Hater stemødre

[AnonymBruker]

Det jeg misliker med "stemødre" er at de kaller seg nettopp det, selv om barnet har en mor. En stemor er i følge definisjonen en som tar over morsrollen om mor er død eller borte på annet vis.

Bonusmor er en bedre betegnelse om alle i begge familier kommer godt overens. Pappas kjæreste/samboer/kone er bedre om det er et snev av konflikt mellom de to hjemmene, da vil "bonusmamma" klinge litt provokatorisk.

"Bonusmødre fra helvete" er vel først og fremst de som ikke har egne særkullsbarn. Disse er ofte alvorlig sjalu og herskesyke, og kan lage kvalm med de minste detaljer uten at noen helt klarer å sette fingeren på hva det er som er så galt med dem. De bare oppfører seg dårlig. Bonusmødre med egne særkullsbarn er mye greiere å ha med å gjøre, er mitt generelle inntrykk.

I tilfeller hvor en kåt, våt, villig barnløs kvinne med mye fritid er direkte årsak til at en sliten småbarnsmor mister mannen sin, bør "bonusmamma" forstå at "biomor" ikke er spesielt begeistret for å overlate småbarna sine til henne, og holde seg i bakgrunnen om hun ønsker en mindre konfliktfyllt hverdag. Av klokskap bør man i det store og hele holde seg unna seksuelle aktiviteter med småbarnsfedre som er i et forhold med barnas mor. Klarer man ikke det, og attpåtil velger å gå inn i et samliv med fyren, da får man bare tåle steken etterpå. Mennesker har menneskelige følelser, uansett.

[Kamikatze]

Enig. Da slutter vi å si "stemor", og bruker "pappapuler" istedenfor.

[Kassiopeia]

Det som undrer meg er at eksen alltid er gal, manipulerende og sjalu? Stygg, bitter og vil ha tilbake mannen?

Som mor kan jeg med hånden på hjertet si at her kjenner ikke jeg meg igjen, men jeg kan forstå at stemor ønsker å se meg på den måten. For jeg har egne meninger om ting som har med mine barn å gjøre, og kan ikke bare forsvinne. Dessuten er jeg faktisk både smartere, snillere og penere enn hans nye, og det er ikke sagt i ett desperat forsøk på å få litt selvtillit. Jeg ville heller aldri gått etter en gift mann slik hun gjorde, og jeg ville aldri involvert meg med en mann som gikk fra familien sin slik han gjorde. Så det kan hun ta helt med ro.

Men er det ikke merkelig at mannen din har levd med denne sinnsyke, stygge og fæle dama i mange år og til og med fått barn med henne? Bør det ikke ringe noen bjeller? Hvorfor tror stemødre alltid at eksen hans vil ha han tilbake? Fint at dere to passer sammen, men det betyr faktisk ikke at alle andre ser på han som Guds gave til kvinnen. Som regel ikke...

Det som irriterer meg er at menn er så utrolig push-over noen ganger og lar dama kjøre på, også når det gjelder hans barn. Derav konflikter. Hørt om stefedre som slenger dritt om damas eks?

Du må vel skjønne at det er helt individuelt? I noen tilfeller er det faktisk slik at eksen er manipulerende, sjalu og vil ha mannen tilbake. Jeg er involvert i et slikt tilfelle.

Etter at jeg og samboer ble seriøse sammen, begynte hun helt plutselig ute av det blå å skrive masse flørtende mellinger til typen min. Han har vært ærlig med meg om dette, og har aldri gitt respons til henne. Det er mange år siden det ble slutt mellom dem, og det har aldri vært interesse eller følelser i bildet etter bruddet, men hver gang han har innledet et seriøst forhold skal hun plutselig ha klørne i han.

Hun manipulerer også samboer til å betale ALT for mye penger enn det han egentlig skal. Dumsnill som han er gir han selvfølgelig alltid etter, og han har faktisk endt opp med stor gjeld på grunn av dette.

Har per dags dato ikke fått et godt inntrykk av henne, og kan ikke si hun får mye respekt fra min side. Men jeg og sønnen deres har et godt og avslappet forhold. Jeg har ikke en stemor rolle og tar ikke del i oppdragelsen, da far ikke ser sønnen så ofte. Men han vet jeg er pappas kjæreste, og vi har blitt gode venner.

Ellers kan jeg jo snakke om egen erfaring om steforeldre. Min stefar er en helt fantastisk mann som har stått for halve oppdragelsen min. Han har vært der opp i gjennom årene når min ekte pappa har snudd ryggen for å leke familie med en ny dame. Hvis jeg noen gang blir gift, vil jeg at min stefar skal gi meg bort. Selv om han og min mor har slått opp mange ganger, har han bestandig behandlet meg som sin egen.

Fra det jeg kan huske av min stemor var også hun en veldig snill og behagelig dame. Jeg har ikke møtt henne eller pappa på 10 år, men fra det jeg kan huske så likte jeg henne bedre enn min egen far.

Så ekte foreldre er absolutt ikke alltid bedre enn steforeldre. Takk gud for at vi har så sterke mennesker som kan elske et barn som om det skulle være deres eget!

[Gjest Eurodice]

Enig. Da slutter vi å si "stemor", og bruker "pappapuler" istedenfor.

Huffda, dette var da fryktelig vulgært

[Kamikatze]

Beklager; pappapulerske, da... :gjeiper:

[Ulrikke]

Jeg er stemor, men jeg liker faktisk stebarnas mor godt, jeg! Der i huset er det stefar (mors samboer) som er problemet... Sur og grinete og kjeftete er han....

Ingen sånn "irriterende stefar"-tråd her?? *humre*

Fra spøk til alvor - dette går på person, ikke på hva man kaller seg eller hvilken rolle man tar....

[Gjest Gjest]

Jøss, en trådstarter som trenger litt medlidenhet her??

Kanskje vi skulle startet en tilsvarende tråd for de som hater sine stebarns biologiske mor, så vi slipper alle desse innleggene som forpestes ved at stemødre lirer av seg alt det biologisk mor gjør feil med barna, med hennes kontakt med sin eks, hvordan hun ødelegger nyfamilien ved å stikkekjepper i hjulene for både det ene og det andre..

Og ikke minst hvor fæl hun var med mannen da de bodde sammen, og at han selvsagt aldri elsket henne men bare var uheldig og havnet sammen med henne;)

[Gjest Nicole]

Unnskyld meg, jeg er selv en stemor og den trakassering er mer enn urettferdig. Barna pleier å bor fast hos far og meg og hver gang dem kommer tilbake fra samværet hater dem meg.

Vi pleier ellers aldri å ha problemer med hverandre - dem sier ofte til meg at dem er glade i meg og at dem er glad for at pappaen dems er sammen med meg.

Har dere egentlig en anelse hva dere gjør mot barna deres hvis dere bare snakker stygt om stemora?? Jeg kan forsikre dere at bare en bite liten del av de stemødrene snakker stygt om den biologiske moren. Fordi det ville ødelegger tillitsforholdet. Og det er en ting dere burde tenker over. Snakker dere bare nedlatende om stemora, så kommer barna å mister respekt foran dere.

Dette er så primitiv... Er det barnas beste tror?

[AnonymBruker]

Har per dags dato ikke fått et godt inntrykk av henne, og kan ikke si hun får mye respekt fra min side. Men jeg og sønnen deres har et godt og avslappet forhold. Jeg har ikke en stemor rolle og tar ikke del i oppdragelsen, da far ikke ser sønnen så ofte. Men han vet jeg er pappas kjæreste, og vi har blitt gode venner.

Ellers kan jeg jo snakke om egen erfaring om steforeldre. Min stefar er en helt fantastisk mann som har stått for halve oppdragelsen min. Han har vært der opp i gjennom årene når min ekte pappa har snudd ryggen for å leke familie med en ny dame. Hvis jeg noen gang blir gift, vil jeg at min stefar skal gi meg bort. Selv om han og min mor har slått opp mange ganger, har han bestandig behandlet meg som sin egen.

Fra det jeg kan huske av min stemor var også hun en veldig snill og behagelig dame. Jeg har ikke møtt henne eller pappa på 10 år, men fra det jeg kan huske så likte jeg henne bedre enn min egen far.

Så ekte foreldre er absolutt ikke alltid bedre enn steforeldre. Takk gud for at vi har så sterke mennesker som kan elske et barn som om det skulle være deres eget!

Hehe...

Trenger vel ikke si noe..?

Anonym poster: 26ca3c6cb989b515db3f8332a431a875

[Kassiopeia]

Hehe...

Trenger vel ikke si noe..?

Anonym poster: 26ca3c6cb989b515db3f8332a431a875

Jo, det må du nesten?

[Løvetanten]

Mine stebarns mor gjør alt hun kan for å få ungene sine til å hate meg, men resultatet er at de trekker seg unna henne og heller kommer til meg og pappaen når de trenger råd, vil snakke eller rett og slett bare slappe av. De giffer rett og slett ikke å forholde seg til et menneske som har laget så mye kvalm i så mange år. Hvordan kan de stole på henne?

Jeg har aldri kalt meg selv stemor, men de ønsker selv å kalle meg det. De synes det er en grei måte å forklare vennene hvem jeg er, og de er så store st "kjæresten til pappa" høres teit ut.

Jeg hater ikke stemødre. Jeg hater ikke sebraer, politimenn eller bussjåfører heller. Muligens har jeg et horn i siden på alle parkeringsvakter og telefonselgere, men utover det så blir det feil å generalisere

Endret 13. august 2012 av Løvetanten

[Gjest Overgitt]

Det jeg misliker med "stemødre" er at de kaller seg nettopp det, selv om barnet har en mor. En stemor er i følge definisjonen en som tar over morsrollen om mor er død eller borte på annet vis.

Bonusmor er en bedre betegnelse om alle i begge familier kommer godt overens. Pappas kjæreste/samboer/kone er bedre om det er et snev av konflikt mellom de to hjemmene, da vil "bonusmamma" klinge litt provokatorisk.

"Bonusmødre fra helvete" er vel først og fremst de som ikke har egne særkullsbarn. Disse er ofte alvorlig sjalu og herskesyke, og kan lage kvalm med de minste detaljer uten at noen helt klarer å sette fingeren på hva det er som er så galt med dem. De bare oppfører seg dårlig. Bonusmødre med egne særkullsbarn er mye greiere å ha med å gjøre, er mitt generelle inntrykk.

I tilfeller hvor en kåt, våt, villig barnløs kvinne med mye fritid er direkte årsak til at en sliten småbarnsmor mister mannen sin, bør "bonusmamma" forstå at "biomor" ikke er spesielt begeistret for å overlate småbarna sine til henne, og holde seg i bakgrunnen om hun ønsker en mindre konfliktfyllt hverdag. Av klokskap bør man i det store og hele holde seg unna seksuelle aktiviteter med småbarnsfedre som er i et forhold med barnas mor. Klarer man ikke det, og attpåtil velger å gå inn i et samliv med fyren, da får man bare tåle steken etterpå. Mennesker har menneskelige følelser, uansett.

Er vel ganske individuelt dette. Det du sier her virker ganske usaklig for meg. Og at en dame er direkte årsak til at en annen mister mannen sin er ufattelig trangsynt, hva med mannen? Og kan det være at man kanskje ikke har det så bra sammen lenger? Er ikke for utroskap, å er sterk tilhengar av å avslutte et forhold før man går inn i et nytt. Men livet er ikke bare svart og hvitt, det finnes uendelig mange gråtoner..

[Gjest "gjest"]

"Bonusmødre fra helvete" er vel først og fremst de som ikke har egne særkullsbarn.

Jeg observerer det motsatte, damer med egne barn krever at den nye fyren hennes skal sette sine barn foran egne barn og så er helvete løst.. Og fyrene går med på det, pga de igjen har satt seg selv i fittefatet.

[Gjest Gjest]

En god tråd dette her. Eg har også oppdaget at 'stemor' har en negativ klang. Selv er eg BONUSMOR

til tre flotte barn. I starte på forholdet til meg og deres tid, brukte eg den tiden eg trengte for å bli kjent med hver enkelt en av de. Og fare prøvde ikke å presse meg på noen som helst måte. Målet mitt var i første omgang å bli godt kjent - følelsene fikk komme eller ikke komme. De kom etterhvert

Men det har vært litt utfordringer med den ene gutten, og eg har virkelig fått føle på kroppen at eg kun er ei stemor. Far er nok trygg på at eg er oppriktig glad i alle tre, men alikevel falt det ikke i god jord da eg kritiserte grimasene til sønnen. Eg så at han gjorde seg selv upopulær med å rette tunge, og overdrive bruk av morsomheter - og kledde seg attpåtil med skitne, hullete klær. Eg har vondt av gutten som ikke blir akseptert (noe faren ikke innser) og vil ta fatt i det. Men så lenge ingen av foreldrene sier noe, synes eg det blir feil av meg å ta det opp. Begge foreldrene er gode, men på dette området virker det som de lukker øynene. Skulle ønske de ville ta fatt i det, og at meg som stemor fikk rollen som en 'medspiller' Nå har bare lagt det på is, men det gjør meg vondt å se 12 - åringen med tungen ute, og nesen gnikkende på ei rute - foran kamerater. Egentlig en alle tiders gutt, men som trenger litt veiledning i hvordan en bør oppføre seg for å bli akseptert av medelever.

Hadde eg uttalt meg på 'feil kanaler' hadde eg vel blitt plyndret ned med kritikk, fordi eg kritiserte min stesønn, så eg har holdt meg klar. Men eg tenker at mange av de som skriver om sine utfordringer ang stebarn, er velmenende folk som virkelig bryr seg.