hjemme med sykt barn

[Gjest Gjeste Blonde65]

Jeg kommer sent og løper ut tidlig for å hente/levere i barnehagen

Hvorfor er dette greit? Ja jeg forstår selvsagt at enkelte barnehager har en total missoppfattelse av hva som er mulig, men hvorfor er det greit for din arbeidsgiver at du jobber mindre enn 37,5 timer pr uke for full lønn? Det forstår jeg ikke.

De fleste må løse dette med fleksitid - dvs at man kommer tidligere. Andre steder må begge foreldrene levere/hente på tur for å unngå at den ene foreldren alltid snyter på egen arbeidsgiver.

Jeg har full forståelse for at overtid og småbarn ikke går i hop, men har mye mindre forståelse for arbeidstid fra 8:30 til 15:30 til 8-16 betaling. Jeg vet at jeg ikke er alene om å steile over dette. Jeg mener også at dersom man trenger fleksitid i en periode for å få ting til å gå rundt, ved f.eks. å jobbe 7:30 til 15:30 så er det en helt annen sak.

[Gjest kona]

Her bruker vi fleksitiden vår, noen har også redusert arbeidstiden sin slik at de slutter kl. 15. Her er det forøvrig stor forståelse for både småbarnsforeldre og andre som må ha fri i forskjellige sammenhenger. Men det er kanskje lettere når vi ikke jobber turnus og alltid har fri 17. mai og hele julen. Her er det også personale i alle aldre sånn at noen er i den alderen at de har fått gamle foreldre og det legges til rette for at de skal få anledning til å ta seg av dem.

Da jeg var yngre jobbet jeg et sted hvor vi også jobbet julaften, der ble det praktisert at de som bodde langt unna hadde fri julaften og til 2. juledag, og så måtte vi jobbe i nyttårshelgen. Vi fikk aldri fri hele julen, godene måtte deles. Det var ingen sure kommentarer fra de andre heldigvis, og da jeg etablerte meg her og sluttet å dra hjem i julen så jobbet jeg julaften sånn at noen andre kunne ta fri. Da jeg fikk barn hadde jeg fått stilling annet sted og jobbet da redusert, reduserte arbeidstiden med en time hver morgen men jobbet til arbeidstidens slutt da far sluttet to timer før meg.

[Gjest Gjest]

Har selv barn, men har aldri kommet forseint til jobben pga. sånt. Ellers så mener jeg at ferier og helligdager bør fordeles rettferdig. Annenhver gang....

Da har du vel fleksitid eller jobber redusert da, eller har en mann som gjør det, eller foreldre som er pensjonister og kan stille opp?

Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for å komme for sent av og til, eller gå litt tidlig andre ganger. Jeg jobber overtid når jeg kan for å kompensere for dette, og da er det min mann som henter/bringer. Vi er ikke så steingamle at vi har pensjonerte foreldre som kan ta den jobben. Ikke har vi slekt, venner eller naboer heller som går hjemme og klær seg i ræva mellom 7 og 9 på morningen, eller mellom 4 og 5 på ettermiddagen, så vi må pent klare å hente/bringe barna selv.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er dette greit? Ja jeg forstår selvsagt at enkelte barnehager har en total missoppfattelse av hva som er mulig, men hvorfor er det greit for din arbeidsgiver at du jobber mindre enn 37,5 timer pr uke for full lønn? Det forstår jeg ikke.

De fleste må løse dette med fleksitid - dvs at man kommer tidligere. Andre steder må begge foreldrene levere/hente på tur for å unngå at den ene foreldren alltid snyter på egen arbeidsgiver.

Jeg har full forståelse for at overtid og småbarn ikke går i hop, men har mye mindre forståelse for arbeidstid fra 8:30 til 15:30 til 8-16 betaling. Jeg vet at jeg ikke er alene om å steile over dette. Jeg mener også at dersom man trenger fleksitid i en periode for å få ting til å gå rundt, ved f.eks. å jobbe 7:30 til 15:30 så er det en helt annen sak.

Ved fleksitidsordninger får man også rettigheter knyttet til avspasering av overtid. Ikke alle arbeidsgivere er interessert i dette. På min arbeidsplass har vi i flere år ønsket fleksitid, for å gjøre hverdagen med små barn enklere, men arbeidsgiver nekter plent. Løsningen blir da å jobbe redusert. Det er jeg ikke interessert i, av økonomiske grunner.

[Gjest Gjest]

Jeg savner tvert i mot at andre uten barn begynner å si i fra at de ikke kan jobbe 130% og at deres fritid også må respekteres.

Helt enig! Hvis folk sluttet å la seg presse til overtid, måtte arb.giver ansette flere, og hverdagen ville blitt enklere for oss alle!

[Gjest Gjeste Blonde65]

Ved fleksitidsordninger får man også rettigheter knyttet til avspasering av overtid. Ikke alle arbeidsgivere er interessert i dette. På min arbeidsplass har vi i flere år ønsket fleksitid, for å gjøre hverdagen med små barn enklere, men arbeidsgiver nekter plent. Løsningen blir da å jobbe redusert. Det er jeg ikke interessert i, av økonomiske grunner.

Men er det ikke det du gjør da? Jobber mindre uten redusert lønn? Det er kjedelig at ikke arbeidsgiver har innført fleksitid når det ville løst hele problemet.

[CeeCee]

Da har du vel fleksitid eller jobber redusert da, eller har en mann som gjør det, eller foreldre som er pensjonister og kan stille opp?

Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for å komme for sent av og til, eller gå litt tidlig andre ganger. Jeg jobber overtid når jeg kan for å kompensere for dette, og da er det min mann som henter/bringer. Vi er ikke så steingamle at vi har pensjonerte foreldre som kan ta den jobben. Ikke har vi slekt, venner eller naboer heller som går hjemme og klær seg i ræva mellom 7 og 9 på morningen, eller mellom 4 og 5 på ettermiddagen, så vi må pent klare å hente/bringe barna selv.

Har ingen familie her jeg bor. Har ingen mann. Har heller aldri hatt venner elller naboer som har gått hjemme. Har vært alene med barnet siden før det ble født. Jobbet redusert fra barnet var 2 1/2 år. og studerte noen år. Hadde praksis i studietiden (7,5 timers dag), men klarte fint å få levert barnet i barnehage og kommet tidsnok på jobb. Selv om jeg ikke har bil og måtte ta buss. Har måttet la barnet gå på SFO full tid fra 1. - til og med 4. kl., og gått hjem alene når den stengte hvis jeg ikke har rukket hjem. Hadde jeg dårlig samvittighet? Ja.... Men vi måtte jo leve....

Kanskje derfor jeg synes det er rart når de som er to foreldre kommer forseint på jobb fordi de må levere barn i barnehage, og drar før tiden fordi de må hente.

Endret 8. september 2008 av CeeCee

[Nigo-san]

Jeg er til dels enig med deg, Cee Cee, og må bare tilføye at jeg ikke skjønner at barn skal være en unnskyldning for å komme for sent, uansett. Joda, alle kan forsove seg once in a blue moon, men ærlig talt, de fleste barnehagene åpner halv åtte, og med mindre man har tatt seg jobb helt på andre siden av byen kan jeg ikke forstå at man legger opp til morgenstress-mas og så kommer et kvarter for sent, hver dag, med en litt unnskyldende mine og sier at "jeg måtte jo levere i barnehagen"...

At barn er en unnskyldning, en veldig god en sådan, for å ikke jobbe overtid, skjønner jeg derimot godt. Barnehagebarn går ikke hjem av seg selv.

[Gjest Gjest]

Kanskje derfor jeg synes det er rart når de som er to foreldre kommer forseint på jobb fordi de må levere barn i barnehage, og drar før tiden fordi de må hente.

B.hagen vår åpner 07.30 og stenger 16.30. Arbeidstiden min er fra 08.00 til 16.15. Jeg bruker ca 40 min til/fra jobb - b.hage.

Min mann har gått ned til 6 timers arbeidsdag for å rekke å hente/bringe barnet vårt, men han reiser endel i jobben. De dagene han er borte kommer jeg for sent og går for tidlig. Jeg er helt åpen om det, og arbeidsgiver aksepterer at det er slik. Sjefen foretrekker at jeg mesteparten av tiden jobber fullt, framfor at jeg går ned i redusert stilling slik jeg har krav på etter loven. Så jeg jobber altså fullt,men enkelte dager redusert, likevel med full lønn.

[Gjest Gjest]

Når man har barn er man bare nødt til å innrette seg. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg må bruke arbeidstiden til å hente og bringe i barnehagen. Tvert i mot så synes jeg det er mye syting fra barnløse her. Når man bare har seg selv å tenke på burde man kunne yte litt ekstra for andre slik at vi får hverdagen med småbarn til å gå opp.

[Harlekin]

Når man har barn er man bare nødt til å innrette seg. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg må bruke arbeidstiden til å hente og bringe i barnehagen. Tvert i mot så synes jeg det er mye syting fra barnløse her. Når man bare har seg selv å tenke på burde man kunne yte litt ekstra for andre slik at vi får hverdagen med småbarn til å gå opp.

Akk, så mye uvitenhet ... Barnløse har ikke bare seg selv å tenke på! Det finnes mange, som trådstarter, som har (total)ansvar for foreldre eller andre. De som ikke har barn har også forpliktelser. Det de derimot ikke har ansvar for, er at andres hverdag går opp, barn eller ei. Det ansvaret har bare du selv!

[Nigo-san]

Akk, så mye uvitenhet ... Barnløse har ikke bare seg selv å tenke på! Det finnes mange, som trådstarter, som har (total)ansvar for foreldre eller andre.

Jepp, og så finnes det en del som har begge deler. Det er ikke et enten-eller her. Men jeg tror jeg kan hevde at det å ha barn plasserer et tyngre ansvar på en enn det meste annet.

Men jeg synes fremdeles at småbarnsforeldre, siden de nå en gang har valgt å være småbarnsforeldre, bør sørge for å stå opp tidsnok til å rekke barnehagen og jobben.

B.hagen vår åpner 07.30 og stenger 16.30. Arbeidstiden min er fra 08.00 til 16.15. Jeg bruker ca 40 min til/fra jobb - b.hage.

Jeg fikk tilbud om en fast stilling et sted jeg vet jeg trives, men takket nei nettopp på grunn av dette. Jeg har småbarn, jeg KAN ikke jobbe et sted med 40 min reisevei. Om det er drømmejobben, nødvendighetsjobben eller hva, det er bare ikke mulig å sy sammen hverdagen på sånne premisser.

Det finnes sikkert masse grunner til at man har en jobb som ligger langt fra bosted og barnehage, men for min del er det uaktuelt å i det hele tatt søke på en jobb som ikke lar seg kombinere noenlunde greit med hverdagen. Både for ungene, for meg selv, for kolleger og for barnehage.

[Harlekin]

Jepp, og så finnes det en del som har begge deler. Det er ikke et enten-eller her. Men jeg tror jeg kan hevde at det å ha barn plasserer et tyngre ansvar på en enn det meste annet.

Men jeg synes fremdeles at småbarnsforeldre, siden de nå en gang har valgt å være småbarnsforeldre, bør sørge for å stå opp tidsnok til å rekke barnehagen og jobben.

Det har du helt rett i. Selvfølgelig finnes det de som har begge deler (det er vel normalen, det). Jeg synes bare at det er feil å stemple barnløse som egoister som er helt uten ansvar, som jeg ofte ser i disse debattene. Jeg mener også det er feil å tenke at de som ikke har barn på noen som helst måte skal ha ansvar for at en barnefamilies hverdag går i hop. Da plasserer man ansvaret på feil sted.

Ellers mener jeg at det kan være vel så krevende å ha fullt ansvar for en syk mor helt alene, som å ha et barn. Men det er en annen sak.

Endret 8. september 2008 av Harlekin

[Brunhilde]

Når man har barn er man bare nødt til å innrette seg. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg må bruke arbeidstiden til å hente og bringe i barnehagen. Tvert i mot så synes jeg det er mye syting fra barnløse her. Når man bare har seg selv å tenke på burde man kunne yte litt ekstra for andre slik at vi får hverdagen med småbarn til å gå opp.

Har du ikke selv valgt å få barn? Da skal vel ikke barnløse kolleger straffes for din egoisme?

[Rosalie]

Når man har barn er man bare nødt til å innrette seg. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg må bruke arbeidstiden til å hente og bringe i barnehagen. Tvert i mot så synes jeg det er mye syting fra barnløse her. Når man bare har seg selv å tenke på burde man kunne yte litt ekstra for andre slik at vi får hverdagen med småbarn til å gå opp.

Og på grunn av snyltere som deg, må slike som jeg jobbe overtid.

Du kan fint få deg jobb nærmere barnehagen hvis du bare gidder å prøve. Eller du kan gå ned i redusert stilling.

[Gjest Gjest]

Jeg mener også det er feil å tenke at de som ikke har barn på noen som helst måte skal ha ansvar for at en barnefamilies hverdag går i hop. Da plasserer man ansvaret på feil sted.

Ellers mener jeg at det kan være vel så krevende å ha fullt ansvar for en syk mor helt alene, som å ha et barn. Men det er en annen sak.

Jeg er helt enig i det siste utsagnet ditt.

Når det gjelder det første så mener jeg faktisk at samfunnet har et visst ansvar for å sørge for at barnefamiliers hverdag går i hop - det betyr alt fra arbeidsgiver til barnløse kolleger.

Vi som samfunn er avhengig av barna - det er de som forhåpentligvis skal betale pensjonene våre blant annet.

Da tenker jeg på at man kan vise en viss fleksibilitet - det er ikke alltid så lett å få dagen til å gå i hop som foreldre. Små barn kan slå seg vrang om morgenen, de kan falle og slå seg...de er ikke bare en "ting" man leverer rundt - det er faktisk et lite menneske med følelser, som er totalt avhengig av deg.

[Harlekin]

Jeg er helt enig i det siste utsagnet ditt.

Når det gjelder det første så mener jeg faktisk at samfunnet har et visst ansvar for å sørge for at barnefamiliers hverdag går i hop - det betyr alt fra arbeidsgiver til barnløse kolleger.

Vi som samfunn er avhengig av barna - det er de som forhåpentligvis skal betale pensjonene våre blant annet.

Da tenker jeg på at man kan vise en viss fleksibilitet - det er ikke alltid så lett å få dagen til å gå i hop som foreldre. Små barn kan slå seg vrang om morgenen, de kan falle og slå seg...de er ikke bare en "ting" man leverer rundt - det er faktisk et lite menneske med følelser, som er totalt avhengig av deg.

Samfunnet, ja, som i staten. Jeg som barnløs privatperson har ikke ansvar for andres hverdag. Det mener jeg fortsatt. Det betyr absolutt ikke at jeg ikke vil hjelpe til når det blir vanskelig, eller kan jobbe overtid med jevne mellomrom, for jeg vil jo hjelpe andre når de trenger hjelp hvis jeg kan! Men jeg synes ikke det er noe en kan forvente eller kreve av meg at jeg skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Samfunnet, ja, som i staten. Jeg som barnløs privatperson har ikke ansvar for andres hverdag. Det mener jeg fortsatt. Det betyr absolutt ikke at jeg ikke vil hjelpe til når det blir vanskelig, eller kan jobbe overtid med jevne mellomrom, for jeg vil jo hjelpe andre når de trenger hjelp hvis jeg kan! Men jeg synes ikke det er noe en kan forvente eller kreve av meg at jeg skal gjøre.

Samfunnet vårt består av enkeltindivider.

I et annet samfunn så ville kanskje mine barn sagt at de ikke ville ta ansvar for en eldre barnløs kvinne, men heller satt henne ut i skogen når hun ikke lenger kunne gjøre nytte for seg.

[Brunhilde]

Samfunnet vårt består av enkeltindivider.

I et annet samfunn så ville kanskje mine barn sagt at de ikke ville ta ansvar for en eldre barnløs kvinne, men heller satt henne ut i skogen når hun ikke lenger kunne gjøre nytte for seg.

Men nå lever vi ikke i "et annet samfunn", vi lever i Norge, der det meste allerede er tilrettelagt for barnefamilier.

[Gjest Gjest]

Men nå lever vi ikke i "et annet samfunn", vi lever i Norge, der det meste allerede er tilrettelagt for barnefamilier.

Det meste er tilrettelagt for pensjonister, narkomane og handicappede også. Derfor synes jeg ikke det er mitt INDIVDUELLE ansvar å hjelpe slike folk på noen måte.