Hvilken type par er dere?

[Gir]

Det finnes så mange samlivsformer som fungerer og som ikke fungerer. Nå lurer jeg på, hva slags par finnes det der ute? Hvis du skulle beskrive dere to, hvordan hadde du gjort det? Jeg er nysgjerrig...

Vi er et par som tuller og tøyser mye og som ikke tar ting i samlivet så høytidelig. Forholdet vår inneholder masse humor, men vi har litt vanskelig for å prate om alvorlige ting. Vi er ikke romantiske i tradisjonell forstand (dikt, blomster og lange turer på stranden), men har vår egen form for romantikk som passer oss bra. Vi har holdt sammen i gode og vonde dager allerede, noe jeg tror skyldes humoren vi deler.

Hvordan er dere som par? Og hva er det som får dere til å fungere / ikke fungere sammen?

[Gjest Gjest_Bente_*]

Vi er ett par på begge 27 som har vært sammen i fem år snart. Samboere i litt over fire. Vi er egentlig også ganske tøysete og "løsslupne" i forholdet. Mye humor og mye morro. Men vi evner også det å være seriøse, sette oss ned å prate om ting osv. Vi utfyller hverandre godt på mange måter føler jeg, så det er aldri behov for de helt store diskusjonene.

Nå har jeg en gubbe som også jobber mye borte, han reiser relativt ofte, men på korte turer i jobbsammenheng. Ettersom vi har ett barn sammen er det viktig at vi lager litt opplegg for hvordan ting skal fungere når han er borte og når han er hjemme. Han er en veldig pliktoppfyllende og flink far, som jeg vet stiller opp så sant det absolutt ikke er behov for han på jobb. På denne måten slipper jeg å anke på det punktet. Mye av dette tror jeg handler om trygghet, ærlighet og respekt. At vi forteller hverandre ting, slik som de er, og at vi stort sett godtar det den andre sier.

Ellers er han superromantisk, akkurat nå befinner han seg i SIngapore på jobb, så sender han en sms å ber meg sjekke skrivebordsskuffen på kontoret hans i kjelleren fordi han hadde glemt noe viktig. Å der lå det 9128 ( ! ) gule post it lapper, helt utrolig mange, stablet i høyde og lengde, på hver lapp sto ett ord, ett ulikt ord på over 9000 lapper som jeg og en vennine snart er ferdig med å lese igjennom. Hver lapp var datert fra første dag vi møttes, og frem til for noen uker siden, det var ett ord for hver dag for hver ny ting han sier han hadde funnet ut gjorde at han elsket meg. Jeg ante ikke det fantes over 9000 grunner for å elske meg :love:

[Gjest Gjest]

Har vært sammen med kjæresten min i et og et halvt år. Vi tøyser mye, og jeg har vel aldri fått noen gave fra kjæresten min...utenom jul og bursdag da... men han er bare ikke sånn:) vi har det kjempefint sammen Vi har samme interesser og prater og ler mye. Vi kan også prate om alvorlige ting, og ikke minst diskutere!!! Vi har endel uenigheter der, men det er bare gøy :gjeiper: diskusjoner om forskjellige saker blir aldri mer enn en diskusjon der å da...går ofte over til fleip :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Ellers er han superromantisk, akkurat nå befinner han seg i SIngapore på jobb, så sender han en sms å ber meg sjekke skrivebordsskuffen på kontoret hans i kjelleren fordi han hadde glemt noe viktig. Å der lå det 9128 ( ! ) gule post it lapper, helt utrolig mange, stablet i høyde og lengde, på hver lapp sto ett ord, ett ulikt ord på over 9000 lapper som jeg og en vennine snart er ferdig med å lese igjennom. Hver lapp var datert fra første dag vi møttes, og frem til for noen uker siden, det var ett ord for hver dag for hver ny ting han sier han hadde funnet ut gjorde at han elsket meg. Jeg ante ikke det fantes over 9000 grunner for å elske meg :love:

SÅÅÅ romantisk

[Scapa_c]

Ellers er han superromantisk, akkurat nå befinner han seg i SIngapore på jobb, så sender han en sms å ber meg sjekke skrivebordsskuffen på kontoret hans i kjelleren fordi han hadde glemt noe viktig. Å der lå det 9128 ( ! ) gule post it lapper, helt utrolig mange, stablet i høyde og lengde, på hver lapp sto ett ord, ett ulikt ord på over 9000 lapper som jeg og en vennine snart er ferdig med å lese igjennom. Hver lapp var datert fra første dag vi møttes, og frem til for noen uker siden, det var ett ord for hver dag for hver ny ting han sier han hadde funnet ut gjorde at han elsket meg. Jeg ante ikke det fantes over 9000 grunner for å elske meg :love:

SÅÅÅ romantisk

Jommen er man forskjellige.... Makan til klissete fjortis-jente teit ting å finne på, tenkte jeg... Kunne aldri falt meg inn å gjøre noe sånt! Og hadde sambo gjort det, så hadde jeg nok bestilt time hos legen... iallefall sendt ham ut på barrunde med kompiser.

Finnes mao ikke 'romantiske' i den forstand hverken han eller jeg. Og det trives vi igrunnen godt med begge to heldigvis

[Teriyaki]

Vi er nok veldig tøysete, men har også evnen til å snakka om alvorlige saker og ting.

Vi har det kjempebra sammen! Jeg liker romantikk, og det er jo litt også, men hadde nok kjedet meg i et klissete romantisk forhold uten noe særlig med humor.

[Gjest Nishiki]

Vi er tøysete. Mye tull og ball, og vi ler lett sammen. Vi krangler lite, og de små tingene som brenner brenner veldig fort ut.

Romantisk er vi ikke. Vi kan finne på å prøve, men det tar ikke av på noen som helst måte.

[Gjest gninnot]

Ellers er han superromantisk, akkurat nå befinner han seg i SIngapore på jobb, så sender han en sms å ber meg sjekke skrivebordsskuffen på kontoret hans i kjelleren fordi han hadde glemt noe viktig. Å der lå det 9128 ( ! ) gule post it lapper, helt utrolig mange, stablet i høyde og lengde, på hver lapp sto ett ord, ett ulikt ord på over 9000 lapper som jeg og en vennine snart er ferdig med å lese igjennom. Hver lapp var datert fra første dag vi møttes, og frem til for noen uker siden, det var ett ord for hver dag for hver ny ting han sier han hadde funnet ut gjorde at han elsket meg. Jeg ante ikke det fantes over 9000 grunner for å elske meg :love:

*drømme drømme om at kjæresten min kunne gjort sånt no en gang*

Tror ikke vi er en bestemt type par vi er ganske forskjellige på mange måter, men på en eller annen måte har det passet bra sammen likevel. Som to forskjellige puslebrikker som passer i hverandre. Vi spøker mye, men alle sier at jeg er den som har fått ham til å bli voksen siden jeg kan være ganske seriøs og tar opp nettopp det jeg sitter og tenker på.

[Gjest *Mim*]

Selv om vi er veldig ulike, er vi nok ganske samkjørte etter over tjue år som kjærester. Vi er ikke så romantiske, men ganske kosete i perioder. Og vi er avhengige av å tulle og tøyse! Sammen med andre blir vi litt ekstra tullete.

[Gjest Gjest]

Ute blant folk er vi mer som venner, sitter ikke og klår på hverandre osv da. Når vi er alene er vi tullete og kosete. Og vi er ikke romantiske på en tradisjonell måte, han gir meg ikke gaver osv.

[Lissi]

Heftige krangler med heftige runder med makeupsex.

Mye nærhet og moro. Han snur meg ofte oppned fordi han er så mye større enn meg. Kliper meg i baken. Drar meg ned på senga å holder meg fast gjerne en hel time for at han skal trenere husarbeidet vi har foran oss. Så da nusser og klår han på meg istedet. Lekesloss mye.

Mye slit, stress, utfordringer og fortvilelse. Evnen til å gråte sammen av oppgitthet og kjærlighet, da det ordner seg igjen.

Sovner i hverandre sine armer hver kveld. Kysser hverandre sikkert 50 ganger om dagen:)

Lidenskapelig forhold på alle måter, men utrolig rolig og koselig når ting går bra.

Han er romantisk. Vi har et lite barnebasseng i hagen og han hopper gjerne oppi der sammen med meg bare for å bade og kose litt. Hver gang vi er i syden så sitter vi på terrassen vår med et glass rødvin og filosoferer over livet og nyter havutsikten. Er veldig glad i naturen begge to og nyter slike turer ved havet. Gå på stranden med en flaske rødvin elsker samboeren min.

Han er ikke flink til å finne på romantiske ting selv, men er utrolig romantisk uten at det er planlagt. I spesielle settinger hvor det bare passer sånn. Ting han sier og gjør.

Han har kommet hjem med melkesjokoladehjerter til meg, sa smelter man jo. Ikke så bortskjemt på sånt men da betyr det mer når han gjør det:)

Så stort sett har vi veldig mange fine stunder sammen selv om det kan høres ut som vi bare har problemer.

[Gjest -Maggie-]

Vi har det veldig morsomt sammen, og tuller og ler mye i løpet av en dag. :-D Jeg tror nesten det er det aller viktigste - vi har akkurat like dårlig humor begge to, og klarer å se det morsomme i de fleste situasjoner. Vi tar ikke oss selv eller hverandre så høytidelig, og det blir derfor få bagateller å krangle om.

For meg er det imidlertid viktig å kunne snakke ordentlig sammen også, og kunne skru denne humorgreia litt av når det er tid for det. Det går veldig fint. Vi er ikke så romantiske i den tradisjonelle betydningen (gaver og slikt), men vi har lett for å fortelle hverandre hvor stor pris vi setter på det vi har sammen.

Samtidig har vi lett for å fortelle hva vi ikke setter pris på, og det er også en forutsetning for meg; at begge tør å være direkte og ærlige så man slipper hinting og hvis-som-atte omkring både store og små ting.

Men humor - yes.

[Gjest Gjest]

vi er et uhøytidlig humor par vi også. vi tuller og tøyser mye, han elsker å klype og kile og komme med tørre kommentarer.

humoren sitter løst hos oss. og vi er som to små barn i forvokste kropper når det kommer til barnsligheten i oss.

og endelig etter mange forhold bak meg har jeg funnet en som setter pris på en god latter og får meg virkelig til å le. kjemien og humoren stemmer hos oss begge!

i de tidligere forhold har det vært mer høytidlig og seriøsitet, som har kanskje vært pågrunn av en mindre felles humor.

samtidig er vi et veldig kosete av oss.

jeg mener humor styrker forholdet, spesielt hvor man lever i en hektisk hverdag med mye ansvar, plikter og seriøsitet forventet i jobb sammenheng.

det er utrolig deilig å komme hjem og bringe latteren på bane.

han er mye mer romantisk enn meg og overasker meg stadig med noe, som jeg ikke har vært vant til fra tidligere forhold. han er veldig flink til å skjemme meg bort!

så jeg vet virkelig hva jeg har fått nå, og tar godt vare på han og det vi har sammen!

[Gjest Kei]

Vi er kompatible. Jeg er ikke helt sikker på hva slags annet ord jeg kan bruke. Når alt kommer til alt så har jeg funnet den delen jeg manglet.

Vi er tøyeste, og vi er romantiske (på våre egne premisser, ingen av oss liker kliss men vi mener begge at vi er romantiske, så da må det jo være slik ), vi er seriøse når det passer og vi diskuterer uten at det blir krangling ut av det (å kaste bort tid på å krangle, det gidder vi ikke).

Vi er enige på de viktige sakene (religion (æsj), økonomi (felles, han husker regninger, jeg husker maten), barn (vi har fire navn plukket ut), humor (har du lyst har du lov), sex (se humor)) og uenige et par andre steder uten at det egentlig blir viktig. Vi er aldri redde for å ta opp noe, uansett hva det måtte handle om.

Vi er venner som knuller, pleier jeg å si, for han er uten tvil min aller beste venn. Vi har bodd oppå hverandre sammen med "barna" våre; tre masete kattejævler, i ti år, og jeg elsker det slik. Samtidig så vi er flinke til å respektere hverandres behov for alenetid, noe som kan være vanskelig når det er trangt om plassen, men det er alltid muligheter.

Det er han og meg, resten av livet. Kom helvete, kom himmelbrann. Det er meg og han.

Når jeg ser på han... Herregud, det slår meg nesten hver gang jeg tar en par minutter for å bare se på han. Han er så full av feil, han har så mange uvaner, og han er så ytterst perfekt. Han har blitt småtjukk og har begynt å miste håret, og jeg har aldri vært mer tilltrukket av han.

Det eneste som er negativt er at siden vi ikke har noen problemer så oppfører folk rundt oss som om vår kjærlighet er mindre verdt, eller så antar de at vi lyver.

Vi krangler ikke? Nei, da kan vi jo ikke være lidenskapelige, vi har sikkert ikke sex.

Vi er ikke sjalu? Nei, da er vi bare teite og føler ikke nok for hverandre.

Og sånn går det videre.

Det er ganske trist, egentlig, og en gang i blant blir jeg ganske påvirket av det, for jeg vil ikke at de skal tenke vondt om oss... men mesteparten av tiden blåser jeg det bort.

(Hvis det er mange skrivefeil i dette innlegget så legger jeg skylden på fingrene mine. De er skikkelig stive og kalde i dag.)

[Gir]

Vi har det veldig morsomt sammen, og tuller og ler mye i løpet av en dag. :-D Jeg tror nesten det er det aller viktigste - vi har akkurat like dårlig humor begge to, og klarer å se det morsomme i de fleste situasjoner. Vi tar ikke oss selv eller hverandre så høytidelig, og det blir derfor få bagateller å krangle om.

For meg er det imidlertid viktig å kunne snakke ordentlig sammen også, og kunne skru denne humorgreia litt av når det er tid for det. Det går veldig fint. Vi er ikke så romantiske i den tradisjonelle betydningen (gaver og slikt), men vi har lett for å fortelle hverandre hvor stor pris vi setter på det vi har sammen.

Samtidig har vi lett for å fortelle hva vi ikke setter pris på, og det er også en forutsetning for meg; at begge tør å være direkte og ærlige så man slipper hinting og hvis-som-atte omkring både store og små ting.

Men humor - yes.

Det høres ut som oss

[Gir]

Det eneste som er negativt er at siden vi ikke har noen problemer så oppfører folk rundt oss som om vår kjærlighet er mindre verdt, eller så antar de at vi lyver.

Vi krangler ikke? Nei, da kan vi jo ikke være lidenskapelige, vi har sikkert ikke sex.

Vi er ikke sjalu? Nei, da er vi bare teite og føler ikke nok for hverandre.

Og sånn går det videre.

Sånn har jeg følt det noen ganger også. Venninna mi sa at jeg burde få psykologisk hjelp fordi jeg alltid har det "fint" eller "bra" når hun spør. Hun mener at det må da være mer action i livet mitt, men at jeg ikke tør fortelle andre om det. Hun er selv i et forhold der de krangler, sparker inn vegger og slenger i dører for så å være verdens mest romantiske par i 2 dager etterpå, så hun liker lidenskap på alle måter. Jeg liker å ha det trygt og stabilt med han jeg elsker, tulle og tøyse og kysse og ta vare på hverdagene vi har sammen. Og snakke om alt uten at det blir en heftig krangel ut av hver minste ting. Men vi trenger da ikke gå til samlivsterapeut fordi vi har det fint sammen og ikke krangler?

Det er forresten morsomt å se at det finnes mange forskjellige samlivsformer, men at fellesbetegnelsen i alle er at det er mye humor i forholdet :love:

[Tweak]

Åh, hvor skal jeg starte?

Vi er som en annen sier "kompatible", he he. Vi passer så godt sammen i alt mulig! Vi tøyser og fjaser utad, holder hender når vi går sammen, selv om vi ikke vanligvis holder rundt hverandre. Kan bli fullstendig oppslukt av hverandre, selv etter 9 år sammen. Har MASSE intern humor, som bare vi to forstår. Den siste er å si "nitten" når vi skal ha vann, for på vår dialekt sier vi "vatn" som høres tilforlatelig likt som "atten" (uttales "attn" hos oss), og dermed sier vi neste tall i rekken, hi hi.

Vi kan være stille sammen, vi kan skravle i timesvis i stedet for å sove. Utrolig mye som kommer fram når vi ligger i senga. Vi er ikke så flinke til å snakke om de helt dype tingene, men får det til når det trengs.

Vi krangler aldri! Det vil si, at vi kan diskutere og være uenige om ting, men det blir aldri krangel. Vi tolker krangel som å bli usaklig, rope og kalle hverandre ting og i værste fall kaste ting.

Vi lekesloss, har putekrig og vannkrig og "legge-kald-hånd-på-magen-min-så-jeg-hyler-krig" :-) Han er så søt! Gjør det for å høre meg le! Han finnes ikke klassisk romantisk... Han tenker rett og slett bare ikke slik! Har vent meg til det... Vet vel ikke hvrdan jeg hadde reagert dersom han hadde gjort noe über-romantisk. Hadde vel bare blitt dumt hele greia.

Vi er stort sett enige om de store tingene, og forstår hverandre der vi har ulike syn. Vi jobber utrolig godt sammen! Mens folk sier at oppussing er drepen for et forhold, så har vi bare blitt styrket av det. Vi har pusset opp en leilighet sammen, og nå er vi i gang med et helt hus, he he. Vi kjenner hverandres svakheter og styrker, og jobber på en slik måte at styrkene kommer frem.

Men vi har også mange ulikheter, og "feil" som vi ser hos hverandre. Jeg glemmer ofte å tenke før jeg snakker, mens han ofte ikke tenker ELLER snakker, he he, litt stereotyper her. Og så er vi motsatt av "alle andre" i og med at JEG er den rotete, og han er den ryddige. Så jeg bruker å si at vi er like håpløse begge to, og dermed har vi det godt.

Kunne bare ønske at han kunne fri til meg... Men akkurat der er han nok håpløs...

[Lissi]

Vi er kompatible. Jeg er ikke helt sikker på hva slags annet ord jeg kan bruke. Når alt kommer til alt så har jeg funnet den delen jeg manglet.

Vi er tøyeste, og vi er romantiske (på våre egne premisser, ingen av oss liker kliss men vi mener begge at vi er romantiske, så da må det jo være slik ), vi er seriøse når det passer og vi diskuterer uten at det blir krangling ut av det (å kaste bort tid på å krangle, det gidder vi ikke).

Vi er enige på de viktige sakene (religion (æsj), økonomi (felles, han husker regninger, jeg husker maten), barn (vi har fire navn plukket ut), humor (har du lyst har du lov), sex (se humor)) og uenige et par andre steder uten at det egentlig blir viktig. Vi er aldri redde for å ta opp noe, uansett hva det måtte handle om.

Vi er venner som knuller, pleier jeg å si, for han er uten tvil min aller beste venn. Vi har bodd oppå hverandre sammen med "barna" våre; tre masete kattejævler, i ti år, og jeg elsker det slik. Samtidig så vi er flinke til å respektere hverandres behov for alenetid, noe som kan være vanskelig når det er trangt om plassen, men det er alltid muligheter.

Det er han og meg, resten av livet. Kom helvete, kom himmelbrann. Det er meg og han.

Når jeg ser på han... Herregud, det slår meg nesten hver gang jeg tar en par minutter for å bare se på han. Han er så full av feil, han har så mange uvaner, og han er så ytterst perfekt. Han har blitt småtjukk og har begynt å miste håret, og jeg har aldri vært mer tilltrukket av han.

Det eneste som er negativt er at siden vi ikke har noen problemer så oppfører folk rundt oss som om vår kjærlighet er mindre verdt, eller så antar de at vi lyver.

Vi krangler ikke? Nei, da kan vi jo ikke være lidenskapelige, vi har sikkert ikke sex.

Vi er ikke sjalu? Nei, da er vi bare teite og føler ikke nok for hverandre.

Og sånn går det videre.

Det er ganske trist, egentlig, og en gang i blant blir jeg ganske påvirket av det, for jeg vil ikke at de skal tenke vondt om oss... men mesteparten av tiden blåser jeg det bort.

(Hvis det er mange skrivefeil i dette innlegget så legger jeg skylden på fingrene mine. De er skikkelig stive og kalde i dag.)

Huff, dette er trist å høre. Det er som jeg sier det er ingen som liker å høre at andre har det bra. Det er bare dritten folk liker å høre om.

Må være godt å ha det så trygt og godt som dere har det, og dere skal ikke bry dere om hva andre sier. De er bare misunnelige:)

[Gir]

Kunne bare ønske at han kunne fri til meg... Men akkurat der er han nok håpløs...

Du får fri selv da vel! Det gjorde jeg, og vi gifter oss rett etter at han er ferdig utdannet og i jobb, i 2010 (Han startet sent med utdanning fordi han jobbet i forsvaret fram til han var 25...) Det var et frieri vi alltid kommer til å huske begge to, og vi fniser og ler når vi tenker på det. Ikke fordi det var så romantisk, men fordi det var litt klønete fordi jeg bråbestemte meg for å fri til frokost i stedet for til middag

[Gir]

Huff, dette er trist å høre. Det er som jeg sier det er ingen som liker å høre at andre har det bra. Det er bare dritten folk liker å høre om.

Må være godt å ha det så trygt og godt som dere har det, og dere skal ikke bry dere om hva andre sier. De er bare misunnelige:)

Jepp, helt enig. Vanskelig å involvere seg like mye i et forhold som går på skinner enn et som går av skinnene hele tiden, men det betyr ikke at man ikke har det veldig bra. Man har kanskje ikke behovet for å snakke om forholdet sitt hele tiden når alt er bra, så da tror folk det er noe galt... merkelig det der altså. Jaja, det viktigste er at man selv vet hvordan man har det!