Arve navn?

[Gjest Gjest]

Bruk som unskyldning at så lenge slektningen er i live, er det bare tull å oppkalle et nytt familiemedlem etter det. Det blir forvirrende og barnet vil føle at den ikke har sin egen identitet.

Bare tull! Man får helt klart sin egen identitet! Jeg er oppkalt etter mormor, og har aldri følt at jeg manglet identitet, snarere at jeg er blitt ekstra glad i navnet mitt, dessuten har jeg jo aldri kalt henne ved navn heller... Ei heller har foreldrene mine, så for meg heter hun mest mormor...

[Gjest Gjest]

Bare tull! Man får helt klart sin egen identitet! Jeg er oppkalt etter mormor, og har aldri følt at jeg manglet identitet, snarere at jeg er blitt ekstra glad i navnet mitt, dessuten har jeg jo aldri kalt henne ved navn heller... Ei heller har foreldrene mine, så for meg heter hun mest mormor...

Vel jeg er også oppkalt etter min mormor og jeg HAAAATER det. Mine barn skal i alle fall få sine helt egne navn!

[Helen]

Da jeg skulle ha nr 2 spurte svigermor om babyen kunne bli oppkalt etter hennes far hvis det ble en gutt. Dette pga av at det tidligere ikke var noen i familien som var oppkalt etter han og fordi han hadde kreft, så han var veldig syk.

Jeg var ikke akkurat noe særlig interessert i det men jeg lovet å tenke på det. Navnet syntes jeg var grusomt gammeldags å så bare for meg gamle gubber med samme navn.

Jeg og barnefar snakket litt om dette, han sa at det var helt opp til meg for det spilte ingen rolle for han.

Svigermor snakket en del om hvor fint det hadde blitt hvis ungen ble oppkalt etter hennes far ganske ofte. Innen fødselen hadde jeg tenkt mye på dette, og da det viste seg at det ble en gutt så var det helt naturlig at han fikk dette navnet.

Svigermor ble så glad at hun gråt en skvett da vi satte fødselsannonsen i avisa med navnet på ungen. Oldefaren som da var blitt veldig syk ble så stolt. Vi måtte komme å hilse på så fort vi var ute fra sykehuset for han ville så gjerne hilse på dette oldebarnet som skulle bære hans navn videre.

Jeg er i ettertid veldig glad for at sønnen min fikk dette navnet, for det er så greit at ikke "alle" har samme navn. (Det er tilfelle med yngstemann for han har et populært navn.)

Jeg er også glad for at jeg gledet en gammel syk mann, det betydde veldig mye for han at oldebranet fikk arvet navnet hans

Dette navnet er forresten ikke så utryddet som jeg trodde, for på skolen her er det en til som heter det samme pluss at jeg vet om et par ungdommer med dette navnet også.

Endret 5. september 2008 av Helen

[Gjest TS]

Jeg er i ettertid veldig glad for at sønnen min fikk dette navnet, for det er så greit at ikke "alle" har samme navn. (Det er tilfelle med yngstemann for han har et populært navn.)

Jeg er også glad for at jeg gledet en gammel syk mann, det betydde veldig mye for han at oldebranet fikk arvet navnet hans

Så koselig da

Jeg antar at hvis mange vil bli opprørt hvis det ikke blir oppkalling, må de jo bli tilsvarende glade hvis det faktisk blir det.

[Tule]

Han kan ønske å "høre på sine foreldre", men han kan ikke forvente at hun skal gjøre det. Det er den store forskjellen.

Og så lenge hun ikke liker dette navnet, så blir det selvfølgelig ikke det barnet skal hete.

hei

vorfor skal hun ha mer og si en han?

hilsen

[Tule]

...så når ts sin sønn en dag skal få barn så skal det barnet automatisk hete det samme som ts sin mann? Herregud så latterlig. Da er jo navnet til alle førstefødte guttebarn bestemt for de neste 500 år.

Svigers avgjorde hva deres sønn skulle hete. Det får være nok. Jeg er innbitt motstander av oppkalling som fører til at far/mor og barn heter det samme eller bestefar/bestemor og barnebarn heter det samme.

La ungene få et eget navn. Det aller verste jeg hører er tittelen jr.

hei

tja det komer jo litt an på det da, men jeg mener jr kan vere fint i noen sammenhenger, men noen ganger kan faktisk oppkalling vere riktig og, det kan vere snakk om gamle tradisjoner og det kan jo vere lit fint og hole dem i hevd og

hilsen

[Gjest *Mim*]

hei

vorfor skal hun ha mer og si en han?

hilsen

Hvorfor skal han ha mer å si enn henne?

De må jo bli enige, begge to.

[Tule]

Bruk som unskyldning at så lenge slektningen er i live, er det bare tull å oppkalle et nytt familiemedlem etter det. Det blir forvirrende og barnet vil føle at den ikke har sin egen identitet.

hei

det der er jo bare tull da, det er da mange som er opkalte uten og ha det problemet da er det sel og har ike noe problem med det, desuten regner jeg da med at barnet gjerne har to eternavn da er ike navnelikheten helt

hilsen

[Tule]

Takk for forslaget. Dette må det jo gå an å si uten å fornærme noen.

hei

rent bortset fra at det egentlig er latterlig, sa og si ingen har det problemet, barn blir ikke forvirret av og hete det same som en slektning, og jeg regner med at barnet dit vil ha bade dit og fars eternavn sa det blir ikke helt likt, jeg vile ikke brukt en slik unskyldning som er sa og si helt uten fundament

hilsen

[Tule]

Ei venninne av meg har den tradisjonen i familien at dem førstefødte jenta i annenhvert ledd skal hete Brynhild.

Så da hun fikk en datter for et år siden skulle barnet egentlig hete Brynhild, men siden hun synes dette er et grusomt navn så brøt hun en 400 år lang tradisjon. Selvfølgelig er det kjedelig å bryte en slik tradisjon, men familien har godtatt det til slutt.

hei

lit trist og bryte en sa gammel tradisjon ja, her hade jeg nok boyd meg det hade jo blit et lit spesielt navn og mange slike navn begyner jo og kome igjen

hilsen

[Tule]

Hvorfor skal han ha mer å si enn henne?

De må jo bli enige, begge to.

hei

joda men da ma di vel gi og ta ultimative krav er vel ike lurt

hilsen

[Tule]

hei

jeg fik lit lyst til og svare her, du sier ike mye om deg sel sa jeg vet ikke noe om hvor du bor eller va slags sted du bor

jeg kommer fra bygda og der er det mange gårder. det er kanskje derfor jeg har en vis forstaelse for slike tradisjoner, der jeg bor er det en del garder der det har vert samme slekt gjennom generasjoner, noen har navnerekke med same navn anenver gang, og andre har lit mer vilkarlig men det er same navn som gar igjen

Uanset, jeg ser lit vorfor, det er liksom lit tradisjon med yyy på xxx (gård) og jeg og vile syns det var lit rart med plutselig en ny bruker som hadde et helt annet navn, men slik jeg ser det gjelder dete der slekten nesten har vert der i flere hundre ar, dersom en går er solg mange ganger og slekten ike har vert der sa lenge sa mener jeg det ikke er så viktig

uanset kan jeg se vorfor dete er viktig for noen, og noen ganger er det riktig og jenke seg det ma du ta og føle på, ut fra vor viktig det er for manen din, dete er ike bare dine folelser som skal i hensyn tas det er hans ogsa

jeg vet om gårdbrukere som ogsa har brukt mellom navn som brukes sammen med det navnet som er fra slekten og det er og en morsom vri dersom du finner et navn som kan brukes samen med det altsa et dobletnavn, kjert barn har mange navn vet du og som barn sier nar man har mange fornavn sa vet man når man er i virkelig trøbbel (har to sel)

nar det gjelder det med identitet sa er det selsakt bare tøys, barn får sin identitet like mye om di er opkalt eler ike, man kaler som regel slektningene sine med tilknyting og tenker ike sa mye over navnet, den eneste jeg kjener som har vert misfornoyd med navnet sit er en jeg kjener som var kalt op eter en slektning hun ike likte, jeg tror det er lit det som kanskje liger til grun hos di som ike liker og vere opkalt

jeg er sel opkalt, jeg heter det same som bestefaren min, jeg har fornavnet hans til melom navn, moren min vile egentlig ike at jeg skulle hete det men det var sa viktig for han som sakt overfor at det ble slik men han mate godta at det ble melomnavn.

jeg syns det er egentlig lit morsomt og vere opkalt siden han var lit kjent og det er et lit uvanlig navn, jeg liker og hete noe som ike er sa vanlig, det er lit morsomt og ike ha det same navnet som mange i klasen

i eter tid har jeg vel egentlig syntes at det andre navnet hans var nesten finere (han hade et melomnavn) men det er ike sa mye og gjore med, jeg har lit lyst på det navnet til et eget barn da, det er ike mange som heter det, jeg har bare set et barn her fra byen som heter det, lit interesant at det er et barn jeg har stot pa som er den eneste som har navnet det betyr at det kanskje ike er sa veldig dumt pa barn da

slik jeg ser det er det mange ting som kan lege føringer pa et navne valg, men jeg syns du kune vert opmerksom pa det for og kune gjort deg op en mening

husk at det er barnet som skal ha navnet, og uanset vor noye man er med og velge navn som noen her har sakt sa kan det hende at barnet ike blir fornoyd med det og ike liker det, er det et greit navn som barnet kan kome til og like mener jeg det faktisk er nesten viktigere en om man liker det sel, det skal vere et navn det er fint og hete

hilsen

[Tule]

hei

kan jo lege til at fordi jenter na har odelsret sa endres jo dete noen ganger lit da, det er jo gjerne odelsguten som skal kales op og om en jente er forst blir det da lit anerledes og vis det er en gut eterpa sa er det ike like viktig og kale op han

hilsen

[Gjest Gjest]

Det jeg ikke forstå er hvordan noen gir etter for et gyselig navn de ikke ønsker for sitt barn og så gir barnet det navn som førstenavn. Putt det for all del inn som mellomnavn om du ikke vil komme på kant med svigers,men som barnets førstenavn....??

Grunnen til at jeg ikke fatter at tradisjoner kan være så viktige at en er villig til å gi sitt barn et navn en selv ikke liker er at ikke alle tradisjoner er ikke verd å opprettholde. Ordet tradisjon betyr ikke :LOV

Tradisjoner er til for å brytes,mener jeg. Det å kunne skape sine egne tradisjoner i sin kjernefamilie er for meg mye viktigere enn å kalle eldstemann kurt etter svigerfar.

Det sjarmerende med å kalle opp et barn etter et familiemedlem,når det er forventet av familien, blir for meg en gåte.

Likefullt er det en gåte at foreldre går med på å velge et navn til barnet som de selv synes er lite pent.

[Gjest Gjest]

Sorry, men jeg forstår virkelig ikke tules innlegg. For meg er tråden ødelagt.

Men det er og blir åpenbart at et barn ikke skal ha et navn som den ene av foreldrene ikke liker. Uansett hvor mye den andre måtte like det og hva evt andre slekninger måtte si.

[Arkana]

Århundrelang tradisjon eller ikke, for meg hadde det vært uaktuelt å kalle opp noen bare for å gjøre det (Og for å være ærlig hadde oppkallingstradisjon alene gjort at jeg ikke ville valgt navnet, uansett om jeg likte det. Ingen utenforstående skal bestemme hva mine barn skal hete, så det hadde rett og slett blitt en ren prinsippsak.).

Som med navnevalg ellers synes jeg begge foreldrene skal være enige. Liker ikke mor tradisjonsnavnet så synes jeg hun skal ha vetorett på lik linje med at far har vetorett når det gjelder navn mor foreslår. At et navn har gått i arv i lange tider synes jeg ikke på noen måter gir det større vekt i navneavgjørelser.

[:-) anna]

Jeg er et tradisjonsmenneske, så jeg hadde nok bøyd meg. Men om jeg ikke likte navnet hadde jeg latt det blitt et "papirnavn", og putta et navn foran eller bak som vi heller brukte.

[Zelda!]

Jeg er sterk motstander av slike navnetradisjoner, og hadde aldri gått med på å gi ungen et navn jeg ikke likte, bare fordi en tradisjon skulle bestemme.

Den kampen får du heller ta.