Frivillig barnløse

[Nabodama]

Vel, bortsett fra min. Han sier hele tiden, jeg vil ha barn:)

Han er veldig klar på at han ikke vil gå gjennom livet uten barn. Så den dagen vi har kommet over den perioden vi er med ustabilitet så tror jeg det ordner seg;)

He he, tenkte ikke på din da jeg skrev dette, for han har jo faktisk vært veldig konkret på hva han vil:)

Men det er mange som aldri får et klart svar, før den dagen de setter hardt mot hardt, og da har man gjerne utsatt det lenge.

[Gjest Snart singel? Eller..?]

Her var det mange svar som gir meg mye å tenke på. Kjenner meg igjen i veldig mye som blir sagt - fra begge "leire".

Jeg håper helga byr på skikkelig diskutering og lufting av alt mulig av argumenter og følelser og tanker og ideer og framtidsutsikter og konsekvenser...

Akkurat nå heller jeg mot å forbli barnløs og beholde min vidunderlige mann...

Ikke meninga å kuppe denne tråden, men det var kommet så mange svar her, så jeg følte jeg måtte si i fra at det var til stor hjelp for meg:) Takk alle sammen, for at dere deler:)

[Gjest TS]

[quote name='Snart singel? Eller..?' date='18.07.2008 (15:16) ' post='5804236'

Akkurat nå heller jeg mot å forbli barnløs og beholde min vidunderlige mann...

Ikke meninga å kuppe denne tråden, men det var kommet så mange svar her, så jeg følte jeg måtte si i fra at det var til stor hjelp for meg:) Takk alle sammen, for at dere deler:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nesten som Kattepusen.

Hadde en veldig dårlig oppvekst, med en mor som var psykisk syk og en far som ikke var der. Har skjønt at de begge ikke hadde det enkelt med sine egne foreldre, og at historien gjentok seg.

Jeg "ser" jeg ligner veldig på min far (er selv mann) og har nok arvet et noe "dystert" sinn fra min mor. Derfor har jeg valgt å ikke få barn for at jeg er oppriktig redd jeg kan komme til å sette dem i samme "situasjon" som jeg selv var i. Og dermed unngå at historien gjentar seg. Barn skal vokse opp i riktige omgivelser.

Det koster litt å ta en slik avgjørelse.