Nye samboer til far vil være med

[Gjest Gjest]

Min (snart) ex-mann har fått ny samboer for 2 uker siden. Når datteren min skulle synge i kirken i går, ville hans nye samboeren være med..(det har vært veldig konfliktfylt dette her, mange følelser igjen hos meg også) Men jeg har satt mine egene følelser til side og for å gjøre alt så konfliktløst som mulig for min datter først og fremst, sa jeg ja.Hvor vanlig er det å gjøre dette? Iallefall så tidlig, jeg ville ALDRI krevet å bli med så tidlig i et brudd og når jeg vet det er veldig mange følelelser igjen også. Men det er meg da, hva mener dere jenter?

Så fint. en dame som bryr seg om datteren. Hun skal jo bo sammen med pappaen, og vil ha mye å si for din datter i mange år. dessuten har hun ikke behøvd å spurt deg, kirken er åpen for alle. Dt var en fin gest fra henne til deg.

[Gjest også stemor]

Min samboer ble ikke formelt skilt fra sin eks før vi hadde bodd sammen i godt over et år, så det kan ta lang tid å få ordnet en skilsmisse. Dette skyldtes dog en feil i byråkratiet, begge trodde de var skilt og oppdaget at de fortsatt var gift ved en tilfeldighet. De hadde da vært separert i nesten fem år.

Så, selv om det er snart ex mann, så trenger ikke bruddet være ferskt:)

[Gjest Gjest_Mille_*]

Min samboer ble ikke formelt skilt fra sin eks før vi hadde bodd sammen i godt over et år, så det kan ta lang tid å få ordnet en skilsmisse. Dette skyldtes dog en feil i byråkratiet, begge trodde de var skilt og oppdaget at de fortsatt var gift ved en tilfeldighet. De hadde da vært separert i nesten fem år.

Så, selv om det er snart ex mann, så trenger ikke bruddet være ferskt:)

TS og mannen begynte separasjonsprosessen i januar 2009.

Jeg har heldgvis enda til gode å høre om noen som gjør noe sånt mot sine barn.

[Gjest Gjest]

TS og mannen begynte separasjonsprosessen i januar 2009.

Jeg har heldgvis enda til gode å høre om noen som gjør noe sånt mot sine barn.

Hva er dette "noe sånt" du snakker om her?

[Gjest Gjest_Mille_*]

Hva er dette "noe sånt" du snakker om her?

Flytter rett fra 7-åringens mor og inn til en ny kvinne - og over natten blir stefar for den nye kvinnens barn.

Heldigvis så tror jeg det hører til sjeldenhetene og jeg kan godt forstå at TS reagerer som hun gjør. Jeg hadde neppe reagert såpass fint om det var min mann som gjorde det samme mot meg og våre barn.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Flytter rett fra 7-åringens mor og inn til en ny kvinne - og over natten blir stefar for den nye kvinnens barn.

Heldigvis så tror jeg det hører til sjeldenhetene og jeg kan godt forstå at TS reagerer som hun gjør. Jeg hadde neppe reagert såpass fint om det var min mann som gjorde det samme mot meg og våre barn.

Vi vet jo ikke hva TS har gjort, det kan jo være at hun har vært utro. Jeg syns man skal være så bastant i sine uttaleleser på nettet. For alt vi vet kan ekteskapet til ts og hennes eks ha vært trøblete lenge, ts kan ha hatt et forhold på si, mannen kan ha hatt en elskerinne etc etc. Jeg forsvarer ikke noen, men jeg bare mener at vi ikke skal være så bastante i våre uttalelser, siden vi kun kjenner EN side av saken.

Vi vet heller ikke hvor gammel ts datter er, for den del.

Selvfølgelig er det ikke heldig hvis mannen flytter rett sammen med en annen kvinne, men det har jo skjedd mange ganger før og går sikkert fint hvis alle involverte parter gjør det beste ut av det.

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Vi vet jo ikke hva TS har gjort, det kan jo være at hun har vært utro. Jeg syns man skal være så bastant i sine uttaleleser på nettet. For alt vi vet kan ekteskapet til ts og hennes eks ha vært trøblete lenge, ts kan ha hatt et forhold på si, mannen kan ha hatt en elskerinne etc etc. Jeg forsvarer ikke noen, men jeg bare mener at vi ikke skal være så bastante i våre uttalelser, siden vi kun kjenner EN side av saken.

Vi vet heller ikke hvor gammel ts datter er, for den del.

Selvfølgelig er det ikke heldig hvis mannen flytter rett sammen med en annen kvinne, men det har jo skjedd mange ganger før og går sikkert fint hvis alle involverte parter gjør det beste ut av det.

Enig i at det ikke spiller noen rolle hvem som var utro, men det spiller selvsagt en rolle at faren utviser så total mangel på forståelse og empati når han flytter rett inn til en annen kvinne og drar med seg kvinnen for å se på datterens opptreden.

En 7-åring har veldig vanskelig for å sette ord på hva han eller hun føler, de trenger tid til å fordøye foreldrenes samlivsbrudd, tid til å sørge og tid til å ha pappa og mamma for seg selv.

[Gjest Gjest_Bee_*]

TS og mannen begynte separasjonsprosessen i januar 2009.

Jeg har heldgvis enda til gode å høre om noen som gjør noe sånt mot sine barn.

Men når de nå så uheldigvis har kommet dithen at de har gått fra hverandre - og selv om omstendighetene kanskje er vel uheldige - så er det nå enda godt at de kanskje kan snu det til noe positivt at de kan klare å samarbeide om datteren!!! Dette innebærer også at den nye samboeren blir introdusert for datteren. Hvorfor ikke gjøre det ved at hun - sammen med mange andre - er tilstede i kirken når jenta sang?

Vi kan sikkert diskutere og være enige om at det er vel drøyt å bli separert i januar og så bli ny samboer i februar. Og at det kanskje er vanskelig for datteren å skulle forholde seg til at pappaen har ny dame allerede. Men det forandrer ikke det faktum at denne nye samboeren må bli kjent med og treffe jenta som skal være hos dem annenhver helg!

I andre tråder her så har man jo tipset folk i en slik situasjon (introdusere ny kjæreste) om å la barna treffe den nye i mer offentlige sammenhenger hvor kjæreste-aspektet ikke er det mest fremtredende. Å være tilstede ved en tilsteldning i en kirke må da være greit.

Det jeg reagerte mest på her var at datteren til den nye samboeren satt på fanget til ts sin datters far, og at ts sin datter syntes det var sårt. (ihvertfal ifølge ts). Pappaen burde forstått at han her måtte ta seg ekstra av sin egen jente!!

Det virker forøvrig som om han må ha vært mye sammen med denne nye kvinnen ettersom datteren hennes har et slikt nært forhold til ham allerede....

Kan godt hende at det har vært vanskeligheter i forholdet mellom ts og mannen i lang tid, selv om de først tok ut skilmisse nå i januar. Men det er voksenproblemer som de forhåpentligvis har forskånet datteren for. Jeg synes at mange i denne tråden blander det som kan være sårt for ts og det som kan være sårt for datteren!

[Gjest me]

Det jeg reagerte mest på her var at datteren til den nye samboeren satt på fanget til ts sin datters far, og at ts sin datter syntes det var sårt. (ihvertfal ifølge ts). Pappaen burde forstått at han her måtte ta seg ekstra av sin egen jente!!

Det var dette jeg forsto som det vanskeligste og såreste for TS, at datteren hennes reagerte på at fars nye stebarn fikk sitte på fanget. Etter hvert vil nok dette gå seg til, men jeg syns det er greit at voksne er våkne om den sorgen barn føler i skilsmissesituasjoner.

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Selvsagt må de kunne samarbeide om datteren sin, det skulle da bare mangle. Poenget mitt var at faren bør bruke tiden med datteren uten å dra inn nye kjærester. Samboerskap etter 2 uker er jo ikke annet enn det rene vanvidd når det er barn involvert slik det er her.

Det er ikke for sent for faren å finne et eget sted å bo, la datteren komme først, og bruke tid på ny kjæreste når datteren er hos moren sin. Det er en grunn til at man skal være separert 1 år før man kan ta ut skilsmisse. Både barn og voksne trenger tid til å fordøye et samlivsbrudd, og for barn kan det være direkte skadelig å gjøre som faren her gjør.

[Gjest Gjest]

Samboerskap etter 2 uker er jo ikke annet enn det rene vanvidd når det er barn involvert slik det er her.

Nå har du nok lest feil igjen. Det var ikke snakk om samboerskap etter 2 uker (vi vet ikke hvor lenge faren og den nye samboeren har kjent hverandre, det er det ikke opplyst noe om). Det var snakk om et samboerskap som har vart i 2 uker.

[Gjest Også hatt utro mann]

En 7-åring har veldig vanskelig for å sette ord på hva han eller hun føler, de trenger tid til å fordøye foreldrenes samlivsbrudd, tid til å sørge og tid til å ha pappa og mamma for seg selv.

Det er veldig forskjellig hvordan barn opplever samlivsbrudd. Og det handler både om hvordan barnet er og hvordan foreldrene er. Foreldrenes oppgave er å gjøre barna trygge. Men det er ikke noe de skal begynne med når bruddet er et faktum og de får evnt. nye partnere. De skal sørge for at barna er trygge også i fasen før bruddet skjer og de skal ikke involvere barna for mye i "det voksne" som f.eks. at pappa er utro og mamma er lei seg, mamma har ikke lyst til å treffe pappas nye kjæreste fordi det er den "bitchen" han var utro med osv....

Da min sønn på 7 år første gang traff min kjæreste så visste jo ikke han hvor lenge vi hadde vært sammen. Og etter en time sammen så sa sønnen min at han syntes at kjæresten min kunne gifte seg med meg!! Det tok allikevel et år før vi flyttet sammen, men kjærsten min var mye hos oss og han var med på mye som handlet om sønnen min.

Mannen min (faren til sønnen min) hadde vært utro mot meg i mange år. Vi hadde altså ikke akkurat hatt noe godt forhold. Sønnen vår merket kanskje at det ikke var den store nærheten og kjærligheten mellom meg og faren de siste årene. Men han ante jo ingenting om at faren var utro og hvor forbanna jeg var til tider. Vi hadde hatt det trøblete i mange år før vi tok ut separasjon. Jeg tror vel at stemningen i hjemmet vårt mens vi bodde sammen var skadeligere for sønnen vår enn det som skjedde etter at faren hans flyttet ut! Eksen min flyttet rett til en dame da vi gikk fra hverandre. Istedenfor å lage mye krøll rundt det så fortalte jeg sønnen min at pappaen hans nå bodde hos en venninne. At hun sikkert var grei og hyggelig, hun måtte jo være det så lenge pappaen ville bo med henne. Jeg gjorde også et nummer ut av at JEG syntes det var helt greit! Heldigvis var min eks såpass oppegående at han satte av tiden sin 100% til sønnen sin når han hadde ham i helgene. Han var mye alene med ham uten den nye kjæresten. I tillegg så tvang jeg meg selv til til å være hyggelig både mot eksen min og den nye kjæresten hans - for min sønns skyld!! F.eks. som å gi eksen en god klem og si "nå må dere kose dere masse i helgen" når ham kom og hentet sønnen vår. Jeg var også veldig blid mot kjæresen når jeg traff henne, sånn at sønnen min så at dette ikke var noe mamma var lei seg for!

Vi foreldre kan gjøre mye forebyggende ved å oppføre oss slik at barna ikke blir engstelige.

Det er ikke det helt ideelle at en flytter direkte til en ny partner. Men her er det kun tidsaspektet som spiller en rolle. Ikke om denne nye har vært en elskerinne eller ei. Det siste trenger ikke barn å vite om. De blir bare litt forvirret over at det plutselig er en ny person som er kjæreste med mamma eller pappa. Men om nå dette skjer så må de voksne støtte barnet slik at situasjonen blir lettere å akseptere. Og ts som mor må bite i seg sårheten sin og gjøre alt hun kan for å være positiv og gjøre situasjonen lett for sin datter.

[Gjest mor&stemor]

Å ingen reagerer på at far og den nye samboeren har et relativt nytt forhold? Jeg hadde klikket i vinkel om min ex hadde introdusert hver eneste flamme han dro inn i huset for barna. Nå er han heldigvis mer oppegående enn det. I motsettning til TS ex... Makan til selvopptatt kar! Seriøst.. her sitter dere å forsvarer "stakkars mannen som må få ha sin nye samboer med" - som han har vært med i 2 mnd?" Hvor selvklart er det at denne nye skal tas med og inkluderes til barna etter så kort tid? Jeg hadde ikke godtatt det - men det betyr IKKE at jeg ikke hadde godtatt henne. Det er to vidt forskjellige saker! 2 mnd er ingenting - og er dette fars STORE kjærlighet - ja så er hun vel der om 6mnd også å kan være med på sommeravsluttningen. TID - er et viktig moment her.. og barn trenger tid for å fordøye ting.. Men klart - her skal både ts og datteren bare se seg fornøyd å ta imot stemor med åpne armer før fars side av sengen er blitt kald.. og inkludere alle.. For såpass store bør de jo være mot far og hans nye familie.. Seriøst??

[Gjest Gjest]

Og ts som mor må bite i seg sårheten sin og gjøre alt hun kan for å være positiv og gjøre situasjonen lett for sin datter.

Ja det er en selvfølge - men hva med far? Burde ikke han gjøre situasjonen lettere for sin datter med å stille egene behov til side og introdusere nye kjærsten når bruddet ikke er så ferskt?

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Nå har du nok lest feil igjen. Det var ikke snakk om samboerskap etter 2 uker (vi vet ikke hvor lenge faren og den nye samboeren har kjent hverandre, det er det ikke opplyst noe om). Det var snakk om et samboerskap som har vart i 2 uker.

De har vært separert siden januar/februar i år - altså 2009.

[Gjest Gjest]

Ja det er en selvfølge - men hva med far? Burde ikke han gjøre situasjonen lettere for sin datter med å stille egene behov til side og introdusere nye kjærsten når bruddet ikke er så ferskt?

Jo, men det er det bare han som kan gjøre. Mor må bare gjøre SITT beste ut av situasjonen.

Og igjen (for ørtende gang): vi vet faktisk ikke om bruddet er "så ferskt". Jeg vet om et par som i realiteten hadde brutt to år før de i det hele tatt begynte separasjonsprosessen (pga mye som foregikk i begge familier, flere dødsfall og alvorlig sykdom)

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Å ingen reagerer på at far og den nye samboeren har et relativt nytt forhold? Jeg hadde klikket i vinkel om min ex hadde introdusert hver eneste flamme han dro inn i huset for barna. Nå er han heldigvis mer oppegående enn det. I motsettning til TS ex... Makan til selvopptatt kar! Seriøst.. her sitter dere å forsvarer "stakkars mannen som må få ha sin nye samboer med" - som han har vært med i 2 mnd?" Hvor selvklart er det at denne nye skal tas med og inkluderes til barna etter så kort tid? Jeg hadde ikke godtatt det - men det betyr IKKE at jeg ikke hadde godtatt henne. Det er to vidt forskjellige saker! 2 mnd er ingenting - og er dette fars STORE kjærlighet - ja så er hun vel der om 6mnd også å kan være med på sommeravsluttningen. TID - er et viktig moment her.. og barn trenger tid for å fordøye ting.. Men klart - her skal både ts og datteren bare se seg fornøyd å ta imot stemor med åpne armer før fars side av sengen er blitt kald.. og inkludere alle.. For såpass store bør de jo være mot far og hans nye familie.. Seriøst??

Jeg er helt enig med deg, og jeg er ikke mindre enn sjokkert over at så mange deltakere i denne diskusjonen synes TS ikke må være så hårsår og sjalu. En ting kan jeg garantere, det er at hvis min mann hadde utsatt våre barn for noe sånt så hadde det blitt månelyst.

Jeg vil gå så langt som å si at barnets far i denne situasjonen spiller hassard med datterens psykiske helse.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Og ts som mor må bite i seg sårheten sin og gjøre alt hun kan for å være positiv og gjøre situasjonen lett for sin datter.

Det er jo ikke sin sårhet TS er mest opptatt av, det er jo barnets sårhet. Blir mye snakk om de voksnes følelser her syns jeg, når det egentlig er barnets følelser det er snakk om.

Det er fint at ny stemor engasjerer seg og at far engasjerer seg i sine nye stebarn, men likevel kan de være litt obs på barnets følelser også. Skilsmissen ble startet i januar-09 og nå i februar har far bodd sammen med nydama i to uker. For et barn er dette noe som har skjedd veldig fort og da kan det være veldig sårt for barnet å se et annet barn på pappas fang.

For meg hadde det vært kjempefint om stemor hadde engasjert seg og at barna hadde blitt kjent med henne. I mitt tilfelle har ikke barna truffet fars nye dame ennå og det er snart et år siden han flyttet ut fra meg og inn til henne. I tillegg har mine barn kun kontakt med sin far en lørdag hver måned, og det er fars valg av årsaker som jeg finner merkelig men har valgt å akseptere. Jeg er ingen bremsekloss, ungene er store nok til å ta bussen i fem timer alene - to av dem er tross alt ungdommer. Det er like sårt for de store ungene at far ser ut til å ha valgt dem bort. Og det er barnas skuffelse og sårhet som er verst for meg.

[Gjest Også hatt utro mann]

Ja det er en selvfølge - men hva med far? Burde ikke han gjøre situasjonen lettere for sin datter med å stille egene behov til side og introdusere nye kjærsten når bruddet ikke er så ferskt?

Jo selvfølgelig har far ansvar for det. Og her er det nok mye faren burde gjort anderledes....

Men nå er det moren som stiller spørsmål her. Og moren som lurer på hvordan hun skal takle situasjonen. Hun kan faktisk bare ta ansvar for sine egne handlinger og ikke farens. Hun er i den uheldige situasjonen at hun må leve med sin eks sine valg. Hun kan velge å prøve å gjøre det beste ut av det eller hun kan velge å vise datteren hvor negativ hun er til den nye samboeren til faren og situasjonen har har skapt.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke sin sårhet TS er mest opptatt av, det er jo barnets sårhet. Blir mye snakk om de voksnes følelser her syns jeg, når det egentlig er barnets følelser det er snakk om.

Moren overfører jo usikkerhet til barnett sitt fordi hun selv er såret!