Gå til innhold

Livet,Døden og Andre Bagateller


MidnightChildDreamer

Anbefalte innlegg

Gjest Miss O'Hara

:vinke:

Når slipper man? Når kjemper man videre?

Spørsmål uten svar, som bare gir enda flere spørsmål når man nøster videre. Til å rive seg i håret av.

Kjør på, ikke mist målet av syne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Miss: takk for oppmuntring. Og velkommen til boka mi.. Advarsel; den er som regel full av ... eh... hvordan skal jeg si det.., full av dritt! :jepp: På godt norsk..

De aller færreste holder ut her inne.. Haha!

Enda en dag som starter så tidlig, at det blir som midt på natten for det innbarka B-mennesket jeg er.

Idag er en ekstra "sur" dag, fordi jeg egentlig skulle vært å sett et av mine topp tre, noensinne, band; Nick Cave and The Bad Seeds.

Jeg elsker den mannen, og er fryktelig frustrert og bitter for alle konsertene han har hatt i skandinavia den siste måneden uten at jeg har hatt mulighet til å få de med meg. :sukk:

Idag var alt tilrettelagt, men pga den noe pikante situasjonen på hjemmebane, så valgte jeg å la være. Som man reder, ligger man?

Dette svir.

Og kvelden ikveld skal brukes til øl, Nick Cave, og fanatisk bitterhet!

Vondt i MidnightHjertet.

Endret av MidnightChildDreamer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Velt deg i det. Viktig å kjenne på følelsene sine, er det ikke det det heter? :biggrin: Man må ofre noe for å få noe og alt det der, men noen ganger svir det likevel.

Håper helgen blir fin anyway :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper kvelden ikke ble så verst likevel... Nick Cave på cd og en flaske vin kan være et lite plaster på såret? eller blir det bare verre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper kvelden ikke ble så verst likevel... Nick Cave på cd og en flaske vin kan være et lite plaster på såret? eller blir det bare verre?

Fant et hav av "nye", fantastiske, låter og tekster av Nick Cave som gikk rett inn på spillelista, så alt i alt så var det vel ikke så verst....

:sukk:

Endret av MidnightChildDreamer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Miss O'Hara

Bra tittel og undertittel på boka di, forresten :)

Døden er faktisk en bagatell, til den dukker opp, men det gjør den ikke på daglig basis for de fleste av oss - heldigvis.

Ønsker deg en fin uke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Redningsaksjon av Midnights Liv; Failed.

Pga finanskrisen er antall plasser kuttet ned til 250, ifra sist jeg gikk.

Jeg har tydeligvis, til tross for alderspoeng og to årsstudiumer, for dårlige karakterer ifra VGS.

Jeg kom ikke inn.

Venninnen min som tok det for å ha noe å studere; kom inn.

De har tatt opp for mange, og studiet blir ikke etterfylt.

Jeg har barnehageplass med oppstart 3 aug. DET ga de meg.

Jeg har leilighet, som de har tjent 16000 på i leieinntekter i sommer, der alle mine ting står. Det ga de meg også.

Stuideplassen blei gitt til noen som klarte å gå på skolen på VGS.

Jeg skjønner det ikke..

Jeg har grått siden igår.

Det har vært et helvete, og det siste halvåret har kostet meg for mye.

Og for hva..

Noen vil bli glad som får både barnehageplass og leilighet sånn på tampen.

Hvordan kan de gi ut alt sånt, så lang tid på forhånd når de ikke vet om folk kommer inn?!

For et år siden ville jeg kommet inn.

Ironisk er det også at når jeg gikk psyk. sist så var jeg typisk student som bare havarerte. Det å komme til et punkt hvor jeg fant litt tro på meg selv til å komme igang med livet, meg og MIN fremtid har kostet meg så mye at jeg blir svimmel av å tenke på det. bare det å ordne alt på egenhånd, uten hjelp.. uten støtte. Og med svart samvittighet for alt det vonde som kom ut av det..

Vel; nå fikk jeg svar på om det var rett eller ikke.

Hva nå.

Jeg gir opp.

Denne blei for drøy.

Jeg kom inn for fire år siden.

Misbrukte den sjansen, og gjorde ting som ødela en haug med viktige ting istedet.

Karma?

Når i helvete er jeg ferdig med straffen min?! 27 år burde være nok, uansett.

Men nok er nok.

Jeg kommer meg ikke bort.

Jeg kommer ingen vei.

Og jeg har ikke mer igjen.

Dette var det eneste som holdt meg på beina.

Ikke har jeg noen mulighet til å søke noe annet, eller prøve å finne en løsning.

Imorgen drar vi til helvetes TANA! med familien som aldri ønsket at jeg skulle dette..

Enda en ironisk ting; Han hadde endelig vent seg til tanken. Vi kunne snakke om flyttinga og hvordan vi skulle ordne dette nå. Hvordan det kanskje var en god ting for oss også..

NÅ ordner ingenting seg.

Livet mitt i et nøtteskall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

:overrasket::klem:

Uff, dette må være et sjokk for deg.

Det er sikkert for ferskt for deg enda til å ha en distanse til det, men jeg krysser fingre for at dette åpner nye dører. Så rart det enn høres. En såpass sjelerystende hendelse skjer ikke uten å riste grundig i alle ens forestillinger og ønsker, og jeg håper at når sjokket glir litt over vil det komme til syne flere måter å gjøre ting på. Jeg håper du klarer å åpne for det, selv om det er vondt og føles bittert. Ikke tenk at det er typisk deg, det tjener ikke til noe. Dette er et veiskille, og du kommer deg ut på andre siden :klem:

Det å komme til et punkt hvor jeg fant litt tro på meg selv til å komme igang med livet, meg og MIN fremtid har kostet meg så mye at jeg blir svimmel av å tenke på det. bare det å ordne alt på egenhånd, uten hjelp.. uten støtte. Og med svart samvittighet for alt det vonde som kom ut av det..

Vel; nå fikk jeg svar på om det var rett eller ikke.

Tenk hva du har lært om deg selv i denne perioden, hva du kan klare når du virkelig vil noe :) Du har tatt modige valg og stått for dem ved å stå i mot press og uenighet og negativitet, du har ordnet og fikset og lagt alt til rette. At det kom tilfeldigheter i veien for deg når den aller siste brikken skulle på plass, den du ikke kunne styre, endrer ikke på alt du har klart det siste halvåret - det forminsker ikke din innsats og stå-på-vilje; du har klart å gjennomføre noe mange ville feiget ut av. Jeg synes du skal klappe deg selv på skulderen for å ha oppnådd mye, selv om utfallet ikke ble som planlagt. Det blir det sjelden her i livet. :)

Om en stund vil du finne noe annet å rette all den styrken mot, og lykkes, det er jeg sikker på.

Håper ferien din blir bedre enn forventet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Miss O;

Igjen må jeg få takke for reflektert og engasjert svar i boken min. Du aner ikke hvor mye det betyr.

Men, nei, det hjelper ikke akkurat nå.

Status:

Jeg skal ta Psyk. som privatist ved NTNU.

Har, etter mange tlf og mailer i hytt og gevær, endelig blitt forsikret om at jeg da kan beholde både leilighet og barnehage.

Men nå når jeg kommer hjem ifra ferie, ligger det minst fem mailer, riktignok ifra før tlfsamtalen, som alle sier at jeg må være tatt opp som student og ha betalt semesteravgift for å få beholde bolig og bhgplass. Privatister blir jo ikke tatt opp som studenter? Alt er så kaos nå at jeg ikke klarer å holde styr på en eneste tanke.

Etter den tlfsamtalen tidlig i ferien, klarte jeg å slappe av. For jeg trodde at nå ordnet alt seg. Han var også endelig klar til å snakke om alt.. Han hjalp meg å finne ut av alt dette. Han dyttet meg frem..

Som privatist er man heller ikke godkjent for støtte hos Satans Lånekasse. Så da blir økonomien også en belastning. NAV har også, som vanlig, stukket kjepper i hjulene ved å si en ting, og gjøre en annen.

Alt falt i grus, fordi fortiden innhenter meg. Fordi jeg ikke klarte å gå på skolen på vgs, og få de karakterene jeg kunne fått.. Jeg HATER bestefar!

Jeg skal ikke gi han hele skylden for min manglende evne til å prestere, men han gjorde det faen i meg ikke noe enklere.

Og nå er det selvfølgelig godt å ha noen å skylde på.

Patetisk.

Jeg er mer sint nå. Enn noe annet.

Sint på meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kan ikke finne noe på restetorget i Trondheim, og dermed få registrert deg som student - bare på et eller annet studie? Og så ta psyk som privatist utenom...?

Hei, forresten. Kanskje jeg skal se etter deg et annet sted enn her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke finne noe på restetorget i Trondheim, og dermed få registrert deg som student - bare på et eller annet studie? Og så ta psyk som privatist utenom...?

Hei, forresten. Kanskje jeg skal se etter deg et annet sted enn her ;)

Midnights drøm!

:hoho:

:hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hoho: :hoho:

Tenk om det er dette som redder drømmen, du ;) Da skal vi ikke le av BH-løse damer med batikk t-skjorter, da!

Fordomsfull? Jeg? Neida :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror man MÅ ha hengepupper for å komme inn.....

:sjokkert:

:skratte:

KANSKJE man kommer inn med hvitløkslukt, og kaffeånde... kanskje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Må være slitsomt med så mye administrering og organisering, holde tunga rett i munnen og få alt riktig. Stå på :klem:

Bra opptakskriterier for et studium, det der. Det vil vel si at ganske mange er kvalifiserte? :ler: I hvert fall på to av tre, i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så redd. Jeg vil ikke ha med angsten på lasset..

:tristbla::omg::trist:

Hadet, Østland.

:grine:

..av redsel.

Hva i all verden er det jeg driver med!

?

Endret av MidnightChildDreamer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skaper en ny, trygg start. DET er det du driver med.

Det ville vært rart om du ikke var redd nå. Betrakt det som et tegn på at du er nogenlunde normal ;)

Ønsker deg all mulig lykke til i et nytt hjem, og jeg er sikker på at dette skal bli starten på noe nytt og bedre for dere.

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...