hjemme med sykt barn

[Gjest Gjest]

Det er ikke sikkert de sure minene kommer på grunn av at man må hente i barnehagen innen en viss, men på grunn av måten det uttrykkes på?

Mulig det er tilfellet for andre... Jeg har iallefall vært en person som har ytt og ytt og jobbet masse overtid før. Så fort jeg fikk barn møter jeg heller liten forståelse for at man har liten mulighet for overtid etc. Ville egentlig bare poengtere at det er ikke bare dere uten barn som møter frustrasjon. Vi mødre i arbeidslivet møter (mange av oss iallefall) har det på samme måte!

[kaprifolen]

Mulig det er tilfellet for andre... Jeg har iallefall vært en person som har ytt og ytt og jobbet masse overtid før. Så fort jeg fikk barn møter jeg heller liten forståelse for at man har liten mulighet for overtid etc. Ville egentlig bare poengtere at det er ikke bare dere uten barn som møter frustrasjon. Vi mødre i arbeidslivet møter (mange av oss iallefall) har det på samme måte!

Ja, men det som ofte skjer, er at mødrenes frustrasjon skal akspteres til enhver tid, mens en enslig ansatt som vil ha den samme velviljen tilbake, blir overkjørt.

F.eks da jeg jobbet i barnehage; jeg var eneste på min avdeling som ikke hadde barn. Da vaktene skulle settes opp, var det en som måtte ta to senvakter i uka. Dette ble meg. Og alle var enige, og SÅÅÅ med på at dette kanskje var like greit, fordi da kunne jeg heller få førsteprioritet på å få bytte/ ta avspasering på fredager eller mandager, slik at jeg kunne få en full helg med kjæresten min. Den gangen måtte vi helgependle for å se hverandre.

Men da disse fredagene og mandagene kom, var det ingen som kunne bytte med meg, eller ta avlastning slik at jeg kunne avspasere. EN gang fikk jeg gått tidligere, og det var et kvarter!!!

I tillegg ble jeg beskyldt for skulk da jeg var i en liten ulykke hos min kjære, og måtte på legevakten, og dermed ikke kom meg hjem den dagen. Mens disse barna som er syke hver gang noen trengte å bytte vakt, de var det ingen som reagerte på. Ei heller ikke at barnefaren eller besteforeldrene som var hjemmeværende, selvsagt ikke kunne hente akkurat den dagen.

Det bunner ut i kommunikasjon, velvilje, og det å se utover sin egen situasjon, rett og slett!

TS ønsker forståelse, respekt og empati for sin situasjon, slik hun har vist alle de andre i ti år, og det er slett ikke verken en umulighet eller for mye å forlange.

[Tusenfryd]

Jeg ser mange hiver seg over innlegget mitt. Gidder ikke pirke på hver enkelt av dere for jeg har tydeligvis uttrykt meg uklart.

JO, det ER nedfelt i lovverket at man har lov å være hjemme med sykt barn. Man har også rett på dager i barnehager for tilvenning etc.

Jeg synes også det er skrekkelig hvis none ikke får være samen med sine døende foreldre - selvsagt gjør jeg det!!!!

Og jeg forstår at mange her har jævlig dårlig kolleger/alternativt ikke kan snakke med dem siden noen må angrepe en ukjent på nett for dårlig arbeidsmiljø.

Til TS gir jeg full forståelse og etterlyser forståelse for meg som aldri får fri i romjulen fordi folk allerede har bestilt flybillett til nordnorge et sted og svarer med "æ har aillereie bestilt billett" når julenarbeidet skal settes opp.

Og nei, jeg har ingen som kan ta mitt barn bestandig når min mann (menn blir i hvert fall pålagt overtid!!) må jobbe sent - og neste uke må jeg jobbe en kveld og da må mitt barn være med. Kult.

I sommer måtte jeg bryte av ferien for å gjøre en ting fordi en ikke kunne gjøre den ene tingen for meg. Jeg måtte ha med barnet mitt også.

Og jeg har faktisk verdens kjipeste jobb som jeg beholder nettopp for å slippe hevete øtebryn eller murring og suring hvis det skjer noe med tråeingen min - og ting skjer med treåringer!

Det er sånn jeg må ha det noen år med min situasjon - så får andre tilrettelegge sin situasjon og vurdere hva de har behov for.

[Gjest Gjest]

TS, du har min fulle sympati. Skjønner ikke den holdningen som hersker blant *veldig* mange småbarnsforeldre om at de er verdens sentrum! Har barn selv og det er da ikke noe å mase om.

Når det gjelder helligdager som julaften og 17. mai er det jo ikke så sikkert at disse barna våre bryr seg om om vi er tilstede eller ikke. Jeg ga i hvert fall totalt beng i foreldra mine da jeg var barn.

[CeeCee]

Jeg synes det er helt idiotisk at sjefen til TS ikke reagerer på at enkelte ansatte kommer 2o minutter forseint på jobben... De får jo lønn for den tiden regner jeg med? Hadde sjefen reagert annerledes dersom de som kom forsent ikke hadde barn? dersom man ikke kommer tidsnok til jobb, dersom man ikke har gyldig fravær, bør man bli trukket i lønn. Å levere barn i barnehagen er ikke en gyldig grunn. Da må man enten få noen andre til å levere, bytte til en barnehage med åpningstider tilpasset arbeidtiden sin, eller gå ned i sitllingsprosent.

Har selv barn, men har aldri kommet forseint til jobben pga. sånt. Ellers så mener jeg at ferier og helligdager bør fordeles rettferdig. Annenhver gang....

[Sans]

Jeg stemmer for rettferdig fordeling!

Hadde jeg hatt barn, ville jeg sikkert kjempet for å se dem gå i barnetoget. Men selv nå som jeg er uten barn, kan jeg med hånden på hjertet si at 17. mai er kjempeviktig for meg! Det er en dag jeg er sammen med venner og familie, med sterke, viktige tradisjoner. En dag jeg ser mennesker jeg ikke ser andre dager osv (alle har jo flyttet, noen kommer faktisk hjem til denne dagen). Med andre ord; å være barnløs betyr ikke å ikke bry seg om merkedagene.

Samtidig ser jeg jo foreldrenes side veldig godt, altså!

Uansett TS: Du har min dypeste medfølelse, unner ingen syke foreldre... Og jeg forstår frustrasjonen din! Å stille opp i hytt og pine uten å bli møtt med forståelse når du selv trenger å bli stilt opp for, det er uhørt! Kollegaene dine skulle hatt en skikkelig reprimade, for det går bare ikke an! Du har SYKDOM i NÆR familie. Blir skikkelig provosert her jeg sitter!!

[Brud84]

Huff ja, det er dessverre sånn det har blitt... Det er på høy tid at det blir like akseptert å være borte for å pleie syke foreldre som å være hjemme med sykt barn! Som regel er det er snakk om langt færre dager enn barnesykdom!

Og jeg er også rimelig forbanna over at barneforeldre skal ha første pri på fri på hellidager.

Jeg begynte i ny jobb i januar i år, så jeg har ikke jobbet der i julen før. Jeg har enormt sterke juletradisjoner som betyr uendelig mye for meg. vi slutter kl 12 på julaften, men jeg har en del tradisjoner på formidagen så jeg hadde tenkt å avspasere.... Så for å være "sikker" på å få det spurte jeg sjefen min her om dagen om jeg kunne få avspasere de 4 timene på julaften. Men det kunne jeg ikke, for de prioriterte alltid de med barn under 15 år føst..... Det er alle bortsett fra 3 det. Dvs at inntil jeg får barn om 2-3 år MÅ jeg jobbe både jul og nyttår hvert eneste år....

Dette synes jeg er vannvittig urettferdig!!! Her burde det i hverfall gå på rundgang. Jobben er stengt på kvelden uansett så ingen vil gå glipp av selve julekvelden med familien....

Så man skal lide for å ikke ha fått barn ja....

[Gjest Gjest]

Dvs at inntil jeg får barn om 2-3 år MÅ jeg jobbe både jul og nyttår hvert eneste år....

Dette synes jeg er vannvittig urettferdig!!! Her burde det i hverfall gå på rundgang. Jobben er stengt på kvelden uansett så ingen vil gå glipp av selve julekvelden med familien....

Så man skal lide for å ikke ha fått barn ja....

Men det kan jo kanskje tenkes at du allikevel vil sette pris på denne ordningen når du får barn (om to-tre år)? Barnehager og SFO er stengt på julaften, og selv om foreldre får kvelden sammen med barna, så er det jo ikke akkurat store julestemningen i å la fireåringen være alene hjemme mens mamma er på jobb...

Ellers er dette en vanskelig problemstilling som jeg ikke har noen klare formeninger om hvordan bør løses. Eneste jeg kan komme på er at man bør ha en gi og ta-innstilling, alle sammen, uansett familiesituasjon. Jeg er alene med barn, og har aldri, absolutt aldri, anledning til å sitte utover kvelden. Sorry, no can do. Med mindre fireåringen skal gå hjem selv, låse seg inn og lage middag på egenhånd. Men nettopp derfor synes jeg det er viktig at jeg stiller opp når jeg kan, og når det er varslet på forhånd slik at jeg kan få ordnet barnevakt osv. Hvis Tusenfryds kollega nordlendingen hadde jobbet sammen med meg, kunne jeg godt jobbet romjula hvert bidige år- men da skal jeg ikke ha noen sure miner for at jeg faktisk må gå når arbeidsdagen er over. Sånn er det når jeg har barn. Når jeg en veldig sjelden gang har barnefri, jobber jeg gjerne ræva av meg, både julaften, nyttårsaften og når det ellers måtte være.

Take a little, give a little.

[Gjest TS]

takk for all sympati.

kan hende ble det litt mye frustrasjon i tråden, og jeg vil derfor poengtere at jeg absolutt forstår at det kan være krevende med små barn. Jeg syns bare det er så urettferdig at folk som ikke har ban skal måtte få stilt diagnoser som lett depresjon eller stress for at de skal kunne være tilstede for mennesker som er viktige i deres liv.

jeg har jobbet hver eneste 17 mai i snart 10 år ( har hvilende vakt som løper hele døgnet , så kan ikke dele opp dagen) og for å være ærlig har jeg i grunnen sagt ja til det fordi jeg har forstått at 17 mai er barnas dag. det samme gjelder forsåvidt både jul og nyttår.

jeg syns bare regelverket burde vært formulert bedre.

alle vet at freldre har rett til fri fra jobb for å være hjemme med barna. Det er ingen som forventer det motsatte, at unger er hjemme med foreldre.

jeg har aldri vært sykemeldt og føler ikke det blir rett å ta ut sykemelding heller. har ikke behov for 14 dager sykemelding, men en dag her og der, ikke minst for å få med meg hva som blir sagt på diverse undersøkelser og tester på sykehus og likn. siden min forelder ikke har forutsetninger for å få med seg alt selv slik situasjonen er.

forøvrig går det "bedre", men det kunne man ikke forutsett.

Nok en gang, takk for støtte og sympati, både fra dere uten og dere med barn.

det varmer

[Gjest Gjest_Linda_*]

Man kan også skaffe seg en jobb med fleksitid, selvstendige arbeidsoppgaver og hjemmekontor... Dermed styrer man selv når og hvordan man jobber, bare jobben blir gjort. Det har jeg, og det er glimrende å kombinere med småbarn.

Det er også deilig å ha automatisk fri i alle helger, hellidager, julaften, nyttårsaften osv.

Problemet er kanskje at veldig mange kvinneyrker er utrolig lite fleksible. Dermed skaper det sure miner og frustrasjon kollegene mellom. En jeg kjenner måtte bare slutte som sykepleier fordi helge, natte og kveldsvakter var umulig å kombinere med småbarn.

Dere som er single og uten barn kommer kanskje en dag i situasjonen hvor det er dere som blør fordi ett-åringer er i bhg, jobben krever masse og mannen din jobber overtid. Vis litt forståelse....

Når det gjelder pleie av døende slektinger så er det hårreisende at man ikke automatisk får permisjon fra jobben, men ikke skyld på småbarnsforeldre. Det er heller en sak for fagforeninger/politikere. Dette er et problem vi sansynligvis alle vil møte i livet når noen nær oss blir gamle eller syke. Jeg vil hvertfal kjempe for bedre rettigheter på dette feltet.

[la Flaca]

jeg har måttet ta ut ferie for å tilbringe tid med min syke forelder. nå har jeg jobbet i dette yrket og på samme sted i snart 10 år , og jeg har så og si aldri vært syk eller vekke fra jobb, jeg har stått på og backet opp for alle med barn som alltid har en unnskyldning for å dra tidlig eller komme sent og for å slippe den ene vakten etter den andre.

når jeg så tenker på alle de dagene jeg har jobba ræva av meg fordi folk er hjemme med syke barn kjenner jeg at jeg blir passe forbanna over at man ikke kunne hatt rett på noen slike dager for å vise omsorg for nær familie andre veien.

Systemet er jo sånn at man kun får sykedager for barn som man er formynder for. Stebarn, selv om de bor i husstanden, eller slektninger for den saks skyld har man ikke juridisk ansvar for. Dermed er det faktisk sånn at man må ta ut feriedager for å tilbringe tid med dem. Det oppleves selvfølgelig urettferdig, men sånn er det altså. Har selv tatt ut feriedager for å være med hjemme med sykt stebarn, og det er selvfølgelig ngen ideell ordning.

[Brunhilde]

forøvrig går det "bedre", men det kunne man ikke forutsett.

Nok en gang, takk for støtte og sympati, både fra dere uten og dere med barn.

det varmer

Jeg er glad for å høre at det går bedre.

Håper du har fått noen innspill du kan bruke om situasjonen skulle oppstå igjen - lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg ser mange hiver seg over innlegget mitt. Gidder ikke pirke på hver enkelt av dere for jeg har tydeligvis uttrykt meg uklart.

JO, det ER nedfelt i lovverket at man har lov å være hjemme med sykt barn. Man har også rett på dager i barnehager for tilvenning etc.

Jeg synes også det er skrekkelig hvis none ikke får være samen med sine døende foreldre - selvsagt gjør jeg det!!!!

Og jeg forstår at mange her har jævlig dårlig kolleger/alternativt ikke kan snakke med dem siden noen må angrepe en ukjent på nett for dårlig arbeidsmiljø.

Til TS gir jeg full forståelse og etterlyser forståelse for meg som aldri får fri i romjulen fordi folk allerede har bestilt flybillett til nordnorge et sted og svarer med "æ har aillereie bestilt billett" når julenarbeidet skal settes opp.

Og nei, jeg har ingen som kan ta mitt barn bestandig når min mann (menn blir i hvert fall pålagt overtid!!) må jobbe sent - og neste uke må jeg jobbe en kveld og da må mitt barn være med. Kult.

I sommer måtte jeg bryte av ferien for å gjøre en ting fordi en ikke kunne gjøre den ene tingen for meg. Jeg måtte ha med barnet mitt også.

Og jeg har faktisk verdens kjipeste jobb som jeg beholder nettopp for å slippe hevete øtebryn eller murring og suring hvis det skjer noe med tråeingen min - og ting skjer med treåringer!

Det er sånn jeg må ha det noen år med min situasjon - så får andre tilrettelegge sin situasjon og vurdere hva de har behov for.

Hvorfor kan ikke menn være med å ta ansvaret for barn? det må jo to til å lage barn... Kvinner løper fra jobben en halv time tidligere for å rekke barnehagen, tar ut alle dagene med sykt barn før mannen gjør det osv med begrunnelsen at barna er det viktigste her i verden. Mens mennene skyver jobben foran seg slik at de ikke trenger å ta ansvar hjemme.

Er alltid mennenes jobb "viktigere" enn kvinnenes? Hvis barna uansett er viktigere enn alt i verden burde de være viktigere enn mennenes jobb også.

Forøvrig har jeg en sjef som ikek har problemer med å være hjemme med barna. Dette altså selv om han har en svært ansvarsfull jobb med ansvar for store beløp, peronalansvar og generelt ansvar for hele driften. Han har tom avlyst møter pga sykt barn. Og har er heller ikke alenefar, mende har blitt enige om å dele på sykedager (kona har en mindre "viktig" jobb).

Noe annet i diskusjonen med syke barn er jo at slik jeg har skjønt gjelder sykedagene helt fram til barna er 12 år. Ja, TOLV ÅR!! Da jeg var barn var grensen mye lavere, og jeg klarte meg selvsagt helt fint hjemme alene hvis jeg var syk.

Til sist et innlegg i debatten om man trenger en grunn til å få fri på spesielle dager. NEI! Jeg skal ikke måtte gjøre rede for hva jeg har tenkt å gjøre med fridagen min for å få innvilget en fridag jeg har rett på! Og alle har sitt de må ta ansvar for i livene sine. Da jeg hadde hund kunne jeg faktisk ikke være hjemmefra mer enn 8 timer maks. Dette var vanskelig for kolleger å skjønne, det dreide seg jo om "bare et dyr".

[Gjest Gjest]

Jeg tilhører vel "barnemafiaen," som komer for sent ofte og er hjemme i blant med syke barn.

Hvis jeg var din kollega, TS, ville jeg gjort alt jeg kunne for å hjelpe deg så du fikk tid med din syke forelder, tatt vakter for deg eller prøvd å orienntere meg i regelverket - og trolig rådet deg til å få en sykemelding slik flere over her skriver.

Jeg tror alle oppegående, fornuftige mennesker og kolleger vil gjøre sitt ytterste for å stille opp i en slik situasjon som du beskriver. Det er ikke sånn at vi som har barn, ikke har tanker/følelser for at barnløse kolleger også trenger fleksibilitet i forhold til ansvar og omsorg for sine nærmeste. Arbeidsgiver bryr seg vel ikke så mye utover det som arb.giver etter loven er pliktet til å ta hensyn til (f.eks syke barn dager), men kollegafellesskapet skal jo bry seg! Kanskje har du ikke vært tydelig nok på hva du behøver? Eller kanskje har du bare noen bedritne kolleger?

[Harlekin]

Først til TS: Bra du har fått ut av deg litt frustrasjon! Greit å ha KG på sånne dager ... de fleste skjønner jo at det er frustrasjonen som snakker når man skriver sånne innlegg, og at man ikke er blind for "motpartens" side av saken. Håper situasjonen på jobb bedrer seg for deg, og at du kanskje kan bruke noen av forslagene som er skrevet inn.

Jeg begynte i ny jobb i januar i år, så jeg har ikke jobbet der i julen før. Jeg har enormt sterke juletradisjoner som betyr uendelig mye for meg. vi slutter kl 12 på julaften, men jeg har en del tradisjoner på formidagen så jeg hadde tenkt å avspasere.... Så for å være "sikker" på å få det spurte jeg sjefen min her om dagen om jeg kunne få avspasere de 4 timene på julaften. Men det kunne jeg ikke, for de prioriterte alltid de med barn under 15 år føst..... Det er alle bortsett fra 3 det. Dvs at inntil jeg får barn om 2-3 år MÅ jeg jobbe både jul og nyttår hvert eneste år....

Dette synes jeg er vannvittig urettferdig!!! Her burde det i hverfall gå på rundgang. Jobben er stengt på kvelden uansett så ingen vil gå glipp av selve julekvelden med familien....

Så man skal lide for å ikke ha fått barn ja....

Det der høres helt utrolig urettferdig ut! Nei, vet du hva. Det skal da jammen meg gå på rundgang! Merkelig om ingen har protestert på det tidligere, men det er vel ikke så lett når man er i mindretall.

Men det kan jo kanskje tenkes at du allikevel vil sette pris på denne ordningen når du får barn (om to-tre år)? Barnehager og SFO er stengt på julaften, og selv om foreldre får kvelden sammen med barna, så er det jo ikke akkurat store julestemningen i å la fireåringen være alene hjemme mens mamma er på jobb...

Det er jo ikke alle som får barn, da. Uansett har vel de fleste (ikke alle, selvsagt) to foreldre, der den ene forelderen kan være hjemme på julaften mens den andre jobber i blant. Kjipt, ja, men det er rettferdig overfor kollegaene, og det synes jeg det skal være. Det kan være uendelig mange grunner til at selv de uten barn trenger fri på spesielle dager, og det kan ikke være slik at disses ønsker stadig blir skjøvet til side bare fordi de ikke har barn.

[Gjest Samme gjest]

Det er jo ikke alle som får barn, da.

Nei, men det var bare så pussig at Brud84 beklaget seg grønn over en ordning hun kommer til å være ekstremt glad for om 2-3 år, hvis det går som hun hadde planlagt For som forelder (aleneforelder attpåtil), så er det det eneste som teller: hva som er best for barnet. Dette handler ikke om mine personlige ønsker, de er bygones for lenge siden. Som sagt, når jeg har mulighet til det jobber jeg gjerne dobbelt, fordi jeg vet at som "forelder" kommer jeg uansett i minus. Om ikke i antall arbeidstimer, så i hvert fall i kollegers anseelse...

Men jeg er selvsagt enig i at prinsippet er urettferdig. Ikke minst overfor de som ikke skal ha barn, eller har voksne barn. Om arbeidsgiver så har rett til det, så er det ingen god personalpolitikk likevel. Og selv som mamma, så hadde jeg overlevd å måtte jobbe julaften hvert tredje-fjerde år- hvis jeg bare fikk tid til å skaffe barnevakt.

Til TS: Godt å høre at det går bedre. Og jeg tror de fleste har full forståelse for at du skriver av deg frustrasjon her inne, sånn i en stressende situasjon. I tillegg skjønner jeg godt at det er fortvilende å ikke ha rett på fri når en nærstående er alvorlig syk.

Men sånn er jo reglene. Og grensen må jo gå et sted... stebarn, foreldre, det hadde blitt bra mange sykedager til sammen.

Min far døde for to år siden, drøyt 50 år gammel, etter et hjerteinfarkt. Det kom som lyn fra klar himmel, men han ble liggende i mange uker før han døde. De trodde det skulle gå bra, og legene var overrasket da han plutselig døde etter en bypass. Bare som en kommentar til den som nevnte at syke i terminalfasen ofte "tar mindre tid" enn syke barn. For det er jo så feil som det kan få blitt, folk kan bruke uker, måneder, på å dø. Og i denne tiden skal dagligliv, jobb og barn tilpasses det å ha ansvaret for et kritisk sykt menneske. Det er ikke lett. Så du har virkelig all min sympati. Vi fikk kabalen til å gå opp, med å dele på ansvaret, ta litt fri her og litt fri der. Men jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis han ikke hadde dødd, men forble evig og kritisk syk i årevis...

Nå er jeg jo en forkjemper for foreldrenes rettigheter her i denne debatten (bortsett fra det å komme for sent, det er bare å stå opp tidlig nok- også for foreldre!), men jeg må si jeg undrer meg over en ting: retten til å være hjemme med sykt barn opp til 12 år. Etter min mening kan en niåring med lett forkjølelse klare seg utmerket godt alene hjemme med telefon tilgjengelig. Og det er kun i unntakstilfelle at en 12-åring trenger "tilsyn" på dagtid, selv om h*n er syk.

[Gjest Gjest]

Vi hadde en konflikt om noe av det samme på jobben min. Det var 3 lærere som skulle jobbe sammen på team. To var småbarnsmødre og den tredje i 50-årene. De slet med å få til samarbeidet fordi hun som var i 50-årene ville at de skulle jobbe lenge på torsdag (til 17-18) noe småbarnsmødrene ikke kunne fordi de måtte hente i barnehagene. Men småbarnsmødrene kunne gjerne jobbe til kl. 16 på fredag, noe damen i 50-årene ikke kunne tenke seg for da skulle hun reise på hytta. Jeg husker ikke helt hvordan de løste det, men jeg synes det illustrerer at begge parter må prøve å være fleksible.

Jeg kan ikke spontant ta overtid de dagene det er jeg som skal hente i barnehagen. Vi kan ikke bare ringe til noen for å få de til å hente. Men jeg kan fint jobbe overtid om jeg får et par dagers varsel for da kan mannen hente.

Når det gjelder ferie og offentlige fridager synes jeg faktisk at det skal rullere. Jeg er så heldig at jeg alltid har fri, men jeg mener ikke at barneforeldre har større rett på fri 17. mai enn andre foreldre.

Er barna mine syke bytter mannen og jeg på å være hjemme. Det passer stort sett like dårlig for oss begge. Når det gjelder syke foreldre burde det finnes en ordning slik at man kan få litt fri fra jobben/tilpasning av arbeidsdag/mengde. Og selvsagt burde kollegaer ha forståelse og prøve å tilrettelegge slik at belastningen på deg kan bli mindre.

Jeg jobber også på team med to andre lærere, og det er klart at vi avlaster hverandre i perioder hvor det trengs. Hvis en av oss hangler og er småsjuk tar den andre litt ekstra planlegging den uka (tredjemann er ikke helt spleiset inn i gjengen enda og blir det muligens ikke). Er en syk og hjemme hjelper vi vikarene med opplegg og følger litt ekstra med på elevene til den syke læreren osv.

Samarbeid skal gå begge veier og man skal ha forståelse for alle parters behov. Dette bør en ledelse ta tak i!

P.S.: I år er det mannen min som må ta nesten all hentingen - et betyr at det er han som ikke bare kan ta overtid.... Han må faktisk planlegge slik at han rekker å hente i barnehagen. Til gjengjeld er han på jobb 6-6.30 hver morgen.

[Imax]

Utrolig kjipt at du ikke får fri fra jobb for å ta vare på foreldre. Er ikke dette noe som stadig diskuteres, at arbeidstakere skal få fri for å ta vare på eldre (da er man jo ofte ferdig med sykedagene for ungene)?

Når det er sagt, synes jeg det er rart at det å være hjemme med syke barn settes opp mot det å være der for en syk forelder. Det er som å si at man ikke skal bygge opera (eller bruke noe som helst penger på kunst) fordi det er andre ugjorte oppgaver i samfunnet.

Det er dumt å sette en gruppe som har et behov opp mot en gruppe som har tilsvarende behov, men av ulik årsak. Man burde heller stå sammen! Her må helt klart arbeidsgiver ta noen grep.

Jeg kommer sent og løper ut tidlig for å hente/levere i barnehagen; jeg er hjemme med sykt barn når det er behov for det. Jeg har valgt å ha barn i livet mitt, og kan ikke ta overtid på sparket, men ordner meg når det trengs. Jeg er også av den oppfatning at andres fritid er minst like viktig for dem som min er for meg; enten de ønsker å fylle fritiden med barn, hund eller bare seg selv. Jeg savner tvert i mot at andre uten barn begynner å si i fra at de ikke kan jobbe 130% og at deres fritid også må respekteres.

[mann23]

Uff a meg TS, utrolig kjip situasjon, du har min dypeste medfølelse.

I min situasjon er jeg ung og 100% fri for eksterne forpliktelser, utenom to styreverv som ikke krever allverdens tid. Personene jeg jobber nærmest med, utenom et unntak er i lik situasjon. Den personen er eldre og mer erfaren i bransjen, men i denne arbeidsoppgaven er h*n faktisk nederst på rangstigen pga h*n ikke jobbe så mye som oss andre. Personen får drittoppgavene, de det ikke haster med, 0 ansvar og dårligere betalt. Jeg er en av de som legger mest arbeid ned, har god kontroll på prosjektet og er en av de som tar avgjørelsene, nettop pga jeg har jobbet så mye med det nå. Personen som har unge får lov til å turen som h*n vil, nesten hele tia. Vi legger oss ikke noe særlig oppi hva h*n driver med, da det er såpass uviktig at en ape kunne gjort det. Men ærlig talt så tror jeg h*n ikke er misfornøyd, da h*n vet at skulle det vært annerledes måtte det overtidstider og fast struktur på plass. Hvorvidt personen liker å måtte svare til en som er 13år yngre vet jeg ikke, men jeg syns min behandling av denne personen er ganske fair.

[Ciara]

Jeg synes virkelig du burde få fri en annen gang, TS. Raushet skal gå begge veier.

Når det er sagt har jeg stort sett forståelse for foreldre. Det virker som et pes å skulle hente og bringe, være hjemme når de er syke, og det må være være en vanskelig balansegang mellom hjem og jobb. Derimot er det noen jeg undrer meg over:

-de som aldri kan bli lenger enn sine 8 timer, selv når det er ekstremt travelt, fordi de må hjem til barna som er 7 og 12 år gamle. Så store barn tåler at mor jobber et par timer ekstra i ny og ne. I stedet går man alltid når man skal, og ekstraarbeidet, ja, det tar andre.

-de som faktisk er hjemme med sykt barn når de har en partner som er hjemme i permisjon! Helt utrolig (og neppe lovlig, vel?)

DET er dårlig moral for meg.