Arve navn?

[AnetteR]

Jeg ville nok strekt meg litt om det var en viktig familietradisjon, men om jeg ikke likte navnet hadde det vært uaktuelt å bruke det som eneste fornavn. Jeg synes det var en utmerket ide å bruke to fornavn, jeg har faktisk møtt flere som har arve-fornavn de ikke bruker.

Nei, dere er to som skal bestemme navnet. Så det er overhodet ikke smålig av deg å sette ned foten. "Veto" har alltid vært et viktig prinsipp for et lykkelig ekteskap her i huset, det være seg navn, feriedestinasjon, farge på veggen i stua eller ny bil.....

[Gjest Gjest]

...så når ts sin sønn en dag skal få barn så skal det barnet automatisk hete det samme som ts sin mann? Herregud så latterlig. Da er jo navnet til alle førstefødte guttebarn bestemt for de neste 500 år.

Svigers avgjorde hva deres sønn skulle hete. Det får være nok. Jeg er innbitt motstander av oppkalling som fører til at far/mor og barn heter det samme eller bestefar/bestemor og barnebarn heter det samme.

La ungene få et eget navn. Det aller verste jeg hører er tittelen jr.

[Gjest Gjest]

Jeg synes oppkalling er ganske latterlig, så det hadde jeg vært svært skeptisk til. Hvis jeg i tillegg ikke likte navnet ville det selvsagt ikke vært aktuelt. Svigerforeldrene kan ta seg en bolle.

[Gjest Pupsilure]

Jeg syntes oppkalling er en fin tradisjon, og med mindre jeg syntes navnet var skikkelig stygt, ville jeg brukt det. Jeg er ingen tilhenger av mellomnavn, så det hadde nok kun blitt dette

[Gjest *Mim*]

Det er klart du må få lov til å være med å bestemme hva barnet ditt skal hete! Du og mannen din må bli enige om et navn i løpet av månedene som kommer.

Jeg synes også sånne tradisjoner er litt artige, men om du ikke liker navnet skjønner jeg at det er vanskelig. Litt som om jeg måtte kalle sønnen min Noah eller Leander.

[Gjest Gjest]

Det vet jeg ikke. Jeg bare sier at OM de forventer gjennomslagskraft, så er de fullstendig på jordet.

Nettopp, og da er det vel bare tull å bringe det på bane?

[Gjest Gjest]

Her er det vel ikke det at de forventer gjennomslagskraft som er problemet. Jeg vet jo at jeg kan trumfe gjennom min vilje hvis jeg vil. Problemet er den beskjeden jeg da gir til mine svigerforeldre. De er jo verdens hyggeligste folk, og jeg vil absolutt ikke gjøre dårlig inntrykk.

Og beskjeden du bør gi dem er at barnet får to fornavn.

Regner med du visste om denne oppkallingstradisjonen før dere nå skal ha barn, så en veldig stor overraskelse er det vel ikke?

[Gjest Gjest]

Bruk som unskyldning at så lenge slektningen er i live, er det bare tull å oppkalle et nytt familiemedlem etter det. Det blir forvirrende og barnet vil føle at den ikke har sin egen identitet.

[Gjest Gjest]

Slik jeg er laget ville jeg blitt eitrende forbannet om jeg hadde fått en slik informasjon om at det FORVENTES! Jeg hater forventninger rettet mot meg når det gjelder personlige valg! Og det gjør at jeg har en tendens til å velge den rake motsetning av det familien forventer, til manges ergelse.

Ja jeg trodde dette var en tenåringsgreie jeg, men nå når jeg er 30 innser jeg at dette ikke vil gå over...

Så jeg ville gitt klar beskjed om at mitt barn skal hete det dere som foreldre bestemmer at barnet skal hete, og at de ike har noenting somhelst de skulle sagt om saken. Har de et problem med det får de værsågod å holde det for seg selv, for mitt barn skal ikke oppleve at det snakkes om dette når det kommer til verden....

[Gjest Gjest_Chanell_*]

Kan dere buke det som mellomnavn? det synes jeg er en god løsning. Jeg har vært ute for samme dilemmaet selv, å jeg ga etter i mellom svigermor mas, ungeskrik og ammetåke, men jeg angrer. Ikke gjør samme tabben som meg å ha det til fornavn hvist du ikke liker navnet. Det er du og mannen din som får et barn, å ikke svigerforeldrene dine.

[Gjest imli]

Jeg er sikkert litt rar der, for jeg hadde muligens valgt å føye meg. Dette fordi jeg er opptatt av tradisjoner og synes at sånne ting er morsomme! Derfor er ikke jeg den rette til å gi deg råd her.

Hehe, enig med deg, jeg. Jeg liker også veldig godt oppkalling og "gammeldagse" navn. Da slipper man i alle fall at ungen blir en av tre med samme navn i klassen

[Gjest Gjest]

Hehe, enig med deg, jeg. Jeg liker også veldig godt oppkalling og "gammeldagse" navn. Da slipper man i alle fall at ungen blir en av tre med samme navn i klassen

Men akkurat nå gjelder det navn hun absolutt ikke kan fordra.

Hadde du gjort det da også?

[Gjest Gjest_Mie_*]

Det er veldig mange familier som har slike tradisjoner.

Det som er problemet her er vel ikke selve tradisjonen men at man ikke liker navnet til bestefaren som barnet da skal få.

I min manns familie så er det slik at den første gutten i hver generasjon får et navn som har vært i familien i generasjoner. Heldig for meg - da jeg fikk en sønn som var det første i oldebarnet - så likte jeg veldig godt navnet som det da var "bestemt" at han skulle få.

Mener du at navnet er så spesielt at gutten vil få problemer (mobbet?) med det så stå på og si nei. Hvis ikke - ja, navn kan man vende seg til. I barnehagen hos oss heter guttene alt fra Ferdinand og Tinius til Torjus og Sigmund. Kanskje ikke så spesielle navn mener noen? Alle slags navn er jo i bruk nå i dag.

Ellers er jo to fornavn en grei løsning. Så kan du kalle gutten ved det navnet du liker.

[Gjest Gjest_Gutt_*]

Du har vel nå kommet i den situasjonen som mange menn befinner seg i. Nemlig at noen andre bestemmer barnets navn og ikke de selv.

Med så mange suppesøte navn på barn så er det klart at det stort sett er kvinner som setter navn på barna - og som får viljen sin.

Jeg er gutt og har et veldig søtt navn som jeg nesten ikke bruker (bruker et kallenavn istedenfor) - og det navnet var det moren min som bestemte. Far hadde ikke noe han skulle ha sagt.

Du er i den situasjonen at din mann har en tradisjon i sin familie. Kan han leve med ditt navneforslag som et av to navn så kan du leve med tradisjonsnavnet som et av to navn. Dere får møtes på midten!!

[Idnar]

Jeg ville også hatt dobbeltnavn (hvis jeg måtte bruke navnet..). Men må innrømme at hadde det vært meg hadde jeg ikke gjort det. Hvis noen tvinger meg til noe går det en go fan i meg og jeg gjør det motsatte..

Jeg synes det er ganske frekt av de, jeg.. Forvente noe så stort som å bestemme navnet på barnet! Det er noe jeg hadde satt stor pris på å få bestemme selv! Hadde svigers kanskje sagt at det hadde vært koselig om dere ville følge tradisjonen, hadde det vært noe annet. Da ville jeg vurdert det..

Liker din mann navnet, eller føyer han seg for å blidgjøre foreldrene sine?

[Gjest TS]

Og beskjeden du bør gi dem er at barnet får to fornavn.

Regner med du visste om denne oppkallingstradisjonen før dere nå skal ha barn, så en veldig stor overraskelse er det vel ikke?

Da regner du feil. Visste ikke om dette. Hva har det med saken å gjøre?

[Gjest TS]

Bruk som unskyldning at så lenge slektningen er i live, er det bare tull å oppkalle et nytt familiemedlem etter det. Det blir forvirrende og barnet vil føle at den ikke har sin egen identitet.

Takk for forslaget. Dette må det jo gå an å si uten å fornærme noen.

[Gjest TS]

...så når ts sin sønn en dag skal få barn så skal det barnet automatisk hete det samme som ts sin mann? Herregud så latterlig. Da er jo navnet til alle førstefødte guttebarn bestemt for de neste 500 år.

Ja, det er dette som er greia. Jeg lurer jo på om det i hele tatt er mulig å bryte denne kjeden uten å bli familiens sorte får!

Dobbelnavn er jo en mulighet, selv om jeg er stor tilhenger av enkeltnavn. Får gruble litt på hva som er mulig.

[Heidipia]

Har vært i samme situasjon selv, fikk først to jenter så da var det jo ikke noe å diskutere( de er også oppkalt, men de har navn som vi selv har bestemt og synes er fine). Så kom gutten og han var det forventet at skulle hete det samme som farfar. Tradisjonen er veldig gammel og jeg synes egentlig at det er en litt hyggelig tradisjon, men jeg synes navnene som blir brukt annenhver gang overhodet ikke er noe fine. Vi endte opp med to fornavn, tradisjonsnavnet først og navnet vi ønsket som navn nr to. Men det er navn nr to som blir brukt i det daglige. Min manns familie sier begge navnene og vi andre sier kun ett.

Hadde gått for en sånn løsning eller noe lignende hvis jeg var deg. Navn "gror" på en, og mannen din har jo selvfølgelig hørt navnet på faren sin hele livet og har nok et annet forhold til det navnet enn deg, og det kan bli litt sårt når du stritter i mot.(snakker av erfaring her). Finn alle de navnene du synes er fine og som passer sammen med tradisjons navnet og foreslå et kompromi.

[Gjest Susa]

Ei venninne av meg har den tradisjonen i familien at dem førstefødte jenta i annenhvert ledd skal hete Brynhild.

Så da hun fikk en datter for et år siden skulle barnet egentlig hete Brynhild, men siden hun synes dette er et grusomt navn så brøt hun en 400 år lang tradisjon. Selvfølgelig er det kjedelig å bryte en slik tradisjon, men familien har godtatt det til slutt.