Story of a girl

[Gjest #Spidergirl#]

kos deg i New York Håper at du får litt orden på tankene.

[Nótt]

Har selv vært hos psykolog for å få hjelp til å få tankene i orden og vet at det ikke er farlig. Men man tenker litt ekstra da for det. Kose deg masse i NY.

[Gjest #Spidergirl#]

Håper du koser deg masse no

[Meteora]

Lenge siden jeg har skrevet her nå. New York var helt fantastisk. Byen gjorde meg målløs gang på gang. Kunne merke at jeg var turist der jeg gikk med hodet bøyd bakover for å se toppen på de høyeste bygningene. Kunne vært der i evigheter. Håper jeg får annledning til å dra tilbake dit en gang. Det kommer nok flere skriblerier derfra etterhvert.

Etter at jeg kom tilbake hadde jeg praksis i en 1 klasse. Der trivdes jeg veldig godt. Absolutt en jobb jeg kan se for meg i fremtiden. Ble varm inni når jeg fikk tilbakemelinger fra barna om at det var synd at jeg ikke skulle være der lenger, for de skulle ønske jeg kunne være læreren deres. Det gir meg motivasjon til å fortsette når dagene kan bli tunge.

Har vært hos psykologen to ganger nå, og skal dit igjen snart. Han treffer punkter som er vonde, men det er ting jeg må igjennom. Det føles bra når jeg har vært der, føler at han ser meg. Føler meg lettere. Sterkere. Det er sånn det skal være.

Tilslutt har jeg en tilståelse å komme med. Har funnet tilbake til skumlegutten. Det er en lang historie, men det siste halve året har fått meg til å innse en del ting. Jeg angrer ikke på det jeg har gjort, men hver dag har skumlegutten vært der, uansett hvor mye jeg har såret ham. Det er ikke alltid jeg føler meg fortjent til ham. Jeg synes det er utrolig at han fortsatt er der for meg. Er utrolig heldig som har en person som ham i livet mitt, så vil ikke la det gå fra meg. Går foreløpig bra, men jeg er klar over at det kan komme vanskelige dager, men nå har jeg tro på at vi vil klare det. Det hadde jeg ikke før.

Begynner og nærme seg jul nå. Får ferie allerede 3 desember. Jeg gleder meg til å dra hjem. Være sammen med venner og familie.

[Meteora]

Desember. Tiden går så fort. Jeg har juleferie allerede. På lørdag drar jeg hjem til Oslo og blir til over nyttår. Gruer meg litt til å komme tilbake til Bergen etter nyttår, uten skumlegutten. Det kommer til å bli tomt.

[Frk edderkopp]

Du må ha riktig god ferie!

[Meteora]

Jeg er visst tilbake. Om ikke annet, hvertfall for en liten stund.

Har savnet et sted jeg kan skrive.

[Meteora]

Er utålmodig. To uker virker plutselig som en evighet.

Vil at du skal komme hjem nå.

[Frk edderkopp]

[Bustetroll]

Det første innlegget ditt, med oppsummering av månedene var helt nydelig. Ikke at det andre du skriver ikke er veldig fint, for det er det, men det ene der var spesielt vakkert. Ikke bare ble jeg inspirert, men håpefull også.

Håper du har det bra, nå.

[Meteora]

Bustetroll. Ordene dine varmer. Du skriver også nydelig. Jeg har det bra nå, for det meste, men er ikke like flink til å skrive her.

Det har blitt høst igjen. Fra sterioanlegget hører jeg Coldplay. Jeg blir melankolsk av slikt. På beina har jeg ullsokker, det har begynt å bli kaldt. Det kommer mange minner med høsten. Ting forandrer seg så fort. Det er allerede et år siden skumlegutten og jeg fant tilbake til hverandre. Det har gått bra med oss. Noen ganger er jeg fortsatt redd for at han skal gå fra meg, etter alt som skjedde, men for hver dag sammen med ham blir jeg mer og mer sikker på at han mener alvor, når han sier at han alltid vil være ved min side. Jeg må bare lære meg å tro på det igjen. Det er noe spesielt med ham. Alt blir feil uten ham.

Siste år av studiene. Jeg lurer på hvor årene har blitt av. Jeg vil ikke bli ferdig. Jeg føler meg ikke klar. Det er fortsatt så mye å lære, så mye som kan bli bedre. Har lyst på en pause. Puste og gjøre noe helt annet. En dag vil jeg være førskolelærer, men ikke nå.

Mennesker kommer og går. Det er rart å se kameratØ i gangene på skolen med venninna mi. Hånd i hånd. De har vært sammen ett år nå. Selv om jeg liker å tro at jeg har blitt vant til det, så har jeg det ikke. Prater nesten ikke med ham lenger. Det føles ikke naturlig lenger. Jeg skvetter om han prøver å klemme meg, eller sier hei. Selv om jeg er glad for at det ikke er jeg som holder ham i hånda, så savner jeg ham, men sier det ikke. Det er ingen å si det til. Han var en god venn.

Den gamle beundreren og gutten med det lyse håret er også borte. De har dratt fra regnværsbyen og begynt på nytt andre steder. Jeg savner dem ikke, men tenker på når de var her, bare for et lite år siden. Rett etter sommeren møtte jeg gutten med det lyse håret når jeg var ute og gikk. Han så meg rett inn i øynene, snudde brått, og gikk tilbake samme vei som han kom fra. Jeg ble gående videre, så meg ikke tilbake. De var en gang noe, men ikke nå lenger. En del av en fortid.

Det var godt å skrive litt igjen. Kanskje det ikke blir så lenge til neste gang. Nå vil jeg krype under dyna.

[Gjest Purple Haze]

Du skriver veldig vakkert

(jeg er også førskolelærer, bare for å nevne det)

[Frk edderkopp]

Ja du skriv kjempe fint.

[Bustetroll]

Senest i går hadde jeg en lang samtale med et forholdsvis ukjent menneske, og da kom vi inn på akkurat det der; mennesker som har betydd noe som ikke lenger kan kalles en aktiv del av livet. Jeg har gjennom årene "forlatt" mang mennesker som til tider har betydd noe, uten egentlig å se meg tilbake. Det har aldri føltes feil, men de gangene man passeres eller får et glimt av noe som en gang var fylles man av en ubeskrivelig følelse. Kanskje er det nyskjerrighet. Kanskje er det en trist glede. Det er ikke det at det nødvendigvis gjør vondt, men det skaper et bilde inn til en film som aldri fikk spille videre. Men som vi i går ble enige om, jeg om min samtalepartner, er at sånn er det bare. Det er vel derfor det kalles livet. Og, jeg synes tross alt det er vakkert, på alle sine finurlige måter. Men jeg skjønner godt hva du mener, og bruker mye tid til å tenke på det.

Forresten har jeg samme forhold til Coldplay som deg.

Vær forsiktig M, og ha det godt.

Skriv snart.

[Meteora]

Varmer med ord fra dere, selv om jeg nesten aldri er her. Er alltid et annet sted.

2010, allerede. Et nytt år, jeg tenker alltid at jeg skal bli finkere. Flinkere til å skrive, flinkere til å lese. Det er alltid noe jeg kan bli finkere til, tenker jeg. Jeg er lei av å være flink. Jeg blir aldri slik jeg vil, uansett. Hvorfor er det alltid slik at man skulle ønske at man var en annen, en den man er?

Skulle ønske jeg følte mer, hadde vondt, bare noe, får å kjenne at jeg lever. Klyper meg i armen, men det skjer ingenting. Løper så fort jeg kan, men jeg kjenner ingenting.

Før jul kjente jeg en kul i brystet, og ble veldig redd. Det ble sykehus og undersøkelser, og mange og lange dager med venting. Skumlegutten måtte holde meg i hånda mange ganger. Over nyttår fikk jeg svar. "Det er ikke kreft", sa damen i andre enden av telefonen. Hun kunne fortelle at det var en bindevevsknute, og at jeg sannsynligvis kan oppdage flere. Bare en liten bindevevsknute. Jeg er heldig. Jeg vet ikke hvor heldig jeg er. Jeg skjønner det ikke. Jeg har alt for mye. Jeg er lykkeligere med mindre.

Har min siste praksisperiode nå. 3 uker igjen. Ferdig utdannet om bare noen måneder. Et nytt liv, foran meg. Jeg lurer på hvordan det blir. Skumlegutten og jeg ser etter leilighet, og jeg må begynne å se meg om etter jobb. Vi er visst voksne nå.

[Meteora]

Skumlegutten og jeg har fått oss leilighet. Vi fikk nøklene idag. Det er stort og fint, og det er veranda. Vi skal til fotograf, så vi kan henge opp bilde av oss på veggen. Forelsket. Ny start.

Det blir rart å flytte sammen igjen, etter å ha klart seg selv i 2 år. Kommer til å savne rommet mitt, med den brede vinduskarmen som jeg pleide å sitte i. Tenke. Lese. Se ut i lufta. Kommer til å savne og kunne gå til byen. Det er mye jeg kommer til å savne.

Snart må jeg begynne å pakke ned alle tingene mine. Det føles som å pakke ned haugevis med minner. Ned i esker, et helt liv. Det er akkurat det det føles som, at disse to årene har vært et helt eget liv. Nå blir det et nytt, med skumlegutten. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er så mye.

Endret 5. februar 2010 av Meteora