Aleneforeldre setter standarden

[Sirena]

Nå har jeg akkurat snakket med en annen mor, aleneforelder hun også, og det er ikke bare "to-foreldre-familier" disse aleneforeldrene setter standarden for, de setter også standarden for andre aleneforeldre...

"Jeg vet hvordan det er! Jeg vet hvor vanskelig det er, for jeg er i samme situasjon som deg. Og hvis jeg klarer det, klarer du det også" fikk hun beskjed om i går.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være så fryktelig vanlig at aleneforeldre går rundt og sier sånt. Ok, det har sikkert blitt sagt av aleneforeldre i gitte situasjoner én og annen gangen i historien, men at dette skal være normalen og "sette standarden"? Det begriper jeg ikke. Jeg har vært forelder i sju år, både i par og alene, og jeg må virkelig si at dette er noe jeg aldri har hørt noen sagt, eller gitt uttrykk for.

For min egen del skal jeg lovet at jeg omtrent vrenger skinnet av meg for å delta på samme nivå ift. mine to unger som jeg gjorde før jeg ble alene, foreldremøter, dugnader, fritid, men det er jeg sikker på at det er mange andre som gjør, også.

[Nigo-san]

Jeg ser vel slik på det, at de som tjener 1 000 000 er faktisk av dem som har mulighet til å ta seg fri en time eller to en kveld, uten at det velter hele familieøkonomien...

Godt poeng, for sannheten er vel at dårlig inntekt og dårlig "tid" (muligheter til barnepass, avlastning... og ikke minst overtidsarbeid! osv) ofte går hånd i hånd. Hos aleneforeldre, og sikkert hos to-foreldrefamilier også.

Nå har jeg akkurat snakket med en annen mor, aleneforelder hun også, og det er ikke bare "to-foreldre-familier" disse aleneforeldrene setter standarden for, de setter også standarden for andre aleneforeldre...

"Jeg vet hvordan det er! Jeg vet hvor vanskelig det er, for jeg er i samme situasjon som deg. Og hvis jeg klarer det, klarer du det også" fikk hun beskjed om i går.

Dette høres ikke ut som noen typisk alenemor. Eller noen typisk småbarnsmor, eller skolemor, eller hva som helst. Dette begynner rett og slett å høres ut som en dame ( eller en gruppe veldig rare damer?) med veldig liten sosial kompetanse

Nei men virkelig, jeg har (heldigvis) aldri opplevd noen som har fortalt andre så til de grader hva de skal gjøre. De virker jo litt rare?

[Titti72]

Jeg jobber ca. 150% stilling.

Jeg har hatt aleneansvar for min datter i mange år (hun er nå 16), mens jeg jobbet så mye.

Jeg har vært klassekontakt og i FAU samme periode (2 år på begge, dvs. i 4 år, fordi andre ikke gadd).

Jeg har arrangert 17. mai 2 ganger og 2 skoleball i samme periode.

Min datterspilte fotball, så vi var på trening 1-2 ganger pr. uke + 1 kamp i tillegg.

Hvis jeg klarer å være sammen med min datter, og følge henne opp på skolen, med alt det å gjøre i tillegg, JA SÅ KLARER HVERMANSEN EN TIDENDEL AV DETT OGSÅ, noe 2 foreldremøter pr. å er!!

Ingen ting provoserer meg mer (og jeg tenker IKKE på de som er kreftpasienter/døende her!!!) en de som ikke GIDDER å følge opp ungene sine. LATSKAPEN LENGE LEVE!

Og jeg sier det for å provosere!!!

[Gjest Lily1]

Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være så fryktelig vanlig at aleneforeldre går rundt og sier sånt. Ok, det har sikkert blitt sagt av aleneforeldre i gitte situasjoner én og annen gangen i historien, men at dette skal være normalen og "sette standarden"? Det begriper jeg ikke. Jeg har vært forelder i sju år, både i par og alene, og jeg må virkelig si at dette er noe jeg aldri har hørt noen sagt, eller gitt uttrykk for.

For min egen del skal jeg lovet at jeg omtrent vrenger skinnet av meg for å delta på samme nivå ift. mine to unger som jeg gjorde før jeg ble alene, foreldremøter, dugnader, fritid, men det er jeg sikker på at det er mange andre som gjør, også.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er at aleneforeldre kommer med slike kommentarer andre steder, men her er det i alle fall veldig vanlig!

Jeg har hørt denne kommentaren opp gjennom alle skoleår, i alle skoleklasser barna mine har gått i. Det samme har flere av mine venner og bekjente i andre klasser. Og nå begynner flere av oss (både andre aleneforeldre og "to-foreldre-familier" å få nok av det!

Endret 16. september 2008 av Lily1

[Titti72]

Jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være så fryktelig vanlig at aleneforeldre går rundt og sier sånt. Ok, det har sikkert blitt sagt av aleneforeldre i gitte situasjoner én og annen gangen i historien, men at dette skal være normalen og "sette standarden"? Det begriper jeg ikke. Jeg har vært forelder i sju år, både i par og alene, og jeg må virkelig si at dette er noe jeg aldri har hørt noen sagt, eller gitt uttrykk for.

For min egen del skal jeg lovet at jeg omtrent vrenger skinnet av meg for å delta på samme nivå ift. mine to unger som jeg gjorde før jeg ble alene, foreldremøter, dugnader, fritid, men det er jeg sikker på at det er mange andre som gjør, også.

Jeg har sagt noe tilsvarende. Men jeg la inn noen banneord i tillegg. I vår klasse hadde vi mange hjemmegående fruer (rike, ikke sjuke!), som knapt nok viste hva barnas venner het.

Hun ene skulle for en gang skyld kjøre sin og 2 andre barn til treningen. Hun kjørte til FEIL bane.....

Og presterte å si at hun kunne da ikke vite alt her i verden.... Ungen hadde brukt den banen fra høsten, og dette var en av de siste kampene sommeren etter..... Need I say more.....

[Titti72]

Jeg ser vel slik på det, at de som tjener 1 000 000 er faktisk av dem som har mulighet til å ta seg fri en time eller to en kveld, uten at det velter hele familieøkonomien...

Desverre så er det nok ofte viljen som ikke er til stede.

[Titti72]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er at aleneforeldre kommer med slike kommentarer andre steder, men her er det i alle fall veldig vanlig!

Jeg har hørt denne kommentaren opp gjennom alle skoleår, i alle skoleklasser barna mine har gått i. Det samme har flere av mine venner og bekjente i andre klasser. Og nå begynner flere av oss (både andre aleneforeldre og "to-foreldre-familier" å få nok av det!

Hvis du begynner å få nok, så prøv å fiks problemet der det ligger. Det er nok sagt av noen som blir forbannet fordi det er så mange dårlige/late foreldre der ute. Gå på de foreldrene, få dem til å våkne opp!

Det er jo en gjenganger, uansett hvor du bor, at de samme stiller opp hver gang, og de samme sluntrer unna. Her er det nok ikke forskjell på fattig og rik, eller bondelandet eller byen.

[Gjest Nope]

var sammen med barnefar i 15 år,og han var aldri på et foreldremøte,eller på dugnad..for det var min jobb som mor...og ikke kunne han se etter ungene mens jeg var på møter o.l.Kjøre på fotballkamper var og helt umulig for han var trett etter jobb(nei jeg har verken bil eller lappen)

Så når det var møter o.l så måtte jeg kave med å få fri fra jobb,skaffe barnevakt..ang kjøring til kamper,så måte jeg ringe rundt og forklare at jeg ikke hadde mulighet til å kjøre osv...

så selv om en er to foreldre så er det ikke alltid det går.....

[Gjest nextlife]

Gjennom hele denne tråden har det forbauset meg hvordan enkelt føler at de kan sette seg til doms over andre, og definere hvem som er lat, hvem som er flinke foreldre o.s.v.

Jeg har vært mamma i snart 20 år, og tatt min del av krpsturer, kakebaking, loddsalg o.l, og min erfaring er at det har de fleste foreldrene i klasse,- og fritidsmiljø også gjort.

Jeg har også vært den mammaen som i perioder ikke kunne stille noe særlig opp, av grunner som jeg ikke orker å dele med verken KG`s lesere eller andre foreldre.

Noen er det selvfølgelig som sjelden stiller opp, men jeg går ut fra at de har sine grunner for det.

Ingen av oss som står utenfor en famile vet hvorfor akkurat denne familien kanskje ikke kan stille opp som forventet av andre mødre og fedre.

Det kan ligge grunner bak som er tungtveiende, og ingen andre har rett til å definere hva som er gode eller ikke gode grunner.

Det er ikke like synlig for alle når man har en gammel pleietrengende bestemor å ta vare på, man er to stykker som jobber turnus, som har sin sovetid når andre har fritid, har et funksjonshemmet barn som trenger to foreldre som stiller opp, har sosial angst, har en ekstrajobb for å holde hjulene i gang, mine, dine og våre barn på hver sin kant som skal følges opp til samme tid, en nær venn med alvorlig sykdom o.s.v, o.s.v.

Jeg skulle ønske man kunne bruke mer tid å være sammen med egne (og andres) barn, uten å alltid skulle bruke tid og energi på å henge ut de som ikke er der. Det gir positiv energi, gir god stemning, og får kanskje et barn som har en mamma som sliter i alle retninger til å føle seg ivaretatt.

[Titti72]

Så godt som jeg kjenner barna etter 6 år, og foreldrene, så vet jeg hvem som har levende besteforeldre, hvem som har mye sykdom i familien, og hvem som kanskje nettopp har mistet en nær, og hvem som har handikapede i familien. Jeg vet også hva foreldrene jobber med, og om de jobber mye.

Unger har munndiare, og det er ikke den ting de ikke forteller over en kakao og en vaffel.

Så jeg vet, fordi jeg har sett det, at de burde kunne være på div. møter og andre "pliktsaker. Når en far eller mor går inn på SATS, 15 minutter før et foreldremøte, eller en mor sitter på bingo fra kl. 16.00 - 19.00 nettopp den dagen, eller du vet at de har syklubb-kveld annenhver torsdag.

Jeg vet at det finnes sykdommer, og masse tragiske ting i verden, men verden stopper ikke opp av den grunn. Det er noen korte personer her , som trenger oppfølging i hverdagen, enten du er syk eller ikke.

Jeg har møtt på en far som IKKE skulle være med på familiegrupper. De skulle ikke ha det påtvungede greiene der hjemme hos seg selv. Men hvem sender ungen sin avsted til de andre gang etter gang?????

[Gjest nextlife]

Så godt som jeg kjenner barna etter 6 år, og foreldrene, så vet jeg hvem som har levende besteforeldre, hvem som har mye sykdom i familien, og hvem som kanskje nettopp har mistet en nær, og hvem som har handikapede i familien. Jeg vet også hva foreldrene jobber med, og om de jobber mye.

Unger har munndiare, og det er ikke den ting de ikke forteller over en kakao og en vaffel.

Så jeg vet, fordi jeg har sett det, at de burde kunne være på div. møter og andre "pliktsaker. Når en far eller mor går inn på SATS, 15 minutter før et foreldremøte, eller en mor sitter på bingo fra kl. 16.00 - 19.00 nettopp den dagen, eller du vet at de har syklubb-kveld annenhver torsdag.

Jeg vet at det finnes sykdommer, og masse tragiske ting i verden, men verden stopper ikke opp av den grunn. Det er noen korte personer her , som trenger oppfølging i hverdagen, enten du er syk eller ikke.

Jeg har møtt på en far som IKKE skulle være med på familiegrupper. De skulle ikke ha det påtvungede greiene der hjemme hos seg selv. Men hvem sender ungen sin avsted til de andre gang etter gang?????

Det imponerer meg for en oversikt du greier å holde over andre menneskers privat,- og familieliv. Du står utenfor, og vet ikke hva som foregår på innsiden. Jeg betviler ikke at noen rett og slett ikke gidder, men at problemet er så stort som man her får inntrykk av, tror jeg ikke. Jeg tror det ligger en del skjulte grunner bak det, og mener at det får andre foreldre respektere, og heller bruke energien sin på noe poitivt og konsktruktivt i stedet for å legge seg opp i andremenneskers private disposisjoner.

Jeg har selv måttet bytte vakter og tatt fri for å reise med unger på tur pga. at andre har meldt forfall. Jeg bryr meg ikke om hvorfor, det er ikke min oppgave, jeg forholder meg til slik det er, og gjør det beste ut av det.

[Gjest Stjernedryss]

De som ikke er med på dugander, foreldremøter og andre aktiviteter som barna er med på, er IKKE med på å bidra til fellesskapet. De som jobber så mye som du snakker om, velger dette selv fordi de liker å jobbe. De jobber ikke mye for å betale mer skatt, men rett og slett fordi de ønsker å tjene mest mulig selv. De burde heller ikke få barn, for de har rett og slett ikke tid til å ta seg av barna. Men du mener kanskje at en barenvakt eller noe slikt kan gjøre den jobben, sånn at foreldrene kan tjene masse penger.

Men det er ikke å bidra til felleskapet for barna, men rett og slett så sluntrer de unna slike ting med unnskyldningen om at de må jo jobbe for at barna til aleneforeldre og fattige skal få gratis skole. Er helt utrolig at noen sitter med en slik tankegang.

Til din informasjon så bidrar alle ie t samfunn, enten de tjener en million eller mye mindre. Og uten alle de som tjener mye mindre, ville nok ikke landet vært så rikt som det er i dag. For det er fåtallet av de som tjener en million, men det er mange tusen som tjener mye mindre. Derfor vil jeg heller si at de som jobber så mye at de ikke gidder bry seg om foreldremøter ol, er også de menneskene som er superegoister. De tenker bare på seg selv, og bryr seg i alle fall ikke om barna.

Kan du ikke bare akseptere at det finnes flere måter å bidra til fellesskapet på enn akkuratt den metoden DU synes er riktig.

[Gjest Gjest]

Nå kommer jeg kanskje til å erte på meg en del aleneforeldre her, men det får stå sin prøve, for jeg er faktisk drittlei av at enkelte aleneforeldre alltid skal være de som skal sette standarden for hva som er akseptabelt å bruke av tid og penger...

Argumentet er alltid: "når jeg som er alene klarer det, må da de som er to klare det også!"

Og det er ikke bare jeg som reagerer på dette. I dag var det foreldremøte for alle 12 klassene på barnas skole, og jeg vet at i minst 4 av disse klassene ble dette argumentet brukt opp til flere ganger.

Oftest kom det opp i forbindelse med diskusjon om klassekasse, men også om hvor ofte det var ønskelig for foreldrene og møtes, og hvem som kunne bidra med kjøring i forbindelse med utflukter i skoletiden.

Disse viser ingen forståelse for at det ikke alltid er antall vosenpersoner som avgjør familiens økonomi og disponibel tid, det finnes mange faktorer som må tas med i beregningen.

For eksempel var det for noen år siden en gruppe aleneforeldre som ikke skjønte hvorfor jeg (og en del andre foreldre) ikke kunne møte på et foreldremøte (uten lærere) på puben klokken 19 en fredagskveld...

"Når vi som aleneforeldre kan møtes på det tidspunktet, kan vel en av dere finne tiden til å komme på møtet. Vi må jo tross alt planlegge møtet til når vi har barnefri, mens dere har jo alltid en som kan passe barna mens den andre er borte."

Ja vel... hva med de som har ektefelle/samboer som jobber skift eller turnus? Har ikke de de samme tidsmessige utfordringene som aleneforeldrene?

Jeg må presisere at dette ikke gjelder alle aleneforeldre, men jeg føler at denne gruppen stadig blir større!

Jeg har alltid hatt stor respekt for aleneforeldre som gruppe, men nå de siste årene har mye av denne respekten for gruppen blitt stadig mindre nettopp på grunn av slike ting!

Jeg har fortsatt respekt for enkeltindivider, men ikke for dem som bruker sin status som aleneforelder for å gå trumfet sin vilje igjennom.

Nå som jeg leser gjennom dette, ser jeg at jeg ikke har formulert et spørsmål, og jeg aner faktisk ikke hva jeg er ute etter engang...

Det er vel bare slik at jeg blir temmelig frustrert og provosert over å møte en slik holdning, og så lite forståelse for at også familier med to foreldre kan ha økonomiske og tidsmessige utfordringer. Og at aleneforeldre må innse at de ikke alltid kan være dem som setter standarden for hva som er akseptabelt for alle.

det blir det samme som oss uten barn....en del bekente som er single og selvvalgt argumenterer til oss som er to: a,men dere er to som skal greie dette. Enten det er økonomi,hus osv.

ikke nødvendigvis så er økonomien så bra pga man er to. mye kan ha skjedd osv.....

[Titti72]

Det imponerer meg for en oversikt du greier å holde over andre menneskers privat,- og familieliv. Du står utenfor, og vet ikke hva som foregår på innsiden. Jeg betviler ikke at noen rett og slett ikke gidder, men at problemet er så stort som man her får inntrykk av, tror jeg ikke. Jeg tror det ligger en del skjulte grunner bak det, og mener at det får andre foreldre respektere, og heller bruke energien sin på noe poitivt og konsktruktivt i stedet for å legge seg opp i andremenneskers private disposisjoner.

Jeg har selv måttet bytte vakter og tatt fri for å reise med unger på tur pga. at andre har meldt forfall. Jeg bryr meg ikke om hvorfor, det er ikke min oppgave, jeg forholder meg til slik det er, og gjør det beste ut av det.

Jeg vet ikke om ALT som skjer, men jeg vet om masse. Og når jeg vet at en mor som jeg kjenner godt privat, ikke gidder å gå, eller jeg vet at en annen familie var på IKEA den dagen, eller jeg møtte far på vei inn på SATS, når jeg selv var på vei til møte, eller når vi skal ha bakt 10 kaker og 2 melder seg frivillig. Bake/kjøpe kan alle! Da vet jeg at det er viljen, ikke muligheten det står på. Og det går igjen på alle skoler.

Dette har vært diskutert før, og jeg kan gjenta det jeg har skrevet tidliger, jeg vet at noen er syke, det er ikke de jeg dømmer! Jeg dømmer alle de som ikke gidder!

[Gjest Gjest]

Så godt som jeg kjenner barna etter 6 år, og foreldrene, så vet jeg hvem som har levende besteforeldre, hvem som har mye sykdom i familien, og hvem som kanskje nettopp har mistet en nær, og hvem som har handikapede i familien. Jeg vet også hva foreldrene jobber med, og om de jobber mye.

Unger har munndiare, og det er ikke den ting de ikke forteller over en kakao og en vaffel.

Så jeg vet, fordi jeg har sett det, at de burde kunne være på div. møter og andre "pliktsaker. Når en far eller mor går inn på SATS, 15 minutter før et foreldremøte, eller en mor sitter på bingo fra kl. 16.00 - 19.00 nettopp den dagen, eller du vet at de har syklubb-kveld annenhver torsdag.

Jeg vet at det finnes sykdommer, og masse tragiske ting i verden, men verden stopper ikke opp av den grunn. Det er noen korte personer her , som trenger oppfølging i hverdagen, enten du er syk eller ikke.

Jeg har møtt på en far som IKKE skulle være med på familiegrupper. De skulle ikke ha det påtvungede greiene der hjemme hos seg selv. Men hvem sender ungen sin avsted til de andre gang etter gang?????

Et lite sidespor...men jo, av og til stopper verden opp, og det eneste du klarer er å karre deg til timen på sats, eller på bingo'n.

[Titti72]

Kan du ikke bare akseptere at det finnes flere måter å bidra til fellesskapet på enn akkuratt den metoden DU synes er riktig.

DU kan vel ikke oppriktig mene at fordi en tjener 1 mill i året, så er han/hun fritatt for å følge opp barna sine?

Barn selv syns det er ubehagelig at de er de "eneste" som ikke deltar på ting. De vet at "det er på tide" å bake en kake, og de vet at foreldrene ikke var på foreldremøtet dagen før, og det er noe ungene snakker om seg i mollom.

Syns du det er riktig at fordi en betaler mye skatt, så trenger en ikke å følge poden på fotballkamp?

Da vil jeg si at Pipers mening er den eneste rette. Man burde ikke få barn hvis man ikke har tid til dem!

[Titti72]

Et lite sidespor...men jo, av og til stopper verden opp, og det eneste du klarer er å karre deg til timen på sats, eller på bingo'n.

Ja, og det er ikke noe galt i det. Har full forståelse for at det akjer.

Men hvert på hvert eneste foreldremøte i 6 år?

Jeg skriver om gjengangerene. Ikke de som ikke kommer en eller annen gang gjennom alle disse årene.

Vi hadde en høyt på strå, som er på TV i ny og ne. Vi viste godt hvem han var, han hadde ingen anelse om hvem vi var. Han har ALDRI deltatt på noen ting. Ikke gymmen, ikke på møter, ikke i familiegrupper, ikke i bursdager (sine egne barns), ikke på avslutninger, ikke på fortalltreninger eller kamper.

Han viste ikke at jeg hadde tilbragt masse tid med hans datter.

Hun ble med oss på ferie, og når vi skulle plukke opp jentungen, så stirret han rett fra og ante ikke hvem jeg var av utseende.... Er ikke det drøyt?

Men.... Han betaler jo mye skatt da, så da er det sikker kjempefint.....

Tror sikker de 3 ungene hans også er enig i det. For de kjenner knapt faren sin...

[Gjest Stjernedryss]

DU kan vel ikke oppriktig mene at fordi en tjener 1 mill i året, så er han/hun fritatt for å følge opp barna sine?

Barn selv syns det er ubehagelig at de er de "eneste" som ikke deltar på ting. De vet at "det er på tide" å bake en kake, og de vet at foreldrene ikke var på foreldremøtet dagen før, og det er noe ungene snakker om seg i mollom.

Syns du det er riktig at fordi en betaler mye skatt, så trenger en ikke å følge poden på fotballkamp?

Da vil jeg si at Pipers mening er den eneste rette. Man burde ikke få barn hvis man ikke har tid til dem!

Jeg sier ikke at man er fritatt fra alt ansvar for sine egne barn, jeg bare sier at man kanskje bidrar til fellesskapet på sine egne måter, selv om man ikke har tid til å være med på alt fra dugnad til kakelotteri.

[Gjest kona]

Jeg sier ikke at man er fritatt fra alt ansvar for sine egne barn, jeg bare sier at man kanskje bidrar til fellesskapet på sine egne måter, selv om man ikke har tid til å være med på alt fra dugnad til kakelotteri.

Så fortell meg da hva han bidrar med til fellesskapet som jeg ikke også bidrar med gjennom den skatten jeg har betalt i 28 år, i tillegg til de dugnader osv. jeg har vært med på siden jeg fikk barn og før jeg fikk barn.

Ellers har jeg ingen spesielle erfaringer med aleneforeldre verken gjennom skolen eller ellers, men har til gjengjeld erfaring med enkelte superforeldre som har tid og overskudd til alt og som sier "hvis jeg kan så kan vel du". Og hvis du sier at du har tre barn og diverse styreverv så har i hvert fall hun minst 6 barn, full jobb og ekstrajobb og selger tupperware på si. Det er sånn at du har lyst til å kvele dem.

[Gjest Lily1]

Jeg føler vel egentlig at diskusjonen nå har sporet bort fra det opprinnelige temaet, og over til "skulking" av obligatoriske ting...

Jeg har til en viss grad bidratt til avsporingen, men prøver å få tråden tilbake på rett spor igjen...

Problemet jeg setter søkelyset på, er når et tema blir diskutert i plenum. Det er snakk panlegging, og når noen da sier at den løsningen som er foreslått ikke passer for den enkelte av en eller annen grunn, blir bortfeid med "når jeg klarer, klarer du også...".

I det tilfellet jeg snakket om her, var det noen som mente 100 kroner i klassekassen var for mye, men ble kort avfeid med "når jeg som aleneforelder klarer å bidra med 100 kroner, må da dere også klare det".

I andre tilfeller har det vært snakk om å møtes til et spesielt tidspunkt (et møte), og når noen da sier at tidspunktet ikke passer av en eller annen grunn, blir kort avfeid med samme argument "når jeg som er alene med barna klarer det, må dere andre også klare det".

Problemet mitt er når enkelte aleneforeldre bruker sin status som aleneforelder som et argument for å få sin vilje angående hva som er akseptable utgifter, og når det bør passe og møtes.