Å være glad i noen

[Gjest Gjest]

Når jeg forelsker meg i ei dame, så er jeg veldig opptatt av utseende. Siden folk har helt spesielle ansikter, så er dette på en måte spesiell kjærlighet, det er ikke bare å bytte ut dette ansiktet og mimikken, med et hvilket som helst annet modellpent ansikt. Jeg trenger ikke lyve til damer jeg er forelsket i om at jeg syns de er pene, for det syns jeg jo. Disse damene er som å kjøpe seg en målsydd dress, kontra å kjøpe en ferdigdress fra et kjent motehus. Bortsett fra at jeg ikke mente at jeg kjøper damer da, hehe. Skal ikke ta den diskusjonen.

Men for dere kvinner, så har jeg inntrykk av at dette er annerledes? Er det slik at dere egentlig ikke blir forelsket på samme måten, dere bare tar det beste dere kan få? Dere skjønner, om utseendet ikke spiller like stor rolle for dere, og dere legger vekt på andre ting, hvilke andre ting er det da som er like individuelt som ansiktet?

Om dere sier at dere blir kåte av høye og mørke menn, så kan dere jo velge hvilken som helst mann som er høy og mørk og bli happy. Det er det jo mange som gjør også, annenhver dag når de er 20. Men innebærer dette at forelskelsen til kvinner er veldig mye mer flyktig enn hos menn? Neste gang en høy og mørk mann med fin bil, og fine sko kommer, så er en ny forelskelse på trappa?

[Nabodama]

Nå er ikke vi damer en helt annen rase enn menn da, så vi blir nok forelsket på samme måte vi også. Det er en blanding av utseende og egenskaper som gjelder for meg ihvertfall. Utseendet er viktig, men personlighet osv er like viktig.

Vi tar heller ikke bare det vi kan få. Jeg kan bare svare for meg selv, forelskelsen er ikke flyktig. Jeg har heller inntrykk av at dere menn tar det beste dere kan få.

[Teriyaki]

Tar ikke det jeg kan få. forelsket meg i nåværende kjæreste fordi han er hærlig. ansiktet er flott, men han har nok en liten pondus. Ikke noe problem, elsker han sånn som han er jeg.

[Gjest Purple Haze]

Dette er nok et generaliserende innlegg, men skitt au, jeg svarer likevel.

For min egen del, kan jeg bli betatt av et utseende som tiltaler meg, men jeg forelsker meg ikke nødvendigvis i den personen likevel.

For at jeg skal bli forelsket, må det være noe mer der. En gnist, kjemi, tiltrekning, felles interesser og holdninger, et ønske om å dele tilværelsen med dette mennesket.

Og som nabodama sier: forelskelsen er ikke flyktig. Når jeg en sjelden gang blir forelsket, stikker det dypt, og forelskelsen går over til kjærlighet. Som jo handler om helt andre ting enn utseende.

Tankegangen til TS er for meg ganske umoden. Men så er jeg en voksen dame, da.

[Gjest TS]

Hei, TS her. Nå er ikke poenget mitt at kvinner ikke forelsker seg. Jeg vet jo at det bare sier poff for damer også, og jeg er sikker på at alle her har kjærester de er veldig glad i. Det er ikke sånn at kvinner ikke føler noe som helst, men bare er roboter som går etter den mannen med fetest lommebok. Eller?

Poenget mitt er at jeg som mann går etter noe spesielt. Dere kvinner lar dere ikke tiltrekkes av noe enestående, en kan jo bryte opp personligheten i biter. Om dere liker en mann med selvtillit, så fins det helt klart mennesker med mer selvtillit der ute. Om dere liker en mann som er høy, så fins det alltid en høyere mann der ute. Om dere liker en mann med humor, så er det masse stand-up komikere som er ute etter mer enn en one-night stand. Om dere liker menn med makt, så er det alltid en mektigere mann de fleste kan kapre. Om dere liker en mann som er sterk, så fins det alltid en ny bolegutt, etc.

For gutta så er det vel ikke slik, noen tenner på sånne neser, b-cup, sånt hår osv. Det er ikke sånn at vi gutta søker etter den dama som minner mest på et skjelett fra catwalken, eller en dame som setter guiness rekord i feite pupper. Vi har vel et sett med kroppstrekk i hodet vårt som vi fantaserer om. Mens dere jenter fantaserer om verdensmestersaker. Det henger igjen fra den tiden dere gikk etter lederen i flokken, men nå er det ingen små flokker lenger. Flokken er blitt kjempestor. En skulle derfor tro at ingen jenter blir fornøyde før de får giftet seg med statsministeren. Mens vi gutta driter i om det er statsminister hun er, eller ambulansesjåfør, eller salgssjef, eller logistikkansvarlig, eller brannkvinne, skjønner?

[Nabodama]

Hei, TS her. Nå er ikke poenget mitt at kvinner ikke forelsker seg. Jeg vet jo at det bare sier poff for damer også, og jeg er sikker på at alle her har kjærester de er veldig glad i. Det er ikke sånn at kvinner ikke føler noe som helst, men bare er roboter som går etter den mannen med fetest lommebok. Eller?

Poenget mitt er at jeg som mann går etter noe spesielt. Dere kvinner lar dere ikke tiltrekkes av noe enestående, en kan jo bryte opp personligheten i biter. Om dere liker en mann med selvtillit, så fins det helt klart mennesker med mer selvtillit der ute. Om dere liker en mann som er høy, så fins det alltid en høyere mann der ute. Om dere liker en mann med humor, så er det masse stand-up komikere som er ute etter mer enn en one-night stand. Om dere liker menn med makt, så er det alltid en mektigere mann de fleste kan kapre. Om dere liker en mann som er sterk, så fins det alltid en ny bolegutt, etc.

For gutta så er det vel ikke slik, noen tenner på sånne neser, b-cup, sånt hår osv. Det er ikke sånn at vi gutta søker etter den dama som minner mest på et skjelett fra catwalken, eller en dame som setter guiness rekord i feite pupper. Vi har vel et sett med kroppstrekk i hodet vårt som vi fantaserer om. Mens dere jenter fantaserer om verdensmestersaker. Det henger igjen fra den tiden dere gikk etter lederen i flokken, men nå er det ingen små flokker lenger. Flokken er blitt kjempestor. En skulle derfor tro at ingen jenter blir fornøyde før de får giftet seg med statsministeren. Mens vi gutta driter i om det er statsminister hun er, eller ambulansesjåfør, eller salgssjef, eller logistikkansvarlig, eller brannkvinne, skjønner?

Påstår du at vi damer lettere bytter ut kjæresten vår i en ny og "bedre"?

[Cata]

Tja, jeg går vel etter spesielle ting jeg også. Humor, f.eks.. Intelligens er heller ikke å forakte, eller at mannen er normalt omgjengelig uten å være en festløve.

Skal ikke påstå at utseendet ikke betyr noe, for jeg ville nok neppe uten videre falle for en smellfeit kar eller en spikertynn en for den del, men jeg ville heller ikke falle alvorlig for en "høy-mørk-kjekk" hvis det ikke var noe innenfor innpakningen.

Men jeg kan fint beundre en kjekk mann på avstand - bare pga. utseendet.

[Gjest TS]

Påstår du at vi damer lettere bytter ut kjæresten vår i en ny og "bedre"?

Hvis dere ikke gjør det, hva er det som hindrer dere? Siden dere ikke er bundet i like stor grad til utseende, men forelsker dere i såpass vanlige trekk som Cata under deg nevner.

[Gjest Purple Haze]

Hvis dere ikke gjør det, hva er det som hindrer dere? Siden dere ikke er bundet i like stor grad til utseende, men forelsker dere i såpass vanlige trekk som Cata under deg nevner.

Det som "hindrer" oss, er kjærlighet, skjønner du. Du snakker kun om tiltrekning, forelskelse.

Hva skal man gjøre den dagen utseendet er falmet? Den dagen kommer for oss alle, nemlig.

[Gjest Gjest]

Om dere sier at dere blir kåte av høye og mørke menn, så kan dere jo velge hvilken som helst mann som er høy og mørk og bli happy. Det er det jo mange som gjør også, annenhver dag når de er 20. Men innebærer dette at forelskelsen til kvinner er veldig mye mer flyktig enn hos menn? Neste gang en høy og mørk mann med fin bil, og fine sko kommer, så er en ny forelskelse på trappa?

Jeg tiltrekkes av disse høye mørke mennene ja. Mannen min er mørk men ikke særlig høy. Jeg har vært sammen med andre også, men de gjorde meg jo ikke happy og det var alltid jeg som dumpa dem. Nå er jeg gift med min gutt, han er min og den eneste ene i hele verden som får meg til å føle meg slik jeg gjør, alle egenskapene hans er helt spesielle og matcher meg perfekt. Ikke har han pene sko en gang.

Jeg har møtt mange menn som har vært høye og mørke og tiltrekkende i løpet av de snart ti åra jeg har vært sammen med gutten min, men ingen av dem kan holde mål. Til tross for at de til og med har pene sko.

Jeg er forresten i 20 årene, og det er bare mannen min som får meg annen hver dag, og den eneste jeg har lyst på annen hver dag også.

Så du forelsker deg i pene ansikter, jeg i alle de indre egenskapene mannen min har. Å generalisere til kjønn vil jeg ikke for jeg tror ikke det er så enkelt, men jeg vil i alle fall påstå at du er mer overfladisk enn meg.

[Nabodama]

Hvis dere ikke gjør det, hva er det som hindrer dere? Siden dere ikke er bundet i like stor grad til utseende, men forelsker dere i såpass vanlige trekk som Cata under deg nevner.

Tja, vi er vel forskjellige vi også, som dere menn er. Hva Cata har som kriterier og hva hun faller for, er ikke nødvendigvis det som stemmer på alle kvinner. Forresten tror jeg Cata var nokså generell her.

For å si det sånn, jeg ville heller vært uten mann enn med en jeg ikke trivdes sammen med, eller en som behandlet meg dårlig. Jeg har trukket meg ut av forhold, selv om jeg har vært veldig forelsket, fordi mannen hadde sider jeg ikke ville/kunne leve med. En mann hadde som vane å fortelle meg alt jeg gjorde galt, han nevnte det om og om igjen, til tross for at det bare var småting, f.eks at jeg hadde glemt å ta med noe. Han sa så og si aldri noe fint til meg. Sånt trekker selvtilliten ned, og derfor trakk jeg meg.

Men jeg er sammen med en mann jeg føler veldig dypt for, og jeg kunne IKKE tenke meg å bytte ut ham med noen. Når det gjelder menn, er alt mitt fokus på ham, og derfor er ikke andre menn interessante. Vi har vært sammen i 7 år.

Vi matcher hverandre på så mange punkter, og har det så bra sammen. Jeg tror ikke jeg kan oppleve det med noen andre.

Han har selvsagt sine sider han også, ingen er feilfrie, men vi passer fantastisk godt sammen.

[Gjest Gjest]

Hei, TS her. Nå er ikke poenget mitt at kvinner ikke forelsker seg. Jeg vet jo at det bare sier poff for damer også, og jeg er sikker på at alle her har kjærester de er veldig glad i. Det er ikke sånn at kvinner ikke føler noe som helst, men bare er roboter som går etter den mannen med fetest lommebok. Eller?

Poenget mitt er at jeg som mann går etter noe spesielt. Dere kvinner lar dere ikke tiltrekkes av noe enestående, en kan jo bryte opp personligheten i biter. Om dere liker en mann med selvtillit, så fins det helt klart mennesker med mer selvtillit der ute. Om dere liker en mann som er høy, så fins det alltid en høyere mann der ute. Om dere liker en mann med humor, så er det masse stand-up komikere som er ute etter mer enn en one-night stand. Om dere liker menn med makt, så er det alltid en mektigere mann de fleste kan kapre. Om dere liker en mann som er sterk, så fins det alltid en ny bolegutt, etc.

For gutta så er det vel ikke slik, noen tenner på sånne neser, b-cup, sånt hår osv. Det er ikke sånn at vi gutta søker etter den dama som minner mest på et skjelett fra catwalken, eller en dame som setter guiness rekord i feite pupper. Vi har vel et sett med kroppstrekk i hodet vårt som vi fantaserer om. Mens dere jenter fantaserer om verdensmestersaker. Det henger igjen fra den tiden dere gikk etter lederen i flokken, men nå er det ingen små flokker lenger. Flokken er blitt kjempestor. En skulle derfor tro at ingen jenter blir fornøyde før de får giftet seg med statsministeren. Mens vi gutta driter i om det er statsminister hun er, eller ambulansesjåfør, eller salgssjef, eller logistikkansvarlig, eller brannkvinne, skjønner?

Jo da, i din overgeneralisering og ikke minst overdramatisering har du nen få poeng. Selvtilitt, humor og en vellykket mann er fint og flott. Skerke og stødige menn er også bra. Men hva som er sterke og stødige menn varierer litt fra person til person og kultur til kultur.

Mennene jeg har fallt får har definitivt en rekke fellestrekk, så jeg går for noe helt spesiellt og ikke bare humor eller intelligens eller makt etc. Det er hele personligheten dems som har fellestrekk, ikke bare en liten del som humoren. Humor er også så mangt, og ikke en generell ting. Det som er spesiellt med han jeg er sammen med nå, og som gjør at han skiller seg helt ut er at han matcher meg så perfekt. Vi ler sammen av de samme tingene. Humoren hans er ikke at han er standup komiker men at vi begge liker de samme sære tingene. Vi har de samme verdiene og målene i livet (dette hadde jeg ikke med de andre og derfor ble de valgt bort) og dette gjør at vi bruker tiden på mye av de samme tingene. Han er en vellykket mann ja, men i et "mykt" yrke så det er ikke de normale mannlige verdiene med ham som har tiltrukket meg heller. Jeg er forresten mer vellyket en ham, på et mer annerkjennt område, mens de andre kjærestene mine har vært mer vellyket enn meg. Teorien din holder altså ikke mål når alt kommer til alt. Det er matchen og kjemien som er det store ikke universale egenskaper som humor eller utseende.

[Gjest TS]

Så du forelsker deg i pene ansikter, jeg i alle de indre egenskapene mannen min har. Å generalisere til kjønn vil jeg ikke for jeg tror ikke det er så enkelt, men jeg vil i alle fall påstå at du er mer overfladisk enn meg.

Ja, jeg vil også tro jeg er mer overfladisk, for jeg forelsker meg jo ikke i indre organer...

Det kan jo være slik at det er akkurat en viss kombinasjon av personlighetstrekk som gjør at mannen din er spesiell, akkurat som når jeg sier jeg forelsker meg i et utseendet, så har det å gjøre med at denne dama har visse trekk som jeg tenner på, som riktig midje-hofte forhold, type kinn, nese, utforming av øyne, bryster, hender, høyde osv. Men forskjellen er at jeg ikke går etter egenskaper som kan måles lineært, som f.eks lengde på tiss, høyde, muskelmasse, inntekt osv. Jeg går etter individuelle egenskaper, men det virker det ikke som om jenter ser etter. Det dere beskriver av menn kunn e jo vært hvilken som helst type. OK, så passer ikke hvilken som helst høye og mørke mann, men hva om en legger til stemmeleiet, status, inntekt og kapital? Da begynner en vel å nærme seg?

Ofte når jeg bytter jenter, så er det fordi noe forandrer seg, i et langtidsforhold jeg hadde, ble f.eks øynene til dama mi annerledes, og hun var generelt mindre sexy etter at hun fødte, så da fant jeg meg en ny dame etter noen måneder, og hun hadde nesten like mange trekk ved kroppen sin som jeg forelsket meg i hos exen. Riktig str på pupper, hofter, lengde på bein, osv. Personligheten hennes var dessverre ikke helt riktig, så jeg kvittet meg med henne igjen for 3 måneder siden, og nå er jeg fremdeles på jakt, og bridger tida med ONS og av og til exen, som fremdeles er glad i meg. Hadde jeg vært dame, hadde jeg vel hatt ny partner allerede, for det har vært nok av damer med status som har lagt an på meg.

[Gjest TS]

Teorien din holder altså ikke mål når alt kommer til alt. Det er matchen og kjemien som er det store ikke universale egenskaper som humor eller utseende.

Nei vel. Men spm er i hvilken GRAD den passer. Er du 1%, eller er du 99%?

[Gjest Gjest]

hun var generelt mindre sexy etter at hun fødte, så da fant jeg meg en ny dame etter noen måneder

[Gjest Gjest]

Det som "hindrer" oss, er kjærlighet, skjønner du. Du snakker kun om tiltrekning, forelskelse.

Hva skal man gjøre den dagen utseendet er falmet? Den dagen kommer for oss alle, nemlig.

Da finner du deg en ny mann som tenner på eldre kvinner/har spesiell fetisj

[Gjest Gjest]

Men forskjellen er at jeg ikke går etter egenskaper som kan måles lineært, som f.eks lengde på tiss, høyde, muskelmasse, inntekt osv. Jeg går etter individuelle egenskaper, men det virker det ikke som om jenter ser etter. Det dere beskriver av menn kunn e jo vært hvilken som helst type. OK, så passer ikke hvilken som helst høye og mørke mann, men hva om en legger til stemmeleiet, status, inntekt og kapital? Da begynner en vel å nærme seg?

Jeg svarer deg bare fordi jeg liker å diskutere, til tross for at så mye du sier er helt motsiende og intetsigende.

Er ikke den spesifikke kombinasjonen av persolighet et individuellt trekk? Som sagt er ikke mannen min særlig høy, han har ingen intekt eller kapital for øeblikket for vi er studenter. Vi kjører en bil fra 85 og ikke minst har han stygge sko. Han skårer heller ikke høyt på muskelmasse. Ingen av trekkene jeg elsker ham for kan beskrives med en spesifikk måleståkk. Og heldgvis er de så stabile at de vedvarer selv om han forandrer utseende, maktposisjon, kapital og allt det der. Jeg er overbevist om at jeg ikke kunne fått det like bra sammen med noen andre, fordi det er akkurat oss to sammen som er så unikt. Mange menn er kjekke, pene, morsomme, forståelsesfulle og allt det der, men ingen er nøyaktig den kombinasjonen som han er og som passer så perfekt til meg.

Altså det er jo stygge menn som får seg dame, fattige menn som får seg dame, maktløse menn med dame osv. Alså holder ikke din teori mål. Det er variabelen med kjemi du glemmer, og den er helt unik og individuell!

[Heritære]

Ja, jeg vil også tro jeg er mer overfladisk, for jeg forelsker meg jo ikke i indre organer...

Ofte når jeg bytter jenter, så er det fordi noe forandrer seg, i et langtidsforhold jeg hadde, ble f.eks øynene til dama mi annerledes, og hun var generelt mindre sexy etter at hun fødte, så da fant jeg meg en ny dame etter noen måneder, og hun hadde nesten like mange trekk ved kroppen sin som jeg forelsket meg i hos exen. Riktig str på pupper, hofter, lengde på bein, osv. Personligheten hennes var dessverre ikke helt riktig, så jeg kvittet meg med henne igjen for 3 måneder siden, og nå er jeg fremdeles på jakt, og bridger tida med ONS og av og til exen, som fremdeles er glad i meg. Hadde jeg vært dame, hadde jeg vel hatt ny partner allerede, for det har vært nok av damer med status som har lagt an på meg.

Håper eksen din en dag våkner opp og ser hvem du virkelig er!

[Gjest Gjest]

Nei vel. Men spm er i hvilken GRAD den passer. Er du 1%, eller er du 99%?

Det er ikke mulig å dele det opp slik. Ikke er vi noe så enkelt som 50/50 heller. Uten ham er ikke jeg min del og uten meg er ikke han sin del heller. Vi to sammen blit om til noe helt nytt og unikt som sammen passer 100%. Det er ikke mulig å dele opp hvem som er hva og hvilke egenskaper som teller for hva. Jeg passer ham 100% og han passer meg 100%.

[Gjest Gjest_Bettina_*]

Jeg er litt enig med TS. Jeg har en tendens til å falle for litt "sterke" menn, men ofte når jeg klarer å blottlegge de svake sidene deres, så mister jeg litt interessen. Jeg har med tiden blitt veldig flink til å få folk til å åpne seg for meg, jeg klarer til og med å få sterke menn til å plapre, men etter at de har lagt ut om følelsene sine, merker jeg at jeg syns de blir uinteressante. Jeg vet at dette høres helt forferdelig ut, men sånn er jeg bare.

Ellers tenner jeg veldig på menn som har spesielle trekk, noe spennende ved seg, noe nytt. Ofte så er det som virker spennende ikke så spennende når du blir vant til det. Jeg var sammen med en endurokjører, men jeg hadde jo ingen glede av endurokjøringa hans, bortsett fra at det gjorde ham mer spennende. Jeg var også sammen med en klatrer og utpreget friluftstype, men han var ikke like "sterk" og "kald" som jeg ønsker mennene mine... Det skal ikke være lett.