Trenger forslag til hva man kan svare når noen spør

[Gjest Gjest]

Hvis man svarer at man ikke kan få barn, slipper man flere spørsmål på en stund.

Det gjør man aldeles ikke!!!

Man får masse spørsmål (har dere prøvd xxxx?) og "oppmuntringer" (det ordner seg nok snart skal du se) og historier om venner og familie som fikk det til etter så og så lang tid osv.

I de verste tilfellene får man antydninger om at det nok skyldes at man er for gammel (jeg er f.eks så utgammel som 27 år) og usunn livsstil (???) osv.

[LoppeLise]

Hvis det er personer jeg ikke bryr meg særlig om, blir det "tiden vil vise. Ikke alle kan få barn". Så håper jeg det gir et lite "støkk" og at de tenker seg om neste gang de spør noen.

[Gjest frivillig barnløs]

For det første er det faktisk ganske så herlig å se andre som er frivillig barnløs.

For det andre så vil jeg si at spørsmålet: "planlegger ikke dere barn?" er et tåpelig spørsmål til alle parter.

Nummer 1: De som planlegger. (Mye kjedelig tomt prat rundt den situasjonen gitt.)

Nummer 2: De som planlegger, men ikke kan få. (Tenk å stå til forsvar på et slikt spørsmål midt opp i det hele??)

Nummer 3: De som ikke planlegger. (De er jo ikke verdt 5øre. Barn er jo det viktigste av alt?!)

Det er det dummeste spørsmålet som eksisterer.

Pr nå har jeg enda ikke møtt på det perfekte svaret. Jeg har så lyst å være så ironisk og frekk som det går ann(men det er bare for at jeg er litt lei, men det er ikke sånn jeg er.

[Gjest Gjest]

Vi er ufrivillig barnløse og har vært det noen år nå.

Det å dra på familiesammenkomster eller fester der mange venner er samlet er for meg en så stor belastning at jeg gruer meg og ikke vil dra flere dager i forveien fordi jeg VET med sikkerthet at jeg vil komme til å forsvare meg selv og det at vi ikke har barn enda opptil flere ganger den kvelden. Jeg vil også oppleve at utrolig mange følger med om jeg drikker eller ikke, til og med min nærmeste familie. Så ja, da må jeg drikke da, enda jeg aldri har likt å drikke. De følger med magen min og ser på den i stedet for å se meg i ansiktet.

Så kom ikke her og si at vi ikke trenger å være så hårsåre, at dette er et vanslig spørsmål folk må få spørre, og at vi bare får si det som det er.

Dette er det mest private og det vondeste jeg har opplevd så langt her i livet, og jeg har ikke behov for å dele sjebnen vår med hele verden....og det siste jeg trenger er å føle at jeg er svar skyldig...

Et hvert spørsmål om temaet føles som et enormt overtramp mot vår private sfære for øyeblikket. Heldigvis får vi hjelp nå og forhåpentligvis har vi en liten en i løpet av et års tid.... Da blir det kanskje lettere å takle spørsmål neste gang detkommer...

[Gjest litt irritert]

Alle opplever vi vel perioder av livet som er vanskelige.

Da jeg var ferdig student ble jeg gående en lengre periode uten å få jobb. Folk spurte hvordan det gikk, hva jeg drev med, om det hadde blitt noen jobb og for hver gang måtte jeg ut med en lang avhandling. Ikke noe hyggelig. Ble virkelig deprimert og følte meg ikke verd en dritt.

For noen år siden bygde vi hus. Av ulike årsaker fikk vi økonomiske problemer, og bygginga gikk ikke etter planen. Folk spurte hvordan det gikk med byggingen, om vi begynte å bli feridige med huset snart etc. For hver gang folk spurte hadde jeg bare lyst til å gråte, kjempet for å holde tårene tilbake. Orket ikke fortelle om alt som lå bak.

Men jeg ser jo i ettertid at det er "vanlige" spørsmål. Skal samtalene mennesker mellom bare dreie seg om været? De aller fleste har vel stilt uskyldige spørsmål som såret andre uten at det var meningen. Kan noen med hånden på hjertet si at de ikke har gjort det?

[villen]

Slett ikke. Men noen bare eier ikke fintfølelse. Det går faktisk an å holde seg for god til å spørre og grave om følsomme temaer. Alle tråkker i salaten en gang i blant, men barnløshet er et minefelt og det er ingen (bortsett fra de som er direkte involvert) som har krav på så personlig informasjon som ofte er involvert her!

[Gjest Grafica]

Her har de begynt å spørre allerede, vi er 20 og gifter oss neste år, og har begge planlagt et utdannelse som varer i minst fire år til og inkluderer å dra til utlandet... Virker det som om vi har tenkt til å få oss barn med det første? Men likevel spørres det. Ikke så mye foreldre eller besteforeldre, men tanter, søskenbarn, venner, bekjente, kollegaer... Jeg tør ikke tenke meg hvordan det er å være rundt 30 og ha stabil jobb og leve i et godt forhold og ikke har våre "forklaringer" (at vi ikke føler oss klare eller har lyst er nemlig ikke forklaring god nok...)

[Sekretæren]

Alle opplever vi vel perioder av livet som er vanskelige.

Da jeg var ferdig student ble jeg gående en lengre periode uten å få jobb. Folk spurte hvordan det gikk, hva jeg drev med, om det hadde blitt noen jobb og for hver gang måtte jeg ut med en lang avhandling. Ikke noe hyggelig. Ble virkelig deprimert og følte meg ikke verd en dritt.

For noen år siden bygde vi hus. Av ulike årsaker fikk vi økonomiske problemer, og bygginga gikk ikke etter planen. Folk spurte hvordan det gikk med byggingen, om vi begynte å bli feridige med huset snart etc. For hver gang folk spurte hadde jeg bare lyst til å gråte, kjempet for å holde tårene tilbake. Orket ikke fortelle om alt som lå bak.

Men jeg ser jo i ettertid at det er "vanlige" spørsmål. Skal samtalene mennesker mellom bare dreie seg om været? De aller fleste har vel stilt uskyldige spørsmål som såret andre uten at det var meningen. Kan noen med hånden på hjertet si at de ikke har gjort det?

Spør personen en gang, er h*n tilgitt, spør de flere ganger, blir det overtramp. Spesielt når vedkommende da VET at den de spør ikke kan få barn, eller har vanskeligheter o.l. Og det skjer ufattelig ofte. Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke spør mer enn en gang.

[Gjest litt irritert]

Spør personen en gang, er h*n tilgitt, spør de flere ganger, blir det overtramp. Spesielt når vedkommende da VET at den de spør ikke kan få barn, eller har vanskeligheter o.l. Og det skjer ufattelig ofte. Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke spør mer enn en gang.

He, he. Jeg spør aldri barnløse om de planlegger barn. Spør ikke fordi jeg VET at det for noen er et ømt tema. Har blitt spurt selv en del ganger, men det plager meg ikke. Noen ganger svarer jeg mer utdypende (til feks venner), mens til tanter og bestemødre blåser jeg bare i spørsmålet og himler med øynene.

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Hvis man svarer at man ikke kan få barn, slipper man flere spørsmål på en stund. Så får de heller ta det som en positiv overraskelse hvis dere faktisk får barn senere.

Det gjør man aldeles ikke!!!

Man får masse spørsmål (har dere prøvd xxxx?) (........)

Dersom den barnløse svarer: Vi kan desverre ikke få barn og vedkommende spør igjen: Har dere prøvd?

Så sier det litt om denne personen da! Har dere prøvd??? :klø:

Nabo: Skal ikke du og din kjære ha barn snart?

Du: Vi kan desverre ikke få barn

Nabo: Har dere prøvd?

Du: ?????? Prøvd nei, vi har ikke prøvd vi bare vet det vi....

[Gjest Ingunn igjen]

Men fra spøk til alvor, det slo meg plutselig at det må jo være helt forferdelig for dem som faktisk PRØVER å få barn men ikke får det til, tenk når de får det spørsmålet...

Derfor så skjønner ikke jeg hvorfor folk spør om slikt!

Det er mange grunner til at par ikke har barn.

Noen er barnløse frivillig, men hva med dem som prøver uten å lykkes, de som ikke kan få barn av ulike årsaker mm.

Jeg mener du bare kan svare: Hvorfor det!

[Duracella]

Mannen min bruker som regel denne: "Nei.. vet ikke helt om det altså"

- Heeelt uinteressert "liksom"

Jeg kommer gjerne med noe ala: "Det skjer vel når VI vil." eller "Kan ikke en stakkars student få gjøre seg ferdig først?".

- Småfrekk, men konsis og ærlig.

Begge to funker fint! Folk tror vi ikke har planer om barn på en stund, og da slipper vi maset. Men nå har det altså skjedd, og de kan bare tro (at vi er håpløse) en stund til:P

[Gjest antigartner]

Dersom den barnløse svarer: Vi kan desverre ikke få barn og vedkommende spør igjen: Har dere prøvd?

Så sier det litt om denne personen da! Har dere prøvd??? :klø:

Nabo: Skal ikke du og din kjære ha barn snart?

Du: Vi kan desverre ikke få barn

Nabo: Har dere prøvd?

Du: ?????? Prøvd nei, vi har ikke prøvd vi bare vet det vi....

Det innlegget du svarte på hadde spørsmålet "Har du prøvd xxxxx?"

Erstatt xxxxxx med diverse alternative måter å få barn på (fra adopsjon til de forskjellige befruktningsmetoder), så gir nok spørsmålet litt mer mening

[Gjest Gjest_alicia_*]

Har nettopp lest meg gjennom denne debatten,og kan ikke la være å skrive noen ord.For det første har je g stor forståelse for at det kan være fryktelig slitsomt å oppleve slik masing selv om det ikke er vondt ment;men nettopp fordi det kan være at en har prøvd- men uten å lykkes så langt.Og at det er mange lure måter å svare på uansett,det ser vi jo av innleggene .Men jeg får lyst å komme med et lite hjertesukk som går på det motsatte -holdt jeg på å si-,for det er utrolig hvor mye rart enkelte kan få seg til å si til oss som ikke bare har vært så heldig å få barn-men har mange !Jeg blir veldig lett gravid,til og med når jeg har brukt p-pillen (og tatt den hver dag..),eller annen sikker prevensjon som jeg VET HUNDRE % ER BRUKT RIKTIG !Så jeg har fått meg mer enn EN overasskelse...

Vi har gjerne fått kommentarer som :Men det er da alt for mange!!(hvem skal vi kvitte oss med syns de?)Og -"da er det på tide å gi seg!"(Bestemmer de det?),eller litt spydig "på tide å slutte å ha sex kanskje! ".Har også fått spørsmålet om "skal du ikke sterilisere deg snart?" fra en person som overhode ikke er noen nær veninne,og da er det så jeg får aldeles hakeslepp.

Jeg hadde vel blitt gravid uansett,hehe.Poenget er,å si noe på spøk er helt ok,men når diverse kommentarer kommer helt alvorlig fra hvem som helst,da får jeg "fnatt"!Og noen tror visst en er "mindre med"for å si det slik om en har mange barn i år 2008..(Går fint an å være både utdannet -med gode karakterer- fordi om en har stor familie,eller ha gode karakterer fra skolene men være lenge hjemmeværende likevel ,for den del )

Men heldigvis så er de fleste positive og syns det er gøy å høre at vi har over gjennomsnittet for å si det slik,og jeg selv er utrolig glad for hver eneste en av dem uansetthvor uplanlagt noen av dem har vært!

DET SOM ER VIKTIG ER AT FOLK TENKER SEG OM FØR DE KOMMER MED UTIDIGE KOMMENTARER,enten det gjelder til dere som ikke har barn ennå av ulike grunner,eller "slike som meg".

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Det innlegget du svarte på hadde spørsmålet "Har du prøvd xxxxx?"

Erstatt xxxxxx med diverse alternative måter å få barn på (fra adopsjon til de forskjellige befruktningsmetoder), så gir nok spørsmålet litt mer mening

Skjønner det.

Det blir uansett teit å spørre om vedkommende har prøvd både det ene og det andre. For jeg er sikker på at prøvere virkelig har prøvd det meste de kan når svaret er: vi kan desverre ikke få barn vi!

Sikkert godt ment med disse rådene, men ikke spør barnløse om hvorfor de ikke har barn, eller når dem skal ha barn o.l. Det er det jeg mener!

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Det innlegget du svarte på hadde spørsmålet "Har du prøvd xxxxx?"

Erstatt xxxxxx med diverse alternative måter å få barn på (fra adopsjon til de forskjellige befruktningsmetoder), så gir nok spørsmålet litt mer mening

Dersom den barnløse svarer: Vi kan desverre ikke få barn og vedkommende spør igjen: Har dere prøvd?

Så sier det litt om denne personen da! Har dere prøvd??? :klø:

Nabo: Skal ikke du og din kjære ha barn snart?

Du: Vi kan desverre ikke få barn

Nabo: Har dere prøvd?

Du: ?????? Prøvd nei, vi har ikke prøvd vi bare vet det vi.... [/quote]

Og om vi bytter ut den siste røde setningen med det du skrev da Antigartner og "du" svarer:

NEI, vi har ikke prøvd på vanlig måte, vi har ikke prøvd Assistert befruktning, Prøverør (IVF), Prøverørsbehandling med mikroinjeksjon (ICSI), Operativt sæduttak (TESE), Tilbakeføring av tint embryo (FER), osv og neida vi har ikke hatt en tanke på adopsjon

Slutt å spørre barnløse om hvorfor de ikke har barn!

[sodapop]

Synes "det får tiden vise" er et greit svar.

De fleste oppegående mennesker vil ta hintet etter et slikt svar og for de som ikke gjør det og som kommer med oppfølgningsspørsmål så er det jo fritt frem for å svare med en litt skarpere tone.

"Har dere prøvd"

-Det er et veldig personlig spørsmål......

" Sliter dere med å bli gravid?

-Det er et veldig personlig spørsmål......

[Gjest antigartner]

Dersom den barnløse svarer: Vi kan desverre ikke få barn og vedkommende spør igjen: Har dere prøvd?

Så sier det litt om denne personen da! Har dere prøvd??? :klø:

Nabo: Skal ikke du og din kjære ha barn snart?

Du: Vi kan desverre ikke få barn

Nabo: Har dere prøvd?

Du: ?????? Prøvd nei, vi har ikke prøvd vi bare vet det vi.... [/quote]

Og om vi bytter ut den siste røde setningen med det du skrev da Antigartner og "du" svarer:

NEI, vi har ikke prøvd på vanlig måte, vi har ikke prøvd Assistert befruktning, Prøverør (IVF), Prøverørsbehandling med mikroinjeksjon (ICSI), Operativt sæduttak (TESE), Tilbakeføring av tint embryo (FER), osv og neida vi har ikke hatt en tanke på adopsjon

Slutt å spørre barnløse om hvorfor de ikke har barn!

Ingunn, jeg er ikke ute etter å forsvare de tullingene som absolutt må spørre om dette. Du har misforstått meg totalt hvis det er det du tror. Jeg skrev det med at "spørsmålet gir mening hvis du erstatter xxxx med.." fordi det av ditt svar så ut som du ikke hadde forstått at alle x'ene skulle byttes ut med div ord og uttrykk.

At noe "gir mening" betyr ikke nødvendigvis at det skal være et hyggelig spørsmål. Det kan også bety at det er en språklig eller logisk riktig setning. Det var sistnevnte jeg mente i mitt svar til deg.

Hvis du har lest hele denne tråden, og lagt merke til hvem som svarer hva, så ville du forstått at jeg ikke er den som jubler over dette spørsmålet selv. (Finnes det i det hele tatt noen som liker å få dette spørsmålet? Jeg tror ikke det, og det er kanskje den største forskjellen mellom dette og f.eks et spørsmål om hvordan det går med husbyggingen. For husbyggerspørsmålet sin del er en ikke garantert å tråkke i salaten på samme måte.)

[Gjest]

Jeg skjønner ikke at noen tørr å spørre engang jeg. Heldigvis har jeg gjort det ganske klart for familie og venner at unger, nei husj jeg har katter, de er ungene mine og de lever jo i minst ti år til, etter de er borte da skal jeg vurdere det.

[Gjest Portis]

Det er jo greit om noen man ikke kjenner så godt, spör om slikt.

Man kan jo ikke gå rundt å trippe på tärne i tillfelle man sårer noen, for det kan man nesten uansett hva man spör om.

Men det som irriterer meg, er når familie og venner som kjenner meg GODT spör om noe slikt.

Spesiellt når jeg allerede har sagt at vi muligens får barn i fremtiden, men ikke enda. Og likevel så må de minne meg på det nesten hver gang jeg ser dem at de gjerne ser at jeg får barn snart...