Forandring fryder...

[mysan]

Vi har vært ute i dag også, Mofisen og jeg. I skogen, der hvor det har vært forbudt for oss i hele vinter pga skiløyper.

Han startet fint ved å vente med å gå ut til jeg hadde gått ut. Der ligger nemlig begynnelsen på en vellykket tur med hund. Videre dro han meg IKKE rundt hushjørnet og han dro meg ikke mot naboens hage. Han prøvde, men GA seg! Så vi gikk forholdsvis pent og fint forbi naboens hage, etter to-tre ganger med rygging tilbake til start. Han skjønner det bedre nå som jeg rygger noen meter med ham istedet for bare å stoppe og vente på at han skal rygge tilbake på plass.

Vi gikk i skogen og det funket fint, selv på glatte områder med rester av skiløype.

Det han ikke taklet var en dame som kom med verdens vakreste, største, langhårede schaefer. Det var et prakteksemplar av en schaefer, - det syntes ikke Kompis, så han tøffet seg opp og prøvde å fortelle denne kjempen hvem som eide skapet og hvor det skulle stå. Kjempen svarte med en lav knurring, der han gikk vakkert ved siden av sin eier. Hun sa 'nei' og så hørte jeg ikke mer fra den hunden. Akk og eia var vi der - og en vakker dag.... osv

For å slippe at Kompis skulle dra av meg skulderen videre innover i skogen, jeg slapp jo denne ekvipasjen forbi oss da de i utgangspunktet kom bak oss, så snudde jeg min lille bulldozer rundt og tuslet hjemover med ham igjen istedet. Han var like flink over isen, og da vi passerte gjerdet med naboens hunder (som IKKE var ute, hvilket han ikke pleier å bry seg om), så jeg at han gjerne ville knurre og trekke litt i båndet, men han GJORDE DET IKKE!

Konklusjon: Det er håp i et hengende snøre!

Nå er det et program om Maria Magdalena, og hvem var hun egentlig, så jeg takker av!

Edit: Leif

Endret 13. april 2009 av mysan

[Cata]

Hm, høres definitivt ut som det er håp for den firbente muskelbunten ja. Nå er det bare å holde treningsdosene vedlike. Hvem vet, kanskje han er på vei ut av tenåringstrassalderen?

[mysan]

Ja, Cata, man kan jo alltid håpe

I dag har vi ikke vært ute, det regner så det plasker her, men jeg får se om jeg tar en kjapp tur i løpet av kvelden. Ellers får jeg aktivere og trene ham litt her inne, så han får brukt hodet sitt litt om ikke annet.

Yme har reist på legevakten med sinnsyke magesmerter igjen. Jeg regner med at han ringer når han vet om han blir sendt hjem igjen eller om de skiper ham avgårde til sykehuset der han var sist.

Nå mener jeg de MÅ finne ut av hva det er, ikke bare si ' vet ikke - takk for seg'. Noe er galt, ellers ville han ikke hatt disse mavesmertene med jevne og ujevne mellomrom.

På den andre kanten har jeg Liten som er lei seg, frustrert, deprimert, og sliter med at det kanskje er hennes skyld at kjæresten blir så sint og irritert på henne hele tiden, til tross for at hun går på gummisåler for ikke å terge ham. Høres dette ut som noe man har hørt før?

Jeg sa til henne at han viser klart psykopatiske tendenser og at det han nå gjør er å bryte henne ned. Ok, om ikke psykopatiske, så feiler det guttungen noe i hodet som han bør få hjelp med. Hun kan ikke unngå at han blir irritert når hun ikke skjønner hva som har irritert ham engang.

Og han slår. Ikke ofte, og sikkert ikke voldsomt heller, men han gjør det. Det kommer litt etter litt, og jeg lover- en dag revner jeg, og da sliter jeg selvtilliten hans i småbiter og strør den utover. Jeg har en ond tunge, men det tar tid å få meg så sint.

Hvis Yme blir lagt inn i kveld, må jeg opp i leiligheten hans i morgen og hente pusekatten. Ta bilder av henne og få henne ut på finn.

Jeg skal også se om jeg kan få omplassert et par av de jeg har selv også, det er for mange nå. Det er ikke bra for dem, men jeg orker ikke å avlive. Hvordan skulle jeg klart å velge liksom?

[mysan]

Nå fikk jeg omsider en beskjed fra Yme. Han er sendt avgårde til Fredrikstad og de har gitt ham morfin, han avsluttet med: Nå begynner det å gå rundt i hodet mitt, så jeg oppdaterer når jeg våkner igjen.

Om de har gitt ham morfin nå bare pga smerter, eller om det er fordi de har tenkt å operere ham, aner jeg ikke, men de opererer kanskje ikke dersom du ikke er fastende, og det er han nok ikke. Men jeg synes jo i såfall det er skummelt at de doper ham ned så han sovner, hvor mye kontroll har han på smertene da, i tilfelle en blindtarm som sprekker osv, tenker jeg på. Jeg får satse på at de vet hva de driver med der nede, selv om jeg har lest mye rart om akkurat det sykehuset. Sjefen min sa i den forbindelse at grunnen til at man leser om feilene til Fredrikstad sykehus, er at de er flinke til å rapportere inn.

Liten og samboer er tydeligvis venner igjen - jeg blir ganske svett - for de skulle ut og handle støvsugerposer og annet. Kanskje han ikke var så irritert som hun trodde? Hun kan jo ha en tendens til å overtolke sånt, men hun overtolker ikke når hun blir slengt i gulvet og holdt fast. Jaja... jeg kan ikke gjøre noe, men jeg håper hun ikke slutter å fortelle meg det, sånn at jeg kan råde henne underveis og støtte henne når hun drifter inn på at det kanskje er hennes skyld...

Dette har vært en ekstremt laber dag når det kommer til aktivitet. Jeg har ikke vært utfor dør, verken med eller uten liten hund, men jeg har lovet å ta det igjen i morgen. Nå har vi kommet så godt i gang med trening at jeg kan ikke skli ut nå.

Hej og hopp - nå skal jeg snu meg mot tv og fortsette å kjede meg der.

[Cata]

Tror nok den morfinen er gitt mot smerter ja. Man opererer vel ikke med morfinbedøvelse? Det har jeg aldri hørt om. Det er jo heller ikke sikkert de doper ham helt i søvn. Det kan jo være de bare doper litt så det ikke gjør så inni$%#$%"# vondt.

Du skal ikke se bort fra at god innrapportering får sykehuset til å se verre ut enn det er. Og hvis de er flinke til å rapportere sine feil så er de trolig ganske flinke med det de holder på med, sånn egentlig, for da har de nok forbedringssystemer som skal hindre at nye feil oppstår også.

[mysan]

Det var mot smertene, men han ville ikke ha så mye at han ble helt borte, så han kjente fremdeles smertene.

I natt har de tatt blindtarmen hans, jeg vet ikke om den var betent, det sa han ikke noe om, men den var visst veldig lang. Nå skulle han sove, og så håper jeg at blindtarmen var hele problemet sånn at han nå er kvitt disse magesmertene som gjør ham invalid når de først setter inn.

Ellers tror jeg det var morfin jeg fikk i veneflonen da de tok brystkreften min for noen år siden, før de setter på maske med narkose. Farlig stoff egentlig, det jeg husker var at legen et par ganger sa: Nå må du puste da. Trekk pusten!

Men sånn er jo opiater - de lammer åndedretsorganene.

[Cata]

Får håpe det hjelper å bli kvitt den blindtarmen da, så han får litt igjen for oppholdet.

[Bettie]

Får håpe de fant feilen slik at han slipper å ha så vondt lenger. Har bare gode erfaringer med det sykehuset, jeg, både for egen del, og andre i familien. Men de er kanskje vel effektive noen ganger.

[mysan]

De trodde det var blindtarmen, den så visst skral ut, sa Yme, og så var den altså veldig lang.

Han kommer hjem i morgen hvis alt fortsetter å være bra, så jeg spurte om han kanskje ville ta noen dager hjemme hos mamman sin til han følte seg litt freshere, men den svarte han aldri på gitt - åssen skal jeg tolke den'a? Vil ikke være hos mamman sin å få pleie? Makan...

Jeg fikk ikke hentet pusungen i dag, så jeg får gjøre det tidlig i morgen, så hun ikke går på veggen av ensomhet. Hun har nok mat og vann, men Yme sier hun blir trist av å være alene, og det kan nok hende. Hun er en sånn som sitter og mjauer og prøver å få ham ut av sengen om morgenen hvis han sover for lenge. Og så skal hun være oppi tastaturet og ansiktet hans om kvelden.

Jeg får hente henne hit, og så får jeg lage en annonse på henne - synd jeg har så mange, ellers skulle jeg beholdt henne. Hun er helt herlig. Hun var det før hun flyttet opp til Yme også, men han orker ikke være bundet av dyr, så da så. Jeg skjønner ham godt. Man blir bundet.

Jeg skulle ønske jeg var trøtt, men jeg har forskjøvet døgnet mitt en time ekstra, så nå går det fra 03 - 12. Det er ikke bra.

Jeg skal legge mobilen ved døra i natt istedet for på nattbordet, så kanskje jeg kan klare å kare meg ut gjennom døra og inn på badet istedet for å stupe tilbake under dyna. Ikke veldig tidlig, men i hvertfall et par timer tidligere enn non. Non = 12 for den som ikke vet.

Nå ligger selveste ved siden av øret mitt og maler. Jeg sitter i sofaen med laptopen på fanget (oppå et album pga vifta), og han ligger oppå sofaryggen som han pleier om kvelden. Det er hans plass på denne tiden av døgnet. Mimsa ligger i stolen på andre siden av bordet - hun har to plasser; den ene er i den stolen og den andre er i en plastbalje med et håndkle i på badet. Det er egentlig badebaljen til skildpadden, men den funker fint som Mimseseng.

De andre ligger litt her og der, pusemor sover ofte inne hos meg, på to pledd på gulvet. De har sine plasser og sine vaner.

Jeg tar med meg briller og bok og kryper til køys. Nightinight!

[mysan]

Jeg er forbannet. Det er mulig jeg er forutinntatt nå og forventer det verste, men forbannet er jeg.

Liten skal komme hit i dag, og jeg ringte etter bil til henne halv to, så hun skulle rekke toget fra Ski halv tre.

Kl 15 sender hun meg melding om at hun bare hadde sett på litt klær og sånt, men at nå satt hun på toget.

Fullt mulig, bortsett fra at i såfall tok hun ikke toget fra Ski, men har vært i Oslo. Det går ikke noe tog fra Ski mellom halv tre og halv fire.

Og hva skal damen en snartur til Oslo å gjøre? Kommer hun nå med små pupiller og snøvlesnakk så blir jeg så forbanna at jeg vet ikke hva jeg gjør.

Jeg må i butikken og handle litt for Yme som har kommet hjem fra sykehuset, og vi skal lage middag hos ham. Han kan jo ikke bøye seg, stakkaren, så han klarer ikke å fylle opp matskåla til pusen engang. Henne tar jeg selvfølgelig med meg ned igjen. Toompisen får ikke være med på den turen, han kan ikke sitte utenfor butikk og vente, og han kan ikke dra meg i alle retninger mens jeg prøver å frakte pus.

Er hun ikke rusa når hun kommer skal jeg forlange at hun tømmer veska si totalt, samt lommer og bh, for jeg skal vite. Hun kan bare drite i å utnytte meg og juge for meg mer, jeg gidder ikke.

Kanskje hun bare HAR sett på klær der inne, det vet jeg ikke, det kan godt hende, men det ser jeg jo etter hvert.

Det var dagens utblåsning. Nå bør hun være her i løpet av få minutter.

[Cata]

[mysan]

Jeg var forutinntatt. Hun kom nu og alt er bra

Nå går jeg til Yme med mat og omsorg.

[Bettie]

Så godt, da mysan. Men jeg forstår skepsisen din.

Ønsker deg en riktig god helg

[mysan]

I går var vi hos Yme og spiste pizza og is. Han er tuslete stakkars. De har gått inn tre steder faktisk for å få fjernet den blindtarmen, så han har tre hull på magen. Støl og vond og svimmel.

I dag skal jeg ta en tur opp der og fyke over gulvene for ham. Han kan jo ikke bøye seg eller noe, han sliter hvis han skal reise fra sittende stilling, og helt ned på gulvet kommer han bare ikke.

Langfredag kjørte broren min ham hjem etter at de var her, og da labbet vi alle inn med sko på der oppe, pluss at den pusungen hadde dratt utover litt også, så det trenges en omgang med våt mopp der oppe.

Liten er hos meg i noen dager nå, og her sover hun godt, spiser godt og får være mammas lille jente litt.

Hun var hos akutteamet i går og får kanskje en innleggelse over helgen - hun trenger det. Det er så opp og ned dette hodet hennes stakkars. Jeg unner henne et hode som jeg har, jeg overlever det meste uten store mén. Hun har alltfor mange følelser.

Nu skal jeg straks komme meg ut av pysjen og inn i klær, og så må jeg hive meg avgårde til apoteket. Jeg leide en liten bil i går som skal leveres igjen i ettermiddag, for at vi skulle komme oss til timen hennes, så da benytter jeg anledningen til å få gjort et par andre ting som også er vanskelig å få til uten bil her på bygda.

Fikk kjøpt tre sekker med jord i går, for eksempel, så i helgen må jeg få ned løkene mine også, som aldri kom i jorda i høst. Det blir sen blomstring, men det spiller jo absolutt ingen rolle.

Ha en fortsatt fin helg rundt omkring!

[Bettie]

Får håpe det blir en ordning for Liten, da.

[mysan]

Liten blir lagt inn på psykiatrisk i morgen formiddag, Bettie, så jeg håper at hun nå kan få hjelp med hodet sitt. Psykiatri er nok det hun trenger fremfor rushjelp. Det er jo når angsten herjer som verst og selvmordstankene blir for tunge at hun heller velger en sprekk enn å ta livet sitt. Det er ikke bare-bare.

Hun var hjemme helt til i dag, og vi har hatt det kjempekoselig. Hun er en koselig jente, nemlig - til tross for alt jeg har hylt og skreket om når frustrasjonene, sinnet, frykten og avmakten har ridd meg som verst. Hun er klok, intelligent, har en utrolig innsikt i seg selv og andre, dømmer aldri noen og farer aldri med sladder. Baksnakking tåler hun ikke, og folk som baksnakker gjør henne utilpass. Jeg håper hun kan få ordentlig hjelp til å komme på plass i seg selv så hun kan få bli den hun egentlig er.

Jeg har forresten hatt bilen helt til i kveld. jeg ringte lørdag ettermiddag for å høre om den var ledig i dag også, fordi Liten fikk ny time hos akutteamet i dag, og da sa damen at jeg bare kunne beholde den og at det ekstra døgnet ikke skal koste meg noe. Snille damen, jeg skal leie bil hos dem hver gang jeg trenger det.

Yme er fremdeles skral og udugelig etter operasjonen, og i morgen bør han nok komme seg til lege. Han har jo tre operasjonssår på magen, mot normalt ett, og er temmelig støl og mørbanket i muskulaturen og fungerer dermed ikke optimalt. Og så gjør det vondt. Ikke samme type vondt som det gjorde før operasjonen, men vondt. Han sliter med å komme seg opp i stående fra sittende, og til sittende fra liggende. Han kan ikke plukke opp ting fra gulvet fordi han ikke kommer ned, og hadde han kommet ned måtte han nok blitt der. Jeg liker egentlig ikke at han er alene, men han synes det er kjedelig her, så... og han er jo voksen gutt. Han må bestemme selv. Det er sikkert bare jeg som er hønemor. Men heller det enn haremor

Nå skal jeg se litt på Letterman og så skal jeg legge meg.

God natt, alle

[mysan]

My har vært borte i over et døgn og det har aldri skjedd før. Hun pleier ikke være lenge ute, med mindre hun går ut like før jeg legger meg, men da sitter hun på trappa i løpet av natta eller med en gang jeg står opp neste dag. Hun gikk ut i går og jeg har ikke sett snurten av henne i hele dag.

Pusemor gikk også ut like før jeg la meg i går og har heller ikke kommet tilbake. Hun har vært borte lenge en gang tidligere, da vi nettopp hadde flyttet hit, men hun pleier også å komme i løpet av natten eller tidlig neste dag hvis hun går ut på kvelden.

Dette er faktisk veldig rart.

At én pus forsvinner sånn er ikke merkelig - men to?

--- --- ---

Snakk om sola - der kom Pusemor. Da er det bare My som er vekk, og henne er jeg litt bekymret for, hun er jo ikke året en gang.

Pusemor fikk våtmat og inn på soverommet hvor hun får spise i fred og jeg kan sjekke at hun får i seg alt.

--- --- ---

Liten er lagt inn i dag, og der hun er er det skremmende åpent og fritt. Det er dog ikke en rusinstitusjon, så det har vel noe med det å gjøre. Hun sa da jeg snakket med henne at hun hadde vært ute og kjøpt godteri og at hun hadde vært ute og spist kinamat - helt alene liksom? Tviler jeg på. Hun snakket noget sakte og jeg synes også hun var litt treg i oppfattelsen. Det merker jeg på at hun gjerne må spørre om igjen når jeg sier noe fordi hun rett og slett ikke evner å tenke logisk når hun har fått i seg ting hun ikke burde ha innabords. Jeg blir så skuffet og lei meg når sånt skjer,men jeg kn også godt være forutinntatt - det har jo skjedd før. Jeg kan neste ikke bli sinna heller, hun har jo et problem og det henger jo ihop. Jeg er imidlertid redd for at hun nærmer seg tyngre avhengighet enn hun har hatt tidligere, fordi sprekkene, selv om de har vært små og under god kontroll av henne selv, så forekommer de oftere enn noen gang.

--- --- ---

Der kom My også - det hjalp og tenke på dem tydeligvis. utsultet pus, nå er det p-pilletid for henne også, i avlukket rom, ellers tar pusen maten, og han trenger ikke piller.

Og nå er det Fruene på tv, så jeg sier god natt!

[Bettie]

Det som er bra, er at Liten er innlagt. Det som ikke er så bra er at hun tydeligvis har mye frihet. Men hun er jo under andres ansvar nå, så jeg håper du kan slappe av litt også.

Synd at Yme har så vondt. Han kan jo ringe til sykehuset og spørre om det er sånn det skal være.

Godt at pusene kom helskinnet tilbake.

[mysan]

Hallo Bettie -

jeg har snakket med Liten i dag og hun har det bra. Høres bedre ut enn i går, i går hørtes hun sliten ut, og hun er sikkert sliten. Det å være pårørende til en rusmisbruker gjør gjerne at man selv sliter med avhengigheten lenge etter at pasienten selv ikke gjør det, og jeg er nok litt der også.

Jeg skal straks få på meg noe klær og komme meg opp til Yme en tur. Ikke at han trenger det, men Mofis og jeg trenger en tur. Jeg er dønn morken her jeg sitter.

Ja, heldigvis kom pusene hjem. Helt merkelig. Jeg satte meg ned, tittet inn i flammen på et lys på bordet til øynene ble slitne, og lukket dem, flyttet bildet av lyset opp i pannen hvor det tredje øyet påstås å sitte - og klarsyntheten - for å prøve om jeg kunne 'se' dem. Kunne selvfølgelig ikke det, jeg har aldri vært synsk, men jeg tenkte intenst på dem begge, og tre minutter senere kom de altså begge to... noen få minutters mellomrom.

Sikkert tilfeldig, men morsomt allikevel da

Nei, jeg får hive på meg klær og komme meg avgårde før klokka blir så mange at jeg ikke gidder. Latskapens utspring, det tror jeg må være meg...

[mysan]

Jeg hev på meg klær, knyttet lisser og bega meg ut med vilter bulldozer. Naboens hund var ute i hagen, og dermed gikk bulldozer amok.

Han prøvde liksom å høre på meg, jeg så at han prøvde, men han fikk det liksom ikke til. Jeg ble så lei og irritert at jeg snudde ham rundt og tok ham med inn. Inne i gangen kom jeg til å tråkke på halen hans, nå ligger han på badgulvet og furter og skammer seg og tror at jeg gjorde det med vilje for å vise hvem som er sjef.

Det kan hende jeg tar på meg sko og prøver igjen om en stund, når han kommer snikende som et spøkelse for å se om vi er venner eller ikke.

Jeg snakket med oppdretteren hans på facebook i går og klaget min nød, hvorpå han sier at sånn er de hundene og at det man må gjøre er å holde dem unna andre hunder, men at han KAN få unotene av ham, men da må han ha Kompis hos seg en stund. Så det tror jeg nok at jeg skal forsøke. Han har drevet med Staffordshire Bull Terrier i årevis, så han kan hunderasen. Denne varianten er den originale, arbeidshunden, ikke utstillingshunden, og har nok et litt annet gemytt. De er litt annerledes i utseendet også. Ikke fullt så butte i ansiktet og kroppen. Lenger snute og litt lengre og slankere fasong, selv om disse her også blir buljonterninger med alderen.

Han er i alle fall min gode, søte Moofis, og godeste vennen, jeg skulle bare ønske han ikke var så vanskelig å ha med ut.

Her inne er han jo bare det søteste som finnes. Dere skulle se ham når han ligger på alle fire, flat som et ullteppe og klynker til pusekatten under sofaen så hun skal komme ut og leke med ham. Til å spise opp faktisk. Og når han sitter og ser på deg en stund for plutselig å gjøre et byks og rundsleike deg i ansiktet i noen sekunder før han går ned igjen. Jeg lurer ofte på hva han tenker i sitt lille bøtteformede hundehode. Han er megasnål, og jeg lurer også ofte på om alle hunder er like rare som ham...