jeg traff ikke mine stebarn før jeg hadde vært kjæreste med faren deres i mange måneder. Da hadde de vært fra hverandre i nesten tre år også, for den del. Min kjæreste hadde aldri tillatt henne å blande seg inn i når deres barn ble introdusert for hans nye kjæreste, på samme måte som han ikke blandet seg inn i når hun introduserte sine nye kjærester (ja, det var endel av dem). Jeg skjønner heller ikke hvorfor mange reagerer på at den nye samboeren skal være med i kirka. Hvis hun bor sammen med jentas far, så han hun vel truffet denne kjæresten flere ganger før.

Alle jeg kjenner som er skilte er blitt enige med eksen sin at de skal diskutere og bli enige om når nye partnere skal introduseres for deres felles barn. Dette er en helt vanlig klausul som både mamma og pappa ønsker.

Oppegående foreldre venter ganske lenge før de introduserer nye partnere.

[Gjest Gjest_Live_*]

Alle jeg kjenner som er skilte er blitt enige med eksen sin at de skal diskutere og bli enige om når nye partnere skal introduseres for deres felles barn. Dette er en helt vanlig klausul som både mamma og pappa ønsker.

Oppegående foreldre venter ganske lenge før de introduserer nye partnere.

Alt du sier der er helt riktig.

Men nå er jo ts i den situasjon at eksens nye partner allerede er introdusert. Når den nye partneren bor sammen med faren så er det litt vanskeligå unngå henne for å si det sånn.

Her blir vel spørsmålet mer hvordan man skal takle det når faren til barnet har valgt å introdusere en som ikke bare er kjæreste men også samboer såpass kjapt etter bruddet fra ts.

Jeg synes det blir litt for mye prat i denne tråden om at faren her ikke skulle ha introdusert ny partner så tidlig og at han ikke skulle flyttet sammen med en ny en så tidilig. Men det har han nå engang gjort. Og vi kan mene mangt om det.

Men hvordan skal ts forholde seg nå? Hvordan kan hun best hjelpe datteren til å takle den nye hverdagen?

Jeg tenker som så at denne jenta opplever kanskje at både hun selv om moren har blitt byttet ut, så lenge pappaen har fått ny samboer som har en liten datter.

Man får jo ikke snudd at dette har skjedd - men man må gjøre det beste ut av det slik at jenta ikke har det vondt.

Å skjule den nye samboeren eller skåne jenta fra å ha noe med henne å gjøre blir vel kanskje feil det også. Jenta vet jo at hun eksisterer. Og om hun ikke skal treffe henne så blir kanskje det et tegn på at den nye kjæresten skal være noe hemmelig, at det faren har med ny kjæreste og nytt stebarn er noe hun ikke får være med på. Kanskje ikke så bra det heller.

Videre tenker jeg at faren må bruke ekstra tid på datteren sin alene også. SLik at de får utviklet et godt forhold sammen i den nye livssituasjonen.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Alt du sier der er helt riktig.

Men nå er jo ts i den situasjon at eksens nye partner allerede er introdusert. Når den nye partneren bor sammen med faren så er det litt vanskeligå unngå henne for å si det sånn.

Her blir vel spørsmålet mer hvordan man skal takle det når faren til barnet har valgt å introdusere en som ikke bare er kjæreste men også samboer såpass kjapt etter bruddet fra ts.

Jeg synes det blir litt for mye prat i denne tråden om at faren her ikke skulle ha introdusert ny partner så tidlig og at han ikke skulle flyttet sammen med en ny en så tidilig. Men det har han nå engang gjort. Og vi kan mene mangt om det.

Men hvordan skal ts forholde seg nå? Hvordan kan hun best hjelpe datteren til å takle den nye hverdagen?

Jeg tenker som så at denne jenta opplever kanskje at både hun selv om moren har blitt byttet ut, så lenge pappaen har fått ny samboer som har en liten datter.

Man får jo ikke snudd at dette har skjedd - men man må gjøre det beste ut av det slik at jenta ikke har det vondt.

Å skjule den nye samboeren eller skåne jenta fra å ha noe med henne å gjøre blir vel kanskje feil det også. Jenta vet jo at hun eksisterer. Og om hun ikke skal treffe henne så blir kanskje det et tegn på at den nye kjæresten skal være noe hemmelig, at det faren har med ny kjæreste og nytt stebarn er noe hun ikke får være med på. Kanskje ikke så bra det heller.

Videre tenker jeg at faren må bruke ekstra tid på datteren sin alene også. SLik at de får utviklet et godt forhold sammen i den nye livssituasjonen.

Hvis dette var min eksmann så hadde jeg satt meg ned med ham og tatt en alvorsprat. Ser ingen som helst problem med at han flytter i en leilighet for seg selv og heller har et kjæresteforhold til den nye kvinnen. Datteren bør først han dra inn når han ser at dette er et seriøst forhold.

Å gjøre som han her har gjort er horribelt - men det er heldgvis ikke for sent å snu. Folk må forstå at det å sette barn til verden medfører en god del ansvar og man må nå ta hensyn til barna fremfor å sette sine egne behov først. Siden han så tydelig har mistet gangsynet totalt så er det TS`s ansvar som mor til deres felles barn å ta en skikkelig prat med mannen. Han må forstå at han er i ferd med å skyve sin egen datter bort ved å opptre på en så egoistisk måte som han her gjør.

[Gjest wee]

Som jeg forstår det så var det at fars nye stebarn satt på fanget til far som gjorde at jenta ble sår, hun følte at stebarnet tok hennes plass. Den følelsen kan være så irrasjonell som bare det men det er likevel det jenta føler. Og hvis dette er et forholdsvis nytt brudd og jenta ikke har blitt ordentlig kjent verken med stemor eller hennes barn ennå så er det en naturlig følelse, som jeg mener bør tas på alvor.

Det går ikke an å skru tiden tilbake, men det går an at de voksne her gjør overgangen så lett som mulig for barnet. Det er sikkert ikke lett for stemors nye barn å ha fått en annen mann å forholde seg til heller. Men det går seg sikkert til med tiden. Jeg tror det er viktig at foreldre er mer oppmerksom på barnas følelser når de etablerer seg på nytt, at foreldre sørger for å vise at de er like glade i barnet som før.