Alenemor og 100 % jobb?

[Gjest Gjest]

Ser at ett av svarene oppfordrer til uføretrygd.. Herregud, er det rart vi har dobbelt så mange trygdede i landet enn Sverige, selv om de er 9 millioner mennesker?

[Gjest Gjest]

Uføretrygd fordi man velger å jobbe litt mindre når det er en far som ikke er til stede overhodet, den var jammen meg god. Ellers er reglene utformet sånn at man betaler mer dess mindre man ser barna sine i barnebidrag. Skulle forøvrig bare mangle. Om noen inbiller seg at det koster det dobbelte av et barnebidrag å forsørge barn da får de jammen meg tro om igjen.

[Gjest Gjest]

Og det er det, samt alt annet barnet trenger, hun faktisk får bidrag for...

Nettopp!!! Det er derfor dagens bidragssatser er alt for lave.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å forstå dette NAV systemet.Virker at de tar hensyn kun til mødre liksom fedre er ikke mennesker...

Mannen min betalte 2490.- for sin 14 år gammel sønn til eksen hans fant ut at det er for lite selv at det er han som betaler hver gang når sønnen hans skal klippe seg,kjøper klær,sko og forskjellige PLAYSTATION,I-Pod,sykler osv.Og betaler for mobil i tillegg.

Han jobber fullt og tjener 500 000.- pr.år.

Hun jobber ca 60% og tjener 250 000.-

Så,hun har skrevet til NAV at kan ikke jobbe mer enn det pga at barna hennes trenger tilsyn.Hun har ett "barn" til fra før som er 17 år gammel.Da ble jeg irritert.Det går an å jobbe på dagtid mens barna er på skolen.Hva slags tilsyn fra henne trenger de da?

Min mann betaler ned huslån og dette utgjør ca 10 000.- pr.måned.Også vi må ha mat og klær,betale regninger osv.

Alt dette vi har notert til NAV.Og hva du tror?Nå må han betale nesten 500.- mer dvs 2960.-Det ble fastsatt av NAV.

Ungen hans er hos oss annen hver helg forresten+ferier.

Ble forbannet jeg!

Blir du forbannet fordi han betaler det han skal betale? Om mannen din tjener 500 000 i året, dere har et huslån som koster 10 000 i måneden og han betaler i underkant av 3000 i barnebidrag og dere sliter med penger til mat og klær, da er det muligens på tide at du kommer deg ut av sofaen da og begynner å bidra i husholdningen. Om hun jobber 60% eller 100% har da dere overhodet ingen verdens ting med. At han er med å sponser utgifter utover livsopphold til en fjorten år gammel sønn skulle da bare mangle.

[Gjest Gjest]

Blir du forbannet fordi han betaler det han skal betale? Om mannen din tjener 500 000 i året, dere har et huslån som koster 10 000 i måneden og han betaler i underkant av 3000 i barnebidrag og dere sliter med penger til mat og klær, da er det muligens på tide at du kommer deg ut av sofaen da og begynner å bidra i husholdningen. Om hun jobber 60% eller 100% har da dere overhodet ingen verdens ting med. At han er med å sponser utgifter utover livsopphold til en fjorten år gammel sønn skulle da bare mangle.

Hei du!

Jeg bidrar nok i husholdningen og selv jobber 100%.

Og legg merke til det at 500 000.- det er bruttolønn.

Trenger ikke angripe meg.Les bare hvor mye andre fedre betaler.

Så,jeg synes det er dere "alenemødre" som må komme seg ut av sofaen.Barna er nok voksne.Hadde ikke sagt et ord om de virkelig hadde trengt tilsyn.

[Wildrose]

Hva barnefaren har av utlegg til huslån eller andre utgifter er komplett irrelevant i denne sammenhengen. Her er det kun hans og morens inntekt samt utgiftene til barna som teller. NAV sine takster for bidrag fra far dekker ikke på langt nær de reelle utgiftene moren har til barnet. Regelverket favoriserer mennene og gjør økonomien til enslige mødre vanskelig (men vi er jo vant til at menn får fortrinn på de fleste områder). Hadde det hersket noen form for rettferdighet i samfunnet, skulle bidragssatsene vært 2-3-doblet!! Du har intet å klage over.

Enig.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Sitter her og himler litt med øynene til noen av innleggene her.

Ingen har hittil kommet med argumenter om hva det innebærer for barnet at den ene foreldren jobber mindre. Det handler om tid. Og barnet vil selvfølgelig nyte godt av det - fremfor en foreldre som stresser frem og tilbake etter klokken kontinuerlig for å "rekke" dagen.

Denne roen/stabilietet i hjemmet er BRA for barnet.

De fleste av oss er ikke i den situasjonen at vi har noe særlig valg. Men vi kaver rundt og rekker og tar ansvar på jobb og hjemme ....... men kav og mas og hast er det. Men det går!!! Men kjære dere som har anledning til å roe ned ett gir - gjør det. Ikke for deres skyld men for barnets skyld.

Det er to foreldre om å sørge for økonomisk bistand til en oppvekst - og de simple kronene for en mer ro i hverdagen for barnet burde man se det positive virkningen av og ikke telle kroner.

Poenget må vel være å ta vare på barnet på en god måte i samsvar med å kunne forsørge.

Før dere som er så aggresive og tror at enslige mødre bare tyner systemet - så vil jeg si at jeg har tilgode å se noen ha blitt rike på barnebidrag. Jeg har tilgode selv å kunne gå i pluss.

PS! Jeg er fulltidarbeidende småbarnsmor.

[Gjest vb]

Godt innlegg jomfrua.

Alt kan faktisk ikke måles i penger. Tid, ro og tilstedeværelse er viktig for barn.

Har man mulighet økonomisk og har lyst så er det i mine øyne helt ok å jobbe 80% en periode. Om det utgjør et hopp oppover i bidraget så burde vel bidragsyter se verdien av dette for barnet.

Jeg har vært igjennom det stresset som aleneforsørger til to.

Man er EN person som må hente og bringe barn i barnehage/Sfo.

Man er en som skal handle og ikke alle rekker å handle før barn er hentet.

Man er en som skal lage middag samtidig som man følger med barn og hører på hva de har å si.

Man er en som skal følge opp lekser.

Man er en til å gjøre husarbeide samt alt som følger med unger.

Man er en som skal følge opp kveldsstellet og lese godnattahistorier.

Tenk hvor mye lettere det er å være to.

[ViljaH]

Jeg synes ikke det kan klages på om bostedsforelder jobber redusert i den verste småbarnstiden for å rekke over alt, det er faktisk ikke uvanlig at kvinner som lever sammen med barnets far også gjør dette for å rekke over alt (og bytter på å ha redusert stilling med sin mann) Det ER mye pes å rekke levering og henting fra barnehage, og alt hjemme.

Når barna er 17 år har jeg imidlertid ingen forståelse for at mor MÅ jobbe veldig redusert, da begynner barna og klare seg mye selv - og bør også kunne bidra hjemme så mor ikke må ta alt.

Hvis mors stillingsprosent ikke påvirker fars (totale) bidrag, så er jo dette likevel et valg som kun angår mor.

[Ullsokken]

Har bare lyst å fortelle hvordan jeg har det som alenemor

Jeg jobber 100%, jeg har en sjefsstilling som krever mye av meg, samt at jeg må reise litt i perioder.

Jeg er 100% alene med guttungen, og faren betaler ikke bidrag, jeg får 660 kr i forskudd fra nav.

Jeg bruker helger og fritid med guttungen, kvalitetstid til de grader.

Jeg engasjerer meg og deltar i det som har med skole å gjøre, jeg er trener for et lag han er med på bl.a.

Det gjelder rett og slett å prioritere tida riktig og planlegge litt.

Og jeg er ingen super-mamma, men jeg har ikke problemer med å få ting til... selv uten farens bidrag, hverken i kr eller hjelp.

Så jeg må si at jeg syns det er utrolig mange sutrete alenemødre der ute, som gjør at alle alenemødre blir satt i bås.

Lag mat i helgene og frys ned i porsjoner, gjør husarbeid etter at ungene er i seng eller sett av et par timer i helga, benytt tida da en eller flere av ungene er i f.eks bursdager til å ta unna litt, lag matpakkene på kvelden... det er masse man kan gjøre som gjør det lettere for en selv.

Endret 23. februar 2009 av Ullsokken

[Gjest Gjest]

Jeg får 4500 kr i barnebidrag for 2 barn, jeg tjener 120 000 og far ca 200 000.

Har også en kjæreste som har to barn som betaler omtrent det samme pluss at han betaler for alle "store" ting som må kjøpes inn til dem som sykler osv, og kunne aldri falt meg inn i halvsøvne å begynt å kverulert på det. Det er jo søren meg barna hans, forsmådde nye kjærester som bare skulle hatt pengene selv er noe av det verste jeg vet..

[Gjest Gjest]

Jeg er alenemamma til ei lita jente. Får ingenting verken i bidrag eller hjelp fra faren. Har selv valgt å jobbe 65% for å få mer tid til henne nå mens hun er liten. For meg handler dette om å få tid ilag og det at hun skal slippe å ha en veldig sliten mamma.

Jeg bor i en stor by og har mye utgifter, men det er jo rett og slett en prioriteringssak fra min side.

[Jodi]

Jeg er alenemamma til ei jente på 6 år. Hun er hos faren sin annenhver helg, ellers hos meg. Jeg har aldri fått mer enn i underkant av 1000,- i bidrag, nå for tiden får jeg bare forskuddet (660,-) fra Nav. Pappa er sykmeldt, har vel gått over på attføring, og tjener dårlig på papiret. I stedet jobber han svart, og har nok en romslig økonomi. Men det hjelper ikke meg stort.

Kjøper han noe til henne (vintersko, dress, mp3-spiller etc.) så får hun ikke ha det hos meg, det skal kun være hos ham.

Dvs. at jeg må kjøpe absolutt alt selv, alt fra klær og sko til ski, spill etc.

Jeg har ikke noe valg, og må jobbe 100% for å få ting til å gå rundt. Nå er jeg såpass heldig at jeg har jobben under 10 minutter fra skolen, så det går greit med henting/levering.

[Gjest Gjest]

Til dere som sier at 2000 kr pr mnd ikke dekker halvparten av utgiftene til et barn og at far derfor bør betale mer:

Glemmer dere at også far har egne utgifter til barnet og derfor ikke kan gi alt til mor for at hun skal forvalte det videre? Far må jo også gi barnet husrom når barnet er hos far, altså betaler far for barnets boutgifter. Han skal vel ikke dekke mors boutgifter også? Far betaler for mat, transport, hygieneartikler og fritidsaktiviteter når barnet er hos han. Og de fleste fedre jeg kjenner til kjøper også litt klær og annet til barna iblant, selv om de ikke deler på alt.

En mor som får 2000 i barnebidrag må jo også regne med å betale like mye selv, da er vi oppe i 4000 kr. Så får hun i tillegg dobbel barnetrygd hver mnd på ca. 1000 kr, pluss at hun får skattefradrag som utgjør nesten en 1000-lapp pr mnd. Da er vi oppe i nærmere 6000 kr pr mnd som skal dekke barnets utgifter.

Hvor mye koster egentlig et barn??

[Gjest Gjest]

Til dere som sier at 2000 kr pr mnd ikke dekker halvparten av utgiftene til et barn og at far derfor bør betale mer:

Glemmer dere at også far har egne utgifter til barnet og derfor ikke kan gi alt til mor for at hun skal forvalte det videre? Far må jo også gi barnet husrom når barnet er hos far, altså betaler far for barnets boutgifter. Han skal vel ikke dekke mors boutgifter også? Far betaler for mat, transport, hygieneartikler og fritidsaktiviteter når barnet er hos han. Og de fleste fedre jeg kjenner til kjøper også litt klær og annet til barna iblant, selv om de ikke deler på alt.

En mor som får 2000 i barnebidrag må jo også regne med å betale like mye selv, da er vi oppe i 4000 kr. Så får hun i tillegg dobbel barnetrygd hver mnd på ca. 1000 kr, pluss at hun får skattefradrag som utgjør nesten en 1000-lapp pr mnd. Da er vi oppe i nærmere 6000 kr pr mnd som skal dekke barnets utgifter.

Hvor mye koster egentlig et barn??

Meg igjen. Jeg glemte å legge til den doble barnetrygden i regnestykket, så da blir det jo faktisk nærmere 7000 kr pr mnd som mor skal bruke på barnet.

[Gjest Gjest]

Uføretrygd fordi man velger å jobbe litt mindre når det er en far som ikke er til stede overhodet, den var jammen meg god. Ellers er reglene utformet sånn at man betaler mer dess mindre man ser barna sine i barnebidrag. Skulle forøvrig bare mangle. Om noen inbiller seg at det koster det dobbelte av et barnebidrag å forsørge barn da får de jammen meg tro om igjen.

Vil mene det koster mer enn dobbelte av de 630 kronene jeg får i mnd ja.. Bare et ekstra rom i leiligheter koster 3000 ekstra i mnd i leie, i Oslo.

[Gjest Gjest]

Hvis det er slike ting som er problemet kan man fikse det ved å flytte. Poenget mitt var at det går helt fint an å følge opp tre barn samtidig som man jobber fullt. Kanskje går det ikke an med din arbeidssituasjon og ditt bosted, men det GÅR an, uten for store problemer. Kanskje man må flytte på seg, til et mindre sted der det er gangavstand mellom barnehage og jobb. Et eksempel bare.

Uføretrygd får man om man er syk. Og dersom det er mentale/fysiske årsaker til at man ikke klarer å passe både barn og jobb så er man faktisk syk.

Er du alene med 3 unger og jobber fulltid?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært alene med 3 barn siden minste barnet var 3 år, Jeg klarer ikke følge opp barna hvis jeg jobber fulltid. Jeg er helt alene med alt ansvaret. Faren har bare samvær på papiret.

Forøvrig er lønnen i omsorgsyrker lav.

Jeg skjønner deg. Jeg var alene med 2 unger og jobbet fulltid i helsevesenet. Fikk jobbe bare dagvakter. Selv om ungene var hos faren på samvær av og til, var jeg konstant sliten. Jeg la meg kl 19 om kveldene fordi jeg var så utslitt. Det skal ikke trenge å være sånn!! Jeg holdt ut 1 år. Das byttet jeg jobb, gikk ned til halv stilling og fikk litt overgangsstønad. Kan du ha krav på overgangsstønad? Har du familie som avlaster deg litt?

Du bør også be om nytt bidrag. Når faren ikke har samvær, bør det ikke stå på papiret heller. Han skal ikke ha samværsfradrag.

Evt få fastlegen til å sykemelde deg 50 % en stund remover så du får tatt deg inn. Det kjenner jeg alenemødre som gjør.

[Gjest Gjest]

Vil mene det koster mer enn dobbelte av de 630 kronene jeg får i mnd ja.. Bare et ekstra rom i leiligheter koster 3000 ekstra i mnd i leie, i Oslo.

Samværsforelder må jo også ha ekstra soverom til barnet, så der stiller dere likt. Mener du at samværsforelder skal dekke deler av din husleie?? Hvorfor det?

[Gjest Gjest]

Har bare lyst å fortelle hvordan jeg har det som alenemor

Jeg jobber 100%, jeg har en sjefsstilling som krever mye av meg, samt at jeg må reise litt i perioder.

Jeg er 100% alene med guttungen, og faren betaler ikke bidrag, jeg får 660 kr i forskudd fra nav.

Jeg bruker helger og fritid med guttungen, kvalitetstid til de grader.

Jeg engasjerer meg og deltar i det som har med skole å gjøre, jeg er trener for et lag han er med på bl.a.

Det gjelder rett og slett å prioritere tida riktig og planlegge litt.

Og jeg er ingen super-mamma, men jeg har ikke problemer med å få ting til... selv uten farens bidrag, hverken i kr eller hjelp.

Så jeg må si at jeg syns det er utrolig mange sutrete alenemødre der ute, som gjør at alle alenemødre blir satt i bås.

Lag mat i helgene og frys ned i porsjoner, gjør husarbeid etter at ungene er i seng eller sett av et par timer i helga, benytt tida da en eller flere av ungene er i f.eks bursdager til å ta unna litt, lag matpakkene på kvelden... det er masse man kan gjøre som gjør det lettere for en selv.

Du skjønner vel at det er forskjell på 1 og 3 barn?

Du har tydeligvis familie som passer ungen når du er på jobbreiser? Alle har ikke det.

Jeg synes man skal være litt forsiktig og fortelle andre hvor enkelt det er, når man ikke har prøvd det selv. Det blir bare for dumt å sammenligne alenemortilværelsen når situasjonen er så ulik.

TS sliter. Hva med å gi henne forslag til og forbedre situasjonen. Jeg tror ikke det hjelper henne å høre at hun burde klare det greit med litt planlegging?!

Alene med 3 unger og jobbe 100 %. Det er jo en bragd!! Jeg hadde ikke klart det.