Stebarn er en invasjon

[Gjest Gjest_mari_*]

Skal faren bare gå hen og finne ei dame som syntes det er helt topp med stebarn, men som han ikke blir i nærheten så glad i som forrige dama da?? Dette handler om at far skal ha ett godt liv også! Og hvis far aldri har vært lykkeligere, og dama føles som den perfekte, og ungene skaper helvete. Ja, da får de bare la vær å komme.

Makan til grinete, forlatte biomødre altså.

Håper aldri du blir noen stemor. Tenker du overhodet ikke på bara i det hele tatt. Hvordan det føles for de når mor og far går fra hverandre? Dette handler ikke om biomødre, men de har en rett til å blande seg inn dersom barna har det vondt og ikke trives hos faren. Skal far være lykkelig så må også barna hans være det, eller så er det noe feil med far!

[Gjest Gjest]

Håper aldri du blir noen stemor. Tenker du overhodet ikke på bara i det hele tatt. Hvordan det føles for de når mor og far går fra hverandre? Dette handler ikke om biomødre, men de har en rett til å blande seg inn dersom barna har det vondt og ikke trives hos faren. Skal far være lykkelig så må også barna hans være det, eller så er det noe feil med far!

Du har ikke tenåringsbarn, har du vel?

For en latterlig ting å si... Tenåringer er sjeldent lykkelige. Skal far derfor trenge å være ulykkelig fordi tenåringen går gjennom puberteten og hater alt og alle?

[Gjest Tanita]

Håper aldri du blir noen stemor. Tenker du overhodet ikke på bara i det hele tatt. Hvordan det føles for de når mor og far går fra hverandre? Dette handler ikke om biomødre, men de har en rett til å blande seg inn dersom barna har det vondt og ikke trives hos faren. Skal far være lykkelig så må også barna hans være det, eller så er det noe feil med far!

Så da mener du det er greit at en unge på 17 år skal jage ut stemora og ødelegge forholdet til far og stemora si bare fordi han misliker at hun er der?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Så da mener du det er greit at en unge på 17 år skal jage ut stemora og ødelegge forholdet til far og stemora si bare fordi han misliker at hun er der?

Hvorfor er problematikken stebarn kontra stemor og de er de regjerende motstandere?

Hvis mitt barn hadde hatt slike problemer - så hadde jeg ihensyntatt barnet som jeg har omsorg for..........lagt forholdene tilrette så fikk heller jeg vente ett par år. Altså..........faren er vel den som skal ta ansvar i denne situasjonen og ikke de "krigende" parter av ste-barn/foreldre.

[Gjest Tanita]

Så, "gjest-jomfrua", hva foreslår du at stemødre skal gjøre da, når stebarnet oppfører seg avvisende og kommer med drittbemerkninger til stemora som har gjort alt hun kan for å bli likt og det fortsatt ikke er bra nok?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er problematikken stebarn kontra stemor og de er de regjerende motstandere?

Hvis mitt barn hadde hatt slike problemer - så hadde jeg ihensyntatt barnet som jeg har omsorg for..........lagt forholdene tilrette så fikk heller jeg vente ett par år. Altså..........faren er vel den som skal ta ansvar i denne situasjonen og ikke de "krigende" parter av ste-barn/foreldre.

Skal man gjøre sine livsvalg utfra hva en sur og tverr tenåring mener så må vel de fleste gjøre en del kraftige endringer i livet sitt. Mener du virkelig at hormonelle tenåringer som avskyr stemor skal få bestemme over to voksne menneskers liv? Jeg var selv sur og grinete på den alderen. Jeg ville nok digget rått å få lov til å bestemme over mine foreldres liv. Men i dag er jeg glad for at de var foreldre, de satte grenser og de lot seg ikke diktere av mine irrasjonelle og humørsyke meninger.

Har du overhodet noen erfaring med tenåringer i opprør?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Du forstår fortsatt ikke, ser jeg.

Stebarn velger ofte å stille seg avvisende til sine steforeldre, fordi de har sine bioforeldre å ty til. Fosterbarn trenger i større grad sine fosterforeldre, og derfor har man større mulighet for å lykkes i å få et nært forhold. Men selvsagt skjer det også i fosterfamilier at man aldri får den helt nære kontakten.

Jeg tror du bare har bestemt deg for å mislike steforeldre. Kan du fortelle hvorfor? Jeg er svært nysgjerrig på det.

Nei.........jeg misliker ikke steforeldre. Men jeg misliker situasjoner hvor voksne mennesker ikke har mer romslighet og mer ansvar enn at de setter seg på krigsstien med ett barn mellom en foreldre.

Jeg savner innsikt i situasjoner og være sterk nok til å ikke stå i fokus til enhver tid, men samtidig være en støtte uten å havne i denne ego og barnslige sjalusi situasjonen som jeg ser flere gjør.

Og det gjør meg opprørt når voksne mennesker ikke makter ett barn i sengen som søker sin foreldre.

Jeg savner at enkelte er voksne og trygge nok på seg selv til å ikke komme i en konkurranse-situasjon med ett barn. En voksen som er trygg nok til ikke å være i pluss til enhver tid men står stødig på egne ben.

[Gjest Gjest]

Vet du hva.........ste-barn er akkurat like godt valgt som fosterbarn - det er her dere tar så veldig feil og lite ansvar for situasjonen dere går inn i. Det er kun en egoistisk tanke som kan si at disse barna valgte jeg ikke like mye........for de barna har du da virkelig valgt like mye når du etablerte deg.

Og da handler det om å ta ansvar for din livssituasjon go hva du makter av det i forkant og ikke belemre barn med det i ettertid

Og ved å ta ansvar for situasjonen så får stemor pepper for at hun bryr seg om ting hun ikke har noe med.

Damned if you do, damned if you don't.

Uansett hva man gjør blir det feil. Sånn er det når man diskuterer med folk som har bestemt seg for at stemødre er noe dritt. Man kommer ingen vei. Alt man gjør er galt. Kanskje noen burde se litt på sine egne holdninger før de klager over andres.

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor til ei jente på 15 år. Hadde jeg blitt kjent med henne nå, ville jeg trodd hun ikke likte meg. Men vi har kjent hverandre i 7 år og jeg har sett henne vokse til. De siste 3 årene har hun bodd hos faren og meg, og trassen hennes går nå utover meg framfor hennes mor. Til tider er dette svært vanskelig, men det gjelder å huske at jenten er glad i meg, slik jeg er i henne. Så får bare denne kua huske at hun var kalv i trass en gang.

Men det er IKKE lett å være stemor; slik det heller ikke alltid er lett å være mor. Takk lovet har jeg en mann jeg kan diskutere med, når biomor til tider har laget ting svært vanskelig (hun er sjalu på meg, og tror datteren er mer glad i meg enn henne siden jenten valgte å flytte hit). Jeg snakker ikke stygt om biomor, men holder mine meninger for meg selv. Dette setter jenter pris på og det er det viktigste for meg.

[Gjest Gjest]

Hadde min datter,som tenåring, oppført seg så ille mot min mann at han følte seg ukomfortabel i eget hjem og hadde fått ufinheter slengt i ansiktet hver dag, så hadde jeg sagt til min datter at enten viser hun han respekt slik som vanlig folkeskikk tilsier,eller så blir det bosted hos faren og samvær hos meg.

Jeg vet at tenåringer kan være ufordragelige,men en vendetta mot min mann,som har stillt opp for henne,gitt henne penger,kjørt og hentet henne,behandlet henne som en datter,-nope,det hadde jeg aldri funnet meg i.Dette er den mannen jeg har valgt å dele mitt liv med og faren til hennes søsken.

Det finnes grenser.

Hadde min datter oppført seg slik som denne stesønnen som blir beskrevet i denne tråden så hadde det vanket konsekvenser i form av null penger,null tjenester, og til slutt,- "kan du ikke oppføre deg,så får du flytte til din far."

[Gjest Gjest_pie_*]

Hadde min datter,som tenåring, oppført seg så ille mot min mann at han følte seg ukomfortabel i eget hjem og hadde fått ufinheter slengt i ansiktet hver dag, så hadde jeg sagt til min datter at enten viser hun han respekt slik som vanlig folkeskikk tilsier,eller så blir det bosted hos faren og samvær hos meg.

Jeg vet at tenåringer kan være ufordragelige,men en vendetta mot min mann,som har stillt opp for henne,gitt henne penger,kjørt og hentet henne,behandlet henne som en datter,-nope,det hadde jeg aldri funnet meg i.Dette er den mannen jeg har valgt å dele mitt liv med og faren til hennes søsken.

Det finnes grenser.

Hadde min datter oppført seg slik som denne stesønnen som blir beskrevet i denne tråden så hadde det vanket konsekvenser i form av null penger,null tjenester, og til slutt,- "kan du ikke oppføre deg,så får du flytte til din far."

Takk!

Godt å høre en biomor som klarer å se at barna også kan stilles til ansvar, at ikke alt ansvar ligger på steforelderen alene.

[Gjest Bastian]

Hjælp! Her var det mange voksne i kraftig forsvarsposisjon.

1. Ungene har aldri valgt foreldrene sine. Det er foreldrene som har valgt å få barn.

2. Bare i få tilfeller er barn glade for en skillsmisse. De kan også være lojale inntil det selvutslettende.

3. Det er foreldrene som - gjerne etter kamp om samvær - pådytter ungene steforeldre de aldri har bedt om.

4. DET ER FORELDRENE OG STEFORELDRENE SOM ER DEN VOKSNE PARTEN OG SOM HELE TIDEN DEFINERER SPILLEREGLENE.

Ta en titt på mor og far og se heller på hva de har gjort mot barna sine. Og ser du at resultatet ikke er noe du kan trives med så er det jo bare å holde seg unna. Steforeldre/stebarn trenger ikke nødvendigvis elske hverandre over alt på jord, men det er de voksne som har gjort alle valgene, som har gitt barna en ballast, og som må ta ansvaret for slike relasjoner. Og dette er ikke en kritikk av steforeldre, det er like mye en kritikk av foreldre og andre voksne som prøver å skyve fra seg skyldfølelse og ansvar - eller som ikke ser at de har noen av delene.

Bli voksne, for f***.

[Gjest Gjest]

Hjælp! Her var det mange voksne i kraftig forsvarsposisjon.

1. Ungene har aldri valgt foreldrene sine. Det er foreldrene som har valgt å få barn.

2. Bare i få tilfeller er barn glade for en skillsmisse. De kan også være lojale inntil det selvutslettende.

3. Det er foreldrene som - gjerne etter kamp om samvær - pådytter ungene steforeldre de aldri har bedt om.

4. DET ER FORELDRENE OG STEFORELDRENE SOM ER DEN VOKSNE PARTEN OG SOM HELE TIDEN DEFINERER SPILLEREGLENE.

Ta en titt på mor og far og se heller på hva de har gjort mot barna sine. Og ser du at resultatet ikke er noe du kan trives med så er det jo bare å holde seg unna. Steforeldre/stebarn trenger ikke nødvendigvis elske hverandre over alt på jord, men det er de voksne som har gjort alle valgene, som har gitt barna en ballast, og som må ta ansvaret for slike relasjoner. Og dette er ikke en kritikk av steforeldre, det er like mye en kritikk av foreldre og andre voksne som prøver å skyve fra seg skyldfølelse og ansvar - eller som ikke ser at de har noen av delene.

Bli voksne, for f***.

Mener du at en tenåring som snart er å regne som voksen ikke skal bli krevd å ta ansvar for egne handlinger? Det er mye man må lære seg å leve med som man ikke nødvendigvis liker. Man kan oppføre seg som folk likevel.

[Gjest Gjest]

Spiller stor rolle om barnet er 5 eller 15. Hva er det barnet reagerer på; er det reèlle forskjellsbehandlinger barnet reagerer på eller er det reinspikka trass? Ville du som bioforelder tatt opp konflikten eller funnet deg i det? Skal steforeldre bare finne seg i alt, selv om bioforeldre ville satt klare rettningslinjer? Synes enkelte bør gå litt i tenkeboksen før de kritiserer steforeldrene!

[Gjest Gjest]

Ta en titt på mor og far og se heller på hva de har gjort mot barna sine. Og ser du at resultatet ikke er noe du kan trives med så er det jo bare å holde seg unna. Steforeldre/stebarn trenger ikke nødvendigvis elske hverandre over alt på jord, men det er de voksne som har gjort alle valgene, som har gitt barna en ballast, og som må ta ansvaret for slike relasjoner. Og dette er ikke en kritikk av steforeldre, det er like mye en kritikk av foreldre og andre voksne som prøver å skyve fra seg skyldfølelse og ansvar - eller som ikke ser at de har noen av delene.

Bli voksne, for f***.

Hva mor og far har gjort mot barna sine? Hva vet du om det? For min egen del var bruddet da min datter var to og hun er vokst opp med min mann som er far til hennes søsken. Hun har et godt forhold til sin far og det finnes ikke synd på henne.

At hun er særkullsbarn er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en utspekulert drittunge full av faen. Og det er faktisk det du er når du låser din stemor ute. Da er du full i faen!

Det er ikke akseptabelt,særkullsbarn eller ikke.

[Gjest Gjest]

Hva mor og far har gjort mot barna sine? Hva vet du om det? For min egen del var bruddet da min datter var to og hun er vokst opp med min mann som er far til hennes søsken. Hun har et godt forhold til sin far og det finnes ikke synd på henne.

At hun er særkullsbarn er ingen unnskyldning for å oppføre seg som en utspekulert drittunge full av faen. Og det er faktisk det du er når du låser din stemor ute. Da er du full i faen!

Det er ikke akseptabelt,særkullsbarn eller ikke.

Nettopp! Jeg blir litt sjokkert når jeg ser holdninger om at steforeldre bare skal holde kjeft og godta hva som helst, fordi de "visste jo at partneren hadde barn før de ble sammen". Ja, man visst det, men det betyr jo ikke at man skal la barnet oppføre seg som en drittsekk av den grunn. Barn - i alle aldre - trenger å lære å oppføre seg skikkelig mot folk. De fleste barn får det helt supert sammen med sine steforeldre så lenge man tar noen forbehold:

1: Steforelderen er en normalt oppegående person som prøver å være imøtekommende overfor barnet.

2: Bioforeldrene tar ansvar og oppdrar barna sine

3: Barna er samarbeidsvillige og i stand til å se lenger enn sin egen nesetipp. (Ja, barn er faktisk i stand til å ta hensyn og forstå nye relasjoner. De som påstår noe annet undervurderer barna og syr puter under armene deres)

[Helen]

Tråden er ryddet og delt.

Helen - mod.

[Gjest nutti]

Ærlig talt altså, i ett par år allerede har jeg vært ivrig tilhenger av KG. Jeg har også savnet ett EGET forum for oss stemødre, for nå er jeg F... meg lei av å bli slaktet ned hver gang jeg har noe negativt å si om mine stebarn! Ja, jeg har 2 stebarn, de er hos oss annen hver helg. Ja jeg er glad i mine stebarn. Nei, de er IKKE perfekte barn, og de blir satt på plass deretter. Jeg har vært sammen med faren deres i 7 år snart, og for å være helt ærlig gikk jeg inn i dette forholdet med den tro at om jeg bare aksepterte at her kom barna først, barna skal tas hensyn til først, barna skal høres først, så ville alt gå bra.

Men gjett hva du, det gikk ikke bra, for barna som den gang var 4 og 6 år, la meg fullstendig for hat, fordi de har en mor som mener at "****** skal dere IKKE stole eller høre på, for hun er grunnen til at pappa ikke bor med oss mer", enda det var slutt i 2 år allerede før jeg kom inn i bildet. SÅÅÅÅÅ mye drittslenging som jeg har fått i trynet de siste 7 årene, av krapyl som ikke en gang er mine egne, jeg får nesten ikke satt ord på det....!! Jeg ELSKER stebarna mine, men betyr det at jeg skal la dem slippe unna med alt? Ja, ok, de hatet meg fordi jeg tok pappan deres fra dem og de måtte dele ham med meg, viste jeg noen gang tegn til negative følelser overfor dem? Nei, men jeg satte dem på plass når det gjaldt. Det tok en veldig god stund før jeg fikk noe å si i oppdragelsen, og da mener jeg ikke en gang de store tingene. Var det feks å be barna gå og pusse tennene for kvelden, kunne det hele ende med giga raserianfall der jeg var den store stygge stemoren som tvang barna til å gjøre noe de ikke hadde lyst til. Etterhvert ble de vant til og aksepterte at de skulle høre på meg når de var hos oss, aldri har jeg tvunget dem til noe de IKKE ville, med mindre det hørte til oppdragelsen som far og mor hadde gitt dem.

Jeg mener, skal jeg være stemor for de barna der, så driter jeg i HVOR mange fungerende bio foreldre de har. Er jeg den som står barna nærmest når klokka nærmer seg leggetid, så får de høre det av meg, jeg går da vitterlig ikke ut i garasjen for å hente samboeren min heller da. Detter er noe jeg har fått slakt på her før, at jeg skal "ha makt og bestemme over barna" liksom. Det har ALDRI falt meg inn å ha makt eller bestemme noe som helst.

I dag er de barna 11 og 13 år gamle, de aksepterer meg slik de skal og viser meg den respekt jeg fortjener, slik jeg har vist dem respekt gjennom alle år.

Skal IKKE si at de første årene var en fryd, tvert om det var til tider ett mareritt, men også fyllt med glede, lykke og hengivenhet.

Nå lurer jeg egentlig på hvor mye slakt jeg får for dette innlegget her, men ærlig talt folkens. Ei stemor er bare en kvinne hun også, hun har begitt seg utpå ett forhold der hvor barn er inkludert, hun vet ikke selv hvordan hun takler det over tid, det er ett valg hun må ta der og da, så vokse med oppgaven. Ikke døm henne for å feile eller ha negative følelser for det, hun er ikke superkvinnen heller!

[Gjest nutti]

Må foresten nevnes at min samboer har vært uvurderlig støtte gjennom de verste tidene og selv satt barna skikkelig på plass med både samtaler og tilvenning. Det tok tid, mye tid og energi fra oss å få dette til å fungere, men nå er vi endelig der vi kan kalles en familie, og det har gjort det hele veldig verdt det!

[LukaFrost]

Jeg synes du fortjener honnør nutti.

Man kan da som stemor ikke sette seg på trappa og vente på at far skal komme hjem så man får irettesatt poden. Jeg ser ingen grunn til at steforeldre skal melde seg ut. Man er en av to voksne i heimen og da burde man ha like mye å si.

Når man kommer inn i livet til barna har nok endel å si for hvordan forholdet blir. Jeg vil tro det er lettere å kunne delta i oppdragelsen jo yngre barna er.

Dette er ikke noe enkelt tema med noen som helst fasit. Enhver familie får løse sine problemer på sitt vis. Denne (og andre tråder) tråden bekrefter det jeg tenker om at jeg ikke er interessert i menn som har barn fra før.