Snakke til andres barn

[Silmarill]

Nå spør du feil person... Jeg blir selvsagt klin gal.

Nei, jeg hadde ikke reagert negativt på dette. Jeg hadde reagert på kjefting, eller beskyldninger om å pådra andre hørselskader.

I de aller, aller fleste tilfeller, så opplever jeg at folk er veldig tolerante overfor hysteriske barn.

Bra du så det, O så vise Milla - du har sikkert rett:)

[milla-mor]

Hjelp! Hvilken planet bor du på???

Barn er en del av samfunnet, de må lære seg samfunnets spilleregler. Det du referer til her minner stygt om fri barneoppdragelse (les: ingen barneoppdragelse) som de fleste barnepsykologer i dag tør å innrømme ikke er så fordelaktig som man trodde på 70-tallet.

Javel? Fordi jeg mener barn må få lov til å vise sinne og frustrasjon uten å få kjeft?

Samfunnets spilleregler har vel aldri vært at man skal kjefte på små barn som skriker i butikken. Hjelpes. Derimot er det best for alle parter om foreldrene griper inn. Altså, ikke i nærheten av fri oppdragelse, men oppdragelse fri fra uønsket kjefting fra fremmede.

[Gjest Gjest]

Javel? Fordi jeg mener barn må få lov til å vise sinne og frustrasjon uten å få kjeft?

Samfunnets spilleregler har vel aldri vært at man skal kjefte på små barn som skriker i butikken. Hjelpes. Derimot er det best for alle parter om foreldrene griper inn. Altså, ikke i nærheten av fri oppdragelse, men oppdragelse fri fra uønsket kjefting fra fremmede.

Det BESTE er om foreldrene griper inn uten kjefting. Men når foreldrene ikke gjør det så er det ikke skadelig at fremmede griper inn og sier til barnet at sånn kan man ikke oppføre seg på butikken. Det er jo ikke snakk om man skal stå og skrike til barnet, men få lov å si ifra. Og om stemmen er streng eller budskapet er strengt, så er det nok en viktig aha-opplevelse for barnet. "Oi, andre mennesker ser hvordan jeg oppfører meg, jeg er ikke alene i verden".

[milla-mor]

Det nytter ikke bare å være sympatisk selv. Man må også være en tydelig voksen som setter grenser for barna. Selvsagt skal du være sympatisk også, men det er ikke nok.

Nå kan jo du selvfølgelig være en av de heldige foreldrene som har barn som skjønner mye sånt av seg selv. Noen barn er mer oppvakte enn andre. Men med de fleste barn er det nødvendig å være en tydelig voksen.

Denne diskusjonen har vel egentlig gått over alle støvelskaft nå...

Selvsagt kan man være både sympatisk og tydelig. Man kan for eksempel si til dette skrikende barnet i butikken at "jeg skjønner at du er sliten og lei nå, men sånn kan vi ikke oppføre oss her inne. Nå skal vi gå utenfor litt, og så kan vi fortsette handlingen etterpå. Kanskje du blir mindre sliten hvis du får sitte oppi handlevognen?".

[milla-mor]

Det BESTE er om foreldrene griper inn uten kjefting. Men når foreldrene ikke gjør det så er det ikke skadelig at fremmede griper inn og sier til barnet at sånn kan man ikke oppføre seg på butikken. Det er jo ikke snakk om man skal stå og skrike til barnet, men få lov å si ifra. Og om stemmen er streng eller budskapet er strengt, så er det nok en viktig aha-opplevelse for barnet. "Oi, andre mennesker ser hvordan jeg oppfører meg, jeg er ikke alene i verden".

Hvis foreldrene ikke griper inn, så er det vel ikke så innmari problematisk å snakke til foreldrene, vel?? Men som sagt før: Nei, jeg tror ikke det er skadelig for et barn å bli snakket til av fremmede. Men jeg som forelder, ville ikke tolerert at fremmede kjeftet på barnet mitt, eller snakket strengt, eller fortalte hva som er greit, og ikke greit, å gjøre i en butikk.

Hvis andre virkelig synes det er helt uproblematisk at barna deres får kjeft av fremmede, fordi de slår seg vrang i butikken, så værsågod...

[milla-mor]

Det er ikke bra å lese seg blind på barnepsykologien altså.

Barnepsykologien handler om den ideelle situasjon. Ikke hvordan det MÅ være hver eneste dag i barnets liv for at barnet skal kunne ha det bra. Om en fremmed snakker til barnet på butikken så vil ikke det skade et vanlig barn. Når man leser barnepsykologi må man alltid ha det i tankene at dette er noe man skal strekke seg etter, ikke noe man på død og liv må gjennomføre til enhver tid. Det er umenneskelig.

Det har blitt ganske vanlig at man overpsykologiserer barns oppvekst. Barn er ikke skjøre dukker som ikke tåler et skjevt ord eller en utålmodig voksenreaksjon iblant.

Det har ihvertfall hjulpet meg masse. Jeg leser masse bøker om psykologi, men det er jo ikke ensbetydende med at jeg følger alle råd slavisk. Jeg kan ikke akkurat se ulempen med å lære seg mye om barns tanke- og reaksjonsmønster.

Det aller, aller meste, går jo uansett bare ut på commom sense.

Endret 9. oktober 2008 av milla-mor

[Silmarill]

Nå spør du feil person... Jeg blir selvsagt klin gal.

Nei, jeg hadde ikke reagert negativt på dette. Jeg hadde reagert på kjefting, eller beskyldninger om å pådra andre hørselskader.

I de aller, aller fleste tilfeller, så opplever jeg at folk er veldig tolerante overfor hysteriske barn.

Det er bra Milla mor,att du ikke hadde reagert negativt på hyggelig snakk fra min side jeg sa det sånn jeg

Endret 9. oktober 2008 av Silmarill

[milla-mor]

Det er bra Milla mor,att du ikke hadde reagert negativt på hyggelig snakk fra min side jeg sa det sånn jeg

Nei, så klart ikke...

Hyggelig tilsnakk, uansett hvor klønete og upedagogisk det blir formulert, reagerer jeg aldri på. Sist gang datteren min var litt muggen i butikken (ikke skriking, men generell misnøye), så var det en dame der som ga henne noen sukkertøy for å muntre henne opp. Jeg er ikke helt fan av at fremmede forer ungen min med søtsaker, men jeg er jo ikke klin umulig. At folk bryr seg, er bare positivt.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Det tar en landsby å oppdra et barn. Det er ikke bare foreldrene som skal gjøre det. Ungene har bare godt av å venne seg til å gå i møte med andre folk enn foreldrene sine. Jeg synes du gjorde det eneste riktige; du snakket direkte til barnet, men på en ordentlig måte. Da lærer barnet at det er ikke bare mammas og pappas lille beskyttede leketøy, det er et eget lite menneske som teller blandt alle andre mennesker. Om man sparker i noens stolsete, kan det godt hende de snur seg og ber om at det opphører.

[Silmarill]

Nei, så klart ikke...

Hyggelig tilsnakk, uansett hvor klønete og upedagogisk det blir formulert, reagerer jeg aldri på. Sist gang datteren min var litt muggen i butikken (ikke skriking, men generell misnøye), så var det en dame der som ga henne noen sukkertøy for å muntre henne opp. Jeg er ikke helt fan av at fremmede forer ungen min med søtsaker, men jeg er jo ikke klin umulig. At folk bryr seg, er bare positivt.

Der kan du se

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Det tar en landsby å oppdra et barn. Det er ikke bare foreldrene som skal gjøre det. Ungene har bare godt av å venne seg til å gå i møte med andre folk enn foreldrene sine. Jeg synes du gjorde det eneste riktige; du snakket direkte til barnet, men på en ordentlig måte. Da lærer barnet at det er ikke bare mammas og pappas lille beskyttede leketøy, det er et eget lite menneske som teller blandt alle andre mennesker. Om man sparker i noens stolsete, kan det godt hende de snur seg og ber om at det opphører.

Underskriver dene.Dette er jeg helt enig i.Det må en hel landsby til for å oppdra ett eneste barn (et ordtak)