DEN STORE STEFORELDRE-TRÅDEN

[Gjest Gjest]

Jeg synes det må være nokså interessant å høre hvordan barna opplever dette, også for steforeldre.

Det Jente 16 skriver minner meg om det sønnen min svarte da jeg spurte ham om hvorfor det gikk galt mellom ham og stemødrene hans (han har hatt to). De er jo i utgangspunktet greie kvinner, og de starter med et godt forhold til ham.

Han svarte at "det går galt når de tror de automatisk kan kreve den respekten jeg gir deg". Og at en stemor som sa at "jeg elsker stebarnet som mitt eget", hadde misforstått og ville fått ham til å løpe så langt bort som mulig.

Dette er altså fra en 18-åring. Og jeg vil understreke at sønnen min ikke behandler stemødrene sine dårlig, det har jeg ingen grunn til å tro. Faren hans ville fortalt meg det hvis det var tilfellet. Han er høflig, og gjør det han blir bedt om hjemme. Men han skal ikke ha noe av at de opptrer som moren hans.

Kanskje kunne du vært med på å hjelpe sønnen din til å få et bedre forhold til stemoren? Du kunne sagt at "hun tror nok ikke hun er moren din, hun er for smart til å tro det. Men hun er en voksen i huset hjemme hos pappa, og dermed har hun like stor rett til å bestemme ting der som han har. Du må respektere henne og kanskje prøvde å se på henne med litt andre øyne enn en trassig tenårings."

Men så lenge mor bare forstår seg ihjelp på barnas motvilje mot stemor (redd for konkurranse antar jeg, selv om det er en tåpelig frykt, for det er nok svært uvanlig at en stemor tror hun er mer mor overfor barna enn biomor) så blir ikke situasjonen bedre. Hos oss har vi fått orden på "sysakerne" nettopp fordi biomor viser at hun støtter stemor.

[Gjest Gjest]

Til dere andre som blåser av argumentene til en 16 åring. Hvorfor greier dere ikke se en annen side av saken og hvorfor er dere ikke villig til å ta inn over dere barnet som ytrer sin mening? Jeg finner det veldig merkelig at deres "ego" og oppofrelse blir så høyt hevet over en 16 årings meningsytring og råd.

Kanskje det har å gjøre med at en 16-åring med dårlig holdning ikke er moden nok til å se alle sider av en sak. En 16-åring kan ikke bestemme hvordan voksne folk skal leve, voksne folk kan bestemme hvordan barn skal leve. Om to år kan 16-åringen flytte for seg selv og bestemme over eget liv.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Kanskje det har å gjøre med at en 16-åring med dårlig holdning ikke er moden nok til å se alle sider av en sak. En 16-åring kan ikke bestemme hvordan voksne folk skal leve, voksne folk kan bestemme hvordan barn skal leve. Om to år kan 16-åringen flytte for seg selv og bestemme over eget liv.

Ett horribelt svar, spør du meg.

At en 16 åring i en gitt situasjon tenker annerledes enn deg - kan ikke bare klassifiseres som umoden og trassig. Har dere virkelig ikke noen ønsker om å være på bølgelengde? Er kravet uforbeholden respekt for deres oppofrelse?

Voksne kan bestemme hvordan de vil leve. Et barn blir pålagt konsekvensene av det - uten noe valg.

At voksne personer ikke greier å se hvilke prosesser dette medfører og de kan trigge men minimale differenser, det er virkelig beklagelig.

Nei ærlig talt............gjør et lite hopp ned fra pidestallen og se at også en 16 åring kan tilføre erfaring og livsvisdom. Det handler bare om å være åpen og mottagelig og å kunne se ting fra flere perspektiv.

Jeg må si jeg blir rystet av hvor lite respekt dere viser for en 16 åring som gir av sin erfaring. Dette burde dere heller lære av.

[Gjest Gjest]

Ett horribelt svar, spør du meg.

At en 16 åring i en gitt situasjon tenker annerledes enn deg - kan ikke bare klassifiseres som umoden og trassig. Har dere virkelig ikke noen ønsker om å være på bølgelengde? Er kravet uforbeholden respekt for deres oppofrelse?

Voksne kan bestemme hvordan de vil leve. Et barn blir pålagt konsekvensene av det - uten noe valg.

At voksne personer ikke greier å se hvilke prosesser dette medfører og de kan trigge men minimale differenser, det er virkelig beklagelig.

Nei ærlig talt............gjør et lite hopp ned fra pidestallen og se at også en 16 åring kan tilføre erfaring og livsvisdom. Det handler bare om å være åpen og mottagelig og å kunne se ting fra flere perspektiv.

Jeg må si jeg blir rystet av hvor lite respekt dere viser for en 16 åring som gir av sin erfaring. Dette burde dere heller lære av.

Du har en agenda mot stemødre. Kan du ikke åpne din egen tråd om det da?

Uansett hva man svarer deg så blir det feil. Du velger å tolke det verste inn i alt du leser. Du velger å tro at ett utsagn kan definere hele relasjonen mellom to mennesker. Kan du ikke bare for en gangs skyld holde kjeft?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Du har en agenda mot stemødre. Kan du ikke åpne din egen tråd om det da?

Uansett hva man svarer deg så blir det feil. Du velger å tolke det verste inn i alt du leser. Du velger å tro at ett utsagn kan definere hele relasjonen mellom to mennesker. Kan du ikke bare for en gangs skyld holde kjeft?

Har overhodet ikke noen agenda mot stemødre. Om jeg mener at folk må tenke litt bredere enn bare sitt enveiskjørte spor så er jeg berettiget til å si min mening. Du vet svært lite om min tankegang - vil jeg ytre så gjør det. Du behøver ikke ytre på min bekostning/tanker.

[Gjest Kvinge]

Joda. Voksne mennesker skal bestemme over barna i huset. Jeg har veldig stor forståelse for at steforeldre kan oppleve det som vanskelig å forholde seg til stebarn. Og selvfølgelig, hvis jeg flyttet sammen med en mann som allerede hadde barn, så skulle jeg veldig gjerne ønske å kunne leve normalt i huset vårt, noe som også naturligvis ville innebært at jeg satte grenser for hans barn. Men så lett er det ikke.

Jeg har selv ikke barn eller stebarn, men jeg har vokst opp med en stemor og en stefar. Altså jeg hadde 4 foreldre. Stemoren min inntok familien min etter et utroskap, allerede da jeg var 5-6 år. Stefaren min når jeg var rundt 10-11 år.

Da jeg var yngre likte jeg stemoren min veldig godt. Hun var kjekk å leke med, og lagde alltid gode julekaker. Så at hun og pappa innledet et forhold gjorde meg ingenting. Men dette forandret seg. Jeg ble eldre, og så sammenhengen i ting som hadde skjedd innenfor familien. Jeg fant ut at pappa og stemor hadde giftet seg, uten at noen visste om det. Og sist men ikke minst, jeg flyttet inn hos min far, og det var min stemor som bestemte over meg, hun svarte på spørsmål som var rettet til min far. Min far var bare en passiv tilskuer.

Min stefar derimot. Jeg kan beskrive han som verdens snilleste mann. Jeg hadde ikke hatt noenting i mot å ha han som min egen far. Men, han er ikke, og har aldri vært min far. Vi har vært veldig gode venner hele tiden, men vi hadde en spilleregel, og det var at han ikke var faren min, det vil si, han kunne ikke bestemme noe over meg. Men vi var åpne om det, jeg og han. Vi snakket om det, og han respekterte meg. På den måten klarte jeg å respektere han. Han har alltid sagt, "du kan alltid komme til meg, uansett hva det er". Så han har vært en god støttespiller i livet mitt, selv om han ikke er faren min.

Mitt råd til dere som er steforeldre. Ikke regn med at et barn respekterer deg, bare fordi du er gift med far/mor. Du MÅ fortjene denne respekten, og du må jobbe for å få den. Og en får ikke respekt av at en setter grenser, ikke i første omgang. Jeg ville blitt forbanna om noen kom inn i mitt hus, og sa hva jeg fikk lov til, og ikke lov til, i hvert fall hvis dette var i strid med grenser fra min mor/far.

Så jeg beklager, jeg er en av disse drittungene som gjør livet vanskelig for steforeldre. Men jeg krever at jeg blir respektert, hvis jeg skal gi min respekt tilbake. Ingen mennesker respekterer andre fordi man blir fortalt at man skal gjøre det! Alle må fortjene sin respekt!

En annen ting jeg tenkte på. Hvis eg skal være en steforeldre som setter grenser, altså innta morsrollen, MÅ man innta morsrollen fra alle vinkler. Altså, slik som flere har nevnt her, de baker boller med barna, går på kino, foreldremøter. Hvis jeg hadde en steforeldre som jeg så var oppriktig glad i meg, og som tok foreldrerollen så alvorlig, og behandlet meg som sitt eget barn, på godt og vondt, tror jeg at det hadde vært lettere å respektere hun/han.

Endret 24. oktober 2008 av Kvinge

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Ett kjempe fint innlegg.

Du påpeker også en annen ting som ikke er uvanlig; det er sjelden alle disse problemstillingene om "makt"og "respekt" blir ytret av stefedre. Men stemødre har en helt annen agenda. Det er jo noe å tenke på det også.

Hva er egentlig forskjellen?

Jeg tror menn ofte holder litt mer avstand........er der, men må ikke på død og liv trampe rundt i sentrum.

Jeg mener også at en steforeldre bør være tilstede for barnet når barnet trenger det - være på tilbudssiden etter barnets behov.............og ikke omvendt.

[Gjest Gjest]

Det er så utrolig mange forutinntatte holdninger mot steforeldre. Denne tråden er opprettet nettopp for at steforeldre skal slippe å komme med en kilometerlang forsvarstale om at "ja, jeg ER snill med stebarna mine, jeg baker med dem, jeg leker med dem, jeg gir dem penger, jeg snakker med dem om alt mulig, jeg hjelper dem med lekser, jeg respekterer dem, jeg forstår at jeg ikke er deres mor, jeg ..." osv osv i det uendelige, før man kan være så freidig å komme med et ørlite spørsmål om hjelp i en vanskelig situasjon.

Er det så utrolig vanskelig å respektere at steforeldre trenger en sånn tråd? Er det så helt umulig å skjønne at steforeldre ofte - som andre vanlige dødelige mennesker - har mange sider, og iblant kan trenge å fokusere på ett problem, som ikke nødvendigvis betyr at stemor er ei heks og at barna hater henne?

[Gjest Gjest]

Du påpeker også en annen ting som ikke er uvanlig; det er sjelden alle disse problemstillingene om "makt"og "respekt" blir ytret av stefedre. Men stemødre har en helt annen agenda. Det er jo noe å tenke på det også.

Hva er egentlig forskjellen?

Jeg tror menn ofte holder litt mer avstand........er der, men må ikke på død og liv trampe rundt i sentrum.

Forskjellen ligger vel i at vi fortsatt har et ganske gammeldags kjønnsrollemønster i Norge, til tross for at vi liker å vise oss som veldig likestilte. Det er veldig vanlig at det fortsatt er kvinnen i huset som har hovedansvar for matlaging, rydding, gulvvask og klesvask. Mannen har ofte ansvar for snømåking, bilmekking, gressklipping osv. (Nei, jeg sier ikke alle, men mange har det sånn)

Da er det jo naturlig at kvinnen - som er den som løper rundt og rydder og vasker etter alle i husstanden - er den som sier ifra på det området. Mannen ser kanskje ikke like godt det som trengs å gjøres. Og det må da være umåtelig mye enklere om man kan akseptere at den som har ansvar for det praktiske inne i huset er den som sier ifra når ting ikke er som de skal være, istedet for å være mannens buktaler omtrent. Hadde vi hatt en hushjelp som hadde dette ansvaret så hadde det vært helt naturlig at hun sa ifra til familiemedlemmer at "skitne klær må legges i skittentøyskurven, ikke på soveromsgulvet hvis jeg skal skjønne at de må vaskes" eller "jeg setter pris på det om dere kan tømme matrester i matsøpla istedet for å bare la det stå" osv. Men en hushjelp er jo betalt, så hun har jo flere rettigheter enn en ussel stemor.

[TiaMaria86]

Hjemme hos oss så er det meg, sambo og hans to barn. I begynnelsen så la jeg meg litt utenfor terrenget og observerte mer, og ble mer kjent med barna. Gradvis så begynte jeg å skli inn i den rollen som forsørger selv, eller hva jeg skal si. Og barna hjalp meg faktisk veldig mye selv! De spurte meg på eget intiativ om jeg ikke skulle hjelpe dem med leksene, kle på seg, lage mat til dem og lignende. De har også helt siden begynnelsen akseptert meg og respektert meg. De har fått høre fra både meg og faren deres at jeg IKKE er noen de skal se på som ny mamma eller noe der, jeg er kjæresten og samboeren til faren deres, den andre voksne i huset og at jeg bare vil dem godt. Jeg respekterer mine stebarn, og de respekterer meg tilbake, jeg ber dem sjelden ta av bordet eller hjelpe meg å rydde eller noe, de gjør det som oftest selv. Noen ganger hender det at de glemmer, men da spør jeg dem pent "*****, har du husket å legge fatet ditt på oppvaskbenken?". De liker også å hjelpe meg med lett husarbeid når jeg holder på med det, og når de har hjulpet til en 20-30 minutter, så bruker jeg å si at nå kan de gå ut og leke eller noe annet, men da foretrekker de faktisk å være sammen med meg

Jeg er nok utrolig heldig med mine stebarn, som har akseptert og respektert meg helt siden de traff meg, og det er bare pga at foreldrene har oppdratt dem til det. Det er noen skjønne barn dette her, og jeg kommer aldri til å bli moren deres, det vet de.

Det eneste jeg sliter med er at moren deres virkelig har lagt min tilværelse for dem for hat, og forteller dem at de ikke skal høre på meg, at jeg egentlig syns de er i veien og alt slikt. Det er ikke sant, og det sårer å høre at hun prøver å prente dette inn i barna, som er av en helt annen oppfatning. En ting er at hun slenger dette rett i fjeset på meg, det er helt greit og blir tatt med stor ro, men når det går via barna blir jeg egentlig bare forbanna og trist. Jeg mener at de skal holdes utenfor, de er de som blir såret, ikke jeg!

[Gjest Gjest]

Et veldig fint innlegg, TiaMaria86.

Det er fint å høre sånne historier. Den minner veldig om min egen historie med mine stebarn.

Jeg synes bare det er så trist at jeg som stemor ikke kan få lov til å spørre meg til råds om vanskelige situasjoner uten å komme med lange forsvarstaler. Jeg har et veldig godt forhold til mine stebarn, men som i alle familier så er det ikke alt som fungerer like bra. Som i alle andre familier kan man trenge råd om vanskelige situasjoner. Og så får man atter en gang høre "du er bare en stemor, hold deg unna" når man skal spørre seg til råds.

Sukk. Tror jeg skal slutte å spørre om råd jeg. (Skulle ønske sånne som deg, TiaMaria86 og andre vettige steforeldre kunne hatt et skjult forum uten tilgang fra stemorhaterne, men det er jo mindre sjans for enn å vinne i Lotto )

[TiaMaria86]

Et veldig fint innlegg, TiaMaria86.

Det er fint å høre sånne historier. Den minner veldig om min egen historie med mine stebarn.

Jeg synes bare det er så trist at jeg som stemor ikke kan få lov til å spørre meg til råds om vanskelige situasjoner uten å komme med lange forsvarstaler. Jeg har et veldig godt forhold til mine stebarn, men som i alle familier så er det ikke alt som fungerer like bra. Som i alle andre familier kan man trenge råd om vanskelige situasjoner. Og så får man atter en gang høre "du er bare en stemor, hold deg unna" når man skal spørre seg til råds.

Sukk. Tror jeg skal slutte å spørre om råd jeg. (Skulle ønske sånne som deg, TiaMaria86 og andre vettige steforeldre kunne hatt et skjult forum uten tilgang fra stemorhaterne, men det er jo mindre sjans for enn å vinne i Lotto )

Tusen takk for fine ord fra deg Jeg er glad for å høre at tilstandene er tilnærmet lik hjemme hos deg! Du har rett i det at det ikke alltid er solskinn og regnbuer hjemme hos oss, selv om vi har det veldig fint. Mine stebarne er herlige unger, men noen ganger skulle man virkelig tro de endret personlighet på rappen, det føles som at jeg ikke strekker til, de hater meg og de nekter å se meg der. Så kommer jeg og spør om råd, og da ligger kommentarene på lur som feks "jaja, du valgte dette, kom deg over det eller kom deg ut av livet deres!" og lignende.. Kanskje du har lyst å registrere deg eller noe, så kan vi bli PM/Mailvenner kanskje?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

"stemorhatere"

Er det folk som ikke mener det samme som deg?

Vil det være trygt og godt å være i ett fora hvor alle lovpriste deg og sa at du har rett og du gjør en god jobb og hvor du ikke hadde blitt møtt av andre innfallsvinkler?

Jeg synes du gjør deg selv til ett offer for en fiende som du lager selv. Hvorfor det? Det blir noe barnlig over det. Det er ingen her som har sagt de er stemorhatere - men det er folk her som gir andre innfallvinkler og det må man da takle som voksen.

[TiaMaria86]

"stemorhatere"

Er det folk som ikke mener det samme som deg?

Vil det være trygt og godt å være i ett fora hvor alle lovpriste deg og sa at du har rett og du gjør en god jobb og hvor du ikke hadde blitt møtt av andre innfallsvinkler?

Jeg synes du gjør deg selv til ett offer for en fiende som du lager selv. Hvorfor det? Det blir noe barnlig over det. Det er ingen her som har sagt de er stemorhatere - men det er folk her som gir andre innfallvinkler og det må man da takle som voksen.

Nå snakker jeg for meg selv, men jeg liker godt innfallsvinkler så lenge de er konstruktive. For eksempel, jeg er så lei av å høre at jeg har ikke noe der å gjøre, jeg er på barnas territorium, jeg burde bare holde kjeft og ikke gjøre noe som helst, når jeg faktisk kommer med en problemstilling, og forklarer inngående. Når en mor eller far kommer med samme problemet her, så er det ingen som sier "jaja, du viste hva du gikk til når du fikk ungen, så gi den enten vekk eller flytt derfra!". Jeg savner å bli møtt med respekt og kontruktive forslag. Med en gang noe ikke er som det skal her hjemme, så får jeg nærmest slengt i trynet at det er JEG som er problemet. Trangsynte folk som virkelig har noe i mot stemødre/fedre. Skjønner?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Når en mor eller far kommer med samme problemet her, så er det ingen som sier "jaja, du viste hva du gikk til når du fikk ungen, så gi den enten vekk eller flytt derfra!".

Nå synes jeg du mangler realisme i dette. Jeg kan skjønne er sårt og høre at en bare kan dra og at du har valgt det, som steforeldre. Men det er jo en realitet da. Som steforeldre så kan man faktisk velge om man vil forholde seg til barn eller ikke. Som foreldre så er det noe annet. Det er vel en realitet at dere steforeldre ikke er likestilt foreldre rollen? Er det ikke det da?

Jeg savner å bli møtt med respekt og kontruktive forslag. Med en gang noe ikke er som det skal her hjemme, så får jeg nærmest slengt i trynet at det er JEG som er problemet.

Er det ikke også en realitet at en ste-foreldre er noe som kommer i tillegg inn i familien. I en slik prosess kan det oppstå problemer ang. aksept. Det må man vel også være åpen på. Ja, jeg skjønner at det kan være vanskelig. Men det jeg savner er voksen-tenking og ikke jeg-tenking. Jeg er ikke i tvil om at det koster å være steforeldre. Men må jo stå i det også. Jeg synes den utviklingen som blir her inne på fora så blir noen av ste-mødrene noen syte-kluter og stakkarslige barn.........istedet for å stå i det ansvaret det er å være i en slik setting (om man orker og ønsker). Dere får ofte forslag som går på tross hva dere har tenkt og det kaller dere respektløst. Vi må jo kunne diskutere og dere må tørre og tenke nye tanker ikke bare putte flere puter oppunder armhulen på hverandre i en "stakkarslig" verden.

Man kan ikke gå rundt og si at andre er trangsynte når en ikke selv tar innover seg nye tanker. Og jeg mener bestemt at dere er en ekstra ressurs for barnet - når barnet har behov for det. Ikke når dere har behov for det.

Dette er ikke ett hat-innlegg. Det er andre meninger og en prøve på å forklare at det handler ikke om respektløshet eller hat............men rett og slett andre måter og fokusere på. Og det må dere tåle uten å få dårlig selvbilde

[Gjest Grafica]

Ærlig talt, hvorfor kan ikke folk bare respektere det som står i førsteinnlegget?!

[TiaMaria86]

Ærlig talt, hvorfor kan ikke folk bare respektere det som står i førsteinnlegget?!

Det lurer jeg også på...

[Gjest Meia]

Ærlig talt, hvorfor kan ikke folk bare respektere det som står i førsteinnlegget?!

Det var jeg som startet denne tråden, under gjestenicket stemamma. Nå har jeg registrert meg, og skriver mitt første innlegg som Meia.

Jeg ser nå at det jeg fryktet ville skje har skjedd. Trådens intensjon blir ikke respektert, og det er veldig synd. Jeg vil bare råde andre steforeldre som har noe de vil spørre om til å følge denne oppskriften når de starter nye tråder:

1: Skriv langt og utfyllende om hvor snill du er med stebarna dine, hvor mye du respekterer dem og at du ikke tror du er moren/faren deres.

2: Skriv spørsmålet/problemet ditt på en forsiktig måte, pakk det inn i bomull, sånn at du ikke framstår som en person som har egne behov i tillegg til omsorgen for stebarna.

Dette tar lang tid og er en omstendelig prosess. Men kanskje det er det som må til for å kunne få råd om vanskelige situasjoner?

[TiaMaria86]

Det var jeg som startet denne tråden, under gjestenicket stemamma. Nå har jeg registrert meg, og skriver mitt første innlegg som Meia.

Jeg ser nå at det jeg fryktet ville skje har skjedd. Trådens intensjon blir ikke respektert, og det er veldig synd. Jeg vil bare råde andre steforeldre som har noe de vil spørre om til å følge denne oppskriften når de starter nye tråder:

1: Skriv langt og utfyllende om hvor snill du er med stebarna dine, hvor mye du respekterer dem og at du ikke tror du er moren/faren deres.

2: Skriv spørsmålet/problemet ditt på en forsiktig måte, pakk det inn i bomull, sånn at du ikke framstår som en person som har egne behov i tillegg til omsorgen for stebarna.

Dette tar lang tid og er en omstendelig prosess. Men kanskje det er det som må til for å kunne få råd om vanskelige situasjoner?

Det er gode forslag du kommer med her, og jeg tenker alltid på disse punktene når jeg skriver inn for å be om råd og forslag, dessverre finnes det de der ute som enten rett og slett overser halve startinnlegget mitt, eller har "lesevansker"

[Gjest Gjest]

Kanskje kunne du vært med på å hjelpe sønnen din til å få et bedre forhold til stemoren? Du kunne sagt at "hun tror nok ikke hun er moren din, hun er for smart til å tro det. Men hun er en voksen i huset hjemme hos pappa, og dermed har hun like stor rett til å bestemme ting der som han har. Du må respektere henne og kanskje prøvde å se på henne med litt andre øyne enn en trassig tenårings."

Men så lenge mor bare forstår seg ihjelp på barnas motvilje mot stemor (redd for konkurranse antar jeg, selv om det er en tåpelig frykt, for det er nok svært uvanlig at en stemor tror hun er mer mor overfor barna enn biomor) så blir ikke situasjonen bedre. Hos oss har vi fått orden på "sysakerne" nettopp fordi biomor viser at hun støtter stemor.

:sukker tungt:

Her er alle fordommene ute, ser jeg.

Jeg gjorde det! Selv om det egentlig ikke var nødvendig, fordi som jeg skrev, det er ikke noe problem i fars hus at gutten er en trassig tenåring overfor stemor. Han er ikke det. Han gjør som han får beskjed om av henne. Dette dreier seg om følelser, ikke handlinger. Han oppfører seg som han skal.

Følelser kan ingen kreve, spesielt ikke når gutten oppfatter at det dreier seg om en som krever at han skal føle at hun er som moren hans.