Nesten alltid sliten

[Gjest Lathans?]

Jeg har et problem jeg syns det er pinlig å snakke om i virkelighetens verden, så jeg prøver meg her inne.

I mange år har jeg vært periodevis ubeskrivelig lat, det er et ork å gå i dusjen, gå ut med søpla, for å ikke snakke om forefallende husarbeid, lage meg mat er også et tiltak. Det begynte vel så smått ved pubertetens inntog, uten at jeg vet helt hvorfor, mulig mistrivsel kan være en årsak. Jeg hadde, og har fortsatt, kortere perioder hvor jeg kan være i full vigør og ingenting føles som et stort tiltak, tar skippertak i huset, lager sunn mat, finner på ting med venner, jobber ute i hagen, går turer etc etc. Men så kommer det tilbake igjen at jeg blir konstant trøtt og sliten, orker ikke lage ordentlig mat, kjøkkenbenken fylles opp med skitten oppvask som ikke tas før jeg ikke har noe rent å ta av, finner på unnskyldninger om venner vil finne på noe, orker ikke dusje før jeg føler meg ubehagelig etter tre til fire dager, orker ikke annet enn å sitte i sofaen og se på tv eller foran pcskjermen.. eller hvorfor ikke begge deler.

Jeg har blitt litt bedre ang det med unnskyldninger til venner når jeg egentlig ikke orker, og kommer meg ut likevel og jeg har nok godt av det, men jeg merker ikke at det utgjør den store forskjellen i dagsformen. Men da sitter jeg i hvert fall ikke hjemme og sturer.

Jeg har vært hos lege og tatt prøver, og har ikke mangel på noe, alle blodverdiene er normale, og jeg har ikke lavt stoffskifte som jeg var redd for da jeg har en annen venninne som også føler seg konstant sliten og som har lavt stoffskifte. Jeg er veldig glad for at jeg har normalt stoffskifte og slipper å ta medisiner resten av livet, men samtidig var det litt nedslående å få det svaret for da må jeg kanskje ta det innover meg at jeg virkelig er så til de grader lat?

Kanskje er latskap arvelig? Faren min er også ganske lat, og kan ikke huske at han hjalp til hjemme med husarbeid og måtte mases lenge på før han tok i noen tunge løft. Han hadde mange planer, og har stadig nye, men de blir ingenting av. Jeg vil ikke være en som bygger luftslott sånn som han (ikke misforstå, jeg er veldig glad i ham, men noen av egenskapene hans vil jeg ikke ha), men jeg er litt redd for at jeg har tatt altfor mye etter ham. Eller har det kanskje ikke noe med arvelige gen eller lært oppførsel å gjøre, moren min både var og er et arbeidsjern?

Når det gjelder kosthold spiser jeg nesten vegetarisk, men spiser også fisk, kalkunkjøtt en sjelden gang. Ellers blir det mye bønner, linser, variasjon i frukt og grønnsaker, kornprodukter (hvete, rug, havre, lite bygg og spelt), ost, egg, yogurt, flere slag nøtter. Jeg har heller ingen allergier. Når jeg har disse orkerikke-periodene mine, blir det et stort ork å kutte grønnsaker etter noen dager, så da blir det nok kanskje et lite underskudd på det, men det er jo først etter at jeg har blitt sliten og slapp. Jeg er ofte i svømmehallen og svømmer, men i de slappe periodene blir det mest bading, ikke svømming. Ellers går jeg mye i skogen, men når jeg er slapp orker jeg ikke legge ut på tur. Det er nesten et under at jeg kommer meg på jobb og gjør det jeg skal der når jeg har de periodene. Og jeg er påpasselig med å ikke dytte i meg mye sukker i de periodene, selv om jeg er utrolig godtesjuk akkurat da. Men det blir litt mer enn i de mer energiske periodene. Men det er ikke snakk om kilovis, kanskje 200-300 gram sjokolade på en uke.

Er det flere som har det sånn? Noen som har noen gode råd?

[Malina]

Jeg har det veldig likt, slik du beskriver! Har tatt masse prøver, men alt ser ut til å være bra! Er veldig frustrerende. Pga dette får jeg en veldig usunn livsstil, som er vanskelig å forandre. Det er blitt som en ond sirkel.. Har nettopp begynt i ny jobb, så akkurat nå knasker jeg ginseng, blir litt piggere av det. (feks lettere å stå opp om morgenen)

Vi har tenkt å bli prøvere om en stund, men jeg er litt fortvilet, må jo først klare å ta vare på meg selv før jeg får barn.

Har bare rukket å være i arbeidslivet et par år, men er siden da jeg har hatt det sånn.

[Gjest ts]

Jeg vet, det er kjempefrustrerende!

[Gjest strykebrett]

Jeg har ganske likt kosthold som deg og føler meg også veldig slapp i perioder. Har tenkt å begynne å trene og ta sol for å se om det hjelper så jeg kan jo si fra om en stund om det gjør susen. Kan ikke skade i alle fall tenker jeg.

Får du i deg nok mat forrresten? Har en mistanke om at kanskje det kan ha noe med saken i mitt tilfelle i alle fall. Prøv å telle kalorier på en normal dag å se om det er passende for din kroppsstørrelse og aktivitetsnivå.

[Gjest ts]

Tja, mitt anbefalte kaloriinntak er rundt 1800 kalorier per dag, og jeg ligger på ca 1400 i snitt. Men jeg spiser meg jo alltid mett og spiser tre hovedmåltider og ett til to mellommål hver dag. Det skal vel dog sies at når jeg spiser borte eller sammen med noen blir jeg ofte spurt "skal du ikke spise mer enn det?". Men som sagt, jeg spiser meg alltid mett. Men jeg kan jo prøve å få litt mer kalorier inn i frokosten og middagen uten at porsjonen blir større.

Uansett skal jeg prøve å drikke mer vann i løpet av dagen, kanskje jeg ikke får i meg nok væske......

[Gjest bamsemums]

Hvis du ligger på 1400 kalorier hver dag synes jeg ikke det er rart at du går rundt sliten. Kroppen får ikke den næringen den trenger og begynner å spare, da føler man seg ikke opplagt. Hvorfor ligger du på så lite?

En annen ting, du mangler ikke jern siden du spiser så vegetarisk? Jernmangel kan gjøre en _veldig_slapp....

[Gjest Gjest]

Kjøp russisk rot i helskostbutikken. (tabletter)

Tar ca 1 ukes tid før du kjenner den virkelige virkningen, men den har hjulpet meg.

[Suzy]

Spis nok mat og tren. Om du trener regelmessig så vil du føle deg piggere og friskere. Det tar litt tid før det "slår inn", så du må regne med å være streng med deg sjøl i et par uker, men så vil du gradvis begynne å føle større overskudd og få mer energi - og plutselig greier du deg nesten ikke uten treninga.

[Gjest Fjøsnisse42]

Ikke rart du er slapp. Spiser lite og vegetarisk. Kan ikke finne noen gode argumenter for at voksne personer som er i normal aktivitet skal under 2000 kcal eller for den saks skyld nekte seg mye bra næring.

[Gjest ts]

Hvis du ligger på 1400 kalorier hver dag synes jeg ikke det er rart at du går rundt sliten. Kroppen får ikke den næringen den trenger og begynner å spare, da føler man seg ikke opplagt. Hvorfor ligger du på så lite?

En annen ting, du mangler ikke jern siden du spiser så vegetarisk? Jernmangel kan gjøre en _veldig_slapp....

Nei, jeg mangler ikke jern, det har jeg fått sjekket både før mensen og etter mensen. Jeg spiser ikke helvegetarisk, jeg spiser fisk også.

Vet ikke akkurat hvorfor jeg ligger på så lite, jeg spiser meg alltid mett, jeg er ikke undervektig (er 176 cm høy og veier 68 kg), og jeg spiser ganske variert, men noen dager inni de slappe periodene blir jeg så lat at jeg ikke orker og stå å kutte så mye grønnsaker så det blir nok etterhvert litt underskudd på div der evt.

Men jeg skal prøve å øke kalorimengden nå i noen måltider uten at porsjonsmengden nødvendigvis øker.

[Gjest ts]

Kjøp russisk rot i helskostbutikken. (tabletter)

Tar ca 1 ukes tid før du kjenner den virkelige virkningen, men den har hjulpet meg.

Verd et forsøk, takk for tipset

[Gjest ts]

Spis nok mat og tren. Om du trener regelmessig så vil du føle deg piggere og friskere. Det tar litt tid før det "slår inn", så du må regne med å være streng med deg sjøl i et par uker, men så vil du gradvis begynne å føle større overskudd og få mer energi - og plutselig greier du deg nesten ikke uten treninga.

Jo, jeg trener jo nå, svømmer en gang i uka, spiller ballspill for moro skyld med noen andre jenter en gang i uka og en lang gåtur en gang i uka, pluss noen småturer ellers. Jeg klarer å holde det gående noen dager inni de slappe periodene, men så dabber det av, det blir mer bading enn faktisk svømming, er med jentene på ballspill og har det gøy men er jo slappere enn ellers, og gåturen er bare å glemme.

[Gjest Gjest]

Ikke rart du er slapp. Spiser lite og vegetarisk. Kan ikke finne noen gode argumenter for at voksne personer som er i normal aktivitet skal under 2000 kcal eller for den saks skyld nekte seg mye bra næring.

*Smiler* Den har jeg fått servert før, at det er helt sikkert mangel på kjøtt. Men jeg har bare spist slik de siste par tre årene. I ungdommen, da disse slappe periodene begynte, spiste jeg jo kjøtt som resten av familien. Så det kan jo ikke være pga det da. Den næringen som man får fra kjøtt får jeg jo i meg fra annen mat. Jeg spiser jo fisk. Har ingen idealistisk overbevisning for å spise vegetarisk, men er bare ikke noe glad i kjøtt. Men jeg bør jo få opp kaloriinntaket aboslutt ja.

[Gjest Gjest]

Ei venninne av meg kan være litt sånn, og hun har matintoleranse. Noen ganger kjenner hun vel at hun blir konkret dårlig (kvalm o.l), men ofte er symptomene bare at hun ikke orker noen ting. Det varierer hvilke matvarer hun kan spise, ofte må hun kutte ut noe en stund, før hun tåler det igjen. Vet ikke om det er så lett å påvise intoleranse, men det kan i hvert fall sjekkes ut med eliminasjonsdiett tror jeg.

Ellers kan det minne om depresjon i en eller annen grad og form.

[øyenstikker]

Jeg også tenker på matintoleranse. Har dere som har det slik blitt testet for cøliaki? Jeg har cøliaki, og før jeg oppdaget det, orket jeg plutselig ingen ting.

Hvis jeg har et uhell, og får i meg gluten, blir jeg slapp og uopplagt lenge etterpå. Verdt å teste ut i alle fall, så en kan utelukke det:-)

[Gjest Fjøsnisse42]

*Smiler* Den har jeg fått servert før, at det er helt sikkert mangel på kjøtt. Men jeg har bare spist slik de siste par tre årene. I ungdommen, da disse slappe periodene begynte, spiste jeg jo kjøtt som resten av familien. Så det kan jo ikke være pga det da. Den næringen som man får fra kjøtt får jeg jo i meg fra annen mat. Jeg spiser jo fisk. Har ingen idealistisk overbevisning for å spise vegetarisk, men er bare ikke noe glad i kjøtt. Men jeg bør jo få opp kaloriinntaket aboslutt ja.

Kjøtt er veldig mye forskjellig. Alt slags vilt utenom det industrialiserte kjøttet feks.

Kroppen har godt av næring fra et bredt spekter av kilder. Men som du sier, det mest opplagte er mengden du spiser. Muligens har du også noe allergi/intoleranse som tradisjonelle leger kan lite om. Litt snodig at du får det i perioder bare. Det indikerer jo noe mentalt.

[Gjest _Sulle_*]

Hei. Jeg har hatt det som deg, jeg kunne sitte hjemme for meg selv og tenke at jeg burde gjøre noe, men orket bare ikke. Orket ikke lage meg noe ordentlig mat, satt bare foran PC'en og TV'en og kopet, var så vidt jeg rakk matbutikken før den stengte kl. 18 på lørdager og kjøpte masse crap som jeg så dytta i meg hjemme... Spiste kvisemat og dusja ikke, så huden og håret ble jo helt takras.

Jeg fant ut at jeg ikke var fornøyd med livet mitt. Jeg bodde den gangen hjemme, på landet, hadde ikke noen utdannelse og karriere å snakke om. Var single, og vennene mine bodde så spredt rundt. Hadde ikke noen bestevenninne heller. Jeg pleide å komme meg når jeg hadde fått tatt meg en dusj og kommet meg ut, så at du ikke føler deg bedre da kan ha med at du spiser for lite, kanskje? 1400 kalorier er altfor lite, og når folk til og med bemerker at du spiser lite er det nok noe i det. Når du spiser mest vegetarisk kost må du spise ganske mye for å få i deg nok næring.

Ta en titt på livet ditt, og spør deg selv om du er fornøyd med det livet du lever. Løsningen for meg var å flytte til byen, i kollektiv, ta ansvar for meg selv og mitt eget liv. Det ble mye lettere å treffe folk i ny og ne, folk var plutselig villige til å komme en tur hjem til meg når jeg bodde så mye nærmere dem, eller vi dro på café eller byen. Kjæreste fikk jeg meg også, og i dag har vi kjøpt oss en leilighet sammen som vi har pusset opp og ordnet fint. Jeg passer på å gjøre det jeg har godt av, det jeg har lyst til, og omgir meg ikke med folk og aktiviteter jeg ikke blir lykkelig av. Har fått meg en mye bedre jobb, og samboeren min sparker meg i gang hvis jeg får late tendenser. ;-)

Faren min er også som faren din, han har ikke engang ringt meg på flere år... Jeg vet ikke om det er arvelig genetisk eller om man arver måte å være på, men jeg har altså vært like apatisk som ham til tider. Han klarte ikke å ta tak i livet sitt da han gikk konkurs og kona hans gikk fra ham, så jeg kan tenke meg han bor sånn som du beskriver, orker ikke dusje, orker ikke gjøre husarbeid osv.

Husk at det er lov å slappe av, og legg inn pauser for deg selv hvor du er alene og gjør det du føler for. Du blir ikke lykkelig av å fly som en strikk heller. Håper du finner noe hjelp i det jeg har skrevet.

God klem fra en som forstår.

Jeg har et problem jeg syns det er pinlig å snakke om i virkelighetens verden, så jeg prøver meg her inne.

I mange år har jeg vært periodevis ubeskrivelig lat, det er et ork å gå i dusjen, gå ut med søpla, for å ikke snakke om forefallende husarbeid, lage meg mat er også et tiltak. Det begynte vel så smått ved pubertetens inntog, uten at jeg vet helt hvorfor, mulig mistrivsel kan være en årsak. Jeg hadde, og har fortsatt, kortere perioder hvor jeg kan være i full vigør og ingenting føles som et stort tiltak, tar skippertak i huset, lager sunn mat, finner på ting med venner, jobber ute i hagen, går turer etc etc. Men så kommer det tilbake igjen at jeg blir konstant trøtt og sliten, orker ikke lage ordentlig mat, kjøkkenbenken fylles opp med skitten oppvask som ikke tas før jeg ikke har noe rent å ta av, finner på unnskyldninger om venner vil finne på noe, orker ikke dusje før jeg føler meg ubehagelig etter tre til fire dager, orker ikke annet enn å sitte i sofaen og se på tv eller foran pcskjermen.. eller hvorfor ikke begge deler.

Jeg har blitt litt bedre ang det med unnskyldninger til venner når jeg egentlig ikke orker, og kommer meg ut likevel og jeg har nok godt av det, men jeg merker ikke at det utgjør den store forskjellen i dagsformen. Men da sitter jeg i hvert fall ikke hjemme og sturer.

Jeg har vært hos lege og tatt prøver, og har ikke mangel på noe, alle blodverdiene er normale, og jeg har ikke lavt stoffskifte som jeg var redd for da jeg har en annen venninne som også føler seg konstant sliten og som har lavt stoffskifte. Jeg er veldig glad for at jeg har normalt stoffskifte og slipper å ta medisiner resten av livet, men samtidig var det litt nedslående å få det svaret for da må jeg kanskje ta det innover meg at jeg virkelig er så til de grader lat?

Kanskje er latskap arvelig? Faren min er også ganske lat, og kan ikke huske at han hjalp til hjemme med husarbeid og måtte mases lenge på før han tok i noen tunge løft. Han hadde mange planer, og har stadig nye, men de blir ingenting av. Jeg vil ikke være en som bygger luftslott sånn som han (ikke misforstå, jeg er veldig glad i ham, men noen av egenskapene hans vil jeg ikke ha), men jeg er litt redd for at jeg har tatt altfor mye etter ham. Eller har det kanskje ikke noe med arvelige gen eller lært oppførsel å gjøre, moren min både var og er et arbeidsjern?

Når det gjelder kosthold spiser jeg nesten vegetarisk, men spiser også fisk, kalkunkjøtt en sjelden gang. Ellers blir det mye bønner, linser, variasjon i frukt og grønnsaker, kornprodukter (hvete, rug, havre, lite bygg og spelt), ost, egg, yogurt, flere slag nøtter. Jeg har heller ingen allergier. Når jeg har disse orkerikke-periodene mine, blir det et stort ork å kutte grønnsaker etter noen dager, så da blir det nok kanskje et lite underskudd på det, men det er jo først etter at jeg har blitt sliten og slapp. Jeg er ofte i svømmehallen og svømmer, men i de slappe periodene blir det mest bading, ikke svømming. Ellers går jeg mye i skogen, men når jeg er slapp orker jeg ikke legge ut på tur. Det er nesten et under at jeg kommer meg på jobb og gjør det jeg skal der når jeg har de periodene. Og jeg er påpasselig med å ikke dytte i meg mye sukker i de periodene, selv om jeg er utrolig godtesjuk akkurat da. Men det blir litt mer enn i de mer energiske periodene. Men det er ikke snakk om kilovis, kanskje 200-300 gram sjokolade på en uke.

Er det flere som har det sånn? Noen som har noen gode råd?

[Gjest ts]

Jeg har det veldig likt, slik du beskriver! Har tatt masse prøver, men alt ser ut til å være bra! Er veldig frustrerende. Pga dette får jeg en veldig usunn livsstil, som er vanskelig å forandre. Det er blitt som en ond sirkel.. Har nettopp begynt i ny jobb, så akkurat nå knasker jeg ginseng, blir litt piggere av det. (feks lettere å stå opp om morgenen)

Vi har tenkt å bli prøvere om en stund, men jeg er litt fortvilet, må jo først klare å ta vare på meg selv før jeg får barn.

Har bare rukket å være i arbeidslivet et par år, men er siden da jeg har hatt det sånn.

Det er vanskelig men prøv å ikke erstatte den sunne maten med masse usunt. Etter nesten 15 år med dette kjøret klarer jeg nå å la det være, annet enn at det blir litt mer sjokolade enn i de sunne periodene mine, prøver da å holde meg til mørk sjokolade, men det går nok mest vanlig melkesjokolade.

[Gjest ts]

Kjøtt er veldig mye forskjellig. Alt slags vilt utenom det industrialiserte kjøttet feks.

Kroppen har godt av næring fra et bredt spekter av kilder. Men som du sier, det mest opplagte er mengden du spiser. Muligens har du også noe allergi/intoleranse som tradisjonelle leger kan lite om. Litt snodig at du får det i perioder bare. Det indikerer jo noe mentalt.

Ja, det kan kanskje også være noe mentalt. Da disse periodene begynte i puberteten mistrivdes jeg kolossalt, både på skole og hjemme. Jeg har det ikke slik, jeg trives på jobb og hjemme også, men kan vel ikke utelukke noen spøkelser fra fortiden...

[Gjest ts]

Hei. Jeg har hatt det som deg, jeg kunne sitte hjemme for meg selv og tenke at jeg burde gjøre noe, men orket bare ikke. Orket ikke lage meg noe ordentlig mat, satt bare foran PC'en og TV'en og kopet, var så vidt jeg rakk matbutikken før den stengte kl. 18 på lørdager og kjøpte masse crap som jeg så dytta i meg hjemme... Spiste kvisemat og dusja ikke, så huden og håret ble jo helt takras.

Jeg fant ut at jeg ikke var fornøyd med livet mitt. Jeg bodde den gangen hjemme, på landet, hadde ikke noen utdannelse og karriere å snakke om. Var single, og vennene mine bodde så spredt rundt. Hadde ikke noen bestevenninne heller. Jeg pleide å komme meg når jeg hadde fått tatt meg en dusj og kommet meg ut, så at du ikke føler deg bedre da kan ha med at du spiser for lite, kanskje? 1400 kalorier er altfor lite, og når folk til og med bemerker at du spiser lite er det nok noe i det. Når du spiser mest vegetarisk kost må du spise ganske mye for å få i deg nok næring.

Ta en titt på livet ditt, og spør deg selv om du er fornøyd med det livet du lever. Løsningen for meg var å flytte til byen, i kollektiv, ta ansvar for meg selv og mitt eget liv. Det ble mye lettere å treffe folk i ny og ne, folk var plutselig villige til å komme en tur hjem til meg når jeg bodde så mye nærmere dem, eller vi dro på café eller byen. Kjæreste fikk jeg meg også, og i dag har vi kjøpt oss en leilighet sammen som vi har pusset opp og ordnet fint. Jeg passer på å gjøre det jeg har godt av, det jeg har lyst til, og omgir meg ikke med folk og aktiviteter jeg ikke blir lykkelig av. Har fått meg en mye bedre jobb, og samboeren min sparker meg i gang hvis jeg får late tendenser. ;-)

Faren min er også som faren din, han har ikke engang ringt meg på flere år... Jeg vet ikke om det er arvelig genetisk eller om man arver måte å være på, men jeg har altså vært like apatisk som ham til tider. Han klarte ikke å ta tak i livet sitt da han gikk konkurs og kona hans gikk fra ham, så jeg kan tenke meg han bor sånn som du beskriver, orker ikke dusje, orker ikke gjøre husarbeid osv.

Husk at det er lov å slappe av, og legg inn pauser for deg selv hvor du er alene og gjør det du føler for. Du blir ikke lykkelig av å fly som en strikk heller. Håper du finner noe hjelp i det jeg har skrevet.

God klem fra en som forstår.

Fedrene våre er forbausende like Han tar initiativ til å holde kontakten, og er sosial. Dusjer også, men er likegyldig til annen hygiene... tenner, husarbeid, kosthold...

Kjenner til den fra tidligere... stresse til butikken like før stengetid for å handle chips, brus, godteri, søppelmat før den stengte. Jeg er blitt bedre der, og erstatter ikke den sunne maten jeg ikke orker å forberede i slappe perioder med usunn mat, og føler på en måte at den onde sirkelen er enklere å bryte pga det. Men i de slappe periodene blir det jo et kolossalt underskudd på energi og det er jo ikke nødvendigvis bedre. Nå er jeg inne i en god periode med sunn mat og mosjon, og dytter på sunne ekstra kalorier der jeg kan for å komme nærmere 2000 kalorier, så får jeg se om det funker.

Ang livet ellers har jeg det helt greit, jeg trives på jobben og med kolleger, og jeg trives også hjemme selv om jeg ser frem til å finne meg et sted nærmere byen... litt kjedelig å være avhengig av bilen uansett hva jeg skal. Men jeg mistrives ikke her jeg bor, bare litt tungvint. Og med bil er det relativt kort vei til venner og de kommer også gjerne hit. Men som sagt i et tidligere innlegg, da disse periodene begynte i ungdommen, trivdes jeg omtrent ingen steder og var ganske misfornøyd med meg selv, så kan jo ha noe med det å gjøre.

Så fint at det går bedre med deg nå