Nathalia er blitt prøver:-)

[Becky1]

Slenger meg på bølgen om rådet om å søke hjelp. Ikke bare for å kunne bli gravid, men for å ha et velfungerende forhold.

Det er ikke flaut, men helt nødvendig nå. Det virker ikke å noe du kan gjøre og det er nok heller ikke noe med deg. Sikker på at kjæresten din finner deg tiltrekkende.

Jeg ble avvist et par ganger forrige uke og synes bare det var litt vanskelig, selv om jeg visste at mannen var kjempesliten

Jeg hadde takla veldig dårlig det du går igjennom. Det er virkelig ikke bra for selvfølelsen, samt at man faktisk har et behov for sex og nærhet.

Ønsker deg masse lykke til. :klemmer:

[Gjest Smaragd]

Snakka faktsk med venninna mi om sånt bare for noen dager siden.

De hadde tatt et samlivskurs før de skulle begynne på barn.

De hadde vart sammen i to-tre år, og var stabile, så de visste ikke om det var noe de egentlig trengte, men etter de hadde vert, så angret de ikke i det hele tatt!

Fikk med seg masse gode tips og inspirasjon.

På slutten av kurset - etter de hadde pratet mye om alt mulig i et forhold, ble sex tatt opp.

Da hadde de liksom fått endel gode hjelpemiddel til å vite hvordan man skulle prate godt sammen, og det hadde gått så utrolig fint å ta opp sånne såre ting.

De hadde ett spesiellt hotell de ønsket å dra på dette kurset på, så de hadde ventet ganske mange mnd for å se om det kom dit.

Så da når det da ble der, så meldte de seg på.

Koster noen tusen, man da får en god mat, overnatting på hotell, og tilgang på hotellets badeanlegg - i tillegg til kurset

Google "samlivsterapi" og stedet du bor på, og finn ut om det kommer noe nær deg fremover.

Eventuellt ta det som en weekend, og reis litt lenger bort - så dere ikke risikerer å møte på noen dere kjenner

Viss mannen din ikke vil vere med på dette, kan han ikke sette deg høyt altså.....Ingen har godt av å gå slik å slite som dere gjør nå.

Luft det forsiktig for ham, og si at dette er noe du virkelig vil dere skal gjøre for å styrke forholdet.

Gode ting skal man jobbe for - og det er et forhold verdt!

Masse lykke til Nathalia - håper dere finner ut av dette

[Redlady]

Tror det som Becky1 og Neytiri skriver om å søke råd hos noen, kan være lurt.

Det å ha sex er et felles ansvar, hvor det krever jobb fra begge parter. Erfaringsmessig, vet jeg at vi har det mye bedre i sengen nå enn for ett år siden. Begge har lagt om livsstilen og gått ned i vekt, og tenner mer på hverandre. Mer utholdene og flinkere til å gi det den andre vil ha fordi en faktisk har overskudd til det.

Og hei, vi ble til og med gravid da jeg trodde det egentlig var for sent i forhold til EL. Nå håper vi bare på at det skal holde denne gangen.

[Becky1]

Samlivskurs, som Smaragd skriver om, har jeg hørt veldig mye positivt om. Man trenger ikke ha et dårlig forhold for å gå på det. Mange går på det rundt bryllup og/eller familieforøkelse har jeg skjønt. Det gjør forholdet mer styrket.

Da går det ikke direkte på sex med en gang heller. Noe som kanskje kan være vanskelig å starte rett på. Da får dere sett på alle sidene av forholdet i samme slengen, og det er vel ikke å forakte?

[Zia]

Jeg har også hørt om slike forebyggende samlivskurs, som skal hjelpe før man virkelig får problemer - sånn for å øve på kommunikasjon og slikt f.eks.

Synes oppriktig synd på deg som sikkert bruker masse energi på å tenke over hva du gjør galt fordi han ikke tenner på deg... Synes ikke det høres ut til at det er problemet i det hele tatt jeg, så prøv heller å fokuser på at dette ligger fullt ut hos han. Det er nok ganske vanlig med mannfolk som er som din halvdel

Håper uansett at dere finner ut av dette - som Becky sier så tar det på å føle seg avvist i lengden.

[Redlady]

Inne med en skikkelig lørdags til deg , Nathalia!

Hvordan går det med deg?

[Nathalia]

Hei, og tusen takk for tilbakemldinger og gode klemmer!

For å være helt ærlig så har jeg det helt jævlig akkurat i dag. Er på dag 11 i syklusen (ja jeg holder fortsatt kontroll, selv om vi ble enige om å ikke "prøve" lenger) I går hadde jeg barbert meg, stelt meg, dusjet og kledd meg opp i en flott nattkjole. SÅ gikk jeg opp til mannen. Han spurte om jeg hadde pyntet meg, og jeg sa ja fordi jeg hadde stelt meg og følte for å pynte meg litt. Men det ble ikke noe på meg. Han strøk på meg og slikt, men det ledet ikke til noe mer. ÅÅåhhrrr... fatter ikke at jeg orker å gjøre slikt engang.. jeg går liksom på med friskt mot om og om igjen. MEN blir liksom avslått hver gang!

Jeg føler meg tykk og stygg og forferdelig teit. Og jeg prøver alt jeg kan å ikke ta det opp, men dette spiser meg opp innvendig. I går når vi la oss, var jeg så skuffet, stresset og lei at det var rett før jeg bare skreik at : NÅ ER DET OVER!!!.

Vi har snart vært sammen i 9 år, og det å gå i fra hverandre er ikke noe vi ønsker i det hele tatt. Og jeg prøver å tenke at dette er noe vi er sammen om. Men innimellom blir jeg så lei og frustrert og egoistisk at jeg tenker at jeg fortjener mer! Men jeg vil ikke gå fra ham. Jeg bare ber om at dette skal ordne seg, men jeg ser ingen lys i tunnelen '

Jeg prøver å holde motet oppe, men tårene presser på, og jeg føler meg så alene og ubrukelig.

Han sier at det ikke har noe som helst med meg å gjøre, og jeg ser at han sliter med dette. Og han vil ha en endring selv også. Men jeg tenker bare at hvor fæl må ikke jeg være, når kjæresten min ikke tenner på meg på månedsvis

Dette ble veldig langt. Håper noen orker å lese det.

[Becky1]

Igjen, hvorfor søker dere ikke hjelp? Ikke gi opp, det er hjelp å få. Skjønner frustrasjonen din og hvorfor selvtillitten din daler. Synes du har holdt ut dette alt for lenge. Men det trenger ikke bli slutt. Synes heller grunn til å bli slutt er om han ikke gidder/vil/orker søke hjelp for din skyld.

:klemmer:

[Nathalia]

Hvilken hjelp er det å få? Og er det til noen hjelp?

Har mest lysst til å få hjelp med å bli gravid, men jeg kan jo ikke gå dit å si at vi trenger hjelp med å bli gravi, fordi mannenen min ikke vil ha sex med meg?!

Jeg har lysst å snakke med mannen om det. Men jeg føler at han er så lei av å prate om det, at hvis jeg bringer det opp noe mer nå, så gir han helt opp.

Det er vankelig å ikke få han til å føle seg skyldig, samtidig er det jo han det går på. Det er så vondt å gå rundt å prøve å late som om alt er rosenrødt, for ham for meg og for folk rundt oss.

Svigermor begynte å hinte i går igjen.. synes det er helt pyton å late som om vi ikke har tenkt på barn, når jeg er såå klar, og vi ikke har sex engang

[Gjest Smaragd]

Skjønner at dette er tøft. Man mister lysten på å prøve å forføre når man ikke får noe resultat.

(Og dette hører du ifra ei som slukøret måtte gå å kle av seg nissenattkjole etter hun sto klar utenfor badet etter mannen hadde dusjet. Og spurte litt sånn småsexy om hun fikk lov å vere nissen hans.....uten noe som helst action...)

Men når du skriver at han strøk på deg..... Hve gjorde du da....?

Jeg er litt plaget med det smme nemlig, at jeg stryker på sambo, men han ligger der bare som en stokk og ikke rører meg... Da mister jeg lysten til å prøve på ekstremt kort tid

Så jeg konsentrerer meg alltid om å gjøre tilbake det samme som han gjør, og håper på at han skal lære det samme.

Stryker han på meg, så stryker jeg tilbake, klår kan - så klår jeg tibake...

Men jeg passer også på at jeg tar initiativet like mye som ham!

Det er ikke mannens jobb å starte action - det er begges ansvar.

Men jeg må ofte svelge mange kameler for å få det som jeg vil!

Jeg må presse meg selv til å ta initiativ av og til, og da løsner det som regel av seg selv

Håper dere finner utav dette, men jeg mener fortsatt dere skal søke hjelp. Enten på et helgekurs som jeg skrev tidligere, men min bror og kona har også vert hos terapaut to ganger i mnd - og det har funket kjempebra for dem!

Alt ordner seg for snille jenter....

Endret 8. mars 2010 av Smaragd

[Nathalia]

Når han strøk på meg, knegde meg jeg opptil ham, kyseet ham. Men niks. Her i gården kan jeg ta ham på penis, eller føre hånden hans mot underlivet mitt, uten at det fører til noe som helst.

Det er visst nyttesløst alt jeg gjør. Det er bare det at jeg er en kontrollfrik og vil helst ha kontroll på ting, og styre saker. Men her er det visst ingenting jeg kan bidra med. Det står visst kun på ham, og han har null sexlysst!

Jeg tror han jobber med det selv inni hodet, selv om det ikke vises for meg. Han har ikke sett på porno eller onanert siden sist vi duskuterte det, og det er en måneds tid siden. I utgangspunktet gjorde han dette for å se om det hjalp på vårt sexliv, men det har det altså ikke.

Han tror at porno har ødelagt endel for han. For han sier at det blir helt feil.

Jeg spurte ham engang i forbifarten om vi ikke skulle gå til parterapi, men da sa han nei. Men vi har ikke diskutert det.

Jeg er helt matt, og det er enda tyngre når en god veninne kommer å forteller meg at hun er gravid, med nummer to

[Becky1]

Hvilken hjelp er det å få? Og er det til noen hjelp?

Har mest lysst til å få hjelp med å bli gravid, men jeg kan jo ikke gå dit å si at vi trenger hjelp med å bli gravi, fordi mannenen min ikke vil ha sex med meg?!

Jeg har lysst å snakke med mannen om det. Men jeg føler at han er så lei av å prate om det, at hvis jeg bringer det opp noe mer nå, så gir han helt opp.

Det finnes nok mye hjelp på dette området. Tro ikke at dere er det eneste paret som sliter med dette Forskjellige typer terapi. Du sa og at det ikke er noe fysisk med mannen. Da er det stor sjanse for at det er noe psykisk.

Tror du ting blir bedre av at du blir gravid? Ja, da blir du gravid, men hva med det andre problemet? Er graviditet det viktigste for deg? Trenger du ikke nærhet og sex selv etter at du har fått barn? Mitt råd til deg er å forsøke å løse/jobbe med dette problemet før dere får barn. Hvorfor sette et barn til verden med en du akkurat har antydet at det er slutt til? Det vil ikke være rettferdig ovenfor barnet hvis du ikke er helt sikker på (så sikker som man kan bli) at dere holder sammen.

Som jeg og har sagt før: Synes han skylder deg å søke hjelp for dette. Du er kjempetålmodig med ham. Har man et problem, må man gjøre noe med det. Har selv slitt med litt av hvert og har jobbet steinhardt for å komme dit jeg er i dag - med hjelp. Derfor har jeg ikke så mye medfølelse når man ikke søker hjelp- Noen ting er for stort til å klare alene. Det virker det som dette er. Du skal ikke føle seg skyldig for at du tar opp dette igjen med ham. Han kan ikke forvente at du skal late som ingenting i all evighet.

[Redlady]

Nathalia.

Jeg er enig med Becky om at dere absolutt bør skvære opp dere i mellom før dere skal føre en tredje person inn i bildet! Det blir i alle fall ikke lettere.

Om ikke kjæresten din ønsker forbedring, så er han kanskje heller ikke noe å samle på i lengden. Jeg vet det er fælt å høre, det er ganske fælt å skrive: Dere må enten skvære opp, eller gå videre! Dette ødelegger deg, Nathalia!

Det er mulig å søke hjelp:

Hva med et PREP kurs?

Er er noen linker:

Lia Gård

Hva er et PREP kurs?

Kursagenten Oversikt som viser ulike kurssteder rundt om i Norge.

Samlivssenteret

Vær snill med deg selv, og gjør noe med det!

Jeg ønsker det beste for deg!

[Redlady]

Takk for fin velkomst høstjenta:)

Sitter akkurat nå å sutrer litt jeg

Jeg har bestilt nye tester, men de er ikke kommet enda. Jeg fant heldigvis en el- test gjemt i skapet. Tok den nettopp og den var HELT positiv. Er litt spent, stresset og forvirret nå i og med det jeg tidligere skrev. Kunne tenkt meg å tatt en graviditetstest for å sjekket om jeg allerede er gravid (noe jeg tviler sterkt på ) evt har hatt en SA. Men testene er som sagt ikke kommet enda:(

Jeg er litt lei meg. jeg og samboer har veldig sjelden samleie. Noe som har vert et problem for meg. Etter at jeg tok testen nå sa jeg til ham: Jeg vil ikke mase, men jeg tok en el- test nå og den er positiv." Hans respons var: jaja.. du er jo syk og sløv så du klarer ingenting likevel.

Jeg har vert litt kvalm og uvel, men føler meg bedre nå. Jeg blir så lei meg når han sier slikt

Åssen skal vi klare å lage et barn, hvis han aldri vil ha sex med meg??

Det verste er at jeg er vandt til å bli avvist på dette viset. Er drittlei og trist nå. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hei igjen.

Sitter her og snufser litt jeg.. og er litt forbannet! Tok en til test.. var Helt negativ.. Sånn var det. Der var den drømmen knust. Anyway..

Samboer vet at jeg har el nå, fordi jeg sa det i går. Men vi har ikke hatt sex i går, og i kveld sovnet han også uten noe action. Jeg ligger der som en idiot, og bare venter og håper at han skal få lysst på meg . Jeg føler meg som en liten stygg taper. Men vi har hatt diskusjonen om sex flere ganger, og vi ble enige sist at hvis vi følte vi måtte ta det om igjen så var det like greit å gjøre det slutt.

Men han må jo få tid på seg til å komme utav denne onde sirkelen. Men jeg har NULL tålmodighet med dette kjenner jeg!! Hvordan skla vi kunne lage en liten baby, hvis han aldri vil ha sex?????

Forstår bare ikke hvorfor han gå meg klasignal hvis det ikke er realitet! Er jeg vanskelig?

Ja Estrella, jeg trodde han hadde ønske om prøving nå. Men det har i hvertfall ikke blitt noe prøving til nå. Har el 31 eller 1. Blir så lei meg og frustrert jeg!! Vil helst skrike til ham og be han om å ikke si at vi skal prøve hvis vi ikke skal det. Tror ikke han skjønner hvordan jeg har det. MEn jeg blir GAAAAL! Men vil ikke si noe.. i hvertfall ikke før denne pp er over.

Jeg blir helt sprø av å ikke få noe jeg, det går skikkelig ut over selvtilliten min.. og absolutt ut over mine tanker om vår fremtid. Vet ikke om det noen gang kommer til å bli annerledes. Skal jeg liksom gå rundt å ha det slik som dette i 50- 60 år ???

Tusen takk for fine svar og lykke ønsker! Og hjertelig like så!!

Det ble ikke prøving denne el heller. Han sier at han har veldig lysst på barn, sannsynligvis like mye som meg. Men han vil at ting skal være litt mer i orden før det kommer et barn til verden. Både med oss, huset, og hans egen latskap. Han ville begynne å bidra mer i huset, og det daglige slik at vi kom inn i en ny rutine før vi fikk smått. Er jo en veldig søt mann da :rødme: Som virkelig ønsker å bli bedre. Håper bare det blir realitet;-)

Han sa også at det mer jeg maste om baby, detsto mindre fikk han lysst å prøve. Så ja det kan være noe med det Estrella, at han får littegrann presentasjonsangst. ehe.

Jeg får bare bite tennene sammen, og tie stille.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves?!

Nathalia, dette er ikke et nytt problem for dere. Disse innleggende begynte du dagboken din med i slutten av 2008. Nå er vi godt ut i 2010. Få hjelp, eller gå videre.