Hater stemødre

[AnonymBruker]

Jeg tror du må lese startinnlegget på nytt. Det du sier der har jo ikke noe med ts å gjøre.

Det har veldig mye med startinnlegget å gjøre! Les startinnlegget om igjen selv du.

[Gjest Gjest]

Det har veldig mye med startinnlegget å gjøre! Les startinnlegget om igjen selv du.

Hvis du leser startinnlegget litt nøyere så skjønner du at ts er lei av stemorhatere som forpester alle tråder der stemødre ber om råd, derfor laget h*n denne tråden for at stemorhaterne skal kunne få lire av seg gørra si her istedet for i de andre trådene. Ergo er ikke ts selv en stemorhater, og mest sannsynlig er ts stemor selv.

[Gjest Gjest]

Hehe, ja, ikke sant!

Stemorhaterne er vel for opptatt med å forpeste tråder der stemødre spør om råd, så de har ikke tid til å være her. Blir litt som med små barn: Nekter du dem noe så vil de absolutt gjør det, men når de får lov så er det ikke gøy lenger.

He he, ja sikkert

Og stemødrene er vel også som små barn: De gjør det de ikke skulle gjøre.

Sier veldig mye om stemødre og skittpreik, når dere ikke engang klarer å holde dere borte fra kjeftetråden dere laget for å holde stemorhatere borte fra de andre trådene

[Gjest ...]

Enkelte av de innleggene her gir meg inntrykk av at mange her er ikke modne nok til å ta seg av hverken sine egne eller andres barn...

[KaDust]

Stemoren min er fantastisk.

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor og har et godt forhold til både barna og barnemoren Synes hun er ei veldig hyggelig dame og en god mor!

Det finnes både dårlige stemødre og biomødre. Alle mennesker er forskjellige..

[Lillemeg25]

Jeg liker stemoren min jeg Hun er en helt fantastisk kvinne.

Men noen har tydeligvis bestemt seg på forhånd at de skal hate sine nye stemødre før de har møtt de og ikke gi de en sjanse en gang. Nei huff de er bare så jævlige og slemme.

[Maddebs]

En stemor/stefar i seg selv er ikke en generell "rase" man hater vel? Finnes jo mennesker der ute som virkelig tar godt vare på både ste og bio barn

Når det er sagt så er stemora mi ei skikkelig bur-ugle =D Det var litt godt å si det

[Gjest Julie]

Jeg hater virkelig kjæresten til mamma, hun later som hun er moren min, og sljønner ikke at tenåringsjenter har sine ting, og kan bli snte når det er grunn til det. JÆVLA FUCKINGS HORE

[AnonymBruker]

denne tråden er gammel.

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet.

Iah, mod

[AnonymBruker]

hvorfor er stemor verre enn stefar egentlig??

Fedre klager som regel ikke på stefar mens mødre klager over stemor stadig vekk - hvorfor er det slik?

[Gjest Bulle]

Hater ikke stemødre sånn generelt. Kjenner mange flott kvinner som er gift eller bor sammen med menn som har barn fra tidligere forhold. Flere av mine beste venninner har menn med særkullsbarn. Felles for alle disse stemødre er at de har truffet en singel mann med et barn og innledet et forhold.

Jeg hater imidlertid det neket min xmann var utro med. En jentunge uten empati som uten skrupler raserte en familie fordi hun ville ha akkurat han. Koste hva det koste vil.

Det er forskjell på å hate stemødre og å hate en stemor......

Jeg tror vel kanskje den der eksmannen din har mer ansvar for det som skjedde med deres familie enn akkurat denne jentungen har.

Når noen velger å være utro, og attpåtil ender med å forelske seg, sier det litt om forholdet man er i fra før, syns jeg.

Det er veldig lett å være utro når man ikke elsker den man er sammen med, og det var vel kanskje sakens kjerne for din eksmann? Den nye dama ble kanskje "katalysatoren" som fikk han til å ta det endelige valget.

Jeg traff mannen min mens han fortsatt var gift. På papiret og på postkassen.

De hadde ikke delt soverom på flere år og forholdet var helt dødt fra hans side. Antagelig også fra hennes side vil jeg tro, selv om hun etter bruddet viste ganske stort sinne over at han med en gang etablerte seg på nytt. Jeg tror vel egentlig at det mest var snakk om såret stolthet, for det var faktisk en felles avgjørelse at de gikk fra hverandre, enn det var raseri over at noen hadde tatt mannen hennes.

Noen ganger gjør voksne folk ting de ikke burde. Noen ganger er folk utro. Noen ganger finner man kjærligheten på den galeste måten.. Og noen ganger blir folk såret.

En ting er sikkert; man må leve med realitetene i livet. Det nytter fint lite å bli bitter i alle fall.

Og om det nå er slik at man må forholde seg til både en eks og en stemor til ens barn, så bør man, for barnas skyld, legge ned stridsøksen og gjøre gode miner til slett spill. Så kan man hate og avsky både eks og stemor eller biomor etc så mye man vil i det skjulte.

[AnonymBruker]

Jeg liker IKKE stemødre! Har så å si kun dårlige erfaringer med det! Hadde en stemor i 9år, hun flyttet inn til oss å pusset opp hele huset med en gang, og fjernet alle spor og minner av mamma. Da jeg var 15år ville hun ha meg ut av huset, og sa til meg og pappa at hvis jeg ikke flyttet ut kom hun til å gjøre det fordi hun ikke ville ha noe med meg å gjøre lenger. Hun kalte meg kalte meg opp og sa jeg var en drittunge og at hun ikke orket trynet av meg lengre. Noen dager skulle hun bestemme alt og det virket som hun trodde hun "eide" meg. De dagene kunne jeg ikke spørre pappa om å få lov til ting, for hun skulle bestemme alt. Men hvis jeg spurte henne om noe dagen etter, så fikk jeg beskjed om at hun ikke ville ha noe med meg å gjøre, så jeg skulle slutte og prate til henne. Hver gang jeg trengte henne, avviste hun meg, og hun kjeftet på meg for ting jeg ikke hadde gjort. Det endte jo med at jeg ble dritt lei og ble veldig frekk mot henne tilbake og vi gikk veldig dårlig over ens. Hun og pappa skilte seg, og de la skylden på meg. Fikk veldig dårlig samvittighet ovenfor pappa da!

[LovelyMonroe]

Jeg hadde en forferdelig stemor. Det var klart fra FØRSET MØTET(faktisk) at hun ville "stjele pappan min", og at jeg nå ikke lenger var velkommen. Mamma og pappa ble skilt da jeg var 8 og da pappa to år senere fikk jeg en ny kjæreste ble han helt forandret(alle rundt ham reagerte, til og med hans foreldre fikk avsmak på måten han oppførte seg på), og ble veldig voldelig, skjedde så mye forferdelig de årene jeg bodde med dem, hun kalte meg sinnsyk/idioit/drittunge etc og klagde til min far hele tiden over meg, slik at jeg deretter fikk kjeft fra ham.

Hun hadde selv to barn som var på min alder på den tiden og det var klart en forskjellsbehandling, da vi var på ferie i utlandet(min far, stemor og hennes to barn) etterlot de meg alene midt i sentrum av denne byen, og der sto jeg og var 13 år gammel og livredd. Ble mobbet hjemme og stemor fortalte ofte til meg i enmannsrom at jeg måtte bare innfinne meg i at min mor og min far aldri kom til å bli sammen igjen, og ja... de kunne fint få barn de også for min far kunne jo bare opereres(var steril), og slengte ut mye dritt om min mor.Ble også mobbet av hennes to barn, det var alltid de fire mot meg. Min mor bodde i en annen by noen av årene og min far pleide da og stjele mobilen min så jeg ikke fikk ringe henne når de var slem med meg. I begnnelsen av forholdet deres(var da rundt 10/11 tror jeg) begynte jeg å få angst, og ble utredet og hadde store depresjoner. Jeg hørte stemmer i hodet, så mennesker som ikke var der, hadde MYE tvangstanker og tics. Jeg var så mørkeredd husker jeg da jeg skulle gå til skolen og vi måtte gå igjennom en bekmørk skog, her begynte den ene delen av angsten min og det var flere episoder hvor jeg satte meg ned mitt i skogen og begynte og grine, fikk helt panikk fordi jeg så mennesker og hørte stemmer. Det var i flere år en jente i hodet mitt som fortalte hva jeg skulle gjøre, og det var veldig hardt og slite med dette i så ung alder. Stesøsken skremte meg, løp fra meg, tok fra meg lommelykten min og løp, dytta meg.... etc. Men da jeg var 14/15 hadde vi en skikkelig slåsskamp hjemme, som stemor fikk til å starte mellom meg og far og det var ganske alvorlig så etter det så jeg han aldri igjen. Så hun fikk det som hun ville... han valgte henne istendefor sitt ENESTE barn. His loss. Nå er jeg i tyve årene og har ikke kontakt med fyren eller damen. Den dama og min far har jammen fått ødelagt mange år av mitt liv, og mye sitter igjen og har preget den jeg er idag, men alt i alt har jeg lært mye og blitt en selvstendig og veldig omsorgsfull person

Måtte du kjære stemor brenne i helvete!

Endret 29. januar 2012 av LovelyMonroe

[LovelyMonroe]

Jeg liker IKKE stemødre! Har så å si kun dårlige erfaringer med det! Hadde en stemor i 9år, hun flyttet inn til oss å pusset opp hele huset med en gang, og fjernet alle spor og minner av mamma. Da jeg var 15år ville hun ha meg ut av huset, og sa til meg og pappa at hvis jeg ikke flyttet ut kom hun til å gjøre det fordi hun ikke ville ha noe med meg å gjøre lenger. Hun kalte meg kalte meg opp og sa jeg var en drittunge og at hun ikke orket trynet av meg lengre. Noen dager skulle hun bestemme alt og det virket som hun trodde hun "eide" meg. De dagene kunne jeg ikke spørre pappa om å få lov til ting, for hun skulle bestemme alt. Men hvis jeg spurte henne om noe dagen etter, så fikk jeg beskjed om at hun ikke ville ha noe med meg å gjøre, så jeg skulle slutte og prate til henne. Hver gang jeg trengte henne, avviste hun meg, og hun kjeftet på meg for ting jeg ikke hadde gjort. Det endte jo med at jeg ble dritt lei og ble veldig frekk mot henne tilbake og vi gikk veldig dårlig over ens. Hun og pappa skilte seg, og de la skylden på meg. Fikk veldig dårlig samvittighet ovenfor pappa da!

Æsj, høres ut som min egen stemor. yaaak.

[Labello]

Jeg hadde en forferdelig stemor. Det var klart fra FØRSET MØTET(faktisk) at hun ville "stjele pappan min", og at jeg nå ikke lenger var velkommen. Mamma og pappa ble skilt da jeg var 8 og da pappa to år senere fikk jeg en ny kjæreste ble han helt forandret(alle rundt ham reagerte, til og med hans foreldre fikk avsmak på måten han oppførte seg på), og ble veldig voldelig, skjedde så mye forferdelig de årene jeg bodde med dem, hun kalte meg sinnsyk/idioit/drittunge etc og klagde til min far hele tiden over meg, slik at jeg deretter fikk kjeft fra ham.

Hun hadde selv to barn som var på min alder på den tiden og det var klart en forskjellsbehandling, da vi var på ferie i utlandet(min far, stemor og hennes to barn) etterlot de meg alene midt i sentrum av denne byen, og der sto jeg og var 13 år gammel og livredd. Ble mobbet hjemme og stemor fortalte ofte til meg i enmannsrom at jeg måtte bare innfinne meg i at min mor og min far aldri kom til å bli sammen igjen, og ja... de kunne fint få barn de også for min far kunne jo bare opereres(var steril), og slengte ut mye dritt om min mor.Ble også mobbet av hennes to barn, det var alltid de fire mot meg. Min mor bodde i en annen by noen av årene og min far pleide da og stjele mobilen min så jeg ikke fikk ringe henne når de var slem med meg. I begnnelsen av forholdet deres(var da rundt 10/11 tror jeg) begynte jeg å få angst, og ble utredet og hadde store depresjoner. Jeg hørte stemmer i hodet, så mennesker som ikke var der, hadde MYE tvangstanker og tics. Jeg var så mørkeredd husker jeg da jeg skulle gå til skolen og vi måtte gå igjennom en bekmørk skog, her begynte den ene delen av angsten min og det var flere episoder hvor jeg satte meg ned mitt i skogen og begynte og grine, fikk helt panikk fordi jeg så mennesker og hørte stemmer. Det var i flere år en jente i hodet mitt som fortalte hva jeg skulle gjøre, og det var veldig hardt og slite med dette i så ung alder. Stesøsken skremte meg, løp fra meg, tok fra meg lommelykten min og løp, dytta meg.... etc. Men da jeg var 14/15 hadde vi en skikkelig slåsskamp hjemme, som stemor fikk til å starte mellom meg og far og det var ganske alvorlig så etter det så jeg han aldri igjen. Så hun fikk det som hun ville... han valgte henne istendefor sitt ENESTE barn. His loss. Nå er jeg i tyve årene og har ikke kontakt med fyren eller damen. Den dama og min far har jammen fått ødelagt mange år av mitt liv, og mye sitter igjen og har preget den jeg er idag, men alt i alt har jeg lært mye og blitt en selvstendig og veldig omsorgsfull person

Måtte du kjære stemor brenne i helvete!

Riktig valg!!! Skulle ønske jeg klarte det samme. Jeg hater min stemor, og hvordan faren min velger henne foran meg. Nå høres jeg snerpete og sjalu ut... Han får ikke lov til å møte meg, fordi hun bare bestemmer det, osv.. Hun har ødelagt for all kontakt for meg og min far.

Endret 29. januar 2012 av Labello

[AnonymBruker]

Liker heller ikke stemoren min. Der er det et heeelt klart skille mellom meg og min søster og hennes sønn. Hun skal bestemme hva vi får lov til og ikke får lov til, men gidder hun å snakke normalt til oss? Nei. Hun snakker kun til oss når det er noe vi må gjøre. Resultatet har blitt at jeg og min søster er på rommet hele helgen, unntatt når det er middag og når vi blir med faren vår på butikken eller til bestemor.

men stefaren min elsker jeg! Han har tatt oss til som sine egne barn og det er ingen forskjellsbehandling mellom meg og søsteren min og hans barn, som er vårt halv søsken.. Jeg har flere halvsøsken, men har aldri sett på dem som halvsøsken. Vi har alltid vært likestilt osv, men sønnen faren min har med stemoren min ser jeg kun på som en halvbror.

Har mistet lysten til å dra dit i helgene og gruer meg til å dra dit, men gjør det for jeg ikke vil såre min far og han er verdens beste far. Har snakket med han om det, men han vet ikke hva han skal gjøre for han føler seg dratt i to retninger.

Haker av på anonym, vil ikke bli kjent igjen.

[Charlie28]

Jeg hater ikke stemoren min, men missliker henne sterkt.

Hun er en dame med alvorlige problemer, og har skapt X antall problemer for både meg, min søster, mor, far og lillebror opp gjennom årene.

Jeg kunne lagt frem en hel avhandling over alle de dårlige tingene hun har gjort, men kommer med noen få eksempler.

- viste meg giroen for barnebidrag som han betalte til mor hver mnd, og sa "jeg er sikker på at moren din bare vil ha deg pga pengene".

- Påstått at jeg hadde spiseforstyrrelse fra jeg var 4-14, pga jeg ikke spise en "voksenporsjon"med mat. Turte først ta det opp da jeg var 14 år.

- Baksnakket meg til flere om ting jeg ikke kjenner meg igjen i. (og som de som blir snakket til ikke kjenner igjen heller!).

- Snakker nedtalene om min storesøster fordi hun gikk fra samboeren sin som hadde rusproblemer. Det er å "gi opp" for fort ifølge henne.

- tvunget min mor til å bytte etternavn fordi "alle" trodde at hun da fremdeles av gift med min far når de leste i telefonboken (WTF!?!?!).

- Min far må vokte hvert ord han sier for å ikke skape dårlig stemning.

-min lillebror (sønn av far og stemor" sier hun er et H**VETE i hemmelige mailer til jevnaldret søskenbarn.

Ja, DA er det gøy med stemødre.

Må derimot legge til at det er mangre flotte stemødre og stefedre der ute. Er heldig som har fått en god stefar, så har vært akkurat som en bonusfar. Er veldig glad i han, og ville ikke vært foruten

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje rart ut, men jeg lurer på hva sambos barn synes om meg. De kommer til meg og viser meg ting på ipad og på telefon osv.

Men skulle gjerne vist hva dem syntes om meg.

Er jo tydelig her inne at det er mange meniger som er ute å går