Anmelde naboen til barnevernet

[Gjest TS]

Jeg har tenkt å anmelde naboen til barnevernet. Men hvordan gjøres egentlig det? Holder det på telefon eller brev eller må man møte opp personlig for å kunne gjøre det?

[Gjest Gjest]

bra du tar et ansvar og fungerer som en advokat for barn under dårlige levekår.

ja det holder å ringe de. snakk med en barneverns kurrator og legg inn en bekymringsmelding. kom med flest mulige begrunnelser og observasjoner. slik at de også ser bekymringen.

[Gjest 21 åring]

bra du tar et ansvar og fungerer som en advokat for barn under dårlige levekår.

ja det holder å ringe de. snakk med en barneverns kurrator og legg inn en bekymringsmelding. kom med flest mulige begrunnelser og observasjoner. slik at de også ser bekymringen.

Men hva gir egentlig grunn til bekymring? Hvor går grensen?

[Gossip girl]

Men hva gir egentlig grunn til bekymring? Hvor går grensen?

er du usikker på hva som er grunn til bekymring kan du ta en telefon til barnevernet, å diskutere saken anonymt. De vil da si sin mening om det er grunn til til å gå vider med saken eller tips til hva du bør se nærmere på og evt melde senere.

[Gjest Gjest]

Men hva gir egentlig grunn til bekymring? Hvor går grensen?

Det avgjør barnevernet når de har mottatt meldingen. Er man bekymret (for f.eks pga dårlig hygiene hos barnet, blåmerker, rusbruk hos foreldrene, osv) bør man si i fra, man trenger ikke være redd for at dette automatisk fører til at barnevernet tar med seg ungene. Barnevernet må ha en (all for) god grunn for å kunne gjøre dette.

[Silmarill]

Jeg har tenkt å anmelde naboen til barnevernet. Men hvordan gjøres egentlig det? Holder det på telefon eller brev eller må man møte opp personlig for å kunne gjøre det?

Antar du er voksen nok til å forstå eller...hva skal jeg si..."antar" at du har grunn til å ta kontakt med barnevernet for noe du/dere er bekymret for.

Ring BV med en bekymringsmelding for det du evt. dere er bekymret for!

MEN kan du her inne si anonymt hva som du er bekymret for evt. før du ringer?

Endret 9. oktober 2008 av Silmarill

[liv]

Det skal holde å ringe!

[Gjest Gjest_kiara_*]

Men hva gir egentlig grunn til bekymring? Hvor går grensen?

Skal jeg si deg hva som IKKE gir grunn til bekymring? tilfeller som: vold, sulting, og generelt sett mishandling av barn.

Naboen min der jeg bodde før, gjorde dette mot barnet sitt. Flere ganger i uka så vi 5 åringen gå alene på en SVÆRT tungt traffikert vei, da jeg spurte ham hvorfor han var der, så fikk jeg til svar at "mamma føler seg ikke bra". Moren var psykisk syk, og faren var stukket av med ei anna dame. Flere ganger kom ungen gående ute i regnet og jeg hentet ham de gangene jeg så ham og spurte om han var sulten, da fikk jeg til svar at "mamma orker ikke å lage mat i dag". Jeg prøvde flere ganger å ta meg en prat med barnevernet, MANGE ganger!! Jeg kom med historiene om hvordan ungen kavet seg ute i all slags vær, sulten, uflidd og med masse blåmerker. Naboen min nektet ikke på dette, hun innrømte både for meg og andre at hun ikke tålte mer av hverdagen, og klarte ikke å ta seg av barnet i det hele tatt. Hun slet hardt etter at samboeren hennes stakk av da barnet deres bare var 2 år, og familien hennes bor på andre siden av landet.

Flere av oss satt sammen med barnevernet og forklarte saken, moren bekreftet. Gråt flere ganger og ba om hjelp for gutten hennes sin skyld. Vet dere hvor lang tid det tok før barnevernet gjorde noe og plasserte gutten ett annet sted? 8 JÆVLA måneder!!! I mellomtiden skiftet vi naboer og familien hennes på å ta oss av ham da hun ikke kunne ( vi var veldig sammensveiset ) Og det var ikke bare jeg som ringte barnevernet, men flere andre også. ÅTTE måneder tok det dem, fra de første bekymringene haglet inn, og flere kom hele tiden. Jeg har ikke mer respekt for disse folkene.

[Gjest 21 åring]

Skal jeg si deg hva som IKKE gir grunn til bekymring? tilfeller som: vold, sulting, og generelt sett mishandling av barn.

Naboen min der jeg bodde før, gjorde dette mot barnet sitt. Flere ganger i uka så vi 5 åringen gå alene på en SVÆRT tungt traffikert vei, da jeg spurte ham hvorfor han var der, så fikk jeg til svar at "mamma føler seg ikke bra". Moren var psykisk syk, og faren var stukket av med ei anna dame. Flere ganger kom ungen gående ute i regnet og jeg hentet ham de gangene jeg så ham og spurte om han var sulten, da fikk jeg til svar at "mamma orker ikke å lage mat i dag". Jeg prøvde flere ganger å ta meg en prat med barnevernet, MANGE ganger!! Jeg kom med historiene om hvordan ungen kavet seg ute i all slags vær, sulten, uflidd og med masse blåmerker. Naboen min nektet ikke på dette, hun innrømte både for meg og andre at hun ikke tålte mer av hverdagen, og klarte ikke å ta seg av barnet i det hele tatt. Hun slet hardt etter at samboeren hennes stakk av da barnet deres bare var 2 år, og familien hennes bor på andre siden av landet.

Flere av oss satt sammen med barnevernet og forklarte saken, moren bekreftet. Gråt flere ganger og ba om hjelp for gutten hennes sin skyld. Vet dere hvor lang tid det tok før barnevernet gjorde noe og plasserte gutten ett annet sted? 8 JÆVLA måneder!!! I mellomtiden skiftet vi naboer og familien hennes på å ta oss av ham da hun ikke kunne ( vi var veldig sammensveiset ) Og det var ikke bare jeg som ringte barnevernet, men flere andre også. ÅTTE måneder tok det dem, fra de første bekymringene haglet inn, og flere kom hele tiden. Jeg har ikke mer respekt for disse folkene.

guri så trist.... det er det man frykter skal skje.... I mange tilfeller så føler jeg at de tar seg for god tid, men jeg skjønner at de ikke vil gjøre feil.... Men mange av de som har blitt store etterhvert (barnevernsbarn) sier at de synes at det tok for lang tid...

[TiaMaria86]

Skal jeg si deg hva som IKKE gir grunn til bekymring? tilfeller som: vold, sulting, og generelt sett mishandling av barn.

Naboen min der jeg bodde før, gjorde dette mot barnet sitt. Flere ganger i uka så vi 5 åringen gå alene på en SVÆRT tungt traffikert vei, da jeg spurte ham hvorfor han var der, så fikk jeg til svar at "mamma føler seg ikke bra". Moren var psykisk syk, og faren var stukket av med ei anna dame. Flere ganger kom ungen gående ute i regnet og jeg hentet ham de gangene jeg så ham og spurte om han var sulten, da fikk jeg til svar at "mamma orker ikke å lage mat i dag". Jeg prøvde flere ganger å ta meg en prat med barnevernet, MANGE ganger!! Jeg kom med historiene om hvordan ungen kavet seg ute i all slags vær, sulten, uflidd og med masse blåmerker. Naboen min nektet ikke på dette, hun innrømte både for meg og andre at hun ikke tålte mer av hverdagen, og klarte ikke å ta seg av barnet i det hele tatt. Hun slet hardt etter at samboeren hennes stakk av da barnet deres bare var 2 år, og familien hennes bor på andre siden av landet.

Flere av oss satt sammen med barnevernet og forklarte saken, moren bekreftet. Gråt flere ganger og ba om hjelp for gutten hennes sin skyld. Vet dere hvor lang tid det tok før barnevernet gjorde noe og plasserte gutten ett annet sted? 8 JÆVLA måneder!!! I mellomtiden skiftet vi naboer og familien hennes på å ta oss av ham da hun ikke kunne ( vi var veldig sammensveiset ) Og det var ikke bare jeg som ringte barnevernet, men flere andre også. ÅTTE måneder tok det dem, fra de første bekymringene haglet inn, og flere kom hele tiden. Jeg har ikke mer respekt for disse folkene.

Det gjør like vondt hver gang jeg leser eller hører om en slik sak som dette.. Jeg slet selv mye som barn, barnevernet hjalp ikke oss så mye som de skulle, jeg er lei meg for det. Jeg er dog enda mer lei meg for at de tingene fortsatt skjer i dag.

[Gjest framei]

Skal jeg si deg hva som IKKE gir grunn til bekymring? tilfeller som: vold, sulting, og generelt sett mishandling av barn.

Naboen min der jeg bodde før, gjorde dette mot barnet sitt. Flere ganger i uka så vi 5 åringen gå alene på en SVÆRT tungt traffikert vei, da jeg spurte ham hvorfor han var der, så fikk jeg til svar at "mamma føler seg ikke bra". Moren var psykisk syk, og faren var stukket av med ei anna dame. Flere ganger kom ungen gående ute i regnet og jeg hentet ham de gangene jeg så ham og spurte om han var sulten, da fikk jeg til svar at "mamma orker ikke å lage mat i dag". Jeg prøvde flere ganger å ta meg en prat med barnevernet, MANGE ganger!! Jeg kom med historiene om hvordan ungen kavet seg ute i all slags vær, sulten, uflidd og med masse blåmerker. Naboen min nektet ikke på dette, hun innrømte både for meg og andre at hun ikke tålte mer av hverdagen, og klarte ikke å ta seg av barnet i det hele tatt. Hun slet hardt etter at samboeren hennes stakk av da barnet deres bare var 2 år, og familien hennes bor på andre siden av landet.

Flere av oss satt sammen med barnevernet og forklarte saken, moren bekreftet. Gråt flere ganger og ba om hjelp for gutten hennes sin skyld. Vet dere hvor lang tid det tok før barnevernet gjorde noe og plasserte gutten ett annet sted? 8 JÆVLA måneder!!! I mellomtiden skiftet vi naboer og familien hennes på å ta oss av ham da hun ikke kunne ( vi var veldig sammensveiset ) Og det var ikke bare jeg som ringte barnevernet, men flere andre også. ÅTTE måneder tok det dem, fra de første bekymringene haglet inn, og flere kom hele tiden. Jeg har ikke mer respekt for disse folkene.

stakkars lille gutt! selv skulle jeg ønske flere ringte til barnevernet når det gjaldt min egen situasjon. selv hadde jeg blitt mer flau enn forbannet hvis jeg selv fkk bekymringsmelding.

bekymringsmeldinger er alltid anonyme hos barnevernet, selv om du nødvendigvis må fortelle din relasjon til foreldren.

samtidig vet jeg at mange ringer unødvendig. dette er jo å kaste bort tid for barnevernet, men samtidig vurderer de ganske raskt om dette er noe å gå videre med.

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt å anmelde naboen til barnevernet. Men hvordan gjøres egentlig det? Holder det på telefon eller brev eller må man møte opp personlig for å kunne gjøre det?

Hva ligger bak? Hva har foreldrene til barnet gjort/ikke gjort?

[Silmarill]

Skal jeg si deg hva som IKKE gir grunn til bekymring? tilfeller som: vold, sulting, og generelt sett mishandling av barn.

Naboen min der jeg bodde før, gjorde dette mot barnet sitt. Flere ganger i uka så vi 5 åringen gå alene på en SVÆRT tungt traffikert vei, da jeg spurte ham hvorfor han var der, så fikk jeg til svar at "mamma føler seg ikke bra". Moren var psykisk syk, og faren var stukket av med ei anna dame. Flere ganger kom ungen gående ute i regnet og jeg hentet ham de gangene jeg så ham og spurte om han var sulten, da fikk jeg til svar at "mamma orker ikke å lage mat i dag". Jeg prøvde flere ganger å ta meg en prat med barnevernet, MANGE ganger!! Jeg kom med historiene om hvordan ungen kavet seg ute i all slags vær, sulten, uflidd og med masse blåmerker. Naboen min nektet ikke på dette, hun innrømte både for meg og andre at hun ikke tålte mer av hverdagen, og klarte ikke å ta seg av barnet i det hele tatt. Hun slet hardt etter at samboeren hennes stakk av da barnet deres bare var 2 år, og familien hennes bor på andre siden av landet.

Flere av oss satt sammen med barnevernet og forklarte saken, moren bekreftet. Gråt flere ganger og ba om hjelp for gutten hennes sin skyld. Vet dere hvor lang tid det tok før barnevernet gjorde noe og plasserte gutten ett annet sted? 8 JÆVLA måneder!!! I mellomtiden skiftet vi naboer og familien hennes på å ta oss av ham da hun ikke kunne ( vi var veldig sammensveiset ) Og det var ikke bare jeg som ringte barnevernet, men flere andre også. ÅTTE måneder tok det dem, fra de første bekymringene haglet inn, og flere kom hele tiden. Jeg har ikke mer respekt for disse folkene.

Takk for at det finns slike som deg og dine....herregud så tafatt og uproft av BV.

Hvilken kommune er dette? Du har lov å svare på det!

for at...ja...

[Gjest Gjest]

Hvilken kommune er dette? Du har lov å svare på det!

Det skal du ikke ha svar på! Det gjør at barnet kan bli identifisert!

Det er lov å tenke seg om, og stille nysgjerrigheten sin :fy:

[Gjest *Mim*]

Hvilken kommune er dette? Du har lov å svare på det!

Hvorfor lurer du på det? Det er jo en forferdelig historie, men vi trenger ikke å vite navnene på de som er saksbehandlere, vel? Er det en liten kommune, er det bare et par tastetrykk å finne ut hvem det er.

[Gjest Gjest]

Hvorfor lurer du på det? Det er jo en forferdelig historie, men vi trenger ikke å vite navnene på de som er saksbehandlere, vel? Er det en liten kommune, er det bare et par tastetrykk å finne ut hvem det er.

Du og jeg tenker ganske likt, men min bekymring er hos barnet og ikke saksbehandlerne....

[Gjest Gjest_kiara_*]

Jeg er ikke redd for å si hvor dette var, saken har ALDRI havnet i media eller i avisene, de holdt det veldig for seg selv.

Gutten har nå bodd hos sin fosterfamilie siden de endelig fikk ut fingeren, og etter det fosterforeldrene oppdaterer meg på, så er han ett skikkelig lykkelig og spør ofte etter oss "tanter" og "onkler" som passet xtra godt på ham før i tiden.

Endret 9. oktober 2008 av Helen

[Gjest Gjest_kiara_*]

Jeg skrev det innlegget der jeg fortalte denne historien for at INGEN andre med mistanker skal være redd for å kontakte barnevernet og stå på sin sak. Man kan ikke bare gi hint og småting, man må si alt man vet, og man må bare kjøre på til de skjønner poenget. For det er det faen meg bevist at de ikke alltid gjør med det samme. Husker jeg satt og gråt i ett møte med barnevernet, og skulle forklare dem hvordan det stod til med den gutten etter det jeg visste. Barneverns dama så på meg og måpte bare, inn i mellom klarte hun faktisk å si "Nei, men det er jo helt SJUKT!!". "JA, det ER det, derfor ber vi faktisk dere om hjelp, og vi ber om hjelpen NÅ!" brukte jeg å svare. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med barnet om vi bare meldte vår bekymring og satset på at de fikset resten, det skulle visst en hardere kamp til enn noen av oss trodde for at de i det hele tatt skulle gjøre noe. Det frustrerer meg fortsatt, og mange vil nok merke bitterhet i det jeg skriver, og JA! Jeg er svært bitter og sint pga dette. Vi sloss hardt, og lenge for at de skulle gjøre jobben sin. Hvor mange andre slike tilfeller er det der ute som gikk skikkelig galt før de innså alvoret?

[Silmarill]

Det skal du ikke ha svar på! Det gjør at barnet kan bli identifisert!

Det er lov å tenke seg om, og stille nysgjerrigheten sin :fy:

Så sant, så sant...enig!

Hvorfor lurer du på det? Det er jo en forferdelig historie, men vi trenger ikke å vite navnene på de som er saksbehandlere, vel? Er det en liten kommune, er det bare et par tastetrykk å finne ut hvem det er.

Ja, det er sant som du sier. Men jeg lurte vel bare på stedet (som jeg skjønner er teit nok) men har aldri spurt om saksbehandlerne? Selvsag, et lite tastetrykk så..., men...ja det var dumt av meg å spørre!

Innrømmer det!

Endret 9. oktober 2008 av Silmarill

[Gjest Gjest_kiara_*]

Nei, det gjorde jeg ikke. Saken er jævlig hysjet ned pga omstendighetene, skjønte du ikke det? Og dessuten, hvorfor skal ikke folk få vite hvor dette er hen? lurer de, så får de svar, så enkelt er det. Barnet bor dessuten i ett helt annet fylke og det har han gjort lenge.