Beta-hannen

[Paradokset]

Det hører med til historien at jeg nå er hjemmeværende.

Men likevel vil du ikke betegne deg selv som mislykket, taper eller "tøffel"?

[Gjest Gjest]

må han bla være "sterk": og da sier det seg selv at han ikke kan være mislykket eller arbeidsledig...

Så om en mann er hjemmeværende så er han enten misslykket eller arbeidsledig?

Dersom vi skal få oss familie vil det være min mann som kommer til å være mer hjemmeværende enn meg og mulig jobbe i deltidsstilling (siden jeg ikke vil tjene nok til å forsørge oss begge). Jeg syntes dette gir ham karakter. Det handler ikke om å måtte ofre noe, hvorfor betegnes det slik at den som er hjemmeværende ofrer noe egentlig? Hva med det de faktisk får, en familie?

[Sjefs-snipa]

Men likevel vil du ikke betegne deg selv som mislykket, taper eller "tøffel"?

Nei- jeg er kvinne og hjemmet er en feminin arena (!)

I tillegg forvalter jeg familieformuen hjemmfra.

Hadde mannen min valgt å trekke seg tilbake etter å ha skapt midler nok til å leve på til døden skille oss ad - hadde selvsagt ikke han heller være verken mislykket, taper eller tøffel. Men- dersom jeg hadde måttet jobbe for å livberge familien- mens han satt hjemme og dikket med en baby: da hadde han vært det.

(Vi er forøvrig frivillig barnløse - med hverandre)

[Sjefs-snipa]

Så om en mann er hjemmeværende så er han enten misslykket eller arbeidsledig?

Dersom vi skal få oss familie vil det være min mann som kommer til å være mer hjemmeværende enn meg og mulig jobbe i deltidsstilling (siden jeg ikke vil tjene nok til å forsørge oss begge). Jeg syntes dette gir ham karakter. Det handler ikke om å måtte ofre noe, hvorfor betegnes det slik at den som er hjemmeværende ofrer noe egentlig? Hva med det de faktisk får, en familie?

Hver sin smak - jeg ville betraktet ham som en tøffel og gradvis mistet respekten. Ikke mye å fortsette å bygge et forhold på.

I en slik situasjon som du beskriver vil jeg kalle mannen en tøffel. Velger han i tillegg å være hjemme siden du tjener mer enn ham- vil jeg kalle ham mislykket.

[Paradokset]

Nei- jeg er kvinne og hjemmet er en feminin arena (!)

I tillegg forvalter jeg familieformuen hjemmfra.

Hadde mannen min valgt å trekke seg tilbake etter å ha skapt midler nok til å leve på til døden skille oss ad - hadde selvsagt ikke han heller være verken mislykket, taper eller tøffel. Men- dersom jeg hadde måttet jobbe for å livberge familien- mens han satt hjemme og dikket med en baby: da hadde han vært det.

Jeg vet om mange som har akkurat samme holdning. De pleier å si at en kvinnes plass er i løpestreng mellom kjøkkenet og soverommet.

Endret 5. august 2008 av Paradokset

[Gjest Gjest]

Jeg vet om mange som har akkurat samme holdning. De pleier å si at en kvinnes plass er i løpestreng mellom kjøkkenet og soverommet.

Ja ikke sant!

Jeg ar av de samme blitt kalt en barnemishandler og mannemisshandler fordi jeg ønsker at mannen skal ta seg mer av det hjemmelige fordi jeg ønsker å jobbe 100%, fordi en mann er jo hverken istnd til å ta seg av barn eller å ønske å faktisk gjøre dette.

[Gjest kona]

Hver sin smak - jeg ville betraktet ham som en tøffel og gradvis mistet respekten. Ikke mye å fortsette å bygge et forhold på.

I en slik situasjon som du beskriver vil jeg kalle mannen en tøffel. Velger han i tillegg å være hjemme siden du tjener mer enn ham- vil jeg kalle ham mislykket.

Ja du om det, jeg ville synes at det var en spennende mann som var villig til å gå utenfor de opptråkkede alfahannsporene. Jeg er ikke så glad i begrensninger, vi har for kort liv til det. Godt det finnes forskjellige typer menn, ikke bare alfa- og betamenner.

[Sjefs-snipa]

Ja ikke sant!

Jeg ar av de samme blitt kalt en barnemishandler og mannemisshandler fordi jeg ønsker at mannen skal ta seg mer av det hjemmelige fordi jeg ønsker å jobbe 100%, fordi en mann er jo hverken istnd til å ta seg av barn eller å ønske å faktisk gjøre dette.

Kloke mennesker du har snakket med (!)

[Jalp]

Dette er latterlig. Slik går det når kvinner skal forsøke å definere mannen med utgangspunkt i seg selv. Dette kjenner vi igjen også bl.a. fra kvinners forsøk på å definere menn ut fra egen seksualitet. Det blir galt uansett, rett og slett fordi mange av oss ikke godtar premissene for definisjonene.

Hvis noen menn velger å være hjemme og stelle hus og oppdra barn, så er det fordi de har skjønt at den tilværelsen kan være langt behageligere enn råttereset i arbeidslivet. Om så ts hadde mistet respekten for meg av den grunn, så hadde det ikke brydd meg i det hele tatt. For jeg gir totalt pokker i de premissene og definisjonene som den glammykulørte kvinnekulturen kommuniserer med basis i. På akkurat samme måte som jeg også gir pokker i trender,- som synes å være svært viktig for mange kvinner...og forsåvidt en del menn.

Jeg betrakter det som en styrke å ikke sitte på denne karusellen bestående av idiotiske idealer, overflatisk fasade og latterlige trender. Alfamann og betamann er i seg selv håpløse forsøk på generaliseringer, med utgangspunkt i kvinners behov for å definere mannen.

Endret 5. august 2008 av Jalp

[Gjest Tigress]

Så kom Jalp, og eit vettugt innlegg såg dagens ljos igjen. Bra Jalp, kor har du vore heile dagen?

Eg har vanskeleg for å tru at eg er biologisk bestemt til å ta oppvasken eller til å vaske golvet, like lite som eg er biologisk bestemt til å slå plenen eller til å skifte dekk på bilen. Særleg dekkskift trur eg har vore ei problemstilling altfor kort til at det har påverka genpoolen merkbart.

Det er flott at det er mange måter å leve livet sitt på, men å slenge ut av seg dogmatiske påstandar om kva som passar for kva kjøn verkar i beste fall trongsynt, synst eg.

Forresten Jalp, eg er jo kvinne og må setje deg i bås: eg slit litt med deg, kva for bås skal eg setje deg i? Du kan velje sjølv, eg er ikkje så flink med desse båsane, eg begynte nett no...

[Gjest Gjest]

Du som er så glad i å skryte av pengene dine, hvordan vet du at ikke mannen din er en golddigger?

[Jalp]

Så kom Jalp, og eit vettugt innlegg såg dagens ljos igjen. Bra Jalp, kor har du vore heile dagen?

Eg har vanskeleg for å tru at eg er biologisk bestemt til å ta oppvasken eller til å vaske golvet, like lite som eg er biologisk bestemt til å slå plenen eller til å skifte dekk på bilen. Særleg dekkskift trur eg har vore ei problemstilling altfor kort til at det har påverka genpoolen merkbart.

Det er flott at det er mange måter å leve livet sitt på, men å slenge ut av seg dogmatiske påstandar om kva som passar for kva kjøn verkar i beste fall trongsynt, synst eg.

Forresten Jalp, eg er jo kvinne og må setje deg i bås: eg slit litt med deg, kva for bås skal eg setje deg i? Du kan velje sjølv, eg er ikkje så flink med desse båsane, eg begynte nett no...

Jeg må tilstå at jeg lot meg inspirere av dine ord i denne tråden...

Men du har forlengst opparbeidet deg fullmakt til å sette meg i den båsen du mener ville passe. For da får jeg nok en gang anledning til å gi totalt faen.

Skulle jeg nå gitt et innspill til den delen av kvinnegruppen som forsøker å "forstå" oss og definere oss, måtte det bli: Glem det. Det blir totalt feil fordi dere tar utgangspunkt i dere selv og forsøker å gjøre dette med vedtatt kvinnelogikk. Det går ikke an på menn.

Hvis dette ble uforståelig så kan jeg varmt anbefale et kort kurs hos den stripete kattedamen med de skarpe klørne. De er sterke, smidige, selvstendige og istand til å svare med elegant styrke. De gir totalt faen og gjør som de vil.

[Sjefs-snipa]

Du som er så glad i å skryte av pengene dine, hvordan vet du at ikke mannen din er en golddigger?

Først av alt liker jeg ikke å skryte - men mente det burde nevnes for at leserne bedre skulle forstå min situasjon. Dvs jeg valgte å legge en ordentlig karriere på hylla - ikke bli hjemme fordi jeg ikke klarte å skape meg en.

Grunnen til at jeg vet at mannen min ikke er en golddigger? Fordi vi hadde jevnstore formuer da vi ble sammen. Nå er vi gift med felles økonomi.

[Fluffie]

Synes folk kan faa lov til aa like akkurat den type mann/kvinne de vil selv uten at andre skal blande seg opp i det.

Jeg foretrekker som er saann ca midt i en plass. En saakalt alfamann hadde jeg ikke taklet, for det hadde blitt full krig. En som var for mye saakalt betamann hadde heller ikke gaatt, for da hadde jeg kanskje endt opp som tyrann. Min sin er akkurat passe, begge faar sjefe litt og begge bidrar med huslige ting, men han heller nok mer mot beta enn alfa om man skal bruke disse kategoriene KK har satt opp.

[Paradokset]

Først av alt liker jeg ikke å skryte - men mente det burde nevnes for at leserne bedre skulle forstå min situasjon. Dvs jeg valgte å legge en ordentlig karriere på hylla - ikke bli hjemme fordi jeg ikke klarte å skape meg en.

Og OM dere skulle fått barn sammen så ville det vært naturlig at du underkastet deg hans krav og ga opp å skape din egen karriere? - rent hypotetisk altså.

[Gjest Tigress]

Jeg må tilstå at jeg lot meg inspirere av dine ord i denne tråden...

Men du har forlengst opparbeidet deg fullmakt til å sette meg i den båsen du mener ville passe. For da får jeg nok en gang anledning til å gi totalt faen.

Skulle jeg nå gitt et innspill til den delen av kvinnegruppen som forsøker å "forstå" oss og definere oss, måtte det bli: Glem det. Det blir totalt feil fordi dere tar utgangspunkt i dere selv og forsøker å gjøre dette med vedtatt kvinnelogikk. Det går ikke an på menn.

Hvis dette ble uforståelig så kan jeg varmt anbefale et kort kurs hos den stripete kattedamen med de skarpe klørne. De er sterke, smidige, selvstendige og istand til å svare med elegant styrke. De gir totalt faen og gjør som de vil.

Med ei slik muse er det ikkje rart det blir bra.

Eg har lurt litt på denne båsen her, og trur du må inn i "potensiell artig leikekamerat". Du ville sikkert overlevd innleiiande kloring og biting (tigrar har ein litt hardhendt sosialisering), meiner eg.

Eg lurte dessuten på om du ertar meg: kva faen får deg til å tru at du kan sende folk på kurs til meg?! Eg tar då for faen ikkje oppdrag frå nokon! Men eigentleg så trur eg ikkje det var meininga, så eg vel å ta det som ein tiger og takkar for komplimenten. *Pussar pels og skjerpar klør og reinskar tenna for siste natts bytte*

Men for å vere litt seriøs også: det blir for lettvint å plassere folk i ein bås. Eg har kameratar som er utruleg macho, men som er veldig omsorgsfulle på sin barske måte, eg har venninner som er ultrafeminine, men som kjempar som bjørnar når dei må.

Sjølv kunne eg ikkje tenkje meg å vere heime heile dagen, og kunne heller ikkje tenkje meg at Tiger gjorde det. Det har ingenting med maskulinitet vs. femininitet å gjere, det har med utvekling å gjere - eg har, og det trur eg Tiger har også, ei viss trong til å treffe menneske som ein kan bryne seg litt på og som ikkje er partnaren. Min partnar aleine er ikkje nok til å gje meg intellektuelle utfordringar i kvardagen, og det håper eg verkeleg ikkje eg er heller - eg både håper og trur at både han og eg har større kapasitet enn det. Av det følgjer logisk at eit lite born har lite å stille opp med. Likefullt trur eg det vil vere sunt for både meg og Tiger om vi båe har prøvd å vere heime med eit eventuelt born. Eg trur at overbeskyttande Tigress kunne ha godt av å sjå at Tiger kan gjere den jobben like godt og at det er sunt å gje litt slipp. Særleg fordi eg trur eg fort kunne kome til å tru at det var eg som var babysjefen og dermed redusere Tigers kjensle av å kunne ta vare på eit born. La oss vere ærlege: dei fleste menn er smarte nok til å skjønne kva som skal til for å passe på eit born, og dei færraste kvinner utan utdanning på området sit på fasiten.

Så for å kople dette mot alfabetbåsen. Eg trur aldri eg vil synst det er sexy med ein mann med barnevagn. Eg synst ikkje ein mann i forkle er sexy heller, såsant han ikkje er naken under. Men det å dele ansvaret for eit born er eit uttrykk for samarbeidsvilje, og gjer han ikkje det ville eg kjenne meg svikta. Eg trur han vil setje meir pris på at eg kan trene, få litt input og vere ei interessant tigresse for han og ungen, enn at eg skal vere superfeminin og berre vere mor. Og for meg: ein mann som ikkje tek tak i vårt felles prosjekt er for meg ein dott. Vi skal båe halde fram med å vere personlegdomar, og då må begge ta tak.

Endret 6. august 2008 av Tigress

[Gjest kona]

Jeg må tilstå at jeg lot meg inspirere av dine ord i denne tråden...

Men du har forlengst opparbeidet deg fullmakt til å sette meg i den båsen du mener ville passe. For da får jeg nok en gang anledning til å gi totalt faen.

Skulle jeg nå gitt et innspill til den delen av kvinnegruppen som forsøker å "forstå" oss og definere oss, måtte det bli: Glem det. Det blir totalt feil fordi dere tar utgangspunkt i dere selv og forsøker å gjøre dette med vedtatt kvinnelogikk. Det går ikke an på menn.

Hvis dette ble uforståelig så kan jeg varmt anbefale et kort kurs hos den stripete kattedamen med de skarpe klørne. De er sterke, smidige, selvstendige og istand til å svare med elegant styrke. De gir totalt faen og gjør som de vil.

Jeg setter ingen i bås og trodde det kom fram av mine innlegg, men..

[LukaFrost]

Jeg kan ikke noe for det, men når jeg leser denne tråden, og et par til, kommer jeg til å tenke på en dame ved navn Minnie som huserte her for en god tid tilbake...

[Gjest Tigress]

Jeg setter ingen i bås og trodde det kom fram av mine innlegg, men..

Eg trur den var til meg - eg gjorde eit poeng ut av å setje han i bås...

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke noe for det, men når jeg leser denne tråden, og et par til, kommer jeg til å tenke på en dame ved navn Minnie som huserte her for en god tid tilbake...

Må bare si meg enig i dette!