Gir du blod?

[Essie_]

Hei!

Gir du blod?

Hvis du ikke gjør det, er det en bevisst handling, eller noe du ikke tenker på?

[Gjest Ansjoni]

i would if I could, but I can't, so I don't

[Gjest Gjest]

Jeg gjør:-)

[Gjest Gl@mB@be]

Jeg gjør ikke, har blod- og sprøyteskrekk

Men ser ikke bort fra at jeg kommer til å gjøre det senere i livet..

[Gjest Gjest]

Jeg gir blod. Jeg har også fobi mot sprøyter og blod, men velger å se gjennom det for å gi noe som kan redde andres liv. Hvis man klarer å være litt konstruktiv i forhold til dette med blod og sprøyter, så er skrekk mot dette kun peanuts i forhold til de lidelsene de som trenger blodet har.

Jeg anbefaler folk å rette fokuset mot andre enn dem selv og gi blod selv om man ahr skrekk mot både sprøyter og blod. Blodet trenger dere ikke å se på, og sprøytestikket er ikke vondereenn et vepsestikk - så det er dårlig unnskyldning.

[La Luna]

Jeg kan dessverre ikke, av tre forskjellige grunner:

-Jeg oppholder meg som regel minst én gang i året i malariastrøk.

-Jeg skifter partner oftere enn hver sjette måned.

-Jeg har piercing i slimhinnen.

Jeg er meldt som blodgiver, men har dessverre ikke fått muligheten til å gi.

[Gjest Gl@mB@be]

Jeg gir blod. Jeg har også fobi mot sprøyter og blod, men velger å se gjennom det for å gi noe som kan redde andres liv. Hvis man klarer å være litt konstruktiv i forhold til dette med blod og sprøyter, så er skrekk mot dette kun peanuts i forhold til de lidelsene de som trenger blodet har.

Jeg anbefaler folk å rette fokuset mot andre enn dem selv og gi blod selv om man ahr skrekk mot både sprøyter og blod. Blodet trenger dere ikke å se på, og sprøytestikket er ikke vondereenn et vepsestikk - så det er dårlig unnskyldning.

Jeg har besvimt ved flere anledninger bare jeg har tatt blodprøve..

[Arkana]

Nei, pga sykdom kan jeg dessverre ikke.

[Gjest Stjernedryss]

Nei, jeg gir ikke blod. Jeg synes det høres skummelt ut. Jeg er jo medisinert også, så er ikke sikkert jeg kan gi uansett.

[prescella]

Jeg gir blod. Har en viss angst for sprøyter og blod,men det er blitt bedre med årene. Det må også sies at jeg er sykepleier,men har jobbet med meg selv for å bli kvitt angsten for blod/sprøyte.

[Gjest Gjest]

Jeg gir blod. Har en viss angst for sprøyter og blod,men det er blitt bedre med årene. Det må også sies at jeg er sykepleier,men har jobbet med meg selv for å bli kvitt angsten for blod/sprøyte.

Akkurat, er det som gjelde. Å gi blod er ikke farlig, at man besvimer av sprøytestikk betyr bare at man må jobbe med seg selv for å forstå at det ikke er farlig.

Godt det er mange av oss som klarer å se lenger enn oss selv.

[Gjest -Maggie-]

Nei, jeg kan ikke. Eller, det vil si jeg kunne ikke sist jeg sjekket. Nå skal jeg jammen sjekke kriteriene igjen.

[Tropehus]

Hei!

Gir du blod?

Hvis du ikke gjør det, er det en bevisst handling, eller noe du ikke tenker på?

Ja, når jeg ikke er i karantene - men skal jo ikke så veldig mye til for å få det..

[Gjest Gjest]

Veier under 50 kg, så får ikke lov. Forøvrig en idiotisk regel.

[Bokormen]

Ja, har gitt blod i 7 år nå, men har akkurat hatt ett opphold i snart ett år pga for lavt ferritin-nivå. Det er desverre et tilbakevendende problem, at jeg stadig får for lavt hemoglobin eller ferritin, så er ikke alltid jeg får lov å gi.

[Gjest nn]

Nei, jeg gir ikke blod av to grunner:

-jeg veier under 50 kilo

-jeg har så lave jernlagre at det vil være skadelig for meg å gi i følge legen min

[Gjest Wolfmoon]

De vil ikke ha blodet mitt, så da blir det i grunn litt vanskelig å gi. Hadde gjort det hvis jeg hadde hatt muligheten.

[Gjest gaia]

Jeg har gitt blod i 4-5 år nå.

Helt frem til 25 års alderen var jeg veldig redd for sprøyter (til og med det lille stikket man tar ytterst i fingen for å måle blodprosent...). Jeg begynte å gråte allerede på venterommet hos legen dersom jeg visste at det var et nålestikk som ventet meg på innsiden.. Så bestemte jeg meg for at dette skal jeg overkomme på en måte eller annen. De beste til å stikke (uten at det gjør vondt) er de som stikker hver eneste dag... og det er sykepleierne på blodbanken. Dessuten ville min trening da også være motivert av at en god gjerning Når jeg satt min lille 2-sekunders smerte opp mot den smerten som mange av blodmottakerne lever med i årevis føltes det helt idioti å ikke kunne akseptere min smerte.

Tok kontakt med blodbanken og la frem saken min. At jeg var fryktelig redd for nåler og blod, men håpet at jeg kanskje kunne komme over det ved å bli stukket litt jevnligere enn en gang hvert 3.år hos legen.... De var veldig imøtekommende (og fortalte meg om mange som hadde den redselen og gav blod). Så da var jeg i gang. De noterte seg at jeg var ei skikkelig pyse på nåler og de første 4-5 gangene jeg gav blod ble det sittende en sykepleier sammen med med de 10 minuttene det pågår. Hun skravlet i vei og holdt fokuset mitt langt borte fra det som skjedde med armen min. Etterhvert var jeg så avslappet til det hele at jeg helst ville at sykepleieren skulle gå sånn at jeg kunne nyte min lille pause fra hverdagen med brus påsmurte rundstykker og ferske aviser

I dag er selve blodtappingen ren rutine. Selv om fobien min er kurert så fortsetter jeg selvsagt å gi blod. Syns det er en bra og enkelt måte å gi noe tilbake til samfunnet på rett og slett. Jeg har fundert på å melde meg opp for benmargsgiving også.. men DEN terskelen er enda litt for høy for meg...

[Gjest Lamia Lenis]

...

Endret 17. oktober 2009 av Lamia Lenis

[Malama]

Normalt sett ja.

Men har ikke gjort det siden november, og blir nok noen måneder til fortsatt, rett og slett pga denne vesle mageboeren min, da får jeg ikke lov. Men, når jeg "klareres" igjen, så er det rett tilbake til blodgivning.

Jeg ser ingen grunn til å la være, så lenge jeg altså oppfyller kriteriene. Derfor møter jeg opp der så ofte som de vil ha meg, og gir dem den halvliteren med blod, som kan redde liv. Det koster meg minimalt, men verdien er så stor.

(Ettersom jeg ikke får være blodgiver nå, tenker jeg på å melde meg for melkebanken og høre om jeg oppfyller kravene der. Må bare først få denne vesle karen til å skjønne at han kan flytte UT v magen nå. Og dernest se at amminga fungerer og melkemengden er grei da. De anbefaler at man venter noen uker for å se hvordan det fungerer, før man begynner å pumpe til banken. Men å få tatt blodprøvene for å se om jeg i det hele tatt kan gi, kan jeg jo få gjort før...)