Cloud number nine...

[Molo]

Hei, ferdig med å steke vafler?

Hvordan står det til med dere da? Nå nærmer det seg vel?

[Mercier]

Åh, hei, Molo! Her er jeg, ja.

Uke 36 nærmer seg med stormskritt, termin kommer nærmere dag for dag, jeg har ikke planlagt eller forberedt så mye til babyankomst, jeg jobber fremdeles hver dag, men jeg kjenner jeg stresser svært lite. Fornektelse foran de travle ukene som kommer nå snart kanskje? :

Neida, jeg kjenner (og har egentlig kjent hele svangerskapet) at jeg er helt klar for å motta et nytt familiemedlem, komme i gang med livet som en familie på fire, og jeg stresser ikke fordi jeg vet hva jeg går til, rett og slett. Klart at vesla i magen kan bli en helt annen baby enn det storesøster var, men storesøster hadde jo en ganske slitsom start pga kink i nakken som gjorde at hun sov minimalt på dagtid hele det første halvåret, så jeg tenker at uansett er jeg forberedt på at det blir travelt. Nattesøvn har jeg ingen store forventninger til at jeg skal få tilbake helt skikkelig før om et par år, og jeg er forberedt på å vie dagene til å stort sett bare være Mamma-Mercier, ispedd litt egotid her og der når det lar seg gjøre. Men jeg gleder meg for oss selv som skal få enda en herlig jente, jeg gleder meg på vegne av besteforeldre, oldeforeldre og ikke minst storesøster. Er forberedt på en periode med tilpasning til ny situasjon, det ville egentlig vært rart om hun ikke fikk en eller annen reaksjon på en så stor endringe i livet sitt. Jeg er er bevisst på at jeg skal vie så mye tid som jeg kan til storesøster.

Det tumles og romsteres mye i magen fremdeles, selv om bevegelsene er blitt noe roligere, siden hun ikke har plass til å ta skikkelig fraspark lenger. Men masse liv med jevne mellomrom gjør at jeg aldri har hatt noen bekymringer rundt hvorvidt lillemor har det fint der inne eller ei. Jeg har også hatt et fint svangerskap og tåler nok veldig godt å gå gravid tror jeg. Er ikke lei enda, selv om jeg gleder meg til å bli mer spretten igjen, og kunne gjøre ting raskere.

En travel hverdag med lite rom for å vie mer enn fem minutter av gangen til internett har gjort at det har blitt lite oppdateringer, både her og andre steder. Litt synd egentlig, for jeg skulle gjerne ha dokumentert dette svangerskapet slik jeg gjorde med det forrige. Men sånn er det bare når det er en snart toåring som løper rundt og krever oppmerksomhet, og en jobbhverdag som de siste månedene har gitt lite rom for egne tanker innimellom alle jobbtankene. Den siste måneden har jeg jobbet 75% og det har jo også kortet ned på tiden jeg har tilbrakt på jobb, så mer har blitt skviset inn i færre timer, men det har gått helt fint. Å begynne på jobb ca ni og gå ca halv tre har vært helt fantastisk. Skulle tro at det hadde gitt litt ekstra rom for å slenge bena høyt, men når jeg er hjemme fra jobb, gjerne etter litt handling på vei hjem, er det bare en halvtimes tid til snuppa skal hentes i barnehagen, og da har jeg brukt tiden på å gjøre litt forefallende i huset. Samboer gjør masse han også, og har i tillegg jobbet i huset en del, så mye av hans tid har gått med til det. Når snuppa så er hentet i barnehagen er det middag, kos og så leggetid, så litt rydding før kollaps på sofaen en time før øynene glipper. Og slik har egentlig de siste månedene sett ut. Litt sosialt innimellom, men mest sparing på energi og soving fra tidlig kveld. Et superspennende liv med andre ord. Neida, det har vært akkurat slik det har måttet vært og slik jeg har villet ha det.

Nå sover snuppa ute i vognen, og sover forhåpentligvis en time til. Jeg har satt meg ned med en kopp kaffe og en rolig stund med pc, oppdateringer rundomkring på forsømte nettsteder, noen nye bilder i photoshop og litt planlegging av de kommende ukene. Det er både 17.mai og flere bursdagsfeiringer for ikke å nevne praktiske babyting som skal ordnes før termin, så det blir hektiske uker framover.

Kommer plutselig tilbake!

Endret 15. mai 2011 av Mercier

[Mercier]

Sitter her med ei lita jente i magen som holder på med sin vanlige kveldsdans. Hun har en periode om kvelden hvor hun er virkelig aktiv, driver og snur seg fra side til side, sparker, strekker seg og dulter med de små hendene. Masse kynnere som resultat, og rar magefasong. Jeg kjenner en liten fot stikke ut på siden, og får "holde" den en liten stund før hun trekker den til seg igjen. Det første samspillet, den første kontakten, de søteste øyeblikkene. Skulle ønske jeg kunne lagre følelser, slike øyeblikk, tiden går så fort og plutselig har vi henne her. Det er veldig rart å tenke på at det kun er snakk om dager før vi har henne her i armene våre, en sovende varm bylt som skal ligge på brystet kveld etter kveld. Jeg elsker å være gravid, jeg nyter magen og livet der inne, undrer meg over hvordan det må være å være der inne, hvordan hun opplever det. Lille jenta vår, som snart skal gjøre familien komplett. Tenk at vi er så heldige.

Det meste av det praktiske er på plass. Jeg stresser virkelig ikke med noen ting denne gangen. Jeg vet at det viktigste av alt når hun kommer er tid. Tid til å bli kjent, tid til å kose, tid til å bare være nær hverandre. Ting som ikke er absolutt nødvendige blir overflødige, vi skal fokusere på oss som familie. Vi har en viktig oppgave i å legge til rette for at storesøster får en positiv overgang fra enebarn til å bli en av to. Nå nytes de siste dagene med bare henne til det fulle. Vi gjør det hun vil, vi leker ute i hagen, blåser såpebobler og fryder oss over alt vi ser ute. Vi leser bøker og øver oss på å telle og vi ligger tett sammen om kvelden, omtrent som to bestevenninner og synger sammen. Hun fniser, jeg fniser, vi synger og koser oss bare så enormt sammen. Jeg hadde ikke kunnet forestille meg før jeg ble mamma hvor utrolig mange nydelige øyeblikk det er i hver eneste dag. Jeg er opp over ørene forelsket i jenta vår, hun er helt fantastisk og helt perfekt, rett og slett. En dag da vi satt ved middagsbordet pekte hun på alle familiemedlemmene, én etter én: "mamma", "dadda", "snuppa" og til slutt "bebbi". Det er tydelig at hun vet at noe skal skje, og at det er en baby i magen til mamma. Hun velger å forholde seg til det når det passer henne, men er blitt veldig opptatt av babyer de siste månedene. Hver gang vi er på butikken og hun hører en baby gråte stopper hun opp, legger hånden til øret (for å lytte bedre ) og forteller at det er en baby i nærheten og at den sier "uæ, uæ, uæ". Utrolig søt altså. Til bursdagen ble det ny dukke og dukkevogn på henne, og både dukken og bamser hun har får topp klasse behandling, med rugging når de skal sove, tur på terrassen og i hagen, og omsorgsfull innpakning i dyner og puter.

Vi er jo forberedt på at det kommer noe sjalusi, eller en eller annen reaksjon iallefall. Det skal jo flytte inn en helt ny person her, rutiner vil bli litt endret, vi skal inkludere babyen i dagliglivet og verden vil se ny ut for oss alle. Vi har snakket mye om hvordan vi ønsker å ha det, og jeg tror vi er så godt forberedt som vi kan bli. Vi gleder oss iallefall veldig. Og nå kan det i teorien skje noe når som helst, vi nærmer oss 39 uker!

Jeg nyter permisjonslivet allerede, nyter å slippe å ha tankene på et sted de egentlig ikke har noe utbytte av å være, kjenner jeg godt kan tenke meg å gjøre noe annet når jeg er ferdig med permisjonen. Jeg nyter å plukke opp kameraet, ha mer tid og overskudd til venner og holde kontakten med familie langt borte. Legge planer, tenke lengre fram enn bare hva vi skal ha til middag i morgen. Rett og slett få bruke tankene bare på vår lille familie, på meg selv, det er herlig.

Nå gleder jeg meg til fødsel og de magiske første dagene på barsel med baby, det er ikke lenge igjen. Må få pakket ned noen ting til å ha med på sykehuset, og så er vi klare til å ta imot minstejenta vår.

[Molo]

Gratulerer så mye med jenta, Mercier

[Mercier]

Oi, her har jeg ikke vært og takket for gratulasjonen engang Molo! Tusen, tusen takk!

Ja, da har det minste vidunderet blitt ni måneder og store er snart tre. Hvor blir tiden av?

De siste ni månedene har gått som en røyk, dagene fyker avgårde og permisjonsliv er ikke lengre noen luksus, men en nødvendighet. Hvordan i all verden skal vi rekke å få gjort alt som skal gjøres i hus og på jobb når hverdagen innhenter oss igjen? Det går nok på et vis det også, men jeg er forberedt på at det blir travlere enn noen sinne. Legg inn et nytt gir liksom, tror vi er i femte gir nå, så da blir det vel sjette og racerfart fra høsten av.

To legger mer beslag på tiden min, det er det ingen tvil om. Men to er også dobbelt så gøy, det kan jeg vel også si at det ikke er noen tvil om, og når to- snart treåringen forteller meg at hun er bestevenn med lillesøster, da smelter mammahjertet fullstendig. Allerede etter ni måneder har de to et synlig bånd og en kontakt som ingen andre får ta del i.

Jeg kommer kanskje til å skrive litt her i ny og ne, for å ha et sted å skrive lister, drømmer og planer. Trenger å systematisere litt, og selv om det sikkert bare blir jeg som kommer hit for å lese føles det mer forpliktende å gjennomføre det jeg sender ut i verdensveven enn det som blir liggende som en liste i et worddokument og etterhvert glemt.

Nå skal vi avgårde og levere storesøster i barnehagen, og så får jeg se om jeg rekker å komme innom og skrive noen av listene mine senere.

Endret 12. mars 2012 av Mercier

[Mercier]

Søvn eller egentid? That's the big question.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er så flink til å legge meg til å sove på dagtid, selv om natten var sparsommelig med sovestøvet. Slik som i natt, da lillesøster (som ligger ved siden av meg) våknet med høye hvin/hyl flere ganger. Noen ganger synes jeg at nattamming er noe jeg helst skulle sluttet med, men i natt var jeg glad vi fremdeles holder på med det, da jeg kunne ligge og slumre ved siden av henne, og hun var sånn noenlunde rolig.

Men så var hun plutselig oppe og krøp rundt, lente seg på meg, dasket meg i ansiktet med en liten hånd, lente seg inn og smakte litt på nesa mi, og reiste seg opp, holdt seg i sengeenden og stod der og svaiet med bleierompa helt oppi fjeset mitt. DA gikk det ikke å slumre lengre. Så vi stod opp før fire en gang, og hun fikk krype og reise seg opp og ta ut all energien hun klarte før hun ble så trøtt igjen at vi kunne gå tilbake og legge oss. Og så sov vi til litt før syv, og da startet dagen som vanlig. Hun sover ekstremt sjelden frampå. Halv syv er liksom hennes klokkeslett, da er hun klar for dagen.

Med sterk kaffe og yoghurt på skjeen ble det frokost på oss. Og mens jeg mater henne syntes jeg det liksom skrapte litt på bunnen av skjeen, og jeg måtte kjenne etter. Og der, der var den første lille taggen kommet forbi tannkjøttet og ut i friluft. Storesøster fikk ikke tenner før hun var nærmere året, så jeg hadde egentlig ikke ventet så veldig på at hun skulle få noen nå, men så kommer altså den første, dagen etter hun ble ni måneder gammel. Og selv om det er andre gangen jeg er med på dette, er det like spennende, og jeg blir like glad og stolt og synes jenta er verdens tøffeste som tross alt "bare" var våken og ikke gråt eller gjorde andre tegn til ubehag.

Nå ligger hun i vogna ute og sover, hun kan fint sove flere timer i strekk ute, det er herlig for både meg og henne. Jeg har frokostens kaffe i koppen, det var mer igjen, og selv om jeg til vanlig alltid ville laget ny kaffe på denne tiden var det behov, ikke lyst på som styrte valget.

I dag kjenner jeg at jeg tror jeg faktisk på ha me en time på sofaen. Øyelokkene har det velkjente tunge draget over seg, slik det er når søvnkvaliteten har vært så som så i noen dager i strekk. Vanligvis brukes luren hennes til sårt tiltrengt egentid, men i dag får jeg la en lur dominere tiden.

Men før jeg går skal jeg skrive opp hvilke lister jeg vil ha her, det er jo tross alt det som er hovedgrunnen til at jeg er tilbake. Trenger å sette drømmer, planer, ideer, ønsker og praktiske ting i system.

SÅ:

Middagsliste

Treningsliste

Kreativ liste

Husoppussingsliste

Framtidsdrømmerliste

more to come...

[Molo]

Weeeee!!!

You're back!!

:)

[Mercier]

Ja, her er jeg så lenge skrivelysten er tilstede. Den har ikke forlatt meg enda iallefall.

Huff, jeg har fått en arbeidsoppgave av arbeidsgiver, litt sånn på siden som jeg egentlig liker å gjøre. Jeg har jo ikke begynt å jobbe enda, så det er bare litt for å være grei jeg gjør det. Får igjen tiden i fri eller overtid når jeg er tilbake på jobb. Begge deler kan komme godt med etter som vi må sjonglere med fridager etc. Men så har jeg fått skikkelig jobbeskrekk, skikkelig sånn unngå-for-alle-penga, finn-på-hva-som-helst-heller-enn-å-jobbe. Isj, kjipt, men jeg vet jo at så snart jeg har gjort det føles det SÅ mye bedre.

Sov godt i natt heldigvis, det gjorde lillemor også. Hun rullet seg bort til meg noen ganger i løpet av natta, og la seg i armkroken min og sovnet et par ganger. Jeg forstår de som ikke ønsker å sove i samme seng som barna når de er små, vi har jo ulike grunner til det, men jeg må innrømme at jeg koser meg skikkelig. Midt i natten dulter et varmt, dunete hode borti meg og en liten hånd stryker på meg i søvne før hun ruller seg over på siden og sover videre. Jeg ELSKER barna mine. I dag morges fortalte storesøster at hun "elstet" lillesøster. Så her er det love all around. De er bare så gode.

Nei, før jeg får gjort unna denne jobbingen får jeg ikke konset på andre ting kjenner jeg, så jeg tror bare jeg hopper i det. Lillemor sover ute og jeg har nok en god time eller to på meg til å være litt effektiv. Arbeidssky...pffft...

[Mercier]

Ah...en stille kveldsstund er sårt tiltrengt. Har én stk baby som holder på med tenner + reiser seg opp i senga og blir kjempelei når hun ikke ser mamma eller pappa på rommet. Bruker ganske mye av kvelden på å roe henne ned etter alle oppvåkningene. Slitsomt for store og små. Og så har jeg én stk viljesterk toåring som har bestemt seg for at leggetid er tull og det å legge seg til å sove i egen seng er enda mer tullete. Resultat: kveldstull fra deres leggetid til min leggetid. Minimalt med egentid om kveldene, det er ståa om kveldene her altså.

Men så har man jo da vært mamma i snart tre år, og erfaringen jeg har gjort meg er at plutselig går det seg til, helt av seg selv. Søvn og søvnforstyrrelser går i faser og det er egentlig ikke noe poeng i å begynne med noen veldige tiltak. Klart vi holder rutiner og sånt ved like, og skiller helt klart på våkentid og sovetid, men noen skrikekur kjører vi ikke, og toåringen kan vi heldigvis snakke med og selv om hun slett ikke alltid er enig i det vi sier ser jeg at det går inn. Det er da noe.

Jeg holder på å lage fotobok fra ferien vår i januar. Jeg jobber meg gjennom tusen bilder og blir varm om hjertet, drømmer meg bort og savner og gleder meg over de fine stundene vi hadde. Takket være kameraet mitt har jeg fanget mange fine øyeblikk som jeg kanskje ellers hadde glemt etterhvert. Det er viktig å ta mange bilder, så jeg gjør det jeg kan og dokumenterer livene våre på en nærmest daglig basis.

Nei, kjenner øyelokkene holder på å klappe igjen nå, så da kryper jeg under dyna mens lillemor fremdeles sover. Tullet henne inn i dyna si da jeg var oppe hos henne i sted, ser ut til å ha roet henne ganske bra.

[Mercier]

To år, tre om noen måneder. "Mamma, sitt her, jeg skal greie håret ditt. Vent her." Hun tasser i nattkjolen opp på badet for å hente hårbørste. Jeg sniker meg ut på gangen, må høre etter om lillesøster våkner. Hører storesøster snakke med seg selv på badet. "Må ha mange". Hører skapdøren lukkes. Ser speilbildet hennes i et innrammet bilde i trappa. Hun har en kam og en hårbørste, danderer begge under den ene armen, så hun har en hånd fri til å holde seg i rekkverket når hun skal gå ned. Ser at hun har kontroll, sniker meg inn i stua igjen. Det går en stund før hun kommer, og da hun kommer har hun også med seg neglesaksen til mormor (vi bor hos mormor for øyeblikket mens vi pusser opp i huset). Hun har nok kommet på at den skulle hun hatt, og gått opp igjen og hentet den. "Klippe negler, mamma?". "Ja, vennen, jeg kan klippe dine". "Nei, mamma, JEG skal klippe dine." Viser henne at jeg allerede har klippet neglene, og forklarer at saksen er veldig skarp og at det er litt vanskelig å klippe neglene selv. Hun lar meg klippe hennes. "Sett deg her mamma, jeg skal stå bak". Jeg setter meg på sofaen, hun står bak med kammen og begynner å kjemme håret mitt. Hun er så forsiktig, og så flink! Det river ikke i det hele tatt, og det er ganske så behagelig å bli dullet med av min to år gamle datter. "Daddy, sett deg her du også." Ingen skal glemmes, selv om de har én cm langt hår. Og hun kjemmer og kjemmer, begge to. "Alle sammen." Hun gjentar det flere ganger. "Alle sammen". Vi er sammen på sofaen, mamma, daddy og henne. Hun synes det er fint. Vi synes det er fint og utveksler hun-skulle-strengt-tatt-vært-i-seng-men-dette-er-så-søtt-vi-lar-henne-holde-på-litt. Omsider ferdig med kjemmingen. Nå er vi "SÅ fine". Hun setter seg til rette i sofaen. "Nå mamma, greie håret mitt". Hun som hater å greie håret til vanlig, nå sitter hun som et lys mens jeg og daddy greier håret hennes etter tur. Hun fryder seg over alenetiden med oss, vi trykker øyeblikket til minnebanken i hjertet. Hun er så god. Så må jeg fortelle henne at når hun er ferdig med å greie håret til daddy én gang til da er det leggetid. "Neeeeei?" Hun er litt prøvende. Jeg forsikrer henne om at det stemmer. Ingen skriking, bare et uttrykk som forteller meg at hun synes det er helt greit. "Jeg skal følge deg opp nå, så legger du deg i sengen". Hun står med nykjemmet hår med dyne og pute i hånda. "Nei, ikke mamma. Daddy". Så tasser de sammen opp og hun sovner som en sten fem minutter senere.

[Mercier]

Og klokka ett i natt var det full fanfare og tenners gnidsel fram til kl fire. Snille moren min som tok seg av storesøster, mens jeg fikk lillesøster til å sove igjen etter at storesøster fikk for seg at det var fint å vekke henne også. Samboer sov i huset vårt i natt, så han slapp unna, og fikk seg sikkert en god natts søvn, sniken. Men så skulle han opp kl halv seks for å gå på jobb også da, så da var det sikkert like lurt at han ikke måtte ha tre timers nattevåk i tillegg.

Nå:

Og så et lite hjertesukk, fordi det er her jeg kan hjertesukke litt uten at det gjør så mye. Jeg har tatt bilder som en venninne har brukt i en presentasjon, og hun er veldig takknemlig for det. Men så kjenner jeg at jeg blir litt sånn....åh...sukk....når hun sier at hennes kamera ikke kunne tatt så fine bilder.

Det er ikke første gangen jeg hører dette, så kanskje jeg skal, neste gang jeg overlater kameraet til noen andre, ikke stille det inn fra M til auto. Jeg skal stille kameraet mitt på manuelt neste gang og la de som vil prøve. La back-button fokus være på og la den aktuelle knipse i vei. Det har tatt flere år med prøving, feiling, lesing av bøker, nettsider, forum, blogger, mer øving og mer feiling, lære å "lese" lyset og finne innstillingene som gjør at bildet blir akkurat passe: ikke for kornete, ikke for dúst, ikke for mørkt, ikke for lyst, ikke ute av fokus, ikke fokus på feil sted. Og å klare å finne ut av dette fort nok til at øyeblikket ikke er over før jeg er klar til å knipse i vei. I could go on...and on. Men så er det altså kameraet som får æren for arbeidet. Det blir litt samme som verdens mest komfortable bil og hvordan den ikke er særlig komfortabel å sitte på i dersom sjåføren ikke vet hvordan man skal kjøre med manuell gir. Jaja.

Nå skal jeg nikose meg med nytrukket kaffe, nyeste Living Etc. (49 kroner på narvesen, kampanje. Løp og kjøp!). Skal også se videre på kjøkkendesign, bokdesign og scanne noen bilder for venninnen min. Så skal jeg og lillesnupp sikkert ut på vift før jeg henter storesøster tidlig i barnehagen. Fin fredag!

[Molo]

Jeg har et ganske greit speilrefleks-kamera, men jeg kan virkelig se laaangt etter å få samme kvalitet på bildene som du gjør. Kvalitet er nå en ting, men en minst like stor kunst er å ha blikket for det, å klare å fange øyeblikkene, få frem stemningene... Jeg drømmer om å bli god til å ta bilder, men tror ikke jeg har tålmodigheten til å lære meg det. Jeg kan ha raptuser hvor jeg virkelig setter meg inn i det, også er det glemt ei uke etterpå. Jeg lar meg SÅ imponere når jeg ser bildene du tar! Du skulle bodd nærmere, da skulle jeg hyret deg inn til diverse oppdrag

Håper dagene er fine - det er så stas å lese om dagene deres, drømmer, lister... Me like!

Ha en fin fredag! Straks påske