Arv og samvittighet

[Gjest utlogget nå]

Moren min som døde for få uker siden,har etterlatt seg en ektepakt hvor de ønsker at hennes mann de siste 4 årene skal sitte uskiftet og arven utløses om 2 år.

Har undersøkt litt om dette,og funnet ut at ved å la han sitte uskiftet løper vi en risiko for å miste hele morsarven.

Istedet for å bli møtt med forståelse for min bekymring,blir jeg nå pumpet full om alle fordelene og at det var mammas ønske å la han sitte uskiftet.Han ser på huset og leiligheten som sitt,og plutselig er vi gjester i hans bolig.Hvis vi spør om å se dagbøkene hun skrev da hun var syk,sier han at det skal vi få lov til en gang i fremtiden.Han klarer virkelig å gi meg dårlig samvittighet.Men nå kjenner jeg at jeg er litt sint,for det er min mamma-Jeg har mistet min elskede mamma som har vært min i over 30 år.Hun var gift med han i knappe 5,skal jeg ikke få lov å være bekymret for morsarven min uten å bli kalt grisk og en som stikker kjepper i hjulene?

[Gjest Gjest_Petra_*]

Moren min som døde for få uker siden,har etterlatt seg en ektepakt hvor de ønsker at hennes mann de siste 4 årene skal sitte uskiftet og arven utløses om 2 år.

Har undersøkt litt om dette,og funnet ut at ved å la han sitte uskiftet løper vi en risiko for å miste hele morsarven.

Istedet for å bli møtt med forståelse for min bekymring,blir jeg nå pumpet full om alle fordelene og at det var mammas ønske å la han sitte uskiftet.Han ser på huset og leiligheten som sitt,og plutselig er vi gjester i hans bolig.Hvis vi spør om å se dagbøkene hun skrev da hun var syk,sier han at det skal vi få lov til en gang i fremtiden.Han klarer virkelig å gi meg dårlig samvittighet.Men nå kjenner jeg at jeg er litt sint,for det er min mamma-Jeg har mistet min elskede mamma som har vært min i over 30 år.Hun var gift med han i knappe 5,skal jeg ikke få lov å være bekymret for morsarven min uten å bli kalt grisk og en som stikker kjepper i hjulene?

Jo, selvsagt .. jeg hadde ihertfall aldri latt ham sitte i uskiftet bo.

[Gjest Gjest]

Moren min som døde for få uker siden,har etterlatt seg en ektepakt hvor de ønsker at hennes mann de siste 4 årene skal sitte uskiftet og arven utløses om 2 år.

Har undersøkt litt om dette,og funnet ut at ved å la han sitte uskiftet løper vi en risiko for å miste hele morsarven.

Istedet for å bli møtt med forståelse for min bekymring,blir jeg nå pumpet full om alle fordelene og at det var mammas ønske å la han sitte uskiftet.Han ser på huset og leiligheten som sitt,og plutselig er vi gjester i hans bolig.Hvis vi spør om å se dagbøkene hun skrev da hun var syk,sier han at det skal vi få lov til en gang i fremtiden.Han klarer virkelig å gi meg dårlig samvittighet.Men nå kjenner jeg at jeg er litt sint,for det er min mamma-Jeg har mistet min elskede mamma som har vært min i over 30 år.Hun var gift med han i knappe 5,skal jeg ikke få lov å være bekymret for morsarven min uten å bli kalt grisk og en som stikker kjepper i hjulene?

Jeg forstår deg godt. Hva du bestemmer deg for, må vel avhenge av hvor godt du kjenner stefaren din og om du kan stole på ham. Det høres ikke ut som om du egentlig gjør det, og da ville jeg krevet skifte.

Det er veldig vanlig at særkullsbarn ikke ønsker å la steforelder sitte i uskiftet bo, spesielt når de har vært sammen bare noen år. Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet.

[Gjest Marillia]

Ta kontakt med en advokat!

[LukaFrost]

Jeg skjønner godt din bekymring. Jeg hadde nok tatt kontakt med advokat og ordnet skifte hadde jeg vært i dine sko.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg hadde selvfølgelig latt stefaren min sittet i uskiftet bo.

Jeg forstår at det var din elskede mor gjennom 30 år, men det var han elskede kone også. Selv om de bare rakk å være gift i 5 år.

Også skal han også risikerer å miste huset. NEI, det hadde jeg aldri latt han gjennomgå.

Endret 13. februar 2009 av ¤bella¤

[Gjest Stjernedryss]

Nå kan ikke jeg så mye om dette, men hvorfor er det fare for å miste arven? Kan ikke huset overføres til dere, men at han får lov til å bli boende der gratis?

[Gjest Gjest]

Så den dagen du dør så synes du det er greit at barna dine kaster ut mannen din av det huset som han har delt med deg?

[Gjest Gjest_Mor_*]

Eier ikke mannen halvparten av huset som han delte med din mor da?

Utover det så vil det vel være din mors halvpart av boligen som nå skal gå i arv. Og av den halvparten så arver vel han også en del. Ikke bare dere barna. Når det gjelder dagbøkene hennes fra de årene hun har levd med denne mannen så synes jeg faktisk ikke du har noe krav på å lese dem. Det er han og henne som har levd sammen disse årene og hvis han har lest de så synes han kanskje at dette er en voksen kvinnes private tanker og det er ut av respekt for henne at han ikke vil at andre skal lese de. Husk at det nok er han som har vært hennes nærmeste de siste 5 årene. At hun var din mor i 30 år er selvfølgelig viktig, men hun har også hatt en mann som hun har levd sammen med. Han har vært hennes nærmeste pårørende! Synes du skal respektere avtalen som disse to har satt opp seg i mellom. At det er en grunn til at de ville sette opp en slik avtale er jo helt tydelig – så lenge du er så imot at han skal få sitte i uskiftet bo. Moren din visste kanskje at du ikke ville la ham gjøre det og derfor satte de opp avtalen. Respekter det du! Ellers fremstår du bare som en grisk datter som ikke respekterer din mors ønske.

[Gjest Gjest]

Når man sitter i uskiftet bo så har man ikke lov til å selge noe så det er ikke far for å miste noe her.

[Gjest Gjest]

Jeg tror faktisk ikke jeg ville latt han sitte i uskifte. Hadde det vært en stefar som kom inn i bildet på et tidligere tidspunkt, men her er det jo en som har kommet inn i bildet når TS er voksen.

Det vil selvsagt avhenge av i hvilken grad man stoler på denne mannen. Men, i og med at han har vært i familien i såpass lang tid, og allerede nå legger begrensninger (ikke får se dagbok osv) så er jeg ikke sikker på om jeg hadde turd å la morsarven bli forvaltet av han. Man kan ende opp med tilnærmet ingenting, og det blir jo helt feil. Selv om selvsagt ingen har krav på arv i utgangspunktet.

Jeg ville ha skiftet. Hvis han ikke har råd til å kjøpe ut barnet/barna så kan det heller vurderes at boligen føres over på ts sitt navn, men at stefaren får borett i boligen for x antall år.

[flickan]

Så den dagen du dør så synes du det er greit at barna dine kaster ut mannen din av det huset som han har delt med deg?

Dette burde de faktisk ordnet med på forhånd, enten ved livsforsikring, eller på annen måte sørget for at han hadde råd til å kjøpe ut arven etter henne. Dette ansvaret kan ikke hvile på barna. Jeg skjønner at det virker kynisk, men når man har særkullsbarn må man rett og slett ta andre hensyn. Man kan ikke forvente at barna skal behandle stefar som familie. Man har ingen garanti for at morsarven bevares, og det er ikke mer egoistisk av barna å ønske denne arven (som de etter loven har krav på) enn det er av gjenlevende ektefelle å kreve denne. Jeg synes det er rart at moren har satt ektefellen over sine egne barn jeg.

[Gjest Gjest]

Ja du kan miste arven...han kan også finne seg ei ny kone i løpet av to år..er slettes ikke uvanlig det...og starte ett nytt liv..der dere ikke er med..

Regner med dere ikke har ett så nært forhold siden du var ganske så voksen når han kom inn i bildet.

Trudde arvinger måtte godkjenne at han skulle sitte i uskiftet bo når det er snakk om særkullsbarn..? Ikke ?

I allefall er arveloven ganske så streng...har han ikke mulighet til å kjøpe dere ut?

Er dette ett hjem de har kjøpt sammen?..Var det hennes hjem opprinnelig?

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Så den dagen du dør så synes du det er greit at barna dine kaster ut mannen din av det huset som han har delt med deg?

Må slutte å være så vanvittig naive.

Han kan faktisk gjøre ganske mye med huset om han får sitte i uskifte bo:

Jeg ville aldri tatt sjansen på at min morsarv skulle gå tapt på en slik måte. De som synes det er greit kan selvsagt gjøre det - men de aller, aller fleste velger å foreta skifte i slike tilfeller.

Og han mister da ikke huset - han må betale ut konas barn - det er vel ikke noe stort problem?

Endret 13. februar 2009 av Alice Ayres

[Gjest Gjest_gjest_*]

Når man sitter i uskiftet bo så har man ikke lov til å selge noe så det er ikke far for å miste noe her.

Dette stemmer ikke. Personen som sitter i uskiftet bo kan ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver av vesentlig verdi.

Men, om denne stefaren velger å selge boligen for å f.eks. flytte til noe mindre, og videre svir av resten på nettpoker så er det faktisk med loven i hånden.

[Gjest Gjest]

Hvis moren din hadde gjeld så vil dere faktisk tjene på å la mannen hennes sitte i uskiftet bo. For da er det han som er ansvarlig for gjelden hennes også. Man arver ikke bare verdier vet du, man arver gjeld også.

[Piper]

For at jeg skulle latt en stefar eller stemor sitte i uskiftet bo, så skulle forholdet vært veldig bra og selvfølgelig skulle personen være en jeg stolte på. Om det ikke er tilfelle her, ville jeg aldri gått med på at han satt i uskiftet bo.

Jeg mener også at du har rett på å se dagboken hennes nå, for hun var tross alt din mamma. Han bør virkelig samarbeide emd deg, om han ønsker å sitte i uskiftet bo. For han har ikke de rettighetene, siden han ikke er din far.

[Gjest skifteretten]

Skaff advokat og sørg for et skifte! Han har ikke vært gift med din mor i mer enn fem år. Dermed tviler jeg på at dere kommer til å beholde kontakten engang... få ham vekk. Før du mister arven din.

[Gjest Gjest]

"Hadde avdøde særkullsbarn, gjelder retten til uskifte overfor disse bare dersom de samtykker. Er de ikke myndige, kreves samtykke fra overformynderiet. Når de blir myndige, har de anledning til selv å kreve skifte."

http://www.paragrafen.no/?id=30

[Gjest Kanikke]

Dette burde de faktisk ordnet med på forhånd, enten ved livsforsikring, eller på annen måte sørget for at han hadde råd til å kjøpe ut arven etter henne. Dette ansvaret kan ikke hvile på barna. Jeg skjønner at det virker kynisk, men når man har særkullsbarn må man rett og slett ta andre hensyn. Man kan ikke forvente at barna skal behandle stefar som familie. Man har ingen garanti for at morsarven bevares, og det er ikke mer egoistisk av barna å ønske denne arven (som de etter loven har krav på) enn det er av gjenlevende ektefelle å kreve denne. Jeg synes det er rart at moren har satt ektefellen over sine egne barn jeg.

Neida.

Dette er ikke lett.

Men jeg synes man skal respektere at dette er en mann som moren har valgt å dele livet sitt med og som hun har giftet seg med.

Moren har nok ikke sat ektefellen over sine egne barn. Ifølge loven så arver barna en bestemt del uansett. Moren kan ikke si at barna ikke skal arve noe så det er ikke det dette går på. Moren har bare ønsket at den nye mannen hennes skal få fortsette å bo i hjemme de delte. Istedenfor å opprette livsforsikring så har hun satt opp en avtale som tilsier at barna må godta at dette skjer ved at mannen får sitte i uskiftet bo.

Dette er bare et bevis på at folk må sikre seg bedre!

Dagbøkene synes jeg faktisk at mannen har lov til å bestemme over. Hvis han har lest de så har han kanskje forstått at det der fremgår intime ting om han selv og kan kone. Ikke noe for barna med andre ord....

Når det gjelder mine egne dagbøker så vil jeg nok heller at mannen min skal beholde de enn at barna mine skal lese de....