barn når man er 19?

[Gjest Gjest_jente19_*]

hei.

jeg er som dere sikkert har forstått ei jente på 19 år som har lyst på barn.

hva synes dere om å bli gravid i en alder av 19? jeg føler at jeg er ferdig med ungdomstia og bare vil roe ned alt og lage en familie med forloveden min, men er det egentlig for tidlig og tenke den tanken eller er det normalt å ha det sånn?

mvh jente 19

[Telys]

Det er helt normalt å tenke sånn Jeg har hatt lyst på barn siden jeg ble 13 liksom,å er like baby-syk den dag i dag (er ett år eldre enn deg),men venter pga økonomi (+samboer føler seg ikke klar,selv om han er 8år eldre enn meg . Treige mannfolk!!! )

Jeg ser ikke problemet med å få barn nå hvis både du og din forlovede føler dere klar, og har økonomi til å takle det. Når en er 19 år,så er man "voksen",man kan takle voksenlivet.

Så jeg sier Go for it!

Og lykke til!

[Gjest Gjest_jente19_*]

Det er helt normalt å tenke sånn Jeg har hatt lyst på barn siden jeg ble 13 liksom,å er like baby-syk den dag i dag (er ett år eldre enn deg),men venter pga økonomi (+samboer føler seg ikke klar,selv om han er 8år eldre enn meg . Treige mannfolk!!! )

Jeg ser ikke problemet med å få barn nå hvis både du og din forlovede føler dere klar, og har økonomi til å takle det. Når en er 19 år,så er man "voksen",man kan takle voksenlivet.

Så jeg sier Go for it!

Og lykke til!

Endelig ei som deler samme synet på ting som meg:D

og tusen takk for svar=) selv lykke til!

[reiseglad]

hei.

jeg er som dere sikkert har forstått ei jente på 19 år som har lyst på barn.

hva synes dere om å bli gravid i en alder av 19? jeg føler at jeg er ferdig med ungdomstia og bare vil roe ned alt og lage en familie med forloveden min, men er det egentlig for tidlig og tenke den tanken eller er det normalt å ha det sånn?

mvh jente 19

Jeg fikk mitt første barn noen måneder før jeg fylte 19 år, og opplevelsen gjorde meg mere voksen enn jeg den gang forsto. Det er ikke bare sånn at du får et barn, er hjemme et år i permisjon og vips så er alt gjennom årene fremover bare en lek. Det var akkurat det jeg trodde, og jeg hadde ikke kunnskap nok til å forstå at barneoppdragelse og utvikling både for meg og barnet skulle foregå i mange år fremover.

Jeg måtte ha utdanning, har studert i tilsammen 7 år etterpå, og det har IKKE vært like enkelt gjennom årene. Du skal ha økonomi til det som trenges til en hel familie, du skal ha bolig og barnepass og TID til deg selv og studier. Barnet skal følges opp gjennom barnehage og etterhvert skole, og du skal selv ha modenhet nok til å være veileder for ditt barn gjennom dets utvikling. Det er utrolig kos med baby og spedbarnstid, men hverdagen kommer og voksenlivet setter krav til deg. Selv om det har gått fint med meg og mine barn (de er nesten voksne alle nå....), så vil jeg råde deg til å vente noen år før dere blir større famile. Kos dere sammen dere to voksne nå, skaff utdanning og jobb og trygge rammer rundt hverandre først, sørg for at dere har et solid forhold som vil tåle kolikk-unger og nattevåk, grensesetting og trassalder, leksehjelp og oppfølging av fritidsaktiviteter og venner, både for deres egen del og deres fremtidige barn. Det haster ikke!

[Gjest Christabelle]

Jeg sier også det samme som Telys; Sett i gang :-)

Det er trist å se at par føler at tiden ikke er inne på grunn av at samfunnet er blitt som det er blitt. Selvsagt; parforhold og ordnet økonomi er ideelt, men absolutt ikke en nødvendighet. Jeg føler at jeg må vente til vi har vunnet i Lotto, men vi kunne fint ha fått barn nå. Men vi vil vente på grunn av at vi ikke er ferdig med å bare være oss to.

Vi sier til hverandre at "tenk om vi hadde hatt barn nå" når vi kler på oss for å brådra en tur ut. Ting er liksom ikke like enkelt når man har en tredjeperson å tenke på :-)

Det er hodet ditt, og ikke alderen din som skal avgjøre om du er klar.

[Gjest Gjest]

hei.

jeg er som dere sikkert har forstått ei jente på 19 år som har lyst på barn.

hva synes dere om å bli gravid i en alder av 19? jeg føler at jeg er ferdig med ungdomstia og bare vil roe ned alt og lage en familie med forloveden min, men er det egentlig for tidlig og tenke den tanken eller er det normalt å ha det sånn?

mvh jente 19

[Gjest Gjest]

Kære deg vent...

Hva skal du leve av? utdannelse? bolig? e du forbredt på at du skal gå oppe kansje en hel natt med skriking etter en lang dag? kolokkunge..

du kommer deg ike til venner, du har jo barn.

De program som går på tvn eller noe, Der var det en del ungdommer som par som ønsket seg barn. De fikk låne hus og ordentlig baby. Dette var et sikkert prevnsjonsmiddel for de.

hvorfor i en alder av 19 år, ta deg utdannelse og ha noe å by barnet på. Du vil ikke ange en dag.

Hilsen en som prøvde

[Gjest Christabelle]

Kære deg vent...

Hva skal du leve av? utdannelse? bolig? e du forbredt på at du skal gå oppe kansje en hel natt med skriking etter en lang dag? kolokkunge..

du kommer deg ike til venner, du har jo barn.

De program som går på tvn eller noe, Der var det en del ungdommer som par som ønsket seg barn. De fikk låne hus og ordentlig baby. Dette var et sikkert prevnsjonsmiddel for de.

hvorfor i en alder av 19 år, ta deg utdannelse og ha noe å by barnet på. Du vil ikke ange en dag.

Hilsen en som prøvde

Noe å by barnet på? Hun har masse kjærlighet å tilby barnet! Hvorfor skal alle ha så mye penger å tilby?? Jeg vokste opp i et hjem med lite penger, men masse kjærlighet. Jeg har ikke lidd noen nød av den grunn. Og hva vet du om at hun har penger eller ikke?

Hvorfor skal alt være så "perfekt" hele tiden? Fin jobb, masse penger, stort hus og tre biler. Og når det etterlengtede barnet endelig ankommer, så blir det sydd silkeputer med gullsømmer under armene på det.

Hvorfor må det være enten eller?

Hvis jeg følte meg klar nå, ville jeg uten tvil satt i gang prøvingen. Jeg har ikke utdannelse enda, jeg har ikke fast jobb. Greit, ting er lettere med penger, men kjærlighet og omsorg har ingen pris. Og det er det barn husker, og setter pris på.

Det er nok av bortskjemte prinser og prinsesser fra før av.

[Tinúviel]

Hei

Til dere som er unge og klare for barn: Flott for dere! Det hele avhenger så klart av at kjæreste/forlovede/sambo/mann deler ønsket.

Det er helt klart en STOR fordel at dere har NOK penger til familien. Med det mener jeg ikke inntekter på 500000+ hver, nedbetalt huslån og to biler; men at dere regner på det og klarer dere uten for store problemer. Noe annet er i min mening uansvarlig. Barn koster, men hvor mye avhenger av om dere MÅ ha alt nytt eller kan kjøpe brukt/arve.

Det viktigste for barnet er jo foreldre som elsker det, og kan forsørge det. Ikke at en kan dra på sydentur årlig og kjøpe de dyreste merkeklærne.

Vær klar over at det er ekstremt mye arbeid å ha barn, det vil til tider gå ut over forholdet deres og hvordan dere har det. Dere vil måtte forsake ting dere har tatt for gitt, som dere ikke har sett for dere i det hele tatt.

Så lenge dere går inn i det med åpne øyne og har tenkt over saken (grundig) så er det helt greit å være 19-20 år og få barn.

[Gjest Christabelle]

Hei

Til dere som er unge og klare for barn: Flott for dere! Det hele avhenger så klart av at kjæreste/forlovede/sambo/mann deler ønsket.

Det er helt klart en STOR fordel at dere har NOK penger til familien. Med det mener jeg ikke inntekter på 500000+ hver, nedbetalt huslån og to biler; men at dere regner på det og klarer dere uten for store problemer. Noe annet er i min mening uansvarlig. Barn koster, men hvor mye avhenger av om dere MÅ ha alt nytt eller kan kjøpe brukt/arve.

Det viktigste for barnet er jo foreldre som elsker det, og kan forsørge det. Ikke at en kan dra på sydentur årlig og kjøpe de dyreste merkeklærne.

Vær klar over at det er ekstremt mye arbeid å ha barn, det vil til tider gå ut over forholdet deres og hvordan dere har det. Dere vil måtte forsake ting dere har tatt for gitt, som dere ikke har sett for dere i det hele tatt.

Så lenge dere går inn i det med åpne øyne og har tenkt over saken (grundig) så er det helt greit å være 19-20 år og få barn.

Signerer denne! Kjempeflott skrevet :-)

[Tinúviel]

Signerer denne! Kjempeflott skrevet :-)

Takk

Håper bare ikke noen verpesyke vimser på 14 leser det og tar det som klarsignal; det var absolutt ikke det jeg mente. Mener som deg at det er hodet og ikke alderen som avgjør når du er klar. Og det betyr ikke at du er klar fordi du tror du er klar mens du bor hjemme hos mamma og går på skolen og har funnet en kjæreste for 6 mnd siden og synes bebiser er såååååå søte!

Det kreves nok at en forsvarer seg når en får barn såpass tidlig, men jeg husker jeg så ei som spurte her på forumet om hun var for ung til å få barn i en alder av 25...! Det er noe rart på gang med samfunnet når 25 er for ungt til å få barn.

[Gjest Christabelle]

Takk

Håper bare ikke noen verpesyke vimser på 14 leser det og tar det som klarsignal; det var absolutt ikke det jeg mente. Mener som deg at det er hodet og ikke alderen som avgjør når du er klar. Og det betyr ikke at du er klar fordi du tror du er klar mens du bor hjemme hos mamma og går på skolen og har funnet en kjæreste for 6 mnd siden og synes bebiser er såååååå søte!

Det kreves nok at en forsvarer seg når en får barn såpass tidlig, men jeg husker jeg så ei som spurte her på forumet om hun var for ung til å få barn i en alder av 25...! Det er noe rart på gang med samfunnet når 25 er for ungt til å få barn.

Helt enig med deg der. Trist utvikling. Det er ikke rart folk sliter med å få barn, de er jo blitt for gamle. Alt trenger ikke å være perfekt, klappet og klart. Jeg vil ikke være klar iht. samfunnet før jeg er godt over 30, nærmere 40 også, tenker jeg. Når jeg er såpass, vil jeg ha barn som ikke bruker bleier. Spørsmålet er ikke om man er for ung, men om man er ansvarlig og klar nok.

Dette er en eviglang diskusjon som ikke jeg skal nærmere inn på akkurat nå :-)

Det finnes ikke fasitsvar på slike spørsmål, man må nesten blokkere ut andres meninger, og gjøre det du føler er riktig selv. Hvis 43 år gamle småbarnsmødre dømmer deg, så la de for all del gjøre det. Jeg er kjempeglad for at min mor ikke nærmer seg pensjonistalder! Man vil vel også at barna sine skal få oppleve besteforeldre også? Begrepet oldeforeldre kommer nok til å forsvinne etterhvert også..

[Gjest Gjest_Marissa_*]

Noe å by barnet på? Hun har masse kjærlighet å tilby barnet! Hvorfor skal alle ha så mye penger å tilby?? Jeg vokste opp i et hjem med lite penger, men masse kjærlighet. Jeg har ikke lidd noen nød av den grunn. Og hva vet du om at hun har penger eller ikke?

Hvorfor skal alt være så "perfekt" hele tiden? Fin jobb, masse penger, stort hus og tre biler. Og når det etterlengtede barnet endelig ankommer, så blir det sydd silkeputer med gullsømmer under armene på det.

Hvorfor må det være enten eller?

Hvis jeg følte meg klar nå, ville jeg uten tvil satt i gang prøvingen. Jeg har ikke utdannelse enda, jeg har ikke fast jobb. Greit, ting er lettere med penger, men kjærlighet og omsorg har ingen pris. Og det er det barn husker, og setter pris på.

Det er nok av bortskjemte prinser og prinsesser fra før av.

For et tankevekkende og flott innlegg! Dette viser tydelig modenhet og engasjement.

Jeg er imponert!!!

Stå på

[Gjest regine ii]

De færreste 19-åringer i dagens Norge er klare for å få barn!

De fleste bor/forsørges av sine foreldre, mange er nettopp ferdig/i ferd med å avslutte videregående skole.

De har ikke bodd for seg selv, de har ikke vært ansvarlige for hele økonomien i en tilværelse (husleie, strøm, telefon, mat, reiser, ferier etc)

De har ikke en utdannelse som man kan forsørge seg på.

Det er ganske godt tilrettelagt for studenter med barn i norge - men det er likevel ganske slitsomt å studere med barn. Du må alltid hente i barnehagen, du kan aldri spontant gjøre noe etter endt dag på skolen, du kan ikke kjøpe det plagget og leve på havregryn og nudler en uke eller to. Du kan heller ikke ta en spontan kjæreste/veninne tur til København eller andre steder. Du vil også få det mye tyngre hvis du, i løpet av utdannelsen, finner ut at det kunne vært spennende med et semester utenlands.

Og hvor mange forhold som man er i som 19-åring varer? Noen, ja, de fleste? nei.

Man er fortsatt ung mor om man får barn i begynnelsen av 20-årene, men de fleste har langt bedre forutsetninger da enn 2-3 år tidligere.

- man har forhåpentligvis en utdannelse, eller er godt i gang med en

- man har hatt noen år som unge voksne kjærester som kan gjøre som en vill

- man har hatt muligheten til å tenke kun på seg selv og å være uansvarlig

Dette handler ikke om at alt skal være "perfekt" når man får barn, steinrik, med superkarriere og diverse jordomseilinger bak seg. Men det handler om å tenke litt lenger enn "jeg har lyst på barn NÅ, helt uavhengig av konsekvensene".

Mulig at trådstarter er den ene nåla i høystakken som er unntaket og er moden nok til å få barn som 19-åring. Men jeg tviler, bl.a fordi hun skriver inn her og fordi hun bare tar til seg/svarer på de som sier "og jaaaa - føler du deg klar så går alt bra".

[Amalie_85]

Jeg skal ikke si noe på alderen. Men jeg vil hvertfall anbefale at man er ferdig utdannet og har en stabil økonomi. Kunne jeg har ventet med barn hadde jeg gjort det. Vi har nå fått en stor strømregning og tv-lisensen og sliten med å få betalt det.

[Gjest Gjest_Marlene_*]

Jeg venter barn, og jeg er bare 21år

Men så startet jeg tidlig: flyttet for meg selv når jeg var 15, og har klart meg på egenhånd etter den tid Når jeg begynte å studere(18år) flyttet jeg sammen med mannen min... Vi hadde ikke kjent hverandre mange månedene, men det gikk overraskende bra, sikkert fordi vi begge hadde erfaring( bodd med samboere før- av likt kjønn, såklart!)

Nå er jeg godt igang med utdannelsen min, har et år igjen... Har alltid tatt skole veldig lett, så heldigvis har ikke det vært noe problem. Ellers er mannen i et trygt yrke han liker godt, dog ikke utdannet.

Vi har masse og tilby det barnet, mye tid og kjærlighet. Hus, volvo og bikkje får vente noen år Må også legge til at vi bor i byen, så alt er veldig enkelt å legge tilrette for. Jobb, skole og barnehage kun 5min unna

Angrer ikke!

[Gjest]

Jeg syntes det med utdanning er viktig, ikke fordi man må ha en stoor lønn, hus, ørten biler og hytter, men forbi baby er faktisk dyrt. Venninen min har godt betalt, samboeren har også godt betalt, men de merker godt at de har en baby, det blir en stor omveltning i økonomien.

[Gjest Gjest_husmor_*]

Utdanning og jobb er det viktigste av ALT. Uten vil du for alltid være prisgitt ham og hans lønn. Og når han stikker av, samfunnet og trygd.

Samfunnet i dag er IKKE lagt opp til at 19åringer skal få barn.

[Leanne]

jeg fikk barn da jeg var 19 - og det var planlagt

Jeg flyttet sammen med kjæresten min et par dager etter at jeg fylte 18 og ble gravid like etter 19 års dagen min. Vi hadde kun vært sammen i 3 uker da vi flyttet sammen, men hadde kjent hverandre lenge. Han var 24 da han ble far og var i full jobb. Jeg sluttet på vgs og jobbet mens jeg gikk gravid - leste fag på kveldene og tok eksamen i alle fag slik at jeg fikk studiekompetanse.

Var hjemme med datteren min til hun ble 9 mnd, så begynte hun i bhg 3 dager i uka og jeg begynte å studere. Hadde en mann som jobbet 9-5 og stilte opp når jeg måtte lese/skrive oppgaver i helgene..Fikk et barn til da jeg var 21 (nesten 22).. Han ble født midt i studiene, men jeg klarte å fullføre da min mann tok ut mye permisjon.. Han var hjemme 2 dager i uken fra sønnen vår var 6 uker gammel. Jeg fikk mye tid til å lese/ være i praksis da.

Er nå 24 og har to flotte barn på 4 og 2 år Er gift med far til mine barn, har kjøpt oss hus og begge har faste jobber.

Det har vært noen tøffe år med småbarn og studier - men fordi jeg studerte fikk jeg også muligheten til å ha barna hjemme litt oftere enn hvis jeg skulle hatt en fast 100 % jobb...

[Jade]

Vi vet ikke hvor moden du er for alderen. Og man blir fort voksen når man venter baby Mange, ihvertfall. Tror foreldrene deres (og dere selv, selvsagt) vil kunne svare mer riktig på om du er klar eller ikke.

Tenk dere godt om ihvertfall, og vær klar til å gi avkall på mye som kan bety endel for ungdommer.