Livet som mamma!

[Mirabella76]

Min erfaring er at når det blir slik intens skriking, er det rett og slett fordi de er skikkelig overtrøtte. Trikset er nok å bli såpass kjent med barnets signaler (eller ingen signaler i det hele tatt, kanskje?!) at du VET når hun bør sove, og da rett og slett bare legge henne. Hvis hun ikke sovner da, trenger hun kanskje litt mer rolige omgivelser for innsovningen.

Hvis det skjer da du er på kjøpesenter at hun ikke vil sovne, så kanskje eneste løsning er å pakke henne ned i vogna, og gå UT fra sentert og gå en tur slik at hun sovner. Kanskje hun blir "stresset" av alle lydene som kan være på et kjøpesenter?

Er så spennende at dere skal begynne prøvingen igjen snart, altså!!! Egentlig kunne dere jo bare begynt med en gang.... Så lang tid som det gikk sist, så kunne dere jo bare egentlig droppet prevensjon og sett hva som skjedde allerede fra nå.... Hvor stor er sjansen for at du blir gravid første måneden uansett, liksom?

Jada, eg trur nok at dei gangane I. får slike skrikeanfall, så er det fordi ho er overtrøtt. Problemet er at eg ikkje alltid skjønnar at I. er trøtt, før det går så langt - for ho kan vera blid og fornøyd, og så plutseleg set ho i gang med å hylskrika, og det er då heilt umulig å roa henne ned. Det einaste som hjelper då, er å få henne til å sovna så raskt som overhodet mulig! Prøver å ha det så stille og rolig som mulig når I. skal sova. Men det hender når me er i besøk e.l. at det er litt mykje lydar rundt henne, og då blir det med ein gang meir styr å få roa henne.

Såklart får eg vanlegvis signal om at I. begynnar å bli trøtt, ved at ho blir smågrinete, gnir seg i augene o.l. Men så er det enkelte gangar det skjer slik som i går - at I. går frå å vera blid og fornøyd til å skrika intenst og vera heilt utrøsteleg, i løpet av få sekund. Og då er det jammen ikkje lett å vita på forhånd at I. begynnar å bli trøtt, når ho ikkje viser nokon tegn på at trøtt, før ho plutseleg får eit skrikeanfall fordi ho er overtrøtt!

Sikkert lurt å gjera som du foreslår, viss I. får slike skrikeanfall inne på eit kjøpesenter! For når I. er veldig trøtt, sovnar ho alltid raskt når me tar henne i vogna, og ut i frisk luft. I tillegg til lydane inne på slike senter, trur eg I. blir minst like forstyrra av alle synsinntrykka. Kunne jo nesten ikkje pakka henne godt inn inne i varmen når ho skulle sova, så I. vart berre liggjande å kikka på alt rundt seg i staden for å sova.

He he, trur ikkje me tar sjansen på å starta prøvinga heilt enda! Eg har nemlig høyrt at det er veldig mange som blir lett gravide igjen, når dei først har vore gravide ein gang. Også dei som har strevd lenge med førstemann, får ofte klaff med ein gang når dei prøver på nr 2. Det skjedde blant anna med søstera til mannen min. Trur ikkje ho vart gravid før etter 1 års tid med prøving første gangen. Ho og mannen var derfor ikkje så nøye med prevensjon etter fødselen, og ho vart då uplanlagt gravid igjen då eldstemann var 1/2 år gammal. No er ho gravid igjen med nr 3, som også var uplanlagt! Det kjem til å bli mindre enn 3 år mellom barn nr 1 og barn nr 3.

Endret 14. mars 2009 av Mirabella76

[Scheherazade]

Vi skjønte jo heller ikke helt når han begynte å bli trøtt, vi hadde jo mye styr her da vi hadde besøk i forbindelse med navnefest. Da gjorde vi jo slik du nevnte, rett og slett la på klokkeslett, i forhold til det MAGI-mønsteret i den metoden jeg nevnte. Han sovnet som oftest med en gang (i mei-taien eller armkroken riktignok), og var så utrolig mye mer blid. Kuttet vel skriking med 80% eller noe, vil jeg tro. Så det var tydelig at litt faste soverutiner funket fint på han, og at vi kanskje ikke var flink nok til å se når han var trøtt. Han sovnet også lettere når vi la han før han ble overtrøtt.

Det står jo eksempel på dagsrytme med søvn i metoden. Det er jo bare til å prøve noen dager? Nå sover ikke han så mye som han skal, det vil si halvannen-to timer i slengen, men vi passer på at han får sove cirka så mange lurer som det er anbefalt iallfall. Han våkner nemlig ofte etter 35-40 minutter, og da er det vanskelig å få han til å sovne igjen. Vi trener på å sove i vognbagen på dagtid nemlig, så satser på at det er en overgang.

Angående metoden tror jeg nok absolutt at jeg ville ventet til dere var to. Det står jo også at det blir verre før det blir bedre. Nå har vi klart å roe han i sengen heldigvis, det vil si, jeg har klart, ikke mannen. Fra to timer på mandag noterte vi rekord med 25 minutter på fredag, og tilbake til 40 min i går. Det går fremover, det merker vi. Jeg tror nok det hjelper å være konsekvent. Det er jo kjempeflott om dere kunne gjort det en gang mannen er der, da jobber vel ikke han og kan delta like mye! Det må nok bli verre før det blir bedre.

[Mirabella76]

Leste i @nea si dagbok, og då kom eg plutseleg på at eg har gløymt å fortelja at I. er skeiv i hovudet. Oppdaga det for ganske lenge sidan, men tenkte at det ville ordna seg etter kvart. Det er ikkje så veldig mykje, men me ser det likevel ganske godt.

Helsesøstera ga oss time til fysioterapeut forrige gang me var på kontroll, sidan I. er skeiv i hovudet. Me har vore hos fysioterapeuten ein gang, og skal tilbake igjen om nokre veker. Me fekk nokre brosjyrar og tips om kva me kan gjera for å stimulera I. til å snu hovudet andre veien enn til favorittsida si. I. ligg nemlig nesten alltid på høgre side om natta, og ho snur også hovudet oftast til høgre når ho er våken. Og det er heilt umulig å snu hovudet andre veien når I. søv, for ho snur seg berre tilbake igjen i søvne.

Så hovudet hennar er på grunn av dette avflata på høgre side. I tillegg har I. blitt litt flat i bakhovudet. Litt kjipt, men me får håpa at det ordnar seg! Eg prøver iallfall å få I. til å snu seg til venstre side så ofte som mulig, ved å bruka dei tipsa me fekk av fysioterapeuten. Men eg trur ikkje det hjelper så mykje. Det er jo det at I. ligg på høgre side heile natta gjennom, som er hovudproblemet. Eg er sikker på at det er det som er grunnen til at I. har blitt flat i høgre side av hovudet i utgangspunktet. Og sidan me ikkje får gjort noko med akkurat det, så spørs det om det vil bli noko forbedring. Det har iallfall ikkje blitt noko bedre enda.

Endret 14. mars 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

Vi skjønte jo heller ikke helt når han begynte å bli trøtt, vi hadde jo mye styr her da vi hadde besøk i forbindelse med navnefest. Da gjorde vi jo slik du nevnte, rett og slett la på klokkeslett, i forhold til det MAGI-mønsteret i den metoden jeg nevnte. Han sovnet som oftest med en gang (i mei-taien eller armkroken riktignok), og var så utrolig mye mer blid. Kuttet vel skriking med 80% eller noe, vil jeg tro. Så det var tydelig at litt faste soverutiner funket fint på han, og at vi kanskje ikke var flink nok til å se når han var trøtt. Han sovnet også lettere når vi la han før han ble overtrøtt.

Det står jo eksempel på dagsrytme med søvn i metoden. Det er jo bare til å prøve noen dager? Nå sover ikke han så mye som han skal, det vil si halvannen-to timer i slengen, men vi passer på at han får sove cirka så mange lurer som det er anbefalt iallfall. Han våkner nemlig ofte etter 35-40 minutter, og da er det vanskelig å få han til å sovne igjen. Vi trener på å sove i vognbagen på dagtid nemlig, så satser på at det er en overgang.

Angående metoden tror jeg nok absolutt at jeg ville ventet til dere var to. Det står jo også at det blir verre før det blir bedre. Nå har vi klart å roe han i sengen heldigvis, det vil si, jeg har klart, ikke mannen. Fra to timer på mandag noterte vi rekord med 25 minutter på fredag, og tilbake til 40 min i går. Det går fremover, det merker vi. Jeg tror nok det hjelper å være konsekvent. Det er jo kjempeflott om dere kunne gjort det en gang mannen er der, da jobber vel ikke han og kan delta like mye! Det må nok bli verre før det blir bedre.

Leste litt om det der MAGI-mønsteret. Tenkte med ein gang eg leste det, at det ville ha vore heilt håplaus å fått I. inn i eit slikt mønster - men kanskje det hadde gått bedre enn eg trur? Problemet er at det varierer ein god del frå kveld til kveld når me får I. til å sovna, og det varierer også mykje frå dag til dag når ho våknar om morgonen. Og eg skjønnar ikkje heilt korleis eg skal få I. til å sovna når eg vil at ho skal sova, og ikkje når ho sjølv vil sova. Får sjå om eg prøver ut den metoden, eller lar vera - har ikkje heilt bestemt meg enda. Innrømmer at eg ikkje har den heilt store trua på at metoden vil virka på I., men det er kanskje verdt eit forsøk likevel? Høyrest jo bra ut at metoden funka på gutten din!

Opp/ned-metoden trur eg ikkje at eg skal prøva fleire gangar, så lenge eg er åleine med I. Det vart rett og slett for slitsomt, så eg får venta til mannen min kjem heim igjen (om me orkar). Du har nok rett i at det må bli verre, før det kan bli bedre. Men eg er så utrulig dårlig til å takla det at det blir verre, og har problem med å halda ut heilt til det går bedre. Eg gir nok opp for lett, fordi eg synst så synd på I. som griner meir og meir for kvar gang ho blir lagt ned. Mannen min taklar iallfall slikt mykje bedre enn meg!

Så bra at dåke allerede brukar kortare tid på å få lagt lillegutt om kveldane! Tyder jo på at den metoden også fungerer, om ein er uthaldande nok. Men han har vel aldri skreke på den måten som I. gjorde den kvelden, når dåke har brukt opp/ned-metoden? Er jo litt lettare når han ikkje hyler sånn, sjølv om det tar tid før han sovnar.

Endret 14. mars 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

I natt sov I. 12 timar i strekk - frå klokka var nesten 21.30 i går kveld, til klokka nesten var 09.30 i dag tidleg! Det er jammen lenge sidan I. har sove så mange timar samanhengande om natta. Ho skulle virkelig ta igjen etter forrige natt, då ho våkna veldig tidleg. Heilt herlig å få ei så god natt, for eg fekk jo berre fekk sova 5 timar i går natt. Flinke sovejenta mi!

[Scheherazade]

Jeg bruker ikke klokkeslettene, begynner bare fra vi står opp egentlig, og tenker cirka tre-fire timers bolker fra da. Gir jeg f.eks. mat i sengen kl ni før vi står opp, tenker jeg neste mat i tolv-halv etttiden, og søvn cirka halv elleve. Jeg hadde heller ikke gjettet at han ville sove allerede halv elleve tidligere, men han sovner han. Men er enig i at det ikke er sikkert at det virker for alle, men det kan jo være at babyer trenger mer søvn enn vi tror? Det var slik her iallfall!

Han hylskreik første gangen jeg prøvde, da ga jeg også opp. Neste dag bestemte jeg meg for å gjennomføre, men da la jeg han i sengen og lente meg over han og holdt begge hendene rundt hodet hans. Hvisket hysjelyder på kinnet hans og sang nattasanger. Jeg lot han ikke ligge alene i det hele tatt, kanskje ikke helt etter boken, men det virket iallfall.

Om et par måneder kommer dette til å være et glemt kapittel, det blir nok bra til slutt!

[@nea]

12 timer i strekk?! Det hørtes sinnsykt deilig ut! Er ganske bortskjemt selv med en tass som sover ca. 7 timer i strekk da, men blir godt når han begynner å sove hele natta igjennom

Prøv å bygg opp på den ene sida i senga til I. slik at hun ikke klarer å snu hodet over på høyresida. Men da er det viktig å samtidig bygge opp foran magen, slik at hun ikke havner i mageleie iløpet av natta. Har fungert ganske greit hos oss de siste nettene!

[Mirabella76]

No har eg lagt ut nye bilete i bloggen min!

[Mirabella76]

Eg hadde aldri trudd at me skulle få 2 supernetter på rad, men det gjorde me jammen! I natt sov I. samanhengande i 11 timar - frå kl 21.45 i går kveld, til kl 08.45 i dag tidleg! Blir skikkelig bortskjemt her no, med 2 slike fantastiske netter på rad. Håpar virkelig det fortset slik, sjølv om eg ikkje reknar med at I. fortset å sova så mykje 11-12 timar i strekk kvar einaste natt. Men så lenge ho søv heile nettene, så skal eg vera fornøyd.

[Mirabella76]

Natta vart som sagt fin, men fy søren for ein kjip dag eg har hatt! I. har vore sur og grinete heile dagen, og det gjer meg så utrulig lei og frustrert.

I. har sove veldig lite i dag. Protesterte vilt kvar gang eg prøvde å få henne til å sova! For det meste har ho berre duppa av litt når eg har amma henne, og så er ho lys våken igjen - men fortsatt sur og trøtt. Likevel nektar ho å sova vidare. Sånn har det vore i heile dag.

Det enda sjølvsagt med at I. fekk eit skrikeanfall utpå ettermiddagen, fordi ho var overtrøtt. Ho hylte og hylte, same kva eg gjorde. Prøvde å leggja I. ned i vogga, men då skreik ho berre enda meir. Så eg prøvde desperat å byssa I. i søvn, men ho berre fortsette å skrika. Til slutt var eg heilt svett, fordi eg var så stressa av all hylinga. Det var virkelig ingenting som nytta. Det enda med at eg var nødt til å amma I. for å klara å roa henne ned, sjølv om eg i utgangspunktet hadde bestemt meg for at eg ikkje skulle gjera det. Det var nemlig under 1 1/2 time sidan forrige gang I. hadde fått mat. Men når eg har prøvd alt anna, og I. berre hyler like intenst, så er det ingenting anna eg vil enn å få henne til å slutta å grina. Eg trur seriøst det hadde klikka for meg om eg skulle ha strevd enda lenger med å roa I. på andre måtar, når ingenting nytta. Då eg sette meg ned og amma I. igjen vart ho stille med ein gang, og sovna. Men så snart eg var ferdig med å amma henne, og skulle flytta henne bort i vogga, så var ho våken igjen - og fortsette med å vera sur og gretten resten av kvelden.

Eg håpte veldig på at det skulle gå greit å leggja I. for kvelden, sidan ho hadde sove så lite i løpet av dagen - men dengang ei! Eg strevde i 1 1/2 time med å få I. i seng! Ho grein iallfall ikkje då eg skulle leggja henne, så det var no godt det då. Men det vart mykje amming, og I. våkna opp kvar gang eg prøvde å leggja henne ned i senga - og etter ei stund var ho plutseleg lys våken igjen, og eg måtte jobba med å få henne i sovemodus igjen. Og nei, eg brukar ikkje opp/ned-metoden no når eg er åleine med I. Eg har jammen hatt nok hyling i løpet av denne dagen!!!

Endret 16. mars 2009 av Mirabella76

[Soul]

[Mirabella76]

Jeg bruker ikke klokkeslettene, begynner bare fra vi står opp egentlig, og tenker cirka tre-fire timers bolker fra da. Gir jeg f.eks. mat i sengen kl ni før vi står opp, tenker jeg neste mat i tolv-halv etttiden, og søvn cirka halv elleve. Jeg hadde heller ikke gjettet at han ville sove allerede halv elleve tidligere, men han sovner han. Men er enig i at det ikke er sikkert at det virker for alle, men det kan jo være at babyer trenger mer søvn enn vi tror? Det var slik her iallfall!

Han hylskreik første gangen jeg prøvde, da ga jeg også opp. Neste dag bestemte jeg meg for å gjennomføre, men da la jeg han i sengen og lente meg over han og holdt begge hendene rundt hodet hans. Hvisket hysjelyder på kinnet hans og sang nattasanger. Jeg lot han ikke ligge alene i det hele tatt, kanskje ikke helt etter boken, men det virket iallfall.

Om et par måneder kommer dette til å være et glemt kapittel, det blir nok bra til slutt!

Ja, ein må jo nesten ta utgangspunkt i det klokkeslettet ein står opp, og ikkje eit fast tidspunkt der ein startar dagen kvar einaste morgon. Er vel enkelte som har det slik, at dei står opp til nøyaktig same tidspunkt kvar morgon - men sånn har iallfall ikkje me det.

Eg har også merka at I. blir trøtt allerede 1-2 timar etter at me har stått opp! I starten skjønte eg ikkje at det var trøtt ho var, eg trudde berre ho var grinete av andre grunnar. For eg kunne liksom ikkje forstå at det var mulig å bli trøtt igjen så raskt, etter ei heil natts søvn - men det går tydelegvis veldig fint! Til og med i dag og i går, når I. sov 11-12 timar samanhengande om natta, vart ho like fort trøtt igjen etter at me hadde stått opp. Rare greier!

I treng nok meir søvn enn eg trudde i starten, ja. Grunnen var nok at I. hadde kolikk, så ho sov pga det lite mange gangar. Og det gjorde at eg tenkte at ho ikkje hadde behov for meir søvn. Men etter at kolikken ga seg, merka eg plutseleg at I. veldig ofte vart grinete og misfornøyd gjerne etter berre å ha vore våken i ein time eller litt meir, uten at ho hadde vondt i magen. Då I. hadde kolikk, tolka eg det ofte som magevondt når I. grein - men eg skjønnar jo no at ho nok ofte grein fordi ho var trøtt. Det var jo langt frå heile tida at I. hadde den intense kolikkskrikinga - den kom i perodar, som intense skrikeanfall som kunne vara i timevis, der det var umulig å roa henne ned. Men det var først då kolikken ga seg, at eg skjønte at mykje av den sutringa/smågrininga I. hadde hatt tidlegare, kom av at ho var trøtt - og ikkje av kolikksmerter. Og først då såg eg kor mykje søvn I. faktisk trengte!

Ja, egentlig er det først no at eg virkelig har skjønt det heilt. For eg har funne ut at når I. berre vil bli bært rundt heile tida, og blir sur med ein gang eg legg henne ned - så er det ofte fordi ho er trøtt. Tenker på alle dei gangane eg har bært rundt på ei småsur I. i ein time og meir, og trudd at ho rett og slett berre er sur uten nokon spesiell grunn - når ho egentlig har vore trøtt, og eg heller burde ha lagt henne! Ja ja, det er iallfall godt at me kan læra av feila våre!

Når det gjeld legginga, så har eg prøvd det du seier - nemlig å sitja slik at I. ser meg heile tida når ho ligg i senga, stryka henne over kinnet, synga for henne o.l. Men det hjalp rett og slett ikkje det heller! Så foreløpig er opp/ned-metoden lagt på is - enten til mannen min kjem heim igjen, eller til I. blir litt større.

Endret 16. mars 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

12 timer i strekk?! Det hørtes sinnsykt deilig ut! Er ganske bortskjemt selv med en tass som sover ca. 7 timer i strekk da, men blir godt når han begynner å sove hele natta igjennom

Prøv å bygg opp på den ene sida i senga til I. slik at hun ikke klarer å snu hodet over på høyresida. Men da er det viktig å samtidig bygge opp foran magen, slik at hun ikke havner i mageleie iløpet av natta. Har fungert ganske greit hos oss de siste nettene!

Ja, det var heilt herlig! 12 timar i strekk den natta, og 11 timar i strekk i natt. Så nattesøvnen kan eg iallfall ikkje klaga på!

Kva byggjer dåke opp med i senga? Ser for meg at I. då berre vil flytta hovudet lenger til andre sida, slik at ho klarar å snu seg likevel.

[Mirabella76]

Takk!

Eg trengte litt trøst no, etter ein lang og slitsom dag.

[Mirabella76]

I. har "berre" sove 7-8 timar samanhengande dei 2 siste nettene, men til gjengjeld hadde ho ein god dag i går - og dagen i dag ser også ut til å bli ein bra dag, så langt iallfall.

Eg og I. reiste inn til foreldra mine i går. Me skal bli her ei vekes tid, til mannen min kjem heim igjen frå jobb i Nordsjøen. Hadde vondt i magen før me skulle reisa, for eg var så spent på korleis turen skulle gå. Det er nemlig over 1 times kjøring - og med tanke på korleis I. illskreik den dagen me berre tok ein liten kjøretur ned til sentrum, så frykta eg korleis det kom til å gå. Men kjøreturen gjekk overraskande nok kjempefint!

I. sat faktisk våken i bilen halve turen. Eg hadde gitt henne ein leike i handa før me kjørte, og eg prata litt med henne og sang litt for henne mens me kjørte. Ho sat og såg ut vinduet, og fulgte med på alt me passerte. Så begynte ho å småsutra, men sovna berre eit par minutt etterpå. Våkna igjen då me kom på ferja, og var blid og fornøyd. Etterpå hadde me berre ein lite stykke igjen å kjøra. I. begynte då å grina litt, men sovna igjen etter kort tid. Å, så glad eg var då me var framme, og alt hadde gått så fint!

Eg trur rett og slett at grunnen til at I. av og til får sånne intense skrikeanfall i bilen, er fordi ho er overtrøtt. Ho var jo skikkelig overtrøtt den dagen då me skulle kjøra heim, etter å ha vore nede i byn på eit kjøpesenter. Hadde jo planar om at I. skulle sova i vogna si mens me gjekk rundt i butikkar, men det ville ho ikkje. Trur det var så mange inntrykk for henne, at ho ikkje klarte å finna roen. Så eg passa på at I. ikkje var overtrøtt då me skulle reisa inn til foreldra mine i går. Eg gjekk ein tur med henne i vogna før me reiste, og då sov ho ei stund. Så ga eg henne mat,og så reiste me. Det var tydelegvis lurt!

Før har eg alltid tenkt at det er best å ta I. i bilen når ho er mest mulig trøtt, for at ho skal sovna fortast mulig. Men slik fungerer det ikkje! Det som skjer då, er at I. begynnar å hyla som ein gal. At det er slik, har eg ikkje tenkt over før no. Så heretter skal eg hugsa på å prøva å unngå å ta I. med på biltur når ho er overtrøtt, så får eg kryssa fingrane for at det kan føra til at me slepper fleire slike intense skrikeanfall når me er ute og kjører bil.

Endret 18. mars 2009 av Mirabella76

[Knøttet]

Det er ikke så lett å tolke de små i begynnelsen, det tok iallfall tid her i huset og nå er det så mye enklere! Ser at du er godt i gang på det du skriver om bilkjøring og trøtt baby

Kjedelig med slike dårlige dager for babyen, enkelte dager er bare kjipe for de også tror jeg. S hadde en slik dag i går, det var veldig kjipt for alle tre tror jeg.

Så fine bilder av I! Hun har blitt stor

[Mirabella76]

Det er ikke så lett å tolke de små i begynnelsen, det tok iallfall tid her i huset og nå er det så mye enklere! Ser at du er godt i gang på det du skriver om bilkjøring og trøtt baby

Kjedelig med slike dårlige dager for babyen, enkelte dager er bare kjipe for de også tror jeg. S hadde en slik dag i går, det var veldig kjipt for alle tre tror jeg.

Så fine bilder av I! Hun har blitt stor

Det er virkelig ikkje lett å tolka dei små nei, før ein blir ordentleg kjent med dei! Eg får stadig nye aha-opplevelsar.

Heldigvis har I. hatt nokre gode dagar no, etter den dagen då alt berre var stress. Merkar at viss eg klarar å unngå at I. blir overtrøtt, så blir dagane så mykje bedre både for meg og for henne.

Takk for det! Ja, I. veks og utviklar seg kjempefort, synst eg.

Endret 19. mars 2009 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag er det nydeleg vårver her på vestlandet! Sola skin, og eg har skikkelig våstemning. Det er så herlig at våren er i ferd med å koma, då blir eg i så godt humør!

[Scheherazade]

Herlig vær i dag ja!

Jeg tror også at hovedproblemet er søvn - finner du en måte å få henne til å sove på litt før hun blir overtrøtt tror jeg mye kommer til å gå bedre!

Synd det ikke fungerer med bæretøy, her roer han seg kjempefint i bæreselen. De andre triksene er armkroken på sofaen, vognen eller bilstolen i bilen. Vi øver dog på vognbagen i ro.

Det skal jo ikke være slik at man ikke tør å gå noen steder fordi ungen er så sutrete. Det virker som om du er på god vei nå som du er obs på det! Min erfaring er at det er lettere å få til og sovne litt før heller enn litt for sent når han blir trøtt. Derfor jeg legger litt etter klokken.

Det kommer nok til å ordne seg når hun lærer å sovne mer på egen hånd.

[Mirabella76]

Herlig vær i dag ja!

Jeg tror også at hovedproblemet er søvn - finner du en måte å få henne til å sove på litt før hun blir overtrøtt tror jeg mye kommer til å gå bedre!

Synd det ikke fungerer med bæretøy, her roer han seg kjempefint i bæreselen. De andre triksene er armkroken på sofaen, vognen eller bilstolen i bilen. Vi øver dog på vognbagen i ro.

Det skal jo ikke være slik at man ikke tør å gå noen steder fordi ungen er så sutrete. Det virker som om du er på god vei nå som du er obs på det! Min erfaring er at det er lettere å få til og sovne litt før heller enn litt for sent når han blir trøtt. Derfor jeg legger litt etter klokken.

Det kommer nok til å ordne seg når hun lærer å sovne mer på egen hånd.

Ja, får jammen håpa det blir mange slike fine solskinnsdagar framover!

Eg er ganske sikker på at dei aller fleste gangane når I. er sur og grinete, så er det fordi ho er trøtt. Og eg veit at ho ofte får for lite søvn i løpet av ein dag! Problemet er at I. kun sovnar ved at eg ammar henne, eller at eg tar henne i vogna og går tur. Ja, og så funkar det av og til å ta henne i bilstolen når me skal ut og kjøra, om ho ikkje får eitt av dei intense skrikeanfalla sine... Før funka det også å byssa I. i søvn - men det fungerer faktisk ikkje lenger. Den einaste gangen det kan gå, er viss I. først har sovna i senga si om kvelden, og våknar opp igjen. Då kan det henda at ho sovnar igjen viss eg tar henne opp igjen og byssar litt på henne, før ho har klart å våkna heilt skikkelig. Men å prøva å byssa I. i søvn når ho i utgangspunktet er heilt våken, kan eg berre gløyma. Rart egentlig, for det var den metoden me brukte aller mest før, for å få I. til å sovna.

Ikkje at eg er så veldig lei meg for at eg slepper å måtte byssa I. i søvn kvar kveld, for ho begynnar å bli stor og tung etter kvart. Problemet er vel at me ikkje har andre gode alternativ som fungerer, når me skal få I. til å sova. Det einaste som fungerer, er som sagt enten å amma I. i søvn, eller å ta henne i vogna og gå tur. Eg synst det held med ein tur ut i vogna i løpet av ein dag, så det betyr at eg er nødt til å amma I. i søvn dei andre gangane ho skal sova i løpet av dagen. Det som veldig ofte skjer, er at I. sovnar mens eg ammar henne, men våknar opp igjen når eg skal leggja henne bort i vogga/senga. Då får eg ikkje I. til å sova igjen, fordi ho allerede har fått seg ein liten kvil, og ikkje vil sova meir. Men når I. kun får mange slike små duppar etter kvarandre, kvar gang eg ammar henne - i staden for lengre og færre kvilar i løpet av ein dag, så blir det berre stress. Då blir I. berre meir og meir grinete mellom kvar ammerunde, fordi ho ikkje får nokon lengre gode kvilar i løpet av dagen. Vanlegvis søv I. i ca 1-2 timar når eg er ute på tur med henne i vogna - som oftast tidleg på dagen. Ofte har I. kun korte duppar resten av dagen, i forbindelse med amming - heilt til ho skal leggja seg for kvelden. Og som sagt, ho blir då berre meir og mer slitsom å ha med å gjera utover ettermiddagen/kvelden.

I dag har eg faktisk fått I. til å sova 2 1/2 time då eg var på tur med henne i vogna, i tillegg til ca 1 time i vogga seinare på dagen. Og så har ho hatt fleire små duppar, når eg har gitt henne mat. Og sjølv om I. har sove meir i løpet av dagen enn ho pleier å gjera, var ho likevel kjempetrøtt då eg skulle leggja henne for kvelden, og ho sovna veldig fort! Trur egentlig I. treng ganske mykje søvn. Ho blir ofte sur og grinete berre 1 times tid etter at ho har sove, og det trur eg er fordi ho allerede då begynnar å bli trøtt. Og eg merkar at sjølv om I. søv mykje enkelte dagar, så søv ho likevel heile natta slik ho pleier. Så I. treng nok meir søvn enn eg har vore klar over, ja. Problemet er berre korleis eg skal få henne til å læra seg å sovna på eiga hand - og før ho blir overtrøtt. Det blir me nødt til å jobba hardt med å læra henne i tida framover, trur eg!

Bæretøy er ingen hit her nei, og det er jo egentlig veldig synd. Trur eg blir nødt til å prøva litt meir, for det hadde vore så greit om I. hadde vent seg til det.

Veldig dumt at det skal vera slik at eg gruar meg for å gå nokon plass med I., fordi det så ofte berre blir hyl og skrik. Kryssar fingrane for at det kjem seg, viss eg klarar å få lagt I. når ho er trøtt, og før ho blir overtrøtt - slik at ho får nok søvn i løpet av ein dag. Og at ho lærer seg å sovna på eiga hand. Då trur eg faktisk at det ordnar seg, for I. er alltid kjempeblid og fornøyd når ho nettopp har sove, og er skikkelig utkvilt.

Endret 19. mars 2009 av Mirabella76