Å dø i barselseng..

[Involvert]

Unnslapp døden med en hårsbredd sist jeg fødte.

Hadde uppdaget svangerskapsforgifting (manglet et symptom for at de skulle kunne diagnostisere, da må du nemlig ha minst to av tre symptomer). Uka før fødselen slo den ut for fullt, og utviklet seg til HELLP-syndrom. Da jeg ankom sykehuset for å føde var situasjonen svært kritisk. Hadde så lavt blodplatetall at de ikke engang tok sjansen på å sette epidural i fare for at jeg ikke skulle slutte å blø. Jeg hadde i nærmere en uke hatt kraftige smerter, som jeg siden fant ut var leveren som holdt på å svikte. Litt før barnet kom ble min mann tatt til side av en lege, som informerte om at dersom ikke situasjonen endret seg snarest måtte han forberede seg på å miste en eller begge av oss.

Det gikk bra! Masse oppstyr - og tre jordmødre, fødselslege, barnelege og anestesilege gikk rundt seg selv, men når situasjonen var kommet så langt kunne de ikke gjøre noe særlig annet enn å krysse fingrene. Et livskraftig barn ble født til termin, men kun 2 kilo tung.

I dag har vi det begge bra. Det tok lang tid før jeg fikk kontroll over blodtrykk og leververdier, jeg må fortsette å kontrollere blodtrykk med jevne mellomrom resten av livet. Jeg kan aldri ta østrogenprodukter. Og om jeg skulle bli gravid igjen har jeg en "oppskrift" så lang som et vondt år på hva som skal foregå. Det skjer ikke!!

Jeg forklarer ikke dette for å skremme noen, men for meg var det et sjokk at det kunne være så farlig å føde i Norge i dag! HELLP var tydeligvis ikke godt nok kjent blant mine leger. Om jeg hadde visst mer om det selv kunne jeg ha stått på krava!

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?...ocumentid=19437

Takk for et informativt svar! Hadde heller aldri hørt om HELLP før du nevnte det..

Glad for at det gikk bra med deg og knøttet ditt

[Gjest Gjest]

Mitt søskenbarn har også HELLP-syndrom. Dette fant de ut når hun kom til sykehuset for å føde.

Heldigvis gikk det veldig bra, og mor og barn har det bra men det kunne like fort ha gått ille. De testet blodet hennes for hellp pga av en feil, så om de ikke hadde gjort den feilen så er jo sannsynligheten stor for at hun hadde blødd i hjel under fødselen. Det ble keisersnitt med full narkose og blodoverføringer istedet for vaginal fødsel slik at de kunne kontrollere det hele bedre.

[NysgjerrigeNilsi]

På verdensbasis er det blødning som er den vanligste årsaken til at KVINNER dør etter en fødsel. Det kalles atoni blødning. Dette skjer fordi livmoren ikke trekker seg godt nok sammen etter at barnet er født.

I norge og andre vestlige land har vi behandling for dette. Dette har de ikke alltid i f.eks fattige afrika. Der dør kvinner pga at de mangler medisiner!

Ser man i Norge at en kvinne blør mer enn normalt etter en fødsel gir jordmor et medikament som gis i sprøyte enten intramuskulært eller i veneflon for de som har det. Denne medisinen fremmer kontraksjon av livmoren. Hjelper ikke dette fortsetter tiltakslisten.

*rekker opp hånda* Her har jeg vært, ja.

Heldigvis hadde jeg fått igjennom keisersnitt av en annen årsak på forhånd, for om jeg skulle prøvd å føde vaginalt med rier i flere timer på forhånd kunne det gått riktig galt...

Jeg fikk en hel haug med remedier for å stoppe blødningen, de stod med et A4ark som de plukket fra. Drypp og stikkpiller og den ovennevnte sprøyta og utvendig massasje av livmoren var noe av det.

[Lassie]

Søsteren til en bekjent av meg døde pga svangerskapsforgiftning. Vet ikke veldig mye detaljer, annet enn at tilbake satt mannen med en svært prematur gutt (15 uker eller noe sånt).

Jeg fikk en styrtblødning, mistet en del blod. Ble ikke blodoverfring på meg da det viste seg at en del av blodet kom fra gutten min, så han måtte ha en blodoverføring isteden.

Etter haste-keisersnittet trakk ikke livmoren seg så godt sammen selv, så jeg fikk noe sprøyter for at det skulle hjelpe til med sammentrekningene. (var aldri fare for mitt liv altså)

[Gjest Gjest]

Hvis du planlegger å få barn eller er gravid, så bør du kanskje ta innover deg at det å HA BARN er et evig langt prosjekt i engstelse! Det er ikke ufarlig å leve, og mye rart kan skje. Klarer du ikke å leve med det, så, vel, får du pakke deg selv inn i bomull og aldri gjøre noenting!

Du kan dø i barsel, du kan bli påkjørt av en buss, du kan få et tre i hodet. Det nytter ikke å ta alle sorger på forskudd på den måten.

Hva er poenget med å vippe fullstendig over kanten for en slik kommentar?

Ser at du ikke har kommet så langt i svangerskapet, så da har du nok en god del plager i vente og kanskje også eventuelle komplikasjoner underveis som kan medføre at du også synes det er vanskelig å ta inn over deg at det er en viss fare for ditt eget liv I TILLEGG til faren for å føde prematurt, faren for at barnet skal dø før/under/etter fødselen, faren for at barnet er sykt, faren for at barnet skal bli sykt etc. Ikke alle kan, eller klarer, å ta for gitt at de får et barn som i det hele tatt overlever fødselen. Noen har et svangerskap som er tilnærmet likt en dans på roser, andre har et svangerskap som sliter dem ut både fysisk og psykisk. Du vet enda ikke hvordan ditt svangerskap kommer til å bli, eller hvilken grusom redsel du kommer til å føle om du en dag blir innlagt med premature rier el.l. Litt empati skader ingen.

Det er ikke snakk om at den kommentaren du så rødt på grunn av, var myntet på at en slik tråd som denne ikke skal kunne eksistere eller at det er galt å skrive eller snakke om temaet; det var rett og slett et lite hjertesukk som viser at det er mye engstelse ute og går under en graviditet. Det er vel ingen som i en tråd som denne kommer med kommentarer som går på at det er så flott å lese det som står i den eller at man får positive følelser av å lese innholdet i den; hvorfor skal ikke en person som synes det er trist å lese om barseldød kunne komme med et utspill om sine følelser uten å bli verbalt halshogd og få beskjed om at h*n burde holde seg unna slike tråder?

Jeg skal være utrolig glad om jeg får lov til å engste meg for mitt barn i maaange år fremover, det betyr at jeg får et barn som lever - hurra!

[ViljaH]

Hva er poenget med å vippe fullstendig over kanten for en slik kommentar?

Ser at du ikke har kommet så langt i svangerskapet, så da har du nok en god del plager i vente og kanskje også eventuelle komplikasjoner underveis som kan medføre at du også synes det er vanskelig å ta inn over deg at det er en viss fare for ditt eget liv I TILLEGG til faren for å føde prematurt, faren for at barnet skal dø før/under/etter fødselen, faren for at barnet er sykt, faren for at barnet skal bli sykt etc. Ikke alle kan, eller klarer, å ta for gitt at de får et barn som i det hele tatt overlever fødselen. Noen har et svangerskap som er tilnærmet likt en dans på roser, andre har et svangerskap som sliter dem ut både fysisk og psykisk. Du vet enda ikke hvordan ditt svangerskap kommer til å bli, eller hvilken grusom redsel du kommer til å føle om du en dag blir innlagt med premature rier el.l. Litt empati skader ingen.

Det er ikke snakk om at den kommentaren du så rødt på grunn av, var myntet på at en slik tråd som denne ikke skal kunne eksistere eller at det er galt å skrive eller snakke om temaet; det var rett og slett et lite hjertesukk som viser at det er mye engstelse ute og går under en graviditet. Det er vel ingen som i en tråd som denne kommer med kommentarer som går på at det er så flott å lese det som står i den eller at man får positive følelser av å lese innholdet i den; hvorfor skal ikke en person som synes det er trist å lese om barseldød kunne komme med et utspill om sine følelser uten å bli verbalt halshogd og få beskjed om at h*n burde holde seg unna slike tråder?

Jeg skal være utrolig glad om jeg får lov til å engste meg for mitt barn i maaange år fremover, det betyr at jeg får et barn som lever - hurra!

Her var det mange følselsesladde tolkninger av mitt innlegg gitt, "se rødt", "halshogge" osv. Jeg synes overhodet ikke jeg ga et for skarpt svar, jeg ga et hjertesukk fra MIN side. Hvis man ikke tåler å lese om barseldød, så bør man kanskje ligge unna denne tråden, og ikke syte over at andre synes det er nyttig/interessant informasjon?

Jeg synes derimot du er passe uforskammet som tillegger meg så utrolig mye basert på mitt korte innlegg.

Jeg er allerede fullt klar over at et svangerskap innebærer en viss fare for mitt liv, og jeg er fullt klar over at barnet kan dø før/under/etter fødselen (hvis vi kommer så langt). Det var nettopp mitt poeng. SLIK ER DET. Om man ikke klarer å forholde seg til det, så får man avstå fra svangerskap. Jeg har ikke noe tro på strutse-filosofi (hvis jeg ikke vet om det så eksisterer det ikke og kan ikke skje meg). Og jeg står fast på at det å få barn er å frivillig ta på seg en permanent tilstand av mer eller mindre engstelse (fordi man har et levende barn), det bør man iallefall ta innover seg.

Forøvrig håper jeg det var din hjertesukk-kommentar, ellers så har du tatt deg ganske store friheter i å tolke både mine og den andre skribentens tanker og situasjon...

[Gjest Hellp-damen]

Hei, det er Hellp-damen igjen

Det er noe rart med oss kvinner. Med en gang noen blir gravid begynner vi å gjenfortelle de skrekkeligste redselshistorier, enten våre egne eller de vi har hørt. Stort sett med det resultat å skremme vannet av den stakkars førstegansgsfødende Ikke bra!

Men på den andre siden er det svært verdifullt å være informert og kunnskapsrik. Da kan man selv passe på og kjenne igjen symptomer, og forstå litt mer om det som skjer med kroppen din.

Vi må prøve å informere - ikke skremme

[Reveal]

Morkakeløsning kan føre til at man blør ihjel.

Det stemmer. For min del sto det om sekunder da barnet mitt ble forløst med krisesnitt pga komplett placentaløsning i uke 30+0.

Jeg blødde heftig- og med to timer kjappeste vei (luftambulanse) til sykehus rakk jeg å miste veldig mye blod. Hadde flere runder med blodoverføring.

Siden jeg skriver her ser dere jo at det gikk bra- men det var nære på gitt.