Mild versjon av bipolar?

[stjernekyss]

Tror ikke det er noen vei utenom. Bipolaritet og depresjon er kjemiske feilforhold i hjernen. Det er dette medisinen korrigerer. Psykologisk behandling kan ikke endre hjernens kjemiske tilstand.

Dette er riktig.

Ppsykologisk behandling kan endre hjernens kjemiske tilstand.

Når det kommer til bipolaritet må det medisinsk behandling til. Man kan helt fint komme seg ut av en depresjon uten.

[Vera Vinge]

Tror ikke det er noen vei utenom. Bipolaritet og depresjon er kjemiske feilforhold i hjernen. Det er dette medisinen korrigerer. Psykologisk behandling kan ikke endre hjernens kjemiske tilstand.

Kan du vennligst slutte å komme med slike grunnløse påstander? Ingen her kan vite om ts har en diagnose, eller hvilken det eventuelt er. Det er dermed helt bak mål å uttale seg om hvorvidt det er nødvendig for ts å begynne med medisiner.

[Gjest Fysiologi]

Kan du vennligst slutte å komme med slike grunnløse påstander? Ingen her kan vite om ts har en diagnose, eller hvilken det eventuelt er. Det er dermed helt bak mål å uttale seg om hvorvidt det er nødvendig for ts å begynne med medisiner.

Det er helt uproblematisk å fortelle noe som man finner mange steder på nettet.

Dessuten er det ikke verre å si at man trenger medisiner for dette, mer enn antibiotika for betennelser m.m. Dessuten skriver bare psykiater ut de aktuelle spesialistmedisinene.

Ingen har stilt diagnose heller. Det er vedkommende person selv som mistenter i startinnlegget at h*n lider av bipolaritet. Dessuten må det da være bedre for vedkommende å få noen innspill, enn å ikke få respons på sitt innlegg.

Jeg synes faktisk ditt innlegg er mere bak mål, vera.

[Vera Vinge]

Det er helt uproblematisk å fortelle noe som man finner mange steder på nettet.

Dessuten er det ikke verre å si at man trenger medisiner for dette, mer enn antibiotika for betennelser m.m. Dessuten skriver bare psykiater ut de aktuelle spesialistmedisinene.

Ingen har stilt diagnose heller. Det er vedkommende person selv som mistenter i startinnlegget at h*n lider av bipolaritet. Dessuten må det da være bedre for vedkommende å få noen innspill, enn å ikke få respons på sitt innlegg.

Jeg synes faktisk ditt innlegg er mere bak mål, vera.

Det kan være positive sider ved å søke opp informasjon på nettet, men både når det gjelder fysiske og psykiatriske diagnoser, er man avhengig av å treffe en lege/psykolog ansikt til ansikt. Det er dessuten noe å annet å lese informasjon man finner på f.eks. lommelegen.no enn å få noe som oppfattes som et direkte råd i et forum.

Å si at man ofte må gå på medisiner når man har en bestemt diagnose, er i seg selv ikke så problematisk. Men når du antyder at personen har en viss diagnose, og at det ikke fins noen vei utenom medisiner, så mener jeg at du er helt på jordet. Om du så jobbet med disse tingene (noe jeg antar at du ikke gjør, siden du da ville forhåpentligvis ville forholdt deg til etiske retningslinjer), ville du ikke kunne uttale deg om slike ting på et så tynt grunnlag når du har ikke har truffet personen. Så jeg syns du skal ta til deg kritikken, og heller være uttale deg mindre bastant neste gang.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke ha medisiner jeg... Håper jeg kan ordne det på andre måter

Medisiner eller ei kommer alt an på hva det er du har, i hvilken grad og også til en viss grad hva det er du er ute etter. Er du ute etter å få dette bort, og det faktisk er bipolar, så er det stort sett medisiner som blir brukt. Er du derimot ute etter å finne teknikker til å lære å leve med det er det ikke umulig at en psykiater, og mye egeninnsats, kan gi en god nok effekt.

[Gjest Fysiologi]

Det kan være positive sider ved å søke opp informasjon på nettet, men både når det gjelder fysiske og psykiatriske diagnoser, er man avhengig av å treffe en lege/psykolog ansikt til ansikt. Det er dessuten noe å annet å lese informasjon man finner på f.eks. lommelegen.no enn å få noe som oppfattes som et direkte råd i et forum.

Å si at man ofte må gå på medisiner når man har en bestemt diagnose, er i seg selv ikke så problematisk. Men når du antyder at personen har en viss diagnose, og at det ikke fins noen vei utenom medisiner, så mener jeg at du er helt på jordet. Om du så jobbet med disse tingene (noe jeg antar at du ikke gjør, siden du da ville forhåpentligvis ville forholdt deg til etiske retningslinjer), ville du ikke kunne uttale deg om slike ting på et så tynt grunnlag når du har ikke har truffet personen. Så jeg syns du skal ta til deg kritikken, og heller være uttale deg mindre bastant neste gang.

Hvis du har lest hele tråden så ser du at det er ts selv som mener h*n kjenner seg igjen i bipolar sykdom. Ingen andre har foreslått det. Og det er slett ingen bastans. Så kritikken din er feilaktig. Den er sogar en smule kverulerende.

Det jeg opplyser om er at medisinering er hovedbehandlig særlig for bipolaritet. Som du nok har sett har andre bekreftet dette i tråden.

Hvis noen gis diagnose som bipolar eller depressiv er det vanlig å la medisin være hovedbehandling. Støttende psykologbehandling er mest for å motivere for at pasienten skal stå på medisinen og ta denne regelmessig, etter legens foreskrivelse.

[Vera Vinge]

Hvis du har lest hele tråden så ser du at det er ts selv som mener h*n kjenner seg igjen i bipolar sykdom. Ingen andre har foreslått det. Og det er slett ingen bastans. Så kritikken din er feilaktig. Den er sogar en smule kverulerende.

Du skriver følgende:

Det finens mange varianter av bipolaritet. Om du kjente deg så godt igjen, så stemmer nok bildet bra. Tiltaksløshet, følelse av håpløshet, melankoli og mye mer er typiske tegn på bipolaritet.

Jeg syns det er å foreslå en diagnose, når du støtter opp om en av ts sine mistanker. Du må gjerne si at jeg er kverulerende, men jeg syns samtidig jeg er i min fulle rett til å kritisere dine måte å rådgi på. Når man lurer på om noe er galt, kan man nemlig fort bli veldig mottakelige og sensitive for råd fra andre, og når det gjelder folk som uttaler som om de er eksperter, mener jeg at det fort kan bli veldig uheldig.

Endret 30. november 2008 av Vera Vinge

[stjernekyss]

Hvis noen gis diagnose som bipolar eller depressiv er det vanlig å la medisin være hovedbehandling. Støttende psykologbehandling er mest for å motivere for at pasienten skal stå på medisinen og ta denne regelmessig, etter legens foreskrivelse.

Hva er det med deg? Du tar feil. Du tyter jo feilinformasjon ut av deg selv som om det er livsnødvendig for deg.

Vera er ikke det minste kverulant. Du er det.

Stiller meg helt bak argumentene til Vera.

[Gjest Fysiologi]

Jeg har belegg for alt jeg skriver her inne på forumet. Også for dette. Og for å vise dette legger jeg her ut noen linker fra seriøse kilder:

http://www.nettpsykiateren.no/article.php?sid=32

Sitat herfra:

"Den mest vanlige behandlingen er antidepressiva-behandling mot depresjonene. Dette synes å være uhensiktsmessig. I dag synes det å være enighet om at tilstanden skal behandles med stemningsstabiliserende behandling. De mest

brukte legemidlene i denne gruppen er Lithium, valproat og lamothrigin."

http://www.gsk.no/html/medisiner/lamictal-...behandling.html

Sitat herfra:

"Når det gjelder bipolar lidelse er medisinene det aller viktigste for behandlingen. Men mange trenger samtaleterapi for å bli bevisstgjort sykdommens virkning på kropp og sjel for å dra nytte av medisinene."

[Vera Vinge]

Jeg har belegg for alt jeg skriver her inne på forumet. Også for dette. Og for å vise dette legger jeg her ut noen linker fra seriøse kilder:

http://www.nettpsykiateren.no/article.php?sid=32

Sitat herfra:

"Den mest vanlige behandlingen er antidepressiva-behandling mot depresjonene. Dette synes å være uhensiktsmessig. I dag synes det å være enighet om at tilstanden skal behandles med stemningsstabiliserende behandling. De mest

brukte legemidlene i denne gruppen er Lithium, valproat og lamothrigin."

http://www.gsk.no/html/medisiner/lamictal-...behandling.html

Sitat herfra:

"Når det gjelder bipolar lidelse er medisinene det aller viktigste for behandlingen. Men mange trenger samtaleterapi for å bli bevisstgjort sykdommens virkning på kropp og sjel for å dra nytte av medisinene."

Jeg vet ikke helt hvem du sikter til her, men min kritikk av dine innlegg, har hovedsaklig gått på at du sier noe om hvilken diagnose det er sannsynlig at ts har. Du sier blant annet at hvis man kjenner seg igjen i en diagnosebeskrivelse, har man mest sannsynlig denne diagnosen. Det er disse tingene jeg reagerer på.

I tillegg har du det at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap. Du kan dermed henvise til andre kilder alt du vil, men fagfolk er uenige om disse tingene. Ikke nødvendigvis om at det er nyttig med medisiner for å behandle visse lidelser, men f.eks. hvor stor plass medisinene burde få og hvilken nytte samtaleterapi kan gjøre.

Om du ønsker å oppfattes som seriøs, ville jeg også vurdert å utvide horisonten utover en tilfeldig internettside man ikke aner hvem som står bak, og legemiddelsider med sine egne agendaer.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hvem du sikter til her, men min kritikk av dine innlegg, har hovedsaklig gått på at du sier noe om hvilken diagnose det er sannsynlig at ts har. Du sier blant annet at hvis man kjenner seg igjen i en diagnosebeskrivelse, har man mest sannsynlig denne diagnosen. Det er disse tingene jeg reagerer på.

I tillegg har du det at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap. Du kan dermed henvise til andre kilder alt du vil, men fagfolk er uenige om disse tingene. Ikke nødvendigvis om at det er nyttig med medisiner for å behandle visse lidelser, men f.eks. hvor stor plass medisinene burde få og hvilken nytte samtaleterapi kan gjøre.

Om du ønsker å oppfattes som seriøs, ville jeg også vurdert å utvide horisonten utover en tilfeldig internettside man ikke aner hvem som står bak, og legemiddelsider med sine egne agendaer.

http://sesam.no/katalog/infoside/Nettpsyki...bbc9d0de4731ba8

http://www.purehelp.no/vis.asp/company_nam...454340/t_page/1

Ser ut til å vær en eller annen psykiater som står bak. Men han var jammen meg god til å gjemme seg.

[Gjest Fysiologi]

Jeg vet ikke helt hvem du sikter til her, men min kritikk av dine innlegg, har hovedsaklig gått på at du sier noe om hvilken diagnose det er sannsynlig at ts har. Du sier blant annet at hvis man kjenner seg igjen i en diagnosebeskrivelse, har man mest sannsynlig denne diagnosen. Det er disse tingene jeg reagerer på.

I tillegg har du det at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap. Du kan dermed henvise til andre kilder alt du vil, men fagfolk er uenige om disse tingene. Ikke nødvendigvis om at det er nyttig med medisiner for å behandle visse lidelser, men f.eks. hvor stor plass medisinene burde få og hvilken nytte samtaleterapi kan gjøre.

Om du ønsker å oppfattes som seriøs, ville jeg også vurdert å utvide horisonten utover en tilfeldig internettside man ikke aner hvem som står bak, og legemiddelsider med sine egne agendaer.

Mitt svar var til personen foran meg - skjernekyss.

[Gjest Helsemann]

Jeg jobber som sykepleier på et psykiatrisk sykehus og kan bekrefte at det Fysiologi skriver om behandling, er korrekt.

Glaxo er riktignok et legemiddelfirma, men kan ikke tillate seg å skrive noe på sine sider som er i samsvar med aktuell behandling her i Norge. Så den mistanken kan man legge vekk.

Ellers så synes jeg alle nå skal legge vekk den agressive tonen, og forsøke bidra positivt til at trådstarter får litt menneskelig bistand og empati.

Dette med direkte adresse til skrivere av de siste innleggene.

[Vera Vinge]

Jeg jobber som sykepleier på et psykiatrisk sykehus og kan bekrefte at det Fysiologi skriver om behandling, er korrekt.

Glaxo er riktignok et legemiddelfirma, men kan ikke tillate seg å skrive noe på sine sider som er i samsvar med aktuell behandling her i Norge. Så den mistanken kan man legge vekk.

Ellers så synes jeg alle nå skal legge vekk den agressive tonen, og forsøke bidra positivt til at trådstarter får litt menneskelig bistand og empati.

Dette med direkte adresse til skrivere av de siste innleggene.

Milde himmel. Skal man ikke kunne kritisere andres råd i en slik tråd, men godta alt som blir sagt? Jeg er enig i at tråden avspores, og jeg beklager til ts for det. Kanskje den bør deles?

Dersom du jobber som sykepleier på et psykiatrisk sykehus, vet du (forhåpentligvis) også at man ikke kan diagnostisere noen på nett. Spesielt om man har et nick som kan tenkes å gi en form for autoritet innen det man diskuterer (f.eks. Fysiologi).

Selv om jeg ikke mener man skal legge ned Kropp og helse-underforumet, er jeg skeptisk til mye av det som gis av råd her inne og måten det blir gjort på, om det gjelder fysisk eller psykisk helse.

Endret 1. desember 2008 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Trådstarter her! Takker for alt engasjement og omtanke.

Jeg har i mange år lurt om jeg har ADHD. Så det er mulig jeg har ADHD + er litt depressiv. Det til sammen kan jo ligne på bipolar 2 eller? Jeg er absolutt ikke veldig deppa. Jeg har det jo bra, men er mye uro i meg, bråk og tanker i hodet mitt, tiltaksløshet, ikke ork til å gjøre noen ting. Og så plutselig starter jeg da et prosjekt som jeg er kjempegira på, som jeg ikke klarer å fullføre. I tillegg til nettshopping som noen ganger tar helt av...

[Vera Vinge]

Trådstarter her! Takker for alt engasjement og omtanke.

Jeg har i mange år lurt om jeg har ADHD. Så det er mulig jeg har ADHD + er litt depressiv. Det til sammen kan jo ligne på bipolar 2 eller? Jeg er absolutt ikke veldig deppa. Jeg har det jo bra, men er mye uro i meg, bråk og tanker i hodet mitt, tiltaksløshet, ikke ork til å gjøre noen ting. Og så plutselig starter jeg da et prosjekt som jeg er kjempegira på, som jeg ikke klarer å fullføre. I tillegg til nettshopping som noen ganger tar helt av...

Derfor syns jeg det er veldig godt å høre at du har bestilt time hos legen, sånn at du i det minste har begynt prosessen med å finne mer ut av hva du sliter med, sånn at du kan få hjelp. Jeg tror nemlig du kan få hjelp, selv om det kan ta tid før du kommer til.

[Gjest Gjest]

Ville gjerne ha noen råd her også jeg

jeg orker ikke gå ut, jeg orker ikke lage noe mat, jeg orker ikke ordne i huset. Litt av grunnen til at det er sånn er fordi at jeg synes det er slitsomt og at jeg er lite effektiv, og alt tar så lang tid. Hvis jeg skal dra på butikken og lage mat så synes jeg det er alt jeg rekker den dagen. Hvis jeg bare hadde fått til en effektiv hverdag så hadde det vært motivasjon for meg til å komme i gang.

Alt tar så lang tid. og innen jeg har kledd på meg og spist frokost så er det jo langt på dag. Jeg prøver å være flink, men det er så tungt!

Jeg har ofte en følelse av at ting er for tungt, tiltak, og at jeg ikke rekker. og det er veldig avhengig av hvordan dagen starter. Jeg er nødt til å komme meg opp om morgenen, ordne meg med en gang og så spise frokost. Får jeg en treg start får jeg ikke gjort noe den dagen.

Når det er kaldt og glatt ute så orker jeg ikke å gå ut.

mat tar for lang tid å lage.

og så vil jeg så mye, men jeg klarer ikke å velge. Jeg vil liksom 100 ting, og klarer aldri å slå meg til ro med noe.

jeg tenker hele tiden, alt for mye. tankekjør, tvangstanker? Historier, fantasier, samtaler. Hele tiden har jeg bare 10 minutter på meg å lage mat, for så går strømmen. jeg har bare så og så lang tid på meg til ditt og datt ellers så skjer det noe. håret mitt slutter å vokse om 3 mnd. om 2 mnd vil jeg bli nødt til å flytte ut av leiligheten min. bare eksempler på hva jeg tenker. uten frykt altså. det er liksom bare egne historier.

jeg teller ned når jeg gjør ting. vasker opp 5,4,3,2,1.

jeg tenker veldig mye på ting jeg skal skrive på kvinneguiden. hele natten kan jeg ligge og tenke innlegg som jeg kunne skrevet. kanskje jeg burde slutte å være på internett?

Jeg har veldig vanskelig for å konsentrere meg på jobb, og møter er krevende. Allikevel fremstår jeg som flink. jeg er nok veldig intelligent, for jeg synes mine arbeidsoppgaver er enkle. Enda de liksom ikke er kjent for å være det. jeg scorte veldig høyt på iq-test fra mensa. jeg lærer ting utrolig lett. jeg trenger bare høre ting en gang og så kan jeg det. jeg tok et kurs med jobben en gang. flere av de jeg tok kurset med strøyk på prøven flere ganger, jeg fulgte bare halvveis med, men besto med glans. etterpå endte det med at jeg holder kurs for andre. det gjør alltid det. når jeg prater så får jeg tilbud om å være sjef, holde kurs o.l. når jeg er på kurs med jobben hender det ofte at det ender med jobbtilbud fra flere kanter. det er så rart. jeg gir liksom aldri 100%, men allikevel er alle så fornøyde og skryter meg opp i skyene. jeg gled igjennom videregående med halvhjerta innsats og strålende karakterer. Tror jeg aldri gjorde lekser.

jeg er veldig analytisk. Jeg er også veldig flink til å vite hvordan alt skal gjøres, det er derfor jeg ender opp som sjef og holder kurs. Fordi jeg kan lære opp folk til alt mulig, men jeg er ikke like flink til å gjøre ting selv. Jeg er mye flinkere til å fortelle hele avdelingen min hvordan de bør jobbe. men selv så klarer jeg det ikke. Fordi jeg må ha stramme rammer rundt meg for å være flink på jobb. jeg kan ikke ha noe frihet. jeg må bli fortalt akkurat hva jeg skal gjøre og når. da går det strålende. Får jeg frihet, blir alt bare kaos og jeg klarer ingenting omtrent. å holde orden går ikke, og jeg får en sliten følelse innimeg når jeg skal jobbe. motløs, det er så VANSKELIG!!! men jeg kan godt fortelle en annen person hvordan den personen skal gjøre det. det er jo derfor jeg får sånne stillinger også. er ikke dette rart?? hvorfor klarer jeg ikke å gjøre noe selv som jeg kan lære opp andre til å gjøre? jeg må enten være den som forteller en annen hvordan det gjøres, eller ha en person som forteller meg hvordan det skal gjøres. Huff for et kaos. med faste rammer blir jeg en lykkeligere person som får gjort masse. men å ta ansvar for meg selv er tungt. alt er rot og kaos. (adhd-tendenser??)

jeg får veldig raskt en følelse av motløshet eller at ting er uoverkommelig. det skal ingenting til. har jeg for mye å gjøre, får jeg ikke gjort noe. jeg er ute av stand til å planlegge eller tenke frem i tid. jeg klarer bare å forholde meg til akkurat nå.

Da jeg var barn levde jeg et VELDIG aktivt liv. Jeg hadde 100 baller i lufta på en gang, og satt aldri stille. jeg hadde enorme mengder energi, og vanvittig mye drømmer. hva skjedde?

Er det noen som har noen teorier her? Jeg passer jo innunder både bipolar, adhd, depresjon og tvangstanker?

Jeg gikk til privat psykolog i fjor, men det fikk jeg INGENTING ut av. For en håpløs dame. Det endte opp med at jeg pratet, stilte diagnose, og kom med råd til meg selv. dama var veldig imponert, og mente at jeg egentlig ikke trengte henne. Men hun kom jo ikke med noe smart i det hele tatt synes jeg. jeg virker veldig oppegående når jeg prater. det er ingen som tror jeg har problemer. når folk beskriver meg sier de: opepgående, utadvendt, energisk, smart og strukturert!!!

Det er jo feil!! Jeg er ikke strukturert, allikevel får alle det inntrykket av meg. jeg har kommet på jobbintervju og fått jobben foran folk med høyere utdannelse og lang, relevant erfaring. mens jeg har ikke erfaring i det hele tatt. og når jeg får jobben, så er jeg flink, jeg kunne fått til alt jeg ville. men så kommer alt det negative snikende på. alt blir kaos, jeg får ikke gjort noe, det blir for mye, jeg blir sliten.

Beklager at det ble langt

[Gjest Gjest]

Håper på flere svar jeg

hs trådstarter

[Gjest Gjest]

Det viser seg at jeg kanskje har ADHD gitt... Ville bare informere mine hjelpere i denne tråden

[stjernekyss]

Så bra at du finner ut av ting! Har hørt av folk som har fått adhd-diagnosen i voksen alder at det er som om noen setter verden på pause, og at man endelig får tid til å puste. Håper du får en like positiv opplevelse