Beta-hannen

[Gjest Helen Parr]

Men for å vere litt seriøs også: det blir for lettvint å plassere folk i ein bås. Eg har kameratar som er utruleg macho, men som er veldig omsorgsfulle på sin barske måte, eg har venninner som er ultrafeminine, men som kjempar som bjørnar når dei må.

Jeg er så enig, kattedame.

Hele alfa/beta-kategoriseringen av menn er forresten noe vissvass. Hvem innehar alle de egenskaper som beskriver en alfamann og hvem innehar kun betaegenskaper? Jeg må innrømme at jeg ikke har lest linken i første innlegg, men regner med at den føyer seg inn i rekken av tåpelige damebladartikler med forenklede og tabloide konklusjoner.

Det blir stadig fremhevet at menn med barnevogn og menn som tar omsorgspermisjon er usexy. Jeg synes imidlertid menn som evner å ta ansvar for sine avkom er avsindig mye mer sexy enn misforståtte machomenn.

Og beskrivelsen av feminine bjørnekvinner liker jeg, Tigress. Kanskje fordi jeg heller ikke mener det er maskulint dersom en kvinne kjemper for seg og sitt, selvom hun skulle kjempe som en bjørn.

[Jalp]

Med ei slik muse er det ikkje rart det blir bra.

Eg har lurt litt på denne båsen her, og trur du må inn i "potensiell artig leikekamerat". Du ville sikkert overlevd innleiiande kloring og biting (tigrar har ein litt hardhendt sosialisering), meiner eg.

Eg lurte dessuten på om du ertar meg: kva faen får deg til å tru at du kan sende folk på kurs til meg?! Eg tar då for faen ikkje oppdrag frå nokon! Men eigentleg så trur eg ikkje det var meininga, så eg vel å ta det som ein tiger og takkar for komplimenten. *Pussar pels og skjerpar klør og reinskar tenna for siste natts bytte*

Men for å vere litt seriøs også: det blir for lettvint å plassere folk i ein bås. Eg har kameratar som er utruleg macho, men som er veldig omsorgsfulle på sin barske måte, eg har venninner som er ultrafeminine, men som kjempar som bjørnar når dei må.

Sjølv kunne eg ikkje tenkje meg å vere heime heile dagen, og kunne heller ikkje tenkje meg at Tiger gjorde det. Det har ingenting med maskulinitet vs. femininitet å gjere, det har med utvekling å gjere - eg har, og det trur eg Tiger har også, ei viss trong til å treffe menneske som ein kan bryne seg litt på og som ikkje er partnaren. Min partnar aleine er ikkje nok til å gje meg intellektuelle utfordringar i kvardagen, og det håper eg verkeleg ikkje eg er heller - eg både håper og trur at både han og eg har større kapasitet enn det. Av det følgjer logisk at eit lite born har lite å stille opp med. Likefullt trur eg det vil vere sunt for både meg og Tiger om vi båe har prøvd å vere heime med eit eventuelt born. Eg trur at overbeskyttande Tigress kunne ha godt av å sjå at Tiger kan gjere den jobben like godt og at det er sunt å gje litt slipp. Særleg fordi eg trur eg fort kunne kome til å tru at det var eg som var babysjefen og dermed redusere Tigers kjensle av å kunne ta vare på eit born. La oss vere ærlege: dei fleste menn er smarte nok til å skjønne kva som skal til for å passe på eit born, og dei færraste kvinner utan utdanning på området sit på fasiten.

Så for å kople dette mot alfabetbåsen. Eg trur aldri eg vil synst det er sexy med ein mann med barnevagn. Eg synst ikkje ein mann i forkle er sexy heller, såsant han ikkje er naken under. Men det å dele ansvaret for eit born er eit uttrykk for samarbeidsvilje, og gjer han ikkje det ville eg kjenne meg svikta. Eg trur han vil setje meir pris på at eg kan trene, få litt input og vere ei interessant tigresse for han og ungen, enn at eg skal vere superfeminin og berre vere mor. Og for meg: ein mann som ikkje tek tak i vårt felles prosjekt er for meg ein dott. Vi skal båe halde fram med å vere personlegdomar, og då må begge ta tak.

Skulle jeg sosialiseres med en tiger, ville jeg lokket henne ut i et terreng der kamuflasjen ikke ble så lett å bruke. Kunsten ville være å forstå hva hun tenker tidsnok til å unngå risp og klør. Hvordan jeg skulle ha lokket henne ut i åpent terreng? Det vil inntil videre være gradert informasjon, men vi snakker nok tunfisk her. Tigre er ganske sære slik...

Jeg bifaller ellers din måte å synliggjøre det problematiske med slik båssetting. Ett av problemene vil være at menn ikke vil stå i damedefinerte båser. For det ville bl.a. medføre at dere ville forsøke å endre på oss slik at vi passet inn i den kvinnedefinerte alfa eller betabåsen. Det er knapt noe menn hater mer enn at kvinnen ønsker å endre han. For han betrakter det som kritikk og at han ikke er bra nok.

Machoidealet er utsatt for hard kritikk. Den tildels stupide og enkel mannsrollen som noen forsøker å dytte menn inni, er faktisk noe menn selv ønsker seg bort fra. Menn vil på kritikkfritt grunnlag velge å delta i hjemmet og i familien. Dagnes menn forventer å kunne velge dette uten å bli satt i bås som vurderes som akseptabel eller ikke av kvinner.

[Gjest Tigress]

Vi er litt svake for tunfisk, ja, inga tvil om det...

Eg er samd med dei to siste talarane, godt å sjå det er fleire av oss, og av begge kjønn.

Likevel vil eg leggje til at båsar er like frustrerande for kvinner som for menn, og kjennest like sårt når ein ikkje rekk opp til ideala.

Men Jalp, no trur eg kan hende eg tek deg for hardt for ei slurvete formulering, men for å klare opp: du meiner vel ikkje at alle menn har eit val om dei vil involvere seg i familien? Er ikkje det ei plikt og eit ansvar ein har å ta, ikkje noko ein vel å bli med på? For viss menn då vel å gje beng, så fell jo alt ansvaret på kvinna, som i så fall ikkje kan velje - på den måten seier du at kvinna har hovudansvaret for prosjekt familie.

Eg trur ikkje du meinte det slik. Eg trur du meinte at menn vil vere ein del av familien utan å bli definerte som blaute, og at dei vil ha familie inn som ein naturleg del av sitt liv, altså eigentleg stikk motsett av den tolkinga eg gjorde over her. Tek eg feil?

[Gjest Gjest_champ5_*]

Jeg er verken Alpha-Beta-Gamma. . .

Det er noe vitenskapelig tull at en kan dele mennesker på den måten. Bekjente rundt meg inklusive meg selv, er vekslende mennesker som kan fungere som en leder i en setting og en myk mann hjemme i en annen setting.

Det er ikke så enkelt her i verden at en kan dele mennesker i kategorier

[Jalp]

Vi er litt svake for tunfisk, ja, inga tvil om det...

Eg er samd med dei to siste talarane, godt å sjå det er fleire av oss, og av begge kjønn.

Likevel vil eg leggje til at båsar er like frustrerande for kvinner som for menn, og kjennest like sårt når ein ikkje rekk opp til ideala.

Men Jalp, no trur eg kan hende eg tek deg for hardt for ei slurvete formulering, men for å klare opp: du meiner vel ikkje at alle menn har eit val om dei vil involvere seg i familien? Er ikkje det ei plikt og eit ansvar ein har å ta, ikkje noko ein vel å bli med på? For viss menn då vel å gje beng, så fell jo alt ansvaret på kvinna, som i så fall ikkje kan velje - på den måten seier du at kvinna har hovudansvaret for prosjekt familie.

Eg trur ikkje du meinte det slik. Eg trur du meinte at menn vil vere ein del av familien utan å bli definerte som blaute, og at dei vil ha familie inn som ein naturleg del av sitt liv, altså eigentleg stikk motsett av den tolkinga eg gjorde over her. Tek eg feil?

Du har helt rett. Kvinner har lenge kjempet for retten til å velge på lik linje med menn. Og det er det jeg forsøker å si. At menn også skal kunne velge familie og hjem uten å bli oppfattet som en blautfisk. Motpolen er jo det mer tradisjonelle valget der han jobber mer ute i inntenktsgivende arbeid, mens hun tradisjonelt velger hus, barn og hjem.

For meg er det selvsagt at begge foreldre har like stort ansvar for barn og familie. Og forpliktelsen bør være gjensidig og like stor. Men jeg ønsker prinsippielt at det skal være like mye plass til mor og far i et hjem. Jeg oppfatter at det ikke er slik idag, og det skyldes bl.a. at vi har et lovverk som forskjellsbehandler kvinner og menn i denne sammenhengen. Og da har jeg dratt likestilling inn i debatten, og det har jeg tenkt å avslutte med å si den likestillingen kvinner har etterspurt aldri vil nås med mindre man også vil inkludere likestillingsprosesser for menn.

[Gjest Tigress]

Kloke ord, det er så sant som det er sagt!

Endret 8. august 2008 av Tigress

[Gjest Cynthia]

http://www.kk.no/php/art.php?id=781231

Kvalmt, kvalmt, kvalmt, kvalmt! Jeg ville heller levd livet mutters alene på et kott- enn å dele det med en såkalt beta-han. Så utrolig feminint og usexy!

Hva mener dere?

Jeg er selv ambisiøs, og kunne ikke levd sammen med en mann som ikke brydde seg om å skape en karriere. Men å påstå at det er ufyselig er å gå litt langt, det er bare ikke min smak.

Endret 8. august 2008 av Cynthia