Kaos

[Knøttet]

Uff, så kjipt med enda mer sykdom Håper S kommer seg raskt og at dere holder dere friske fremover, alle sammen!

Høres koselig ut med filmkveld - hva skal dere se?

God helg!

Begynner å bli rimelig lei nå! S virker litt bedre, men jeg tør ikke å håpe helt enda ...

Vet ikke hva jeg og svigerinna skal se, men mannfolka skal se Wolfman, som jeg også har lyst til å se, men har jo ikke barnevakt ...

God helg til deg også!

[Lilith]

Begynner å bli rimelig lei nå! S virker litt bedre, men jeg tør ikke å håpe helt enda ...

Vet ikke hva jeg og svigerinna skal se, men mannfolka skal se Wolfman, som jeg også har lyst til å se, men har jo ikke barnevakt ...

God helg til deg også!

Wolfman vil jeg også se! Også den Huttetuene-filmen ...

Hvis du ikke har sett District 9, så kan jeg anbefale den

[Knøttet]

Wolfman vil jeg også se! Også den Huttetuene-filmen ...

Hvis du ikke har sett District 9, så kan jeg anbefale den

jeg også! Huttetuene-filmen virker også interessant, uten at jeg har noen som helst kjennskap til den. District 9 så jeg i høst, veldig spesiell og annerledes, men bra film.

[Gjest imli]

Huff, enno meir sjukdom? No syns eg de har fått mykje sjukdom, stakkar

God bedring til alle, og god helg

[Gjest faerytale]

[Knøttet]

Huff, enno meir sjukdom? No syns eg de har fått mykje sjukdom, stakkar

God bedring til alle, og god helg

Ja, det synes vi også!

Takker.

[Knøttet]

Advarsel: klageinnlegg deluxe

Vi holder på å bli gale her i huset for tida ... S er så ekstremt sytete, får han ikke vilja si så er det hylgrining og hysteri, og i tillegg er han så klengete på pappaen sin at han ikke engang får gå på do alene uten hyl og skrik. Er pappaen alene med han er humøret dårligere enn om jeg er der eller om jeg er med han alene, og er pappaen der er det klenge, klenge, klenge som gjelder. Pappaen kan snart ikke gjøre noe med han alene, ofte ikke gi han frokost og lunch, ikke legge han på dagtid og i dag ikke på kveldstid engang! S nektet å legge seg da mannen la han i kveld, det som vanligvis går helt smertefritt! Det ble til at jeg måtte legge han, noe som gikk veldig lett. Jeg bare la han i senga, snakket rolig og så la han seg ned og sovnet etter fem minutter- uten å mukke!

Det hjelper ikke på situasjonen at vi går hjemme alle tre, og at vi går nærmeste oppå hverandre. Det blir litt gnisninger og krangling, til tross for at vi prøver å dra ut litt hver for oss, og å gå på åpen barnehage med S, både hver for oss og sammen.

Jeg er redd mannen begynner å bli deprimert, han er mye stresset og det skal nesten ingenting til før han blir stresset, han klikker på S når han hylgriner (ikke ofte, men det skal jo ikke skje) og han er tiltaksløs og negativ til jobbmuligheter. Han har endel dårlige dager med dårlig humør og er veldig negativ, noe som går utover oss alle sammen. Ikke minst gjør det meg negativ til hele greia. Som regel tenker jeg ikke stort over at jeg snart ikke får mer dagpenger, at ingen av oss har jobb, at S ikke har barnehage, at vi aldri kommer oss videre i livet og aldri kan starte ordentlig opp med egen bolig og flere barn. Men nå begynner jeg å bekymre meg igjen: tenk om jeg aldri får jobb? Tenk om vi aldri får kjøpt eget sted? Tenk om vi aldri får flere barn? Tenk om dette ødelegger familien og jeg blir alene?! Mannen føler seg som en taper, og jeg begynner snart å føle meg som en jeg også ...

For mannens psyke burde han få seg jobb først, men for økonomien sin del burde jeg få meg jobb først, siden jeg har dagpenger i ca 4 måneder enda mens mannen har enda ett år. Synd vi ikke har barnehageplass og at det er veldig vanskelig å skaffe midt i året ...

Ikke har mamma fått solgt leiligheten enda heller, hadde hun fått til det tror jeg det hadde blitt enklere. Bedre å ha mamma her som hjelp og støtte, hun vil gjerne passe S om vi trenger det for å jobbe eller bare ha avlastning. Svigermor passer også gjerne, men det er ikke like enkelt for meg å spørre pluss at hun jobber 60% så da har hun ikke like mye fri som mamma som er sykemeldt ...

Noen dager har jeg bare lyst til å grave meg ned kjenner jeg ...

[Blowers daughter]

Huff, her trengs en stoooor ser jeg. Har ikke så mange innspill, men det kan jo virke som S er kommet i trass-alderen, og det høres slitsomt ut.

Ikke moro å tenke på at dagpengene snart tar slutt (men har ikke dere vært ledig om trent like lenge? :klø: ) Håper virkelig det ordner seg for dere begge snart.

[Knøttet]

Huff, her trengs en stoooor ser jeg. Har ikke så mange innspill, men det kan jo virke som S er kommet i trass-alderen, og det høres slitsomt ut.

Ikke moro å tenke på at dagpengene snart tar slutt (men har ikke dere vært ledig om trent like lenge? :klø: ) Håper virkelig det ordner seg for dere begge snart.

takk Kan virke som trassalder, ja. Huff ... Blir jo ikke bedre av at mannen blir utrolig sliten og så faller mye på meg og så blir jeg sliten også ...

Jo, det skiller bare noen måneder fra hvor lenge vi har vært ledige, men mannen har tjent mer penger enn meg, så han får dagpenger i 2 år.

[Coxy]

Huff a meg, her var det mye kjedelig om dagen, skjønner jeg.. Så først en stoooor

Har dere fått noe svar ang familierådgivningen? Høres smart ut! Som du sier selv, så tror jeg også at det er noe som helt sikkert er lurt for alle. Har tenkt maange ganger at det burde jeg og kjære også, men han ser ikke at vi trenger det. Noe vi absolutt gjør! Vi har våre diskusjoner, krangler og uoverensstemmelser i blant vi også. Noen ganger så heftige at jeg mer som skriker "håper du har jææævli gode tanker om deg sjøl den dagen jeg tar med meg S og flytter!!!".......... Vi er heller ikke der at vi vurderer å flytte fra hverandre, men litt råd og veiledning på kommunikasjon i samlivet hadde vært på sin plass. Min kjære er rett og slett IKKE flink til å kommunisere og prate om ting som plager han.....

Meeeen, nå ser jeg plutselig at jeg nesten klager litt i boka di, og det skal jeg egentlig IKKE gjøre... Men om det kan være en liten "trøst", så er vi hvert fall flere som har skikkelige nedturer i blant!

Krysser fingrene for at det ordner seg med jobber og barnehageplass for dere begge veldig snart!

Skal moren din flytte dit dere bor? Så kjekt!

[Ella*]

Av og til blir alt tungt og leit! Og det er sikkert vanskelig å holde humøret oppe når dere begge er arbeidsledige, S har kommet i trassalderen (eller noe sånt) og dere går litt oppå hverandre.

Men det blir sikkert bedre snart. Forhåpentligvis skal dere til rådgivning, dere finner en måte å hanskes med S på, og snart får kanskje en av dere en jobb slik at situasjonen blir litt bedre. Neste år på samme tid har dere kanskje jobb begge to, og S barnehageplass?

Husker du sa at du ikke ville sitte i kassen i butikk eller noe, men kanskje hadde det vært løsningen for en periode? Er kanskje lettere å få en sånn jobb enn noe innenfor ditt fagfelt?

[MellonCollie]

Vi holder på å bli gale her i huset for tida ... S er så ekstremt sytete, får han ikke vilja si så er det hylgrining og hysteri, og i tillegg er han så klengete på pappaen sin at han ikke engang får gå på do alene uten hyl og skrik. Er pappaen alene med han er humøret dårligere enn om jeg er der eller om jeg er med han alene, og er pappaen der er det klenge, klenge, klenge som gjelder. Pappaen kan snart ikke gjøre noe med han alene, ofte ikke gi han frokost og lunch, ikke legge han på dagtid og i dag ikke på kveldstid engang! S nektet å legge seg da mannen la han i kveld, det som vanligvis går helt smertefritt! Det ble til at jeg måtte legge han, noe som gikk veldig lett. Jeg bare la han i senga, snakket rolig og så la han seg ned og sovnet etter fem minutter- uten å mukke!

Masse til deg. Og det jeg har sitert over her, det kunne jeg ha skrevet selv. Ikke det at det hjelper deg i deres situasjon - men jeg vet at for meg er det trøstende å vite at det er flere, for det er litt sårt når det er sånn at man selv kan føle seg litt avvist, samtidig som det er utrolig slitsomt for alle parter. Og hos "alle andre" virker det jo som at barna er mammadalter. Så derfor ville jeg bare si at du ikke er alene. Det er nok lettere for oss å takle siden vi har barnehage og jobb, og dermed blir det ikke like intenst.

Jeg håper dere finner ut av ting, og jeg er sikker på at plustelig en dag løsner det med jobbsøkingen for en av dere - og da er det gjerne slik at man kan komme inn i en god sirkel igjen.

[Amused]

Kan absolutt anbefale familierådgivning

[Coxy]

[Chica]

Har du prøvd vikarbyrå? Det gjorde jeg mens jeg var arbeidsledig. Måtte ringe og mase selv, men hver gang jeg ringte hadde de et eller annet kort oppdrag til meg. Lønner seg vel ikke i forhold til dagpenger av og til i og med at man mister dagpengene de dagene man tar andre oppdrag. Men etter 3 -4 små "drittoppdrag" på enkeltdager fikk jeg vist at jeg sto på, og jeg fikk meg lengre og mer relevante oppdrag som etterhvert førte til at jeg kom meg inn i den jobben jeg har idag. (Altså - jeg tok på meg alt fra å dele ut brus på bensinstasjoner til å stille opp på en halvtimes varsel som sentralborddame på Sintef etc - men ved være fleksibel fikk de et godt inntrykk og ga meg "bedre" jobber) Så lenge dere begge er hjemme kan jo iallfall en av dere ta slike oppdrag bare for å få litt good-will til vikarbyråene?

[Knøttet]

Huff a meg, her var det mye kjedelig om dagen, skjønner jeg.. Så først en stoooor

Har dere fått noe svar ang familierådgivningen? Høres smart ut! Som du sier selv, så tror jeg også at det er noe som helt sikkert er lurt for alle. Har tenkt maange ganger at det burde jeg og kjære også, men han ser ikke at vi trenger det. Noe vi absolutt gjør! Vi har våre diskusjoner, krangler og uoverensstemmelser i blant vi også. Noen ganger så heftige at jeg mer som skriker "håper du har jææævli gode tanker om deg sjøl den dagen jeg tar med meg S og flytter!!!".......... Vi er heller ikke der at vi vurderer å flytte fra hverandre, men litt råd og veiledning på kommunikasjon i samlivet hadde vært på sin plass. Min kjære er rett og slett IKKE flink til å kommunisere og prate om ting som plager han.....

Meeeen, nå ser jeg plutselig at jeg nesten klager litt i boka di, og det skal jeg egentlig IKKE gjøre... Men om det kan være en liten "trøst", så er vi hvert fall flere som har skikkelige nedturer i blant!

Krysser fingrene for at det ordner seg med jobber og barnehageplass for dere begge veldig snart!

Skal moren din flytte dit dere bor? Så kjekt!

Takk!

Vi har fått time hos familieterapeut, og det virker som svigermor kan passe S, så da blir det endelig noe av! Skjønt, det virker ikke som om vi trenger det for øyeblikket, men slikt kan fort forandre seg, og det er nok veldig lurt å dra uansett.

Ikke tenk på at du nesten klager i boka mi, for det gjør du ikke- og det hadde uansett ikke vært noe problem!

Mamma skal flytte!

Av og til blir alt tungt og leit! Og det er sikkert vanskelig å holde humøret oppe når dere begge er arbeidsledige, S har kommet i trassalderen (eller noe sånt) og dere går litt oppå hverandre.

Men det blir sikkert bedre snart. Forhåpentligvis skal dere til rådgivning, dere finner en måte å hanskes med S på, og snart får kanskje en av dere en jobb slik at situasjonen blir litt bedre. Neste år på samme tid har dere kanskje jobb begge to, og S barnehageplass?

Husker du sa at du ikke ville sitte i kassen i butikk eller noe, men kanskje hadde det vært løsningen for en periode? Er kanskje lettere å få en sånn jobb enn noe innenfor ditt fagfelt?

Takk!

Du har nok rett, jeg håper iallfall det.

Jeg vurderer å ta nesten hvilken som helst jobb akkurat nå, vi får se hva som skjer fremover ... En jobb er bedre enn ingen, og det er lettere å få jobben jeg vil ha hvis jeg har en jobb, tror jeg.

[Knøttet]

Masse til deg. Og det jeg har sitert over her, det kunne jeg ha skrevet selv. Ikke det at det hjelper deg i deres situasjon - men jeg vet at for meg er det trøstende å vite at det er flere, for det er litt sårt når det er sånn at man selv kan føle seg litt avvist, samtidig som det er utrolig slitsomt for alle parter. Og hos "alle andre" virker det jo som at barna er mammadalter. Så derfor ville jeg bare si at du ikke er alene. Det er nok lettere for oss å takle siden vi har barnehage og jobb, og dermed blir det ikke like intenst.

Jeg håper dere finner ut av ting, og jeg er sikker på at plustelig en dag løsner det med jobbsøkingen for en av dere - og da er det gjerne slik at man kan komme inn i en god sirkel igjen.

Det er "fint" å høre at vi ikke er alene!

Kan absolutt anbefale familierådgivning

Har du prøvd vikarbyrå? Det gjorde jeg mens jeg var arbeidsledig. Måtte ringe og mase selv, men hver gang jeg ringte hadde de et eller annet kort oppdrag til meg. Lønner seg vel ikke i forhold til dagpenger av og til i og med at man mister dagpengene de dagene man tar andre oppdrag. Men etter 3 -4 små "drittoppdrag" på enkeltdager fikk jeg vist at jeg sto på, og jeg fikk meg lengre og mer relevante oppdrag som etterhvert førte til at jeg kom meg inn i den jobben jeg har idag. (Altså - jeg tok på meg alt fra å dele ut brus på bensinstasjoner til å stille opp på en halvtimes varsel som sentralborddame på Sintef etc - men ved være fleksibel fikk de et godt inntrykk og ga meg "bedre" jobber) Så lenge dere begge er hjemme kan jo iallfall en av dere ta slike oppdrag bare for å få litt good-will til vikarbyråene?

Ikke enda ... Har faktisk ikke rukket det, uansett hvor teit det høres ut ... Har jo gått kurs i høst og så er det fulltidsjobb å gå hjemme med barn i tillegg til å rekke at både mannen og jeg skal gjøre andre ting ... Mannen har vært hos vikarbyrå nå, og jeg tenker meg en tur jeg også, selv om mannens inntrykk er at de ikke kan gjøre stort.

[Knøttet]

Lite aktivitet her om dagen, ja! Vært en litt hektisk uke, med besøk hos venninne og Lekeland på S. S storkoste seg på Lekeland, så det skal vi definitvt gjenta.

Ellers ser det litt lysere ut!

*mamma har solgt leiligheten og flytter hit!

*S har fått barnehageplass fra 1.august

Det eneste er at jeg tør ikke helt å tro på at mamma flytter, for jeg er sikker på at noe kommer til å dukke opp, f.eks at kjøperen trekker seg eller noe ... Mamma må flytte innen 3 uker! Så mannen skal kjøre oppover med varebil, hjelpe henne å pakke tingene og kjøre ned igjen hit. Mamma må nok leie ei stund før hun kjøper, for hun har jo ikke noe sted å ha tingene sine i mellomtida, og hun bør ikke kjøpe helt impulsivt.

Det er supert at S har fått barnehageplass, men vi skulle gjerne fått før høsten! Vi tenkte å ringe til barnehagen og høre, siden det ikke er kommunal barnehage, selv om vi tviler veldig sterkt på at vi kommer noen vei. Uansett har han plass fra 1.august, og det er et stort steg i riktig retning! Jeg har hørt at denne barnehagen ikke har de beste lokalene for småbarn, men siden vedkommende som sa det har en jente i den alderen i barnehagen selv kan den ikke være så ille? Vi vil uansett være med å bedømme dette selv, og det virker som en bra barnehage som er i nærheten av der vi bor, gåavstand.

Slankingen går ikke så bra for tida ... Har vært litt stress og negativitet de siste dagene og så har det vært alt for lett å ty til godis ... Dessuten er jeg mer sulten for tida enn eller, lurer på om det er pga jeg trener og trenger mer næring? Det har ikke vært trening denne uka pga vinterferie, men på mandag skal jeg på´n igjen!

I dag har jeg vært på ridestevne med svigerinna, det var moro og veldig kjekt å tilbringe litt tid borte fra mannen og sammen med ei venninne-om jeg kan kalle henne det. Trives iallfall sammen med henne, vi er litt like selv om vi er ulike, og jeg føler at vi går godt overens.

Vi hadde svigers på middag i kveld, var kjempekoselig med god mat og godt selskap. I morgen skal vi på besøk hos dem og spise middag. Synes det er godt å komme seg ut litt, jeg, spesielt på søndager. Er nok fordi jeg er vant til at vi enten ba eller var hos noen på kaffe på søndager da jeg var liten.

S er så rampete for tida, han er mer trassig enn vanlig og hvis vi ber han om å gi oss noe han har i hendene kaster han det som regel i gulvet. Men han er søt også, og har lært seg flere ord: plopp (lyden fisken lager), pupp (dette er det pappaen som har lært han! ), takk, og hei. Han kan ikke bruke ordene "takk" og "hei" til riktig anledning alltid, men er veldig søt når han gjør det.

Nei, nå må jeg virkelig legge meg!

[Chica]

Ikke enda ... Har faktisk ikke rukket det, uansett hvor teit det høres ut ... Har jo gått kurs i høst og så er det fulltidsjobb å gå hjemme med barn i tillegg til å rekke at både mannen og jeg skal gjøre andre ting ... Mannen har vært hos vikarbyrå nå, og jeg tenker meg en tur jeg også, selv om mannens inntrykk er at de ikke kan gjøre stort.

Tja, mitt inntrykk var at man måtte stå på selv. Jeg fikk en test pluss en samtale med vikarbyrået, og så skulle de ringe om de fant noe. Hvis man ikke tar initiativ selv skal det vel litt til for at de ringer med drømmejobben, men jeg sto på og ringte de med jevne mellomrom, og da hadde de alltids en liten jobb liggende når jeg ringte. De ringte kanskje ikke en høgskoleutdannet person når de hadde demonstrasjonsjobber, men i og med at jeg tok slike oppdrag ble jeg bedre kjent med konsulentene der og fikk bedre jobber

[jente 79]

Godt at ting sser bedre ut.

Er enig i at det kanskje er en idè å ta en hvilken som helst jobb en periode. Tærer veldig på selvtillitten å gå hjemme hele tida, og det er jo mange som sier det er lettere å få jobb når man allerede er i en jobb. Blir jo litt lettere når du har moren din i nærheten også.