Gå til innhold

Morsomme ting mannen sa/gjorde under fødselen


ChrissyX

Anbefalte innlegg

Dette er ikke fra da jeg fødte, men fra da jeg selv ble født. Min far skulle ringe sine svigerforeldre og fortelle at fødselen hadde gått bra og at det ble en jente osv. Min mor var ved siden av og overhørte samtalen fra senga

Min far: Det ble en velskapt jente!

Bestemor: Hvordan gikk fødselen, da?

Min far: Joda, det gikk raskt og smertefritt.

Min mor, fra senga: Kom hit, så skal jeg gi deg SMERTEFRITT!!!

Litt uheldig ordvalg, kan du si...

  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Jeg satt hjemme på gulvet og hadde noen ganske så gode rier. Da mannen min våknet fikk jeg denne kommentaren "jeg har så vondt i magen min jeg" :sukk:

...KØDDER DU? spørte jeg ganske så klapt :fnise:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Mannen min er en veldig stressende og bekymret person i seg selv. Han spurte meg hele tiden om jeg hadde noen rier da det nærmet seg terminen og enda mer da vi passerte termindagen.

En natt kl.03 begynte jeg å få kraftige rier, så jeg bestemte meg for å si det på en rolig måte mens han lå og sov. Jeg nærmet meg forsiktig mot han, berørte skulderen og sa: "jeg tror det er på tide å dra til sykehuset,kjære".

Han BRÅVÅKNET, snudde seg mot meg med årvåkne øyne og sa hele tiden: "shit, shit, shit!!" mens han grep bagen, tok meg i hånden og spurtet ut døra. Han forsto altså ikke helt da jeg sa: "ta det med ro".

Jah, da var vi på sykehuset med pyjamas og alt :sjenert:

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann er en planlegger av de store dimensjoner! Og er sjeldent stresset.

Dette medførte at vi hadde 10+ testturer av løypen; huset-sykehuset. Vi måtte jo teste under alle tenkelige forhold kan du skjønne?!?

Vi hadde rute A, B og C. Der det ble gjort en gjennomkjøring av alle i rushtid (morgen OG kveld), hverdag OG helg. Sånn at det var mulig å gjennomsnittsberegne hvor lang tid det var forventet å bruke til sykehuset..

Som førstegangsfødende med under 30 min kjøring til sykehuset ble dette litt ekstremt for meg.

Så når fødsel endelig var igang kommer vi oss fint sykehuset, men da er skjønningen min rimelig stresset. Det er konstant spørring om hvordan jeg har det, borte å tar på meg hele tiden og generelt irriterende. Og når han begynner å åpne alle skaper og skuffer for å kikke i de, er jeg sekunder fra å kaste hele mannen ut.

Men da snur han seg plutselig til meg å sier "her har de orden på tingene, så nå er det bare å slappe av". Der fikk han hvilepuls igjen :gjeiper:

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, den var søt! Lurer på hvordan min kjæreste kommer til å reagere når vi må dra på sykehuset! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Pga seteleie på lilleknøtt fikk jeg epidural, som uheldigvis bare virket på høyre side. Den dempet riene og knøttet likte ikke dryppet så jordmord foreslo at jeg skulle reise meg for å få litt fart på de igjen. Etter 30 min i prekestolen, og 15 timer med kraftige rier, med god støtte av mannen som holdt meg oppe tok riene helt av og jeg trodde et øyeblikk jeg skulle svime av. Jordmor sa da at "nå kan du legge deg", hvorpå mannen sier "Ellers takk, jeg trenger ikke legge meg ennå" :fnise:

Endret av Belba82
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann er en planlegger av de store dimensjoner! Og er sjeldent stresset.

Dette medførte at vi hadde 10+ testturer av løypen; huset-sykehuset. Vi måtte jo teste under alle tenkelige forhold kan du skjønne?!?

Vi hadde rute A, B og C. Der det ble gjort en gjennomkjøring av alle i rushtid (morgen OG kveld), hverdag OG helg. Sånn at det var mulig å gjennomsnittsberegne hvor lang tid det var forventet å bruke til sykehuset..

:ler: Han høres skjønn ut!

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hvis samboeren min hadde sagt noe som " åh, så vondt jeg har i tåa eller magen eller whatever" så hadde jeg vel kverka hele fyren^^ Men å så morsomt det er å lese kommentarene her inne:P

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2) Han var veldig opptatt av hvordan det aller helligste var i stand, noe jeg ikke tenkte på i det hele tatt. Lå der og ble sydd, og så hører jeg bare spent ved min side "hvordan står det til der nede egentlig" :)

:skratte:

Ble det bra til slutt eller? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte på Ullevål for nesten to uker siden og det var rett etter Utøya og bomben mot regjeringskvartalet. Mannen stod borte ved vinduet og så ut på alle de sorte bilene som tydeligvis tilhørte viktige personer som var på besøk. Riene kom hvert 2-4 min og var relativt vonde, midt i en av de verste sa mannen "Møffi, kom og se, det er Jonas Gahr Støre" og ble litt snurt når jeg kjeftet tilbake at nei du han er jeg virkelig ikke interessert i å se akkurat nå!

  • Liker 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Lottiplott

Min mamma til pappa (som sover): Du, nå vi til sykehuset!

Pappa (fremdeles i halvsøvne): Jada, jeg skal bare i banken først...

Nå skal det sies at han spratt fort opp da han endelig våknet, men mamma var ikke akkurat strålende fornøyd da han "skulle i banken". :fnise:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Morsom tråd. :fnise:

Jeg har ikke noen historie og fortelle enda, men jag kan fortelle en historie fra min mors fødsel, da hun fikk meg.

Jeg ble født natt til 1.April altså 01.04 klokken 00.57, to uker før termin. Min far var på denne tiden i Trondheim på ett møte i forbindelse med jobben, så han rakk ikke og delta på fødselen som skjedde i Oslo. Da mamma ringte til han på morgenen samme dag, foregikk samtalen slik:

Mamma: Hei *****, du har blitt far til ei lita jente på 4310gram og 52cm. Ti tær og ti fingre har hun. Hun er så vakker.

Pappa: Ja, sikkert. Du klarer ikke lure meg, jeg vet nemmelig at det er 1.April.

Kan tro min mor ble snurt og du kan tro han fikk fart på seg da legen ringte tilbake og bekreftet det min mor hadde sakt. ALDRI tror jeg noen har kommet seg så raskt fra Trondheim til Oslo. :fnise:

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke fra da jeg fødte, men fra da jeg selv ble født. Min far skulle ringe sine svigerforeldre og fortelle at fødselen hadde gått bra og at det ble en jente osv. Min mor var ved siden av og overhørte samtalen fra senga

Min far: Det ble en velskapt jente!

Bestemor: Hvordan gikk fødselen, da?

Min far: Joda, det gikk raskt og smertefritt.

Min mor, fra senga: Kom hit, så skal jeg gi deg SMERTEFRITT!!!

Litt uheldig ordvalg, kan du si...

:hoho: Så bra! Dagens!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg og mannen lo mye under fødselen, og hadde generelt trøtt og barnslig humor.

Det hele begynte med at mannen plutselig ble veldig dårlig i magen da vi kom til sykehuset. Skikkelig mageknip hadde han, og klagde veldig på vondt i magen - måtte bare le siden jeg jo trossalt gikk rundt med vonde rier. Vi tok en runde rundt sykehusområdet for å få fart på den trege kroppen min. Fra tid til annen stoppet jeg opp, og lente meg mot en vegg for å takle en ri. En gang stoppet mannen med meg, og slapp ut en hel masse luft. Det braket noe veldig, og jeg lo og stønnet i smerte om hverandre. :ler: Så tittet vi opp, og der sto en stakkars dame i vinduet.... vi "løp" (les haltet i smerte-latterkramper) bort så fort vi kunne. :ler:

:hoho: er det mulig?? :skratte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest frøken am

Morsom tråd. :fnise:

Jeg har ikke noen historie og fortelle enda, men jag kan fortelle en historie fra min mors fødsel, da hun fikk meg.

Jeg ble født natt til 1.April altså 01.04 klokken 00.57, to uker før termin. Min far var på denne tiden i Trondheim på ett møte i forbindelse med jobben, så han rakk ikke og delta på fødselen som skjedde i Oslo. Da mamma ringte til han på morgenen samme dag, foregikk samtalen slik:

Mamma: Hei *****, du har blitt far til ei lita jente på 4310gram og 52cm. Ti tær og ti fingre har hun. Hun er så vakker.

Pappa: Ja, sikkert. Du klarer ikke lure meg, jeg vet nemmelig at det er 1.April.

Kan tro min mor ble snurt og du kan tro han fikk fart på seg da legen ringte tilbake og bekreftet det min mor hadde sakt. ALDRI tror jeg noen har kommet seg så raskt fra Trondheim til Oslo. :fnise:

Hahahahahah :skratte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...