" Ekskjerringer, la oss være i fred "

[Kisa]

Til deg, ekssamboer til mannen min, skriver jeg.

LA OSS LEVE VÅRT LIV!

Han er ferdig med deg for lenge siden og det at dere har felles barn betyr ingenting. Slutt å "flette" intriger. Han deler ansvar om barnet. Og det kan du være takknemlig for. Du spurte ikke ham om har han lyst å bli far eller ikke? Du bare bestemte selv. Hva trenger du mer? Hvorfor du kan ikke aktseptere at han var ikke lykkelig med deg? Du bare prøver hele tiden å straffe ham med noe og manipulere med ham. Og lærer sønnen din å gjøre det samme. Når du kjøpte noe til sønnen dinn sist? Hvorfor vi må betale for alt hele tiden. Du skriver til NAV at barna dine trenger tilsyn derfor du kan ikke jobbe mer. Det er bare tull! Dine barna er ikke barna lenger. det er nesten voksne mennesker. Og vær glad forresten at jeg er snill mot sønnen din når han er hos oss på besøk. Han er vanskelig tenåringen. Og stakkars første eks`en din som du hadde før du catch`et min mann. Han har det like vanskelig som oss! Han også ble lurt av deg med graviditeten din. Hvordan jeg vet det? Han har kontakt med oss. Du må søke profesjonel hjelp fordi du er uvenn med alle, med familien din også.

Lykke til!

Endret 23. februar 2009 av jolie

[Gjest ¤bella¤]

Ja, lykke til sier nå jeg. Forstår at du er frustrert, men et sted skriver du at barna er tenåringer, mens du et annet sted skriver at det er en vanskelig tiåring og at hun skal være glad du er snill mot han?

Er han bare på besøk når han er hos dere? Stakasr gutt sier nå jeg. Det er da hjemmet hans også. (Eller er det bare hennes sønn kanskje? Med en annen far enn din mann?).

Nei, sett deg ned og tell til ti

(Nav vet nok hvor gamle barna hennes er, så hun kan ikke lure dem...)

Endret 23. februar 2009 av jolie

[Kisa]

Ja, lykke til sier nå jeg. Forstår at du er frustrert, men et sted skriver du at barna er tenåringer, mens du et annet sted skriver at det er en vanskelig tiåring og at hun skal være glad du er snill mot han?

Er han bare på besøk når han er hos dere? Stakasr gutt sier nå jeg. Det er da hjemmet hans også. (Eller er det bare hennes sønn kanskje? Med en annen far enn din mann?).

Nei, sett deg ned og tell til ti

(Nav vet nok hvor gamle barna hennes er, så hun kan ikke lure dem...)

15 år gammel det er vel tiåringen? Ikke det?

Du, ¤bella¤, ikke helt med. Bare les på nettet at det er veldig sjeldent NAV tar menn sin parti.

Her er det ikke hjem til gutten. Her han er PÅ BESØK annen hver helg og ferier. Hjem det er der hvor man bor permanent. Når jeg er hos foreldrene mine jeg er PÅ BESØK der. Der er det ikke MITT HJEM.

Endret 23. februar 2009 av jolie

[Gjest ¤bella¤]

15 år gammel det er vel tiåringen? Ikke det?

Du, ¤bella¤, ikke helt med. Bare les på nettet at det er veldig sjeldent NAV tar menn sin parti.

Her er det ikke hjem til gutten. Her han er PÅ BESØK annen hver helg og ferier. Hjem det er der hvor man bor permanent. Når jeg er hos foreldrene mine jeg er PÅ BESØK der. Der er det ikke MITT HJEM.

Forstår ikke helt hva du skriver, for en 15åring er da ikke en 10-åring.

Mine foreldre er skilt. Jeg bodde mest hos mamma, men jeg var da ikke på besøk når jeg var hos pappa. Jeg var hjemme der også. Heldigvis.

Det er forskjell når man har flyttet hjemme fra.

Om Nav tar mannens parti eller ikke, har da ingen ting med dette å gjøre?

[Jade]

Går utifra at hun ikke har norsk som førstespråk, og at hun med tiåring mener tenåring.

[Kisa]

Går utifra at hun ikke har norsk som førstespråk, og at hun med tiåring mener tenåring.

Helt sant det. Jeg har russisk mor. Så, derfor ikke alle ord jeg kan si riktig

[Gjest Miley]

Han er på besøk hos dere? Fy fa*n, stakkars unge

Og moren skal være glad du er snill med ham, hva er du for en stemor? Klart du skal være snill med ham! Det er en selvfølge, og ikke noe noen skal være glad for.

edit: blir så provosert at leifene hagler.

Innlegget er endret. -jolie (mod)

Endret 24. februar 2009 av jolie

[Gjest Gjest_my_*]

Til deg, ekssamboer til mannen min, skriver jeg.

LA OSS LEVE VÅRT LIV!

Han er ferdig med deg for lenge siden og det at dere har felles barn betyr ingenting. Slutt å "flette" intriger. Han deler ansvar om barnet. Og det kan du være takknemlig for. Du spurte ikke ham om har han lyst å bli far eller ikke? Du bare bestemte selv. Hva trenger du mer? Hvorfor du kan ikke aktseptere at han var ikke lykkelig med deg? Du bare prøver hele tiden å straffe ham med noe og manipulere med ham. Og lærer sønnen din å gjøre det samme. Når du kjøpte noe til sønnen dinn sist? Hvorfor vi må betale for alt hele tiden. Du skriver til NAV at barna dine trenger tilsyn derfor du kan ikke jobbe mer. Det er bare tull! Dine barna er ikke barna lenger. det er nesten voksne mennesker. Og vær glad forresten at jeg er snill mot sønnen din når han er hos oss på besøk. Han er en vanskelig tiåringen. Og stakkars første eks`en din som du hadde før du catch`et min mann. Han har det like vanskelig som oss! Han også ble lurt av deg med graviditeten din. Hvordan jeg vet det? Han har kontakt med oss. Du må søke profesjonel hjelp fordi du er uvenn med alle, med familien din også.

Lykke til!

Du er alle mammars mareritt. :skremt:

Endret 23. februar 2009 av jolie

[Gjest ¤bella¤]

Helt sant det. Jeg har russisk mor. Så, derfor ikke alle ord jeg kan si riktig

Russisk eller ikke. Man er ikke på besøk hos pappan sin, når man er der for samvær. Barnet har to hjem, et hos mamma og et hos pappa.

Og det er da ikke rart at han er vanskelig om du viser han hva du egentlig mener om han.

[Saeria]

Nei, guttungen er IKKE på besøk. Han har to hjem. Et hos sin mor, og et hos sin far. Være glad for at du er snill med din manns barn?!? Det er en selvfølge at du skal være snill med han. Han er en del av familien. Barnet er en del av sin far. Uansett hvordan du vrir og vender på det, kan du nok stole på at din mann vil velge sine barn fremfor deg, dersom han ble stilt ovenfor et valg.

Hva hadde du forventet av din mann dersom gutten var DITT biologiske barn? At han skulle se ditt barn som en gjest i deres hus, og at du skulle være glad til om han gadd å bry seg om ditt barn? Hadde du godtatt det? At barnet føler seg annenrangs i sitt eget hjem, fordi mor har funnet seg en ny mann/kjæreste?

Elsker mannen deg, ville han også tatt i mot ditt barn som sitt eget, så hvorfor skal det da være annerledes for deg?

Det er klart det er synd dersom moren til din manns barn oppfører seg hårreisende, men ikke la det gå ut over et uskyldig barn. Barnet har ikke bedt om dette. Mitt forslag er at du også går i deg selv, og tenker nøye over hvordan dine holdninger og din oppførsel ovenfor din manns elskede barn faktisk påvirker forholdet mellom deg og ungene hans.

[Kisa]

Russisk eller ikke. Man er ikke på besøk hos pappan sin, når man er der for samvær. Barnet har to hjem, et hos mamma og et hos pappa.

Og det er da ikke rart at han er vanskelig om du viser han hva du egentlig mener om han.

Jeg aldri viser ham at han er på besøk hos oss. Han gjør alt som han vil her som om han hadde vært hjemme. Prøver å gjøre så godt som jeg kan...

I utgangspunktet dette emne jeg startet ikke pga stebarna men pga eks`er

[Gjest Miley]

Jeg aldri viser ham at han er på besøk hos oss. Han gjør alt som han vil her som om han hadde vært hjemme. Prøver å gjøre så godt som jeg kan...

I utgangspunktet dette emne jeg startet ikke pga stebarna men pga eks`er

Han er hjemme.

[Saeria]

Han er hjemme.

Nettopp. Barnet er hjemme!

Jeg har selv opplevd hvor vondt det kan være for en tenåring å ha en stemor som ikke aksepterer mannens biologiske barn på lik linje med deres felles barn. Denne moren/stemoren var også russisk (kan jo være tilfeldig eller kulturelt), og stakkars jente, sier jeg.

Parets felles barn fikk alltid skryt. Hun fikk alltid høre hvor vakker hun var, hun fikk det beste utstyret, gå på dyr ballettskole, fikk alltid morens oppmeksomhet, og ble det en søskenfeide, var det aldri tvil om hvilket parti kvinnen i huset tok. Farens barn fikk ingen privilegier, og det var IKKE penger det stod på. Familien hadde ræven full av kronasjer, men det ble kun gjenspeilet i kona hans og deres felles barn.

Farens biologiske barn var ei nydelig jente. På alle måter. Gradvis kunne vi vitne hvordan stemorens oppførsel og forskjellsbehandling brøt ned denne unge tenåringens selvbilde og selvtillit. Men hva kunne man forvente av den stakkars jenta? Når en som skal være omsorgsperson stadig forteller en at en ikke er verdt like mye som det andre barnet og hvor mye bedre det andre er i absolutt alt, da kunne man ikke vente annet.

Man kan selvsagt spørre hvor faren var her, men det unnskylder ikke stemorens oppførsel.

Og Kisa, tror du virkelig ikke at din manns barn oppfatter dine ubevisste signaler? Det skal ikke mye til før en skjønner at man ikke er velkommen i sitt eget hjem på lik linje med de som bor der fast.

[Kisa]

Nei, guttungen er IKKE på besøk. Han har to hjem. Et hos sin mor, og et hos sin far. Være glad for at du er snill med din manns barn?!? Det er en selvfølge at du skal være snill med han. Han er en del av familien. Barnet er en del av sin far. Uansett hvordan du vrir og vender på det, kan du nok stole på at din mann vil velge sine barn fremfor deg, dersom han ble stilt ovenfor et valg.

Hva hadde du forventet av din mann dersom gutten var DITT biologiske barn? At han skulle se ditt barn som en gjest i deres hus, og at du skulle være glad til om han gadd å bry seg om ditt barn? Hadde du godtatt det? At barnet føler seg annenrangs i sitt eget hjem, fordi mor har funnet seg en ny mann/kjæreste?

Elsker mannen deg, ville han også tatt i mot ditt barn som sitt eget, så hvorfor skal det da være annerledes for deg?

Det er klart det er synd dersom moren til din manns barn oppfører seg hårreisende, men ikke la det gå ut over et uskyldig barn. Barnet har ikke bedt om dette. Mitt forslag er at du også går i deg selv, og tenker nøye over hvordan dine holdninger og din oppførsel ovenfor din manns elskede barn faktisk påvirker forholdet mellom deg og ungene hans.

Hvem er dere som "kjefter" på meg her? Mødre, stemødre eller?...

Det er to forskellige ting å være MOR og å være FAR. Barnet står alltid nærmere mor. Og det er kvinne som har hovedansvar for barnet sitt.

Vi snakker ikke om noen konkurranse her men jeg aldri møtt en mann som vil sitte alene når han blir gammel fordi en dag han valgt barnet sitt fremfor elskede kvinne. Erfaring viser at når barna ble voksne de trenger ikke så mye tid sammen med foreldrene sine.

Menn og kvinner tenker helt annerledes. Derfor kanskje vi har så mange alenemødre...

[Kisa]

Nettopp. Barnet er hjemme!

Jeg har selv opplevd hvor vondt det kan være for en tenåring å ha en stemor som ikke aksepterer mannens biologiske barn på lik linje med deres felles barn. Denne moren/stemoren var også russisk (kan jo være tilfeldig eller kulturelt), og stakkars jente, sier jeg.

Parets felles barn fikk alltid skryt. Hun fikk alltid høre hvor vakker hun var, hun fikk det beste utstyret, gå på dyr ballettskole, fikk alltid morens oppmeksomhet, og ble det en søskenfeide, var det aldri tvil om hvilket parti kvinnen i huset tok. Farens barn fikk ingen privilegier, og det var IKKE penger det stod på. Familien hadde ræven full av kronasjer, men det ble kun gjenspeilet i kona hans og deres felles barn.

Farens biologiske barn var ei nydelig jente. På alle måter. Gradvis kunne vi vitne hvordan stemorens oppførsel og forskjellsbehandling brøt ned denne unge tenåringens selvbilde og selvtillit. Men hva kunne man forvente av den stakkars jenta? Når en som skal være omsorgsperson stadig forteller en at en ikke er verdt like mye som det andre barnet og hvor mye bedre det andre er i absolutt alt, da kunne man ikke vente annet.

Man kan selvsagt spørre hvor faren var her, men det unnskylder ikke stemorens oppførsel.

Og Kisa, tror du virkelig ikke at din manns barn oppfatter dine ubevisste signaler? Det skal ikke mye til før en skjønner at man ikke er velkommen i sitt eget hjem på lik linje med de som bor der fast.

Jeg er bare 50% russisk forresten. Mulig jeg arvet noe fra mammaen min kulturelt. Men pappaen min er norsk og han er enig med meg i mange ting.

Jeg og min mann ikke har felles barn enda. Så, ikke synd på gutten. Han er nok priviligert. Mulig han ser noen ubevisste signaler. Det ser jeg fra ham også. Hvorfor i all verden vi er så opptatte av unger? Har vi ikke lov på eget liv? Virker sånt at det er bare barna som finnes i verden. Ikke andre mennesker. Og unger er forskjellige. Jeg hadde stesønn i forrige forhold som var snilleste gutt i verden. Jeg var så glad i ham! Men denne her kun interessert i dataspiller, ikke noe annet. Hva er vits i sånn samværet? Det er meg som hele tiden kommer med forslag om bowling, svømming, kino f.eks. Det er meg som lager kakao til ham hver morgen når han er her. Og det er meg som gir lommepenger til ham hver gang når han er her. Jeg ordner gaver til mammaen hans eller pappaen hans fordi han glemte å kjøpe noe...Skal jeg fortsette? Eller det er nok med argumenter?

Og til sist. Jeg mener at hjem dette er et bosted som står i Folkeregisteret forresten. Man kan ikke ha flere adresser enn 1. Da dvs at man har kun 1 hjem

Vennlig hilsen

[Saeria]

Hvem er dere som "kjefter" på meg her? Mødre, stemødre eller?...

Det er to forskellige ting å være MOR og å være FAR. Barnet står alltid nærmere mor. Og det er kvinne som har hovedansvar for barnet sitt.

Vi snakker ikke om noen konkurranse her men jeg aldri møtt en mann som vil sitte alene når han blir gammel fordi en dag han valgt barnet sitt fremfor elskede kvinne. Erfaring viser at når barna ble voksne de trenger ikke så mye tid sammen med foreldrene sine.

Menn og kvinner tenker helt annerledes. Derfor kanskje vi har så mange alenemødre...

Jeg er hverken mor eller stemor, enda.

Gi meg vitenskapelige bevis på at barnet ALLTID står nærere mor, og at far ALLTID vil velge nydama fremfor ungene. Disse ungene er ikke helt voksne enda, og måten du ser på disse er hårreisende. Snakk om å se på seg selv som viktigere enn fars elskede barn. Det er faktisk slik at en del menn vil prioritere ungene sine fremfor en kvinne.

Nei, barn trenger ikke samme mengde med kontakt med sine foreldre etterhvert som de vokser opp. Allikevel vil de gjerne føle seg velkomne når de skal til far, ikke bli sett på som gjesten til far og nydama.

Det er heller ikke synonymt å dumpe dama som ikke aksepterer barna på lik linje som eventuelle egne, med det å ende opp ensom senere i livet. Far kan faktisk finne en kvinne som aksepterer ungene hans.

Merker meg at du heller ikke har svart på spørsmålene mine.

[juliane]

Hvem er dere som "kjefter" på meg her? Mødre, stemødre eller?...

Det er to forskellige ting å være MOR og å være FAR. Barnet står alltid nærmere mor. Og det er kvinne som har hovedansvar for barnet sitt.

Vi snakker ikke om noen konkurranse her men jeg aldri møtt en mann som vil sitte alene når han blir gammel fordi en dag han valgt barnet sitt fremfor elskede kvinne. Erfaring viser at når barna ble voksne de trenger ikke så mye tid sammen med foreldrene sine.

Menn og kvinner tenker helt annerledes. Derfor kanskje vi har så mange alenemødre...

Og nordmenn og russere har tydeligvis ganske så ulikt syn på likestilling og foreldreskap.

[Saeria]

Jeg er bare 50% russisk forresten. Mulig jeg arvet noe fra mammaen min kulturelt. Men pappaen min er norsk og han er enig med meg i mange ting.

Jeg og min mann ikke har felles barn enda. Så, ikke synd på gutten. Han er nok priviligert. Mulig han ser noen ubevisste signaler. Det ser jeg fra ham også. Hvorfor i all verden vi er så opptatte av unger? Har vi ikke lov på eget liv? Virker sånt at det er bare barna som finnes i verden. Ikke andre mennesker. Og unger er forskjellige. Jeg hadde stesønn i forrige forhold som var snilleste gutt i verden. Jeg var så glad i ham! Men denne her kun interessert i dataspiller, ikke noe annet. Hva er vits i sånn samværet? Det er meg som hele tiden kommer med forslag om bowling, svømming, kino f.eks. Det er meg som lager kakao til ham hver morgen når han er her. Og det er meg som gir lommepenger til ham hver gang når han er her. Jeg ordner gaver til mammaen hans eller pappaen hans fordi han glemte å kjøpe noe...Skal jeg fortsette? Eller det er nok med argumenter?

Og til sist. Jeg mener at hjem dette er et bosted som står i Folkeregisteret forresten. Man kan ikke ha flere adresser enn 1. Da dvs at man har kun 1 hjem

Vennlig hilsen

Og til tross for at du er så grei som du her beskriver, så kan ikke du la gutten ha deres hjem som sitt, folkeregistrert eller ikke? Et hjem trenger ikke være folkeregistrert for å være et hjem vet du. Home is where your heart is, var det et smart menneske som en gang sa.

[Kisa]

Jeg er hverken mor eller stemor, enda.

Gi meg vitenskapelige bevis på at barnet ALLTID står nærere mor, og at far ALLTID vil velge nydama fremfor ungene. Disse ungene er ikke helt voksne enda, og måten du ser på disse er hårreisende. Snakk om å se på seg selv som viktigere enn fars elskede barn. Det er faktisk slik at en del menn vil prioritere ungene sine fremfor en kvinne.

Nei, barn trenger ikke samme mengde med kontakt med sine foreldre etterhvert som de vokser opp. Allikevel vil de gjerne føle seg velkomne når de skal til far, ikke bli sett på som gjesten til far og nydama.

Det er heller ikke synonymt å dumpe dama som ikke aksepterer barna på lik linje som eventuelle egne, med det å ende opp ensom senere i livet. Far kan faktisk finne en kvinne som aksepterer ungene hans.

Merker meg at du heller ikke har svart på spørsmålene mine.

Og jeg merker at jeg må være eldre enn deg. Jeg har sikkert mer erfaring i livet enn deg. Du får se etter hvert at livet det er ikke bare dans på roser. Eller kanskje du har sett allerede? Og hvordan du kan diskutere om sånne ting hvis du har ikke vært stemor ennå?

Og les nøye en gang til hva jeg gjør for stesønnen min. Mener du fortsatt at han ikke føler seg velkommen?

Vitenskapelige bevis på at barnet ALLTID står nærere mor allerede det at det er mor som bærer barnet i 9 måneder i magen sin.Og kjenner flere fedre som kunne redusere kontakt med barna sine pga nydama. Tro meg, mannfolk det er en STOR EGO, og de er så lykkelige når noen steller for dem, tar vare på dem osv.

Jeg er ikke nydama forresten. Vi har vært sammen i flere år.

Og barnet er elskede når barnet er planlagt. Ellers det er bare plikt som bringer ingen glede...

[Saeria]

Og jeg merker at jeg må være eldre enn deg. Jeg har sikkert mer erfaring i livet enn deg. Du får se etter hvert at livet det er ikke bare dans på roser. Eller kanskje du har sett allerede? Og hvordan du kan diskutere om sånne ting hvis du har ikke vært stemor ennå?

Og les nøye en gang til hva jeg gjør for stesønnen min. Mener du fortsatt at han ikke føler seg velkommen?

Vitenskapelige bevis på at barnet ALLTID står nærere mor allerede det at det er mor som bærer barnet i 9 måneder i magen sin.Og kjenner flere fedre som kunne redusere kontakt med barna sine pga nydama. Tro meg, mannfolk det er en STOR EGO, og de er så lykkelige når noen steller for dem, tar vare på dem osv.

Jeg er ikke nydama forresten. Vi har vært sammen i flere år.

Og barnet er elskede når barnet er planlagt. Ellers det er bare plikt som bringer ingen glede...

Tro meg jeg har mye livserfaring. Jeg har også erfaring som stebarn. Det at barnet bæres av mor har ikke alltid noe å si. Gi meg linker til forskningrapporter og annet, fremfor dine egne meninger, så skal jeg se nærmere på det. Det du sier er ikke et vitenskapelig bevis, mer et uttrykk for din egen mening/oppfatning.

Jeg har i ettertid lest det du skrev i det jeg svarte deg på et annet innlegg, og du gjør mye for barnet. Men allikevel er det ikke rom for at de skal kalle bostedet et hjem?

Fedre som gladelig kaster bort samvær med egne barn, bør vurdere hvordan dette kan påvirke barnet. Det er egoistisk å kutte ut ungen. Lykkelige for at noen stuller for dem, er ingen grunn til å kutte ut barna.

Hvor gammel er du da? Du fremstår nemlig heller ikke så veldig moden og reflektert, men en som har litt overdreven tro på egen fortreffelighet.