hjemme med sykt barn

[Gjest missLady]

Rent praktisk - min treåring kan ikke gå hjm selv etter barnehagen. Din forelder ligger på sykehuset senere på kvelden også.

Men det er praktisk. Medfølelesesmessig er det jo helt usaklig at du ikke skal få fri nå du har kritisk syke foreldre, men du må også være klar over hva som er nedfelt i lovverket - og dessverre ikke.

Men å være fleksibel har med arbeidsmiljø å gjøre - respekt for hverandre. Og jeg ville insistert på å feire 17 mai med barnet mitt hvis den som evt skulle ha fri skulle ligge på sofaen å sløve.

Men et godt tips er å snakke med legen din og få fri på den måten.

Selvsagt skal du ha fri når foreldre er syke.

Selv er jeg forresten drittlei av å aldri få skikkelig juleferie og påskeferie fordi "innflytterne fra distriktsnorge" har flyttet til Oslo men alltid skal hjem til jul og påske. Og flybilletter blir faen meg bestilt i september - uten en gang å ha sjekket om det passer for andre...

Skjønner godt at du vil feire 17mai med dine barn. Jeg har ingen barn, men vil feire 17mai jeg også!!! Jeg ligger ikke på sofaen og sløver, har kanskje ikke barn å feire med, men har foreldre, søsken og tantebarn!

[Tusenfryd]

Uansett er det slik at hver og en av oss, forholder oss til vår egen situasjon og tar utgangspunkt i det. jeg har lite barn og noen ganger må jeg være hjemme eller gå tidligere. Sånn er min situasjon og den lever jeg i. Min kollega må av og til gå tidligere fordi hun må til legen pga kronisk sykdom. Sånn er hennes situasjon og det må hun forholde seg til og leve i.

Hadde jeg htt syk forelder hadde jeg forholdt meg til det og ikke alle andre. Sånn er vi. At arbeidsgivere må ta hensyn til alle sykdommer og livssituasjoner er deres jobb - ikke min. Jeg må passe på meg og mitt.

Noe som overhode ikke betyr at jeg ikke kan hjelpe andre - for all del.

[Harlekin]

Samfunnet vårt består av enkeltindivider. I et annet samfunn så ville kanskje mine barn sagt at de ikke ville ta ansvar for en eldre barnløs kvinne, men heller satt henne ut i skogen når hun ikke lenger kunne gjøre nytte for seg.

Og det ville de jo ha full rett til, selv om det er brutalt, og neppe noe en skikkelig menneske gjør. Heldigvis vil den norske stat gripe inn i slike tilfeller.

Det meste er tilrettelagt for pensjonister, narkomane og handicappede også. Derfor synes jeg ikke det er mitt INDIVDUELLE ansvar å hjelpe slike folk på noen måte.

Deg om det. Jeg må si at jeg ville mye heller hjulpet en minstepensjonist, en narkoman eller en handicappet, for disse er sannsynligvis mye mindre ressurssterke enn Norges barnefamilier som allerede blir hjulpet ganske mye av staten. En frisk barnefamilie med god økonomi har det sannsynligvis mye bedre enn en narkoman, en handicappet eller en minstepensjonist.

[Gjest Gjest]

Deg om det. Jeg må si at jeg ville mye heller hjulpet en minstepensjonist, en narkoman eller en handicappet, for disse er sannsynligvis mye mindre ressurssterke enn Norges barnefamilier som allerede blir hjulpet ganske mye av staten. En frisk barnefamilie med god økonomi har det sannsynligvis mye bedre enn en narkoman, en handicappet eller en minstepensjonist.

Med tanke på at antall barnefødsler stadig er på vei ned her i landet kan man spørre seg.

Jeg lurer på hvem som skal stelle deg den dagen du havner på aldershjem.

[Harlekin]

Med tanke på at antall barnefødsler stadig er på vei ned her i landet kan man spørre seg.

Jeg lurer på hvem som skal stelle deg den dagen du havner på aldershjem.

Den skjønte jeg ikke. Hva kan en spørre seg om? Hvis jeg havner på aldershjem, skal de som jobber der stelle meg.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Den skjønte jeg ikke. Hva kan en spørre seg om? Hvis jeg havner på aldershjem, skal de som jobber der stelle meg.

Poenget er selvsagt at man trenger barn for å skape morgendagens pleiepersonale. I Norge og i resten av Europa fødes det for lite barn til å opprettholde befolkningen. Dermed blir det færre unge mennesker til å ta seg av en stor mengde eldre.

Barnefamilier gjør mao en samfunnsnyttig innsats ved å skaffe morgendagens skattebetalere som da sørger for at Norge kan fortsette når vi, dagens arbeidstagere, blir gamle.

Capice?

[Harlekin]

Poenget er selvsagt at man trenger barn for å skape morgendagens pleiepersonale. I Norge og i resten av Europa fødes det for lite barn til å opprettholde befolkningen. Dermed blir det færre unge mennesker til å ta seg av en stor mengde eldre.

Barnefamilier gjør mao en samfunnsnyttig innsats ved å skaffe morgendagens skattebetalere som da sørger for at Norge kan fortsette når vi, dagens arbeidstagere, blir gamle.

Capice?

Du trenger ikke være uhøflig. Det er ingen som sier at barnefamilier ikke skal få hjelp, men de får allerede mye hjelp, og det er også viktig å ta seg av andre i samfunnet. Barn er ikke det eneste som betyr noe.

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet alle helligdager da jeg ikke hadde barn fordi foreldre med barn var første prioritet.

Gjorde meg ingenting og gjøre dette for jeg syntes selv når jeg var liten og ha foreldrene mine hjemme på helligdager var helt fantastisk.

tenke litt på ungene oppi det hele.

Nå har jeg fått en sønn selv og kan nyte godt av ordningen på jobb om at foreldre har første prioritet.

Blir minn sønn syk og må være hjemme fra barnehagen er det jeg som mor og min mann som far så har ansvaret for han, kan ikke belage oss på besteforeldre, tanter og onkler osv, vårt barn, vårt ansvar.

Men på min jobb var alle di som hadde barn mer en villige til og jobbe overtid hvis di kunne og fikk besjed et par dager i forveien.

tenk på di som bor lankt hjemme fra skal ikke få reise hjem til jul og treffe familien sin som di sikkert ser ca 1 gang i året fordi di single eller di uten barn eller di med barn skal være vanskelige, barnslig. selv jobber jeg mer en gjerne om noen vil hjem til jul, barnet mitt får sett meg alle dager uansett og hele ettermiddagen og kvelden på julaften, ingen problem.

[Gjest Gjest]

Du trenger ikke være uhøflig. Det er ingen som sier at barnefamilier ikke skal få hjelp, men de får allerede mye hjelp, og det er også viktig å ta seg av andre i samfunnet. Barn er ikke det eneste som betyr noe.

Du vrir deg vel egentlig unna spørsmålet. Folketallet går ned i Norge(om det blir ytterligere begrensninger på asylpolitikken så går det enda fortere ned).

Barn er ikke det eneste som betyr noe, men spørsmålet gjenstår ift hvem som skal stelle deg når du blir eldre.

[Harlekin]

Du vrir deg vel egentlig unna spørsmålet. Folketallet går ned i Norge(om det blir ytterligere begrensninger på asylpolitikken så går det enda fortere ned).

Barn er ikke det eneste som betyr noe, men spørsmålet gjenstår ift hvem som skal stelle deg når du blir eldre.

Nei, det gjør jeg ikke. Spørsmålet ditt har ikke noe med hva jeg har sagt i denne debatten. Jeg har nemlig ikke sagt at man ikke skal bry seg om barnefamilier, men at barn ikke alltid er det viktigste og at det også er viktig å hjelpe andre, mindre ressurssterke grupper.

Endret 9. september 2008 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Nei, det gjør jeg ikke. Spørsmålet ditt har ikke noe med hva jeg har sagt i denne debatten. Jeg har nemlig ikke sagt at man ikke skal bry seg om barnefamilier, men at barn ikke alltid er det viktigste og at det også er viktig å hjelpe andre, mindre ressurssterke grupper.

Jeg siterer; "Jeg mener også det er feil å tenke at de som ikke har barn på noen som helst måte skal ha ansvar for at en barnefamilies hverdag går i hop."

Et samfunn er avhengig av barn for å kunne eksistere.

Akkurat som er det avhengig av at noen kan ta seg av sin syke mor(ref ditt eksempel), eller bli støttet av sine kolleger når man er nede.

For å få samfunnet til å gå rundt er man avhengig av velvilje fra andre individer. Det motsatte er ekstrem indvidualisme, hvor man ikke har annet ansvar enn seg selv(og resten må evnt Staten ta seg av).

[Harlekin]

Jeg siterer; "Jeg mener også det er feil å tenke at de som ikke har barn på noen som helst måte skal ha ansvar for at en barnefamilies hverdag går i hop."

Et samfunn er avhengig av barn for å kunne eksistere.

Akkurat som er det avhengig av at noen kan ta seg av sin syke mor(ref ditt eksempel), eller bli støttet av sine kolleger når man er nede.

For å få samfunnet til å gå rundt er man avhengig av velvilje fra andre individer. Det motsatte er ekstrem indvidualisme, hvor man ikke har annet ansvar enn seg selv(og resten må evnt Staten ta seg av).

Og det står jeg for. De skal ikke ha ansvar for det, eller bli tvunget til det. Velvilje, som de fleste er villige til å yte, er noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Og det står jeg for. De skal ikke ha ansvar for det, eller bli tvunget til det. Velvilje, som de fleste er villige til å yte, er noe helt annet.

Kollektivt ansvar er på vei ut og alle er mest opptatt av å minimere sitt individuelle ansvar. Alle håper at noen andre viser "velvilje". Hurra for det individualistiske samfunnet.

[kaprifolen]

Når man har barn er man bare nødt til å innrette seg. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg må bruke arbeidstiden til å hente og bringe i barnehagen. Tvert i mot så synes jeg det er mye syting fra barnløse her. Når man bare har seg selv å tenke på burde man kunne yte litt ekstra for andre slik at vi får hverdagen med småbarn til å gå opp.

Ja, når man har barn må man bare innrette seg. Men det er DU som har barn.

Og da er det DU, og ikke arbeidsgiver, kolleger, evt klienter eller samarbeidspartnere som skal innrette seg.

At man kan være medgjørlig; selvsagt er det etisk korrekt!

Men du har faktisk intet krav eller moralsk rett til å ta betalt fra arbeidsgiver, eller kreve offer fra dine kollegaer for at du skal hente ungen din i barnehagen!

Tillegg;

Og dessuten; Hvis du ikke får hverdagen til å gå opp med småbarn, burde du enten tenkt deg om før du fikk barn, eller så må du gjøre endringer i situasjonen din som gjør at du faktisk får det til.

Jeg stiller gjerne opp for mine kollegaer som trenger å gå litt før for å hente barn e.l. Men dette gjør jeg fordi de faktisk stiller like mye opp for at jeg kan få gjort de tingene jeg trenger/ønsker de gangene det kræsjer litt med arbeidstiden.

Hadde jeg hatt en utakknemlig, selvsentrert kollega som deg, kunne ikke jeg gitt mer f*** i hvordan du får dagen din til å gå opp!

Endret 9. september 2008 av kaprifolen

[Gjest Gjest]

Ja, når man har barn må man bare innrette seg. Men det er DU som har barn.

Og da er det DU, og ikke arbeidsgiver, kolleger, evt klienter eller samarbeidspartnere som skal innrette seg.

Jeg er uenig. Samfunnet er avhengig av at folk får barn. Det er et problem på sikt at fødselstallene er så lave. Vi bør ha et system som oppmuntrer folk til å få barn, ikke motsatt. Arbeidsgiver må tilpasse seg arbeidstakers private forpliktelser (herunder omsorg for barn, eller for alvorlig syk forelder for den saks skyld).

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er uenig. Samfunnet er avhengig av at folk får barn. Det er et problem på sikt at fødselstallene er så lave. Vi bør ha et system som oppmuntrer folk til å få barn, ikke motsatt. Arbeidsgiver må tilpasse seg arbeidstakers private forpliktelser (herunder omsorg for barn, eller for alvorlig syk forelder for den saks skyld).

Arbeisgiver sitt ansvar er å lønne alle man har i arbeid. Dersom man skal klare det er bedriften nødt til å produsere noe, og det blir nok ikke mye produksjon dersom alle ansatte er fraværende annenhver dag pga syke bar etc. Klart litt tilpasning er nødvendig, men det er også grenser for hvor langt man skal tøye strikken.

[Gjest Gjest]

Arbeisgiver sitt ansvar er å lønne alle man har i arbeid. Dersom man skal klare det er bedriften nødt til å produsere noe, og det blir nok ikke mye produksjon dersom alle ansatte er fraværende annenhver dag pga syke bar etc. Klart litt tilpasning er nødvendig, men det er også grenser for hvor langt man skal tøye strikken.

Samfunnsøkonomisk så er det helt klart et gode for bedriften å tilpasse arbeidsdagen for ansatte med små barn(som tillater henting i barnehage etc).

De fleste større bedrifter har innsett at de fleste oppegående folk på ett eller annet tidspunkt vil få barn - og har tilrettelagt deretter.