Forandring fryder...

[Cata]

Hvordan gikk det? Våget du deg ut igjen med muskelbunten på 4?

[mysan]

Muskelbunten og jeg gikk opp til Yme i går ettermiddag, og så gikk Yme sammen med oss tilbake hit.

Han går ganske fint når det er bare han og meg, men han sliter litt mer når vi er flere, så når Yme gikk sammen med oss ble han litt i tvil om hvor "plass" var, så han prøvde å gå midt foran oss begge. Istedet for ved siden av meg. Han er altfor rar.

I dag ringte Liten og sa at hun hadde snakket med en psykiater der hun la seg inn tidligere i uken, og etter at hun hadde fortalt om seg selv og hodet sitt, så snakket han og en annen person som var tilstede sammen, og så sier han: Du skal ikke være her du, du skal over på lukket avdeling på sykehuset. De medisinene du får er som å puste inn fjelluft, du må ha noe annet og vi overflytter deg i dag.

Hun ble overlykkelig! Endelig var det en som skjønte hva hun sa, enda hun snakker norsk og er flink til å ordlegge seg så man skjønner hva hun mener. Så da hører jeg vel fra henne i ettermiddag når hun er installert bak lås og slå, og forhåpentlig får hun nå skikkelig oppfølging og utreding og hjelp så livet blir litt enklere for henne å leve.

Nå skal jeg spise en diger porsjon havregrøt, og så skal jeg ta med firfotingen ut i lysløypa. Gjest sa at jeg måtte komme meg ut, og h*n var sikker på at jeg var verdensmester i utsettelser og at jeg nok kom til å sitte her og kjede meg fremdeles når h*n kom tilbake om noen timer.

Det er nok mulig jeg gjør, men da har jeg vært ute i mellomtiden i hvert fall.

[Cata]

Muskelbunten og jeg gikk opp til Yme i går ettermiddag, og så gikk Yme sammen med oss tilbake hit.

Han går ganske fint når det er bare han og meg, men han sliter litt mer når vi er flere.....

Nå trodde jeg jamen et øyeblikk at du slet med å få Yme til å gå fint .

[mysan]

Nå trodde jeg jamen et øyeblikk at du slet med å få Yme til å gå fint .

Joda, du skjønner han har så himla lange bein så han vingler hit og dit hele tiden...

Hehe, neida - Yme går fint han.

Moofisen og jeg har vært en tur i lysløypa i dag, men vi kom ikke så veldig langt fordi Pus var med, og han syter når han synes vi går for fort og for langt, så litt før halvveis i løypa snudde jeg med vovsen, og da satt Pus og ventet på oss der vi hadde gått fra ham. Jeg tør ikke gå langt avgårde når en av kattene er med, fordi de er så trygge på Kompis at jeg er redd de ikke vil være redde nok om det skulle komme en annen firfoting ruslende, det være seg tam eller vill. Og kastrerte hannkatter vandrer ikke så veldig heller, så flere kilometer innover i skogen kan kanskje være litt for langt.

Da jeg kom hjem, spadde jeg opp et nytt bedd foran terassen og fikk ned i løk av ymse slag, noe hadde begynt å spire, så jeg får se hvordan det går. Noe var råttent og noe så bare veldig tørt ut, så det blir spennende å se.

Jeg har fremdeles en drullion løk igjen, så jeg må lage et bed til i morgen.

Har ikke hørt noe fra Liten ikveld, så jeg aner ikke om hun er "settled in" eller hva som skjer/ikke skjer, men forhåpentligvis hører jeg fra henne i morgen da.

Nå er det tv - hej då!

[mysan]

I dag har jeg sittet ute med morgenkaffen min, og da leste jeg litt i Hageglede for alle, eller hva det nå heter dette bladet jeg abonnerer på.

Der fant jeg ut at disse lange stilkene med en kule av blomster på toppen heter Allium i forskjellige varianter. Det som er morsomt med det, er at jeg i min logiske fortreffelighet antok at de to små posene med digre frø i, var små, kortvokste blomster - de het Allium, men siden jeg kjøpte den posen med før og løk og alt mulig rart i fjor sommer, så husker jo ikke jeg hva de forskjellige tingene er lenger, bortsettt fra tulipaner, narcisser og krokus, selvfølgelig... så jeg har sådd/plantet disse gigafrønene til disse laaange plantene i to store klynger i et ganske lite bed hvor ideen var en høstfloks i midten, som ble satt ned i fjor, og med små korte blomster rundt...

Videre er jeg veldig utålmodig når det kommer til pirkearbeid, så jeg er veldig spent på hvordan det bedet jeg lagde i går egentlig blir når det kommer opp - det som kommer opp, de var ikke helt friske alle de løkene jeg satt ned tror jeg. Det gikk litt fort for seg, jeg gjorde en rask plan i hodet på hvordan jeg skulle sette ned det forskjellige, men jeg tror nok muligens at dette og hint kan ha kommet litt tett oppå hverandre,og hips om happ osv... det kan hende jeg får et veldig frodig blomsterbed, om ikke nødvendigvis et veldig gjennomtenkt og estetisk vakkert et.

I dag skal jeg spa opp et bed til og få ned resten av løkene, samt hvitveisen min, og så skal jeg så valmuer og stokkroser på toppen av det hele og legge på litt mer jord, og så får det bli som det blir. Noen gartner er jeg ikke, men jeg synes tomme plener er triste saker.

Fikk telefon fra Liten i dag morges, hun trives ikke på lukket: Det er jo bare gærninger her! Jeg vil tilbake der jeg var. Kan ikke du finne telefonnummeret dit og be dem ringe meg her.

Jeg prøvde, men fant ikke noe telefonnummer til dem lokalt, kun Aker universitetssykehus generelt, og et sentralbordnummer, så det bortfalt. Og nå er klokken langt på dag, og jeg har ikke hørt noe mer fra henne heller.

Jaja - nå er det tissepause, så skal jeg lage meg et digert glass med vann, og så skal jeg ut og spa.

Hej då!

[mysan]

Utrolig flink - bed er spadd opp, løk er satt ned, frø er sådd og jord er fyllt på, og det er vannet. Nå er jeg bare spent på hva som kommer hvor.. og hva som faktisk er i live av de løkene.

Mofisen har vært veldig flink mens jeg var der ute. Han pleier jo å knurre og boffe som en gal når han ser hunder, men til tross for at naboens ene hund lå på plenen i deres hage, og han lå innenfor terrasseåpningen hos meg og så direkte på ham, så leet han ikke en muskel. Han bare lå der og tittet.

Nå for noen minutter siden kom en annen nabo tuslende med sine to - Mofisen løp frem og tilbake på terrassen for å få sett dem, men ingen knurring faktisk. Bare løping og interesse. Jeg vet ikke hvorfor han ikke er agressiv i dag - kanskje fordi en nabo kom bort og hilste på ham i går mens han stod der? Nabo uten hund, vel og merke, men som han knurret og boffet mot da han drev med noe i bagasjen på bilen sin. Han spurte om han var farlig og om han biter, men det gjør han jo ikke, så da kom han bort og hilste og vi ble stående og snakke en stund. Det burde ikke ha noen sammenheng, men som sagt, i dag har han ikke knurret mot noen.

Nå er det formiddagsmat, til tross for at jeg ser at klokken er 17.00- jeg er født en uke for sent, og da blir det ofte litt sånn

[mysan]

Jeg må bare si en ting før jeg køyer: Ingvar Ambjørnsen vet hvordan man forteller gode historier. Har nettopp sittet og sett på Elsk meg i morgen, en av filmene om Elling og Kjell-Bjarne, og den er jo bare nydelig.

Det var bare det. God natt.

[mysan]

Det med mangel på boffing og knurring og agressiv adferd, var forbigående.

I dag da jeg tok ham ut for å tisse, med en gang jeg stod opp, var naboen ute på taket sitt, og på plenen var hund i bånd. Kompis så den med en gang jeg åpnet døren, og da var helvete løs. jeg snudde og tok bikkja med meg inn igjen, han ville aldri fått tisset uansett under sånne tilstander

Senere gikk vi en tur i skogen og så på hvitveisen og gåsungene, mofisen og jeg. Vi møtte ikke en eneste hund eller et eneste menneske på turen, og han gikk ganske så fint, dog med ørene rett opp og med blikket en kilometer fremme. Han stresser litt med utelivet, den karen.

Da vi kom tilbake var naboen ute igjen, denne gangen med rompa i været på plenen sin, og hunden var på terrassen- Jeg så den ikke, men det gjorde tompisen. Han var dog veldig flink - han knurret, reiste bust og dro, men da jeg sa hardt nei, så ga han seg, om enn nokså motvillig. Så - han kommer seg!

Yme har vært på alternativmessa i dag, og han ringte meg isted. Han hadde vært på et foredrag med en klarsynt mann. Mange mennesker i salen, og han snakket litt frem og tilbake, og snakket med de forskjellige menneskene som satt der.

Så begynner han å snakke om barndommen sin, g at den ikke hadde vært helt lett, og så sier han: Grunnen til at jeg snakker om barndommen min er at han der - og så peker han på Yme - har hatt en ganske tung barndom. Og så sier han til Yme at han har en mannsperson ved siden av seg, som han mener er fra farssiden, som er veldig lei seg og ber om unnskyldning for alle feil han har gjort....

Nå, hva synes dere om den? Yme sa det virket som om mannen trodde det var bestefaren hans, men det er det ingen logikk i, men det kan jo hende at det for mannen ikke var noen logikk i at det skulle vært faren hans - Yme er jo så ung. Der kan det hende at mannens egen logiske sans trådde inn og sa at "dette er nok bestefar". Pappan har jo vært død i mange år også, helt siden Yme var en liten knott på bare åtte år.

Men at Ymes pappa ville hatt grunn til å stå der og være lei seg og be Yme om unnskyldning? Ja, så absolutt! Good for him and about time!

Jeg gleder meg til å snakke mer med Ymen etter at han kommer hjem, eller hvis han opplever noe mer spennende og ringer meg.

Mannen sa forresten noe annet også, som slo Yme helt ut. Han fikk en beskjed selv for ikke lenge siden, om noe han ikke har fortalt noen, ikke meg heller - dette visste mannen og sa; sånn er det og det er helt sant! Helt ut av det blå faktisk.

Cold reading? Forklar meg den'a.

Nå må jeg ha mat - jeg er skjelven i bena enda jeg sitter.

Endret 26. april 2009 av mysan

[mysan]

Ha, nå ringte Yme igjen. Han hadde mer å fortelle.

Han sa at da han var på dette foredraget og mannen begynte å snakke med de forskjellige og fortelle dem ting de kunne bekrefte så tenkte han: Dette har de avtalt på forhånd... og så plutselig begynte han å snakke med meg - da kunne jeg jo ikke tenke det lenger!

Etterpå hadde han vært og snakket med en som driver med alt mulig rart og tar aurabilder og sånne ting, og han sa at han hadde holdt hennene sine rundt Ymes hender, men utenfor - og Yme kjente det som en tydelig, fysisk berøring. Ikke sånn at kanskje jeg kjenner noe nå hvis jeg legger godviljen til... videre hadde mannen dratt ett eller annet ut gjennom hånden hans, han kjente det i hele armen som om noe ble dratt ut og ned, og ut gjennom hånden. Etterpå hadde han laget noen sirkelbevegelser med en pekefinger utenfor håndflata hans, og det også kjente han helt tydelig INNI hånda, og så plutselig hadde det kjentes ut som om hele hånden ble forstørret - han forklarte det med hvordan man forstørrer et bilde ved å zoome inn eller se gjennom et forstørrelsesglass...

Rare greier eller?

[Bettie]

Vel - det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Egentlig håper jeg de beholder Liten på avdelingen, selv om hun ikke trives. Hun har en jobb å gjøre, og da trenger hun nok de rammene den avdelingen kan gi henne.

[Cata]

Vel - det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder.

Egentlig håper jeg de beholder Liten på avdelingen, selv om hun ikke trives. Hun har en jobb å gjøre, og da trenger hun nok de rammene den avdelingen kan gi henne.

Støtter denne. Litt av poenget med "lukkede avdelinger" er vel at det skal være vanskelig å komme ut når det begynner å butte i mot. Regner med det er viktig at man står løpet ut.

[mysan]

Hun trives nå. Hun synes det er deilig og avslappende å være der. Alle er jo mer eller mindre "tutlete" så hun slipper å få angst av og ha angst, hvis dere skjønner. Andre steder har man jo hatt for vane å spørre om noe er galt når hun sitter i angsten sin og helst vil få være usynlig en stund - og da blir det verre. Her får hun være i fred hvis hun vil være i fred, og jeg kan ikke skjønnet annet enn at det må være deilig.

Hun har fått andre medisiner, og jeg tror hun merker virkningen allerede, og så håper jeg de har noen gode psykiatere der som også skjønner hva hun mener når hun forteller, og ikke legger skjulte agendaer mellom linjene hennes.

Det har ofte vært sånn når hun forteller om tankene sine at de spør: ER det ikke heller sånn at....? og så finner de på et eller annet som hun aldri har sagt eller tenkt. Hva slags teknikk er det der? Tror de at de er tankelesere, eller?

Jaja... klokken er hundre, jeg tror jeg skal dra frem kapittel ti å skrive en halvtimes tid før jeg køyer. I'm in the mood for some writin'

[mysan]

Det ble ikke noe kapittel 10. Jeg endte opp med å sitte og lese en lang passiar fra en Dr. Schwartz som kommentar til James Randis utsagn angående kommunikasjon de to i mellom, på JREF sine websider.

(Dr. Schwartz er en mann som i årevis har forsket på om det kan hende at sjelen er uavhengig av hjernen og kan leve videre etter døden. Jeg skal med tiden skaffe meg en bok eller to av det han har skrevet - og da fortrinnsvis det han har skrevet i senere tid, så jeg unngår og lese ting han kanskje har avskrevet igjen. Han jobber også med medier.. medium i flertall..? og har testresultater som overgår vanlig gjetting. Dette vil jeg også gjerne lese, foreløpig har jeg kun hans skrevne ord for at det er sånn.)

James Randi er virkelig en mann det står null og niks respekt av - det er hevet over en hver tvil.

Jeg vurderer å samle alt jeg leser om ham, skaffe dokumentasjon av de som sitter på det, og samle alt i en bok. Bare på f. Det er altfor mange som ser på denne mannen som en helt innen feltet å avskrive det "paranormale". Jeg bruker hermetegn på "paranormal" fordi jeg tror at disse fenomenene er like naturlig som alt annet, det er bare det at vi - bittesmåene med begrenset hjernekapasitet - ikke har klart å finne ut verken hva som skjer, eller hvordan. Og det første må selvfølgelig finnes ut av først, før man kan hive seg inn på hvordan.

Hvis slike fenomener faktisk forekommer, så er de naturlige. Det sier seg jo selv. Da er de en del av naturen da, på en måte vi altså ikke skjønner noe av. Dermed er det ikke nødvendigvis irrasjonelt å tro på det heller - det bare virker sånn for de som ikke tror.

Jeg har lest masse nå, men allikevel vet jeg at jeg kun er på spissen øverst på isfjellet. Jeg har dog ikke interessert meg så veldig for dette såååå veldig lenge. Ikke så mye at jeg har giddet å lete og lese for å finne informasjon og kunnskap.

Og det jeg leser om - forskning på alt mulig innen disse feltene - forteller meg at 'noe' foregår, som vi ikke vet hva er. Det er faktisk hevet over en hver tvil (min personlige tvil), selv om det selvfølgelig også finnes mennesker som tar en hver aktivitet som noe 'overnaturlig'.

At et vannglass plutselig har flyttet seg fra stuebordet til kjøkkenbenken uten at man kan huske at man har gjort det selv, tar ikke jeg som indikasjon på at det spøker. Jeg vet hvor glemsom og ukonsentrert man kan være.

Når man derimot sitter i sofaen, ser en bevegelse i øyenkroken, snur seg mot den og ser at en telysholder som stod på et møbel er på full fart utover kanten og i gulvet, da blir det litt annerledes. Og slike ting skjer jo - problemet er bare at man som regel - dvs.aldri - har forskere og kamerateam på plass i heimen som kan dokumentere det. Så de forblir anekdoter.

Jeg er glad for at diskusjonene her på KG har fått meg til å lete og lese, for dette er stoff jeg kan blande inn i boka jeg holder på med også. I dag skal jeg ikke raide trådene på forumet, jeg har svart på de siste kommentarene jeg har fått siden i går kveld/natt - i dag skal jeg skrive. Jeg skal fullføre den boka - den blir jo dritmorsom for dem som eventuelt får lese den. Jeg vet at jeg ville elsket en bok i den genren selv, men det det står på er jo om jeg skriver godt nok til at det blir leseverdig - det gjenstår jo å se. Historien i seg selv, burde faktisk selge. Men det er min personlige og veldig subjektive mening selvfølgelig

Nå skal jeg lukke nettleseren min straks, jeg skal bare lese Flim Flam Flummery først. Mens jeg spiser litt.

Hej då! Ha en fantastisk dag/ettermiddag/kveld!

[Bettie]

Så flott at Liten trives bedre nå.

Jeg gleder meg til at boka di kommer ut, jeg.

[mysan]

Ble jo ikke noe skriving i går heller da. Jeg ble sittende og lese i timesvis.. det ene drar det andre med seg, artikler linker til andre artikler og der sitter jeg og leser til øye er stort og vått...

Jeg gjør et nytt forsøk i dag, men nå må jeg lese ferdig en artikkel som jeg stoppet midt i går fordi jeg simpelthen måtte komme meg i seng. Jeg kan jo ikke snu døgnet fullstendig heller, det holder med den forskyvningen jeg har.

Men jeg leser med god samvittighet, for som sagt får jeg mer kjøtt på bena når det kommer til historien jeg skriver, så jeg slipper og sitte og lete etter stoff til hvert kapittel - nå samler jeg stoffet litt mer på forhånd, føler jeg, sånn at jeg kan skrive litt mer fortløpende når jeg først kommer igang igjen.

---

Dyrehistorie:

Hun lille kattungen jeg har her, som jeg må få gitt bort (ut med finger'n mysan), er verdens tøffeste lille troll. I går hoppet hun opp på skatollet hvor Pus lå og sov og hadde det fredelig og fint. Hun hiver seg over ham, setter tennene i nakken på ham og holder seg der til han gir opp og hopper ned på gulvet. Da tar hun plassen hans og sover et par timer.

Han er jo bare verdens snilleste pus. Han protesterer og hveser, prøver å dytte henne vekk, men han gir seg hvis ikke hun gjør det, og hun er jo bare en baby.

For to minutter siden nå ville hun ut på terrassen, så hun hoppet opp mot dørhåndtaket - det har hun skjønt allerede i en alder av seksten uker. Selvfølgelig fikk hun ikke opp døren, hagedører fungerer jo ikke på den måten, men hun har skjønt prinsippet for å åpne døren ja. Kloke lille trollet. Det er så synd at jeg ikke kan beholde henne for hun er virkelig den kuleste kattungen jeg har vært borti. På en tøff måte. Vi hadde jo lille Mio også, som vi ga bort, og han også var helt spesiell, men mer på den kosete og sosiale måten. De har personligheter ja, og de tenker . ingen tvil om det.

Nå skal jeg lese ferdig den ene artikkelen og så tror jeg at jeg kanskje tar en tur ut med mooofisen før jeg skriver. Kan hende det blir omvendt, jeg får kjenne på det. Han kjeder seg nå, tror jeg.

[mysan]

Flink! Jeg har skrevet ferdig kapittel 10 samt redigert litt i et av de andre, som ble litt for svevende. Tross alt er boka beregnet på halvstore barn, og jeg kan ikke forvente at de skal klare å følge mine spaghettitanker når jeg setter i gang på det verste.

Ellers har jeg fått lest veldig mye mer også, OG sett på Frustrerte fruer. OG jeg har vært ute med Tompelompen.

Ikke nok med det, jeg har også laget et hyggelig brev til alle mine naboer angående aggressive hunder og mange katter, etter at jeg fant styrets generelle brev angående husdyrhold i borettslaget. Ikke noe i veien med det brevet, men som jeg skriver i mitt brev så føler jeg på at jeg tross alt har flest dyr i borettslaget og at det også er min lille vovve som kan virke skremmende på folk. Det ser jeg jo at han gjør. Men han er jo ikke farlig da.

Min søte herrenabo som kom og hilste på Moofisen forrige dagen da jeg var ute og plantet, kom bort i dag også da han kom fra jobb og så at Tompelompen holdt på å gå ut av sitt gode skinn der ute da han så bilen. Og jeg skal si han ble møtt av en lykkelig hund som syntes det var sååå overmåtelig koselig at noen faktisk kommer bort og sier hei til ham og ser ham. Han stod på to i ren glede

Veldig søt nabomann faktisk, men jeg har sett at det finnes en dame der også innimellom. Sikkert like greit. Jeg kjenner jo meg.

Hmmm... nå ser jeg at My ikke spiste opp hele kjøttbiten sin med pille i, og nå har pusemor spist resten. Halvannen pille på henne og bare en halv på datteren. Det er vanskelig å få i my en hel pille på den måten uansett hva jeg knuser den i og hvor lite hun får. Hun spiser konstant bare halvparten.

I brevet fra styret stod det at man anmodes og holde pusekatter inne om natta. Egentlig lurer jeg på det. Katter er nattdyr, og vi sover om natta. Hadde det ikke vært bedre om katter bare var ute om natta og sov hele dagen? Jeg skal holde dem inne, de som er inne, men to er ute, og det er ikke som om de kommer når jeg roper på dem akkurat. Det hender jo også at de er ute et døgn eller to i slengen også. Katter er katter.

Nei, jeg får sette igang neste kapittel så jeg får skrevet litt mer før jeg legger meg. Godnatt alle, og sov med engler, som Liten sier det.

[mysan]

Jeg har laget en liten undersøkelse på Natur og Vitenskap i dag.

Vil se hvor folk egentlig ligger i kunnskapen om temaer de bestrider på det sterkeste.

Nå sitter jeg her med en veldig sen morgenkaffe, avslappende deilig musikk i rommet, og har trålet et par aviser. Nå skal jeg straks lese litt mer om det som finnes av alternativ/paranormal forskning, og så setter jeg igang kapittel 11. Kanskje lufte mofisen før skriving, så han blir litt sliten og rolig.

[mysan]

Fantastisk herlig dag!

Jeg bråvåknet kl 08.00 og var sikker på at det var langt på dag, for sånt kjentes det ut i kroppen.

Hev meg ut av sengen, jeg skulle nemlig ringt legen mellom 08 og 09, angående en sykemelding, nå som jeg ikke har jobb lenger. Siste dag som ansatt er i dag, og jeg har utsatt det altfor lenge - typisk for meg.

Jeg formelig snublet ned trappen, lurte på hvorfor Liten hadde tatt mobilen min, uten å si fra at alarmen hadde gått av, og svaiet inn i stua hvor jeg møter henne som står og ser på meg stor forundring: Har du stått opp? Klokka er jo bare åtte. Da setter jeg på kaffe.

Da kjente jeg at jeg slett ikke var oversovet, jeg var undersovet. Helt i svima av trøtthet. Jeg var i seng ved 01-tiden i natt, men hva hjelper det da, når man aldri sovner? Da jeg hadde prøvd å sovne en god stund, kom jeg på at jeg hadde glemt å sette alarmen, så jeg gjorde det - da oppdaget jeg at den ville ringe om drøyt fire timer.

Ja, ja - aldri så galt at det ikke er godt for noe. Klokken ti gikk Liten og jeg til butikken, og litt før klokken tolv var jeg hos legen. Nå er klokken straks 19.30 og jeg kan ikke huske sist jeg hadde en så lang dag

Trøtt er jeg, og det er Liten også - hun stod opp kl 05.30. Nå sover hun.

Jeg skal nok legge meg tidlig ikveld, så får jeg kanskje noe ut av morgendagen også. Yme og jeg skal jobbe i morgen kveld, men heldigvis skal vi ikke begynne før 17.30.

Nå skal jeg lese litt i en blogg jeg fikk tips om, og så får jeg se om jeg kanskje får vekket 'ungen' igjen, så hun ikke blir sittende oppe i hele natt.

Hej og hopp!

[Bettie]

Å våkne sånn og tro man har forsovet seg, det er ikke moro.

Ønsker deg en god helg

[mysan]

Nei, Bettie, men det er veldig deilig når man oppdager at man er mange timer foran det man trodde =)

I går jobbet Yme og jeg, og i dag har det vært dugnad, så nå er det så ryddig og fint utenfor at. Vi har egentlig ingen fellesområder, så jeg skjønner ikke helt dette med "dugnad", men jeg fikk i hvert fall raket både plen og grus hos meg selv, og plukket søppel som har samlet seg i løpet av vinteren, så nå er det bra.

Nå er Liten i dusjen, og så skal hun og jeg ut å handle litt og ta en kaffe, og så kan det bare bli helg.

God helg til alle!