rasende!

[jordbærsmask]

Å legge skylden på sine egne unger og jobben man utfører blir for dumt, fravær er fravær, uansett om hvor gyldig "grunn" man har.

Klar over at det jeg nå skal si ikke er særlig populært.... meeeeen jeg syns faktisk folk har ganske lav terskel for å holde barna hjemme fra skole og barnehage også jeg. Barnet er litt snørrete på morran, så da blir de holdt hjemme. Selv ble jeg alltid sendt på skolen med mindre jeg var gloheit av feber og tydeligvis helt elendig. I andre tilfelle fikk jeg beskjed om å gå og så heller si fra til en lærer om jeg ble verre så kunne jeg ringe og bli hentet. Når jeg da kom til skolen, møtte venner, hadde det gøy, konsentrerte om noe annet, så merket jeg ikke så mye til litt rusk i kroppen..... ikke ble jeg verre av å ikke være hjemme og hvile heller. Det er noe jeg har tatt med meg i arbeidslivet. Lett å fokusere på vondter og lignende om morgenen når man helst vil sove, men det går over bare man får dagen i gang.

Men så har jeg aldri hatt migrene, men kjenner en som er rammet relativt hardt. Og hadde jeg hadde den graden av migrene som hun hadde jeg garantert blitt hjemme jeg også.

[Gjest Gjest]

Det er jo helt naturlig at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Det har ikke med moral å gjøre. De fleste sykdommer rammer kvinner og menn likt. Men i tillegg har kvinner en del sykefravær som menn ALDRI trenger å bekymre seg om. Og det er nettopp det som har vært diskutert her en del: Menssmerter og svangerskapsproblemer. Kvinner med bekkenløsning skal være forsiktige med å jobbe i typiske kvinneyrker som krever mye løfting: Hjelpepleier og barnehage f.eks. Dette er ting menn ikke trenger tenke på.

Når det gjelder migrene: Det er faktisk minst så mye som 5% av Norges befolkning som har migrene, antakelig mer. De som er så heldige å få en mild variant som gjør at man likevel kan jobbe når man har anfall bør prise seg lykkelige, istedet for å være nedlatende overfor de som er hardt rammet.

Selv har jeg en annen form for hodepine, som kan være like ille som migrene. Men det skal jeg være forsiktig med å snakke om, for da får man i hvertfall høre at man er pysete og "bare" har hodepine.

Men for min del er det direkte uansvarlig å gå på jobb når jeg har hodepineanfall på det verste. Fordi jeg da har synsforstyrrelser og så sterke smerter at jeg ikke klarer å være oppmerksom på det som skjer rundt meg. Om jeg beveger meg i normalt tempo krymper jeg meg i smerter. Og som lærer med ansvar for opptil 30 barn alene så kan jeg ikke gå på jobb i en sånn tilstand. Noen vil kanskje mene at jeg da heller burde gjøre papir-/dataarbeid. Men med øyne som ikke klarer å fokusere så går ikke det heller. Jeg kan heller ikke delta i samtaler, da smertene gjør at jeg ikke kan konsentrere meg. Hva i alle dager skal jeg gjøre på jobb i en sånn situasjon? Ingen på jobb har nytte av meg, og jeg har ikke noe utbytte av å være på jobb. Dessuten er det sånn at dersom jeg drar hjem og legger meg i fred og ro, så blir jeg bedre på noen timer. Men dersom jeg presser meg til å holde meg på beina en hel arbeidsdag blir jeg ofte så dårlig at jeg ikke fungerer i jobben de neste dagene heller.

Jeg blir slett ikke imponert over folk som forteller at de aldri er syke. Hvorfor skal jeg være imponert over at noen har flaks? Jeg kan være misunnelig på deres hell, men de har jo ikke gjort noen bragd for å slippe å bli syk! Og når noen i tillegg er så stolt over at de presser seg til å være på jobb når de ikke føler seg helt i form, så ler jeg litt inni meg. For det er vel ingen som vet mer om å presse seg selv til det ytterste enn de som har kroniske plager.

[Gjest Gjest]

Lett å fokusere på vondter og lignende om morgenen når man helst vil sove, men det går over bare man får dagen i gang.

Hehe, så sant så sant!

Jeg er alltid så trett når jeg våkner at jeg er sikker på at jeg er syk. Det er nesten så jeg håper at jeg skal være syk for å slippe å stå opp! Men bare jeg kommer meg ut på badet og får litt vann i fjeset så kjenner jeg at jeg er frisk.

Men så er det det som er så merkelig da, at når jeg ER syk, så skulle jeg ønske jeg var frisk! Ofte går jeg på jobb, men ender opp med å måtte gå hjem. Jeg har flere ganger opplevd å få beskjed fra kollegaer og sjefen om at "nå er det på tide at du drar hjem og legger deg". Så det ligger ikke ære og berømmelse i å gå på jobb mens man er syk.

[Annikken]

Klar over at det jeg nå skal si ikke er særlig populært.... meeeeen jeg syns faktisk folk har ganske lav terskel for å holde barna hjemme fra skole og barnehage også jeg.

Jeg har hørt at barnehageansatte klager over det motsatte. Ungene SKAL i barnehagen på død og liv, fordi foreldrene "må" på jobb og ikke har samvittighet til å være hjemme med barna. (Og hvem får mest av skylden? "Karrierekvinnene" som ikke kan passe på barna sine selvfølgelig...)

Nei, er man sjuk, har man godt av å holde seg hjemme så man ikke smitter resten av arbeidsstabben. Så kan man ligge de 2-3 dagene det tar, og så komme tilbake frisk og rask - og ikke risikere å ligge en uke fordi man lot det gå for langt.

Norge har en flott arbeidsmoral. Vi er ikke mennesker uten å jobbe her i landet. Men det får da finnes grenser...

Selv er jeg så heldig at jeg har stålhelse og er nesten aldri syk, men jeg går ikke rundt og anklager andre for å være dårlige arbeidstakere fordi man er syk og borte. Det blir en for billig måte å forherlige seg selv på.

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt at barnehageansatte klager over det motsatte. Ungene SKAL i barnehagen på død og liv, fordi foreldrene "må" på jobb og ikke har samvittighet til å være hjemme med barna. (Og hvem får mest av skylden? "Karrierekvinnene" som ikke kan passe på barna sine selvfølgelig...)

Nei, er man sjuk, har man godt av å holde seg hjemme så man ikke smitter resten av arbeidsstabben. Så kan man ligge de 2-3 dagene det tar, og så komme tilbake frisk og rask - og ikke risikere å ligge en uke fordi man lot det gå for langt.

Norge har en flott arbeidsmoral. Vi er ikke mennesker uten å jobbe her i landet. Men det får da finnes grenser...

Selv er jeg så heldig at jeg har stålhelse og er nesten aldri syk, men jeg går ikke rundt og anklager andre for å være dårlige arbeidstakere fordi man er syk og borte. Det blir en for billig måte å forherlige seg selv på.

Ok, det med at foreldre ofte sender barna i barnehagen når de syke fordi de må på jobb har jeg ikke hørt, men det er nok godt mulig. Mange foreldre ser på barnehagen som en oppbevaringsplass. Men at man holder syke barn hjemme fra barnehage kan jeg forstå, der florerer jo smitten veldig fort, og kan etterhvert føre til at veldig mange foreldre må være hjemme med sykt barn. Men i skolealder har barn flest immunforsvar nok til å motstå flere bakterier og MÅ ikke på død og liv holdes hjemme pga litt snørr.

Jeg tror heller ikke det er gjengs at folk flest misbruker egenmeldinger, men hører av og til kolleger snakke om at de har så så mange egenmeldinger igjen å bruke dette året og de må få brukt dem. Og jeg vet også om tilfeller hvor noen har tatt en tre-dagers for å reise til hytta eller pusse opp. Det er laber arbeidsmoral synes nå jeg... uten at jeg mener det er å forherlige meg selv.

[Gjest Gjest]

Eh, dette stemmer da overhodet ikke. Man kan fint ha migrene så man er blind av smerter om morgenen, og så komme seg utover dagen. Man kan også fint spy og besvime av menstruasjonssmerter om morgenen, og så komme seg etter noen timer. Skal man da sitte inne og tvinne tommeltotter resten av kvelden selv om man da faktisk er i helt fin form?

Man kan også ha sykdommer som ikke synes, og som gjør at man ikke kan gå på jobb, men man klarer andre ting som å gå på kino eller handle. Man kan være psykisk syk, eller man kan ha andre skader som gjør at man ikke kan utføre det vanlige arbeidet en gjør. Dette kan ikke du vite en dritt om.

Det tar seg faktisk bedre ut ja, om man lar være å fly på by'n samme dag som man er borte fra jobb. Dersom man f.eks. er psykisk syk, eller har en sykdom som rammer oftest i arbeidstiden og ikke på kveldstid (merkelig nok) så er det kanskje lurt at man tar en prat med sjefen og forklarer dette. Da er det nok helt greit! Men det er utrolig provoserende å ha ansatte som aldri er på jobb, men alltid er med på alt annet etter jobb. Det er også veldig dyrt! Man får liksom ikke den helt store respekten for dette. Greit nok at man ikke har PLIKT til å fortelle hvordan man er syk, men i sånne tilfeller kan det nok lønne seg å være åpen om det.

Jeg kan som et eksempel nevne en venninne som driver et lite foretak. Hun jobbet selv fra grytidlig morgen til sene kvelden en periode til hun innså at det ble for mye. Så hun ansatte en dame som skulle være med å dele på skiftene. Dette var ikke noe gullgruve, men skulle gå akkurat med litt overskudd med to stillinger. Damen begynte og etter en stund fikk hun noen plager som hun visstnok hadde fra tid til annen, men ikke hadde nevnt noe om da hun søkte på jobben. Sykefraværet ble ikke bare et par dager nå og da, men et par uker i slengen, og så et par dager på jobb, og et par uker syk osv. Slik fortsatte det. I begynnelsen tok hun alle skiftene selv, for hun må jo betale lønn til hun som var syk de første 16 dagene. Og hun hadde derfor ikke råd til å ansette en vikar som også skulle ha lønn. Denne syke damen, hadde hun bare holdt seg hjemme hele tiden så hadde det jo blitt trygdesystemet som måtte "slite" med henne, men hun var innom sånn dann og vann, så dermed så ble det jo nye 16 dager å betale. Hun blir heller ikke kvitt henne, for å sparke folk pga. sykdom, det kan man jo slett ikke gjøre. Men hva folk som er konstant syke har å gjøre i en jobb, det skjønner jeg virkelig IKKE! Hun vurderer nå å avvikle hele foretaket, for hun orker ikke å jobbe alle skiftene selv...

Så prøv å se det litt i fra næringslivet sin side også! Det er tøft nok å drive noe som helst, om man ikke skal ha arbeidere som utnytter systemet også! Lurer på hvor mange som var VIRKELIG syke jeg, hvis man ikke fikk sykepenger. Tror nok flere hadde kommet seg opp av dynene om morgenen da ja..

[Kylling]

Det tar seg faktisk bedre ut ja, om man lar være å fly på by'n samme dag som man er borte fra jobb. Dersom man f.eks. er psykisk syk, eller har en sykdom som rammer oftest i arbeidstiden og ikke på kveldstid (merkelig nok) så er det kanskje lurt at man tar en prat med sjefen og forklarer dette. Da er det nok helt greit! Men det er utrolig provoserende å ha ansatte som aldri er på jobb, men alltid er med på alt annet etter jobb. Det er også veldig dyrt! Man får liksom ikke den helt store respekten for dette. Greit nok at man ikke har PLIKT til å fortelle hvordan man er syk, men i sånne tilfeller kan det nok lønne seg å være åpen om det.

Jeg kan som et eksempel nevne en venninne som driver et lite foretak. Hun jobbet selv fra grytidlig morgen til sene kvelden en periode til hun innså at det ble for mye. Så hun ansatte en dame som skulle være med å dele på skiftene. Dette var ikke noe gullgruve, men skulle gå akkurat med litt overskudd med to stillinger. Damen begynte og etter en stund fikk hun noen plager som hun visstnok hadde fra tid til annen, men ikke hadde nevnt noe om da hun søkte på jobben. Sykefraværet ble ikke bare et par dager nå og da, men et par uker i slengen, og så et par dager på jobb, og et par uker syk osv. Slik fortsatte det. I begynnelsen tok hun alle skiftene selv, for hun må jo betale lønn til hun som var syk de første 16 dagene. Og hun hadde derfor ikke råd til å ansette en vikar som også skulle ha lønn. Denne syke damen, hadde hun bare holdt seg hjemme hele tiden så hadde det jo blitt trygdesystemet som måtte "slite" med henne, men hun var innom sånn dann og vann, så dermed så ble det jo nye 16 dager å betale. Hun blir heller ikke kvitt henne, for å sparke folk pga. sykdom, det kan man jo slett ikke gjøre. Men hva folk som er konstant syke har å gjøre i en jobb, det skjønner jeg virkelig IKKE! Hun vurderer nå å avvikle hele foretaket, for hun orker ikke å jobbe alle skiftene selv...

Så prøv å se det litt i fra næringslivet sin side også! Det er tøft nok å drive noe som helst, om man ikke skal ha arbeidere som utnytter systemet også! Lurer på hvor mange som var VIRKELIG syke jeg, hvis man ikke fikk sykepenger. Tror nok flere hadde kommet seg opp av dynene om morgenen da ja..

Det første jeg tenker her er at jeg lurer på hvorfor i alle dager venninna di drøfter taushetsbelagte personalsaker med deg???

For det andre så mener jeg at arbeidsgivere kan søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Hvis denne damen er så mye borte så er det vel nærliggende å tro at hun har en kronisk lidelse. Neste gang venninna di slarver om den syke dama, så kan du jo nevne dette for henne.

[Gjest Gjest]

Det tar seg faktisk bedre ut ja, om man lar være å fly på by'n samme dag som man er borte fra jobb. Dersom man f.eks. er psykisk syk, eller har en sykdom som rammer oftest i arbeidstiden og ikke på kveldstid (merkelig nok) så er det kanskje lurt at man tar en prat med sjefen og forklarer dette. Da er det nok helt greit! Men det er utrolig provoserende å ha ansatte som aldri er på jobb, men alltid er med på alt annet etter jobb. Det er også veldig dyrt! Man får liksom ikke den helt store respekten for dette. Greit nok at man ikke har PLIKT til å fortelle hvordan man er syk, men i sånne tilfeller kan det nok lønne seg å være åpen om det.

Jeg kan som et eksempel nevne en venninne som driver et lite foretak. Hun jobbet selv fra grytidlig morgen til sene kvelden en periode til hun innså at det ble for mye. Så hun ansatte en dame som skulle være med å dele på skiftene. Dette var ikke noe gullgruve, men skulle gå akkurat med litt overskudd med to stillinger. Damen begynte og etter en stund fikk hun noen plager som hun visstnok hadde fra tid til annen, men ikke hadde nevnt noe om da hun søkte på jobben. Sykefraværet ble ikke bare et par dager nå og da, men et par uker i slengen, og så et par dager på jobb, og et par uker syk osv. Slik fortsatte det. I begynnelsen tok hun alle skiftene selv, for hun må jo betale lønn til hun som var syk de første 16 dagene. Og hun hadde derfor ikke råd til å ansette en vikar som også skulle ha lønn. Denne syke damen, hadde hun bare holdt seg hjemme hele tiden så hadde det jo blitt trygdesystemet som måtte "slite" med henne, men hun var innom sånn dann og vann, så dermed så ble det jo nye 16 dager å betale. Hun blir heller ikke kvitt henne, for å sparke folk pga. sykdom, det kan man jo slett ikke gjøre. Men hva folk som er konstant syke har å gjøre i en jobb, det skjønner jeg virkelig IKKE! Hun vurderer nå å avvikle hele foretaket, for hun orker ikke å jobbe alle skiftene selv...

Så prøv å se det litt i fra næringslivet sin side også! Det er tøft nok å drive noe som helst, om man ikke skal ha arbeidere som utnytter systemet også! Lurer på hvor mange som var VIRKELIG syke jeg, hvis man ikke fikk sykepenger. Tror nok flere hadde kommet seg opp av dynene om morgenen da ja..

Om man f.eks. har en jobb hvor man helt og holdent styrer med data, og så får senebetennelse i armen så man ikke kan bruke den til å styre musen eller skrive på tastaturet, så kan man ikke gjøre jobben sin. Da blir man sykemeldt. Skal man da heller ikke i den perioden ha lov til å gå ut av huset? Eller være med på julebordet? Gud bedre meg... Om du har problemer med sykemeldte kollegaer som ikke -ser- syk ut, men som likevel tillater seg å gjøre andre ting utenfor huset, så er det nettopp ditt problem. Jeg hadde drete langt i dine meninger og gått på julebordet selv om jeg var sykemeldt om sykemeldingen var for en senebetennelse e.l.

Eh.. Damen du snakker om her -var- jo faktisk syk.. Og var i sin fulle rett til å være vekke fra jobben. Men det er kanskje billigere for samfunnet om hun ikke hadde jobbet i det hele tatt? Så kunne hun sittet på ræven hjemme selv i de periodene hun var frisk, mens skattebetalerne forsørget henne helt og holdent?

[Gjest Gjest]

Det tar seg faktisk bedre ut ja, om man lar være å fly på by'n samme dag som man er borte fra jobb. Dersom man f.eks. er psykisk syk, eller har en sykdom som rammer oftest i arbeidstiden og ikke på kveldstid (merkelig nok) så er det kanskje lurt at man tar en prat med sjefen og forklarer dette. Da er det nok helt greit! Men det er utrolig provoserende å ha ansatte som aldri er på jobb, men alltid er med på alt annet etter jobb. Det er også veldig dyrt! Man får liksom ikke den helt store respekten for dette. Greit nok at man ikke har PLIKT til å fortelle hvordan man er syk, men i sånne tilfeller kan det nok lønne seg å være åpen om det.

Jeg kan som et eksempel nevne en venninne som driver et lite foretak. Hun jobbet selv fra grytidlig morgen til sene kvelden en periode til hun innså at det ble for mye. Så hun ansatte en dame som skulle være med å dele på skiftene. Dette var ikke noe gullgruve, men skulle gå akkurat med litt overskudd med to stillinger. Damen begynte og etter en stund fikk hun noen plager som hun visstnok hadde fra tid til annen, men ikke hadde nevnt noe om da hun søkte på jobben. Sykefraværet ble ikke bare et par dager nå og da, men et par uker i slengen, og så et par dager på jobb, og et par uker syk osv. Slik fortsatte det. I begynnelsen tok hun alle skiftene selv, for hun må jo betale lønn til hun som var syk de første 16 dagene. Og hun hadde derfor ikke råd til å ansette en vikar som også skulle ha lønn. Denne syke damen, hadde hun bare holdt seg hjemme hele tiden så hadde det jo blitt trygdesystemet som måtte "slite" med henne, men hun var innom sånn dann og vann, så dermed så ble det jo nye 16 dager å betale. Hun blir heller ikke kvitt henne, for å sparke folk pga. sykdom, det kan man jo slett ikke gjøre. Men hva folk som er konstant syke har å gjøre i en jobb, det skjønner jeg virkelig IKKE! Hun vurderer nå å avvikle hele foretaket, for hun orker ikke å jobbe alle skiftene selv...

Så prøv å se det litt i fra næringslivet sin side også! Det er tøft nok å drive noe som helst, om man ikke skal ha arbeidere som utnytter systemet også! Lurer på hvor mange som var VIRKELIG syke jeg, hvis man ikke fikk sykepenger. Tror nok flere hadde kommet seg opp av dynene om morgenen da ja..

Ja, det hadde sannelig være noe, det. Om alle som var syke måtte gå på jobb fordi de ikke hadde råd til å miste inntekten. Så kunne vi alle blitt betjent av hostende og nysende mennesker med snørret rennende i ferskvaredisken, blitt nyst på av kundebehandlerne i banken, som i feberørske og høy på piller for å klare å holde seg oppreist skulle håndtere pengene våre, sittet på med bussjåfører på trekantmerkede medisiner, moret oss over at kreftpasienter med svekket immunsystem strøk med etter å ha blitt pleiet av en syk sykepleier, osv. Så synd at det ikke er slik! Det hadde samfunnet jaggu spart så helt utrolig mye penger på!

[Gjest Gjest]

Det første jeg tenker her er at jeg lurer på hvorfor i alle dager venninna di drøfter taushetsbelagte personalsaker med deg???

For det andre så mener jeg at arbeidsgivere kan søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden når det gjelder kroniske sykdommer. Hvis denne damen er så mye borte så er det vel nærliggende å tro at hun har en kronisk lidelse. Neste gang venninna di slarver om den syke dama, så kan du jo nevne dette for henne.

Ja, angrep er jo det beste forsvar Dette blir akkurat som i trådene der ene parten sjekker mobilen til den andre parten og finner ut at h*n er utro. Det blir alltid den som "snoker" som har gjort det verste "lovbruddet".

Dette er etterhvert blitt et meget stort problem for min venninne, som går ut over hele familielivet hennes, og også foretaket som hun har lagt ned mye krefter i. At hun som nær venninne forteller meg om dette problemet som hun sliter med, kan kanskje kalles slarv, men er nok veldig så vanlig over hele linjen vil jeg tro. Dessuten så må man jo på en eller annen måte av og til forklare hvorfor man jobber døgnet rundt etter å ha ansatt flere folk, og hvorfor vedkommende hun ansatte aldri er på jobb lenger.

Uansett om hun har brutt taushetsplikten sin, så har hun likevel et fortvil problem som hun helt ufrivillig har kommet opp i. Det var det jeg ønsket å belyse.

Etter som hun sier har ikke vedkommende en diagnose eller en kronisk sykdom, så det spørs om det går an å søke NAV om noe. Hun har bare plager hele tiden som gjør at hun ikke gidder å gå på jobb. Hun har heller ikke ønsket å snakke om dette, isåfall kunne de kanskje klart å finne en ordning. Min venninne oppfatter dette som ren og skjær skulking og latskap, og at hun ikke er samarbeidvillig i det hele tatt. Det er ingenting som tyder på at hun faktisk er syk, og om det er noe i livet hennes som er vanskelig for tiden, bør man kanskje være åpen om det, eller rett og slett innse at man ikke takler det og la andre heller få gjøre den jobben. Det går jo også an å be om permisjon, eller en langvarig sykemelding. Legen skal iallefall vite hva som feiler noen. Er det psykiske problemer, eller andre kroniske ting, så er det kanskje mulig å få en mer langvarig sykemelding.

[Gjest Gjest]

Ja, angrep er jo det beste forsvar Dette blir akkurat som i trådene der ene parten sjekker mobilen til den andre parten og finner ut at h*n er utro. Det blir alltid den som "snoker" som har gjort det verste "lovbruddet".

Dette er etterhvert blitt et meget stort problem for min venninne, som går ut over hele familielivet hennes, og også foretaket som hun har lagt ned mye krefter i. At hun som nær venninne forteller meg om dette problemet som hun sliter med, kan kanskje kalles slarv, men er nok veldig så vanlig over hele linjen vil jeg tro. Dessuten så må man jo på en eller annen måte av og til forklare hvorfor man jobber døgnet rundt etter å ha ansatt flere folk, og hvorfor vedkommende hun ansatte aldri er på jobb lenger.

Uansett om hun har brutt taushetsplikten sin, så har hun likevel et fortvil problem som hun helt ufrivillig har kommet opp i. Det var det jeg ønsket å belyse.

Etter som hun sier har ikke vedkommende en diagnose eller en kronisk sykdom, så det spørs om det går an å søke NAV om noe. Hun har bare plager hele tiden som gjør at hun ikke gidder å gå på jobb. Hun har heller ikke ønsket å snakke om dette, isåfall kunne de kanskje klart å finne en ordning. Min venninne oppfatter dette som ren og skjær skulking og latskap, og at hun ikke er samarbeidvillig i det hele tatt. Det er ingenting som tyder på at hun faktisk er syk, og om det er noe i livet hennes som er vanskelig for tiden, bør man kanskje være åpen om det, eller rett og slett innse at man ikke takler det og la andre heller få gjøre den jobben. Det går jo også an å be om permisjon, eller en langvarig sykemelding. Legen skal iallefall vite hva som feiler noen. Er det psykiske problemer, eller andre kroniske ting, så er det kanskje mulig å få en mer langvarig sykemelding.

Om hun har sykemelding fra legen, har hun lov til å være vekke. Har hun ikke sykemelding, har hun ikke lov til å være vekke mer enn de dagene egenmelding tillater.

Har hun sykemelding må man gå utifra at en lege har vurdert henne som syk, og at legen vet adskillig mer enn denne venninnen din, som ikke har rett til å vite en dritt om sykdommen til denne kvinnen.

Er hun vekke uten gyldig sykemelding og utover egenmelding skulle jeg tro dette er oppsigelsesgrunn.

[Gjest Gjest]

Ja, skjønner at jeg traff alle snylterne midt på spikeren her

Jeg er selvsagt hjemme fra jobb når jeg er virkelig syk, men hadde jeg vært mer syk enn frisk, så hadde jeg faktisk innsett at denne jobben kunne ikke jeg sittet å ruget på!! Da finnes det ordninger hos NAV. Og ja, det er faktisk bedre at samfunnet forsørger sånne folk, de kommer ALDRI til å gidde å jobbe uansett. Da slipper man ihvertfall å bruke mye tid på å irritere seg over dem og skaffe vikarer for dem, eller i verste fall måtte jobbe dobbelt selv.

Er sikker på at de fleste av dere som sitter her med migrenen deres, er noen feite ræver som ikke gidder å gjøre noe som helst annet enn å holde dere orientert om og kjempe for rettighetene deres!

[Gjest Gjest]

Om hun har sykemelding fra legen, har hun lov til å være vekke. Har hun ikke sykemelding, har hun ikke lov til å være vekke mer enn de dagene egenmelding tillater.

Har hun sykemelding må man gå utifra at en lege har vurdert henne som syk, og at legen vet adskillig mer enn denne venninnen din, som ikke har rett til å vite en dritt om sykdommen til denne kvinnen.

Er hun vekke uten gyldig sykemelding og utover egenmelding skulle jeg tro dette er oppsigelsesgrunn.

Jaja, dette vet jeg jo. Men er du klar over hvor lett det er å få sykemelding etter sykemelding?? Det som ikke er lett er å få legen til å skrive ut en lengre sykemelding pga. en kronisk fysisk eller psykisk sykdom. Det gjør han ikke uten man virkelig er syk. Derfor er det så få som får det!!!

[Gjest Gjest]

Ja, skjønner at jeg traff alle snylterne midt på spikeren her

Jeg er selvsagt hjemme fra jobb når jeg er virkelig syk, men hadde jeg vært mer syk enn frisk, så hadde jeg faktisk innsett at denne jobben kunne ikke jeg sittet å ruget på!! Da finnes det ordninger hos NAV. Og ja, det er faktisk bedre at samfunnet forsørger sånne folk, de kommer ALDRI til å gidde å jobbe uansett. Da slipper man ihvertfall å bruke mye tid på å irritere seg over dem og skaffe vikarer for dem, eller i verste fall måtte jobbe dobbelt selv.

Er sikker på at de fleste av dere som sitter her med migrenen deres, er noen feite ræver som ikke gidder å gjøre noe som helst annet enn å holde dere orientert om og kjempe for rettighetene deres!

Hvilke ordninger er det da? Som man kan få fra NAV så lett som bare det? De færreste har vel -lyst- til å være sykemeldt i hytt og pine og møte en drittsur sjef de gangene man faktisk er frisk nok til å jobbe. Det er neppe for moro skyld at denne damen ikke er blitt uføretrygdet.

I det ene øyeblikket sier du at "hadde du vært syk så.." og i det neste så er det snakk om at de ikke "gidder" jobbe, og at de er "sånne folk". Du får håpe at du ikke plutselig får en rar sykdom som gir utslag ofte, men som ikke kvalifiserer til langvarig sykemelding, da, om det er slike holdninger du har spredd der du jobber.

Og sjefen har ingen verdens ting med detaljer om ansattes helse å gjøre. Man kan være sykemeldt for noe man selv synes er pinlig og leit, og å dele slikt med sjefen er helt uaktuelt. Særlig når denne sjefen slarver om en bak ens rygg og beskylder en for å "Ikke gidde" å jobbe, og er mer opptatt av eget tap enn ansattes helse.

Og nei, jeg har faktisk aldri vært sykemeldt i hele mitt liv (er 30), har aldri vært vekke en eneste dag fra jobben, har fatisk ikke vært syk siden en dag på videregående. Likevel har jeg forståelse for at andre kan bli syk, og at mange sykdommer er "usynlige" på utsiden.

[Gjest Gjest]

Likevel har jeg forståelse for at andre kan bli syk, og at mange sykdommer er "usynlige" på utsiden.

Det har jeg også! Men dere må bare innse at det finnes mange som bare er "skulkere" og som utnytter systemet. Det finnes svært mange av desse! Det er desse jeg sikter til. Ikke de som er syke. Det er hele mitt poeng!!!!

[Gjest Gjest]

Det har jeg også! Men dere må bare innse at det finnes mange som bare er "skulkere" og som utnytter systemet. Det finnes svært mange av desse! Det er desse jeg sikter til. Ikke de som er syke. Det er hele mitt poeng!!!!

Mange skulkere er det definitivt. Men det er faktisk veldig vanskelig å sjalte ut hvem som faktisk er syk og hvem som bare er giddalause, særlig siden man har alle mulige slags usynlige plager. Og om man er syk, så har faktisk ikke arbeidskolleager eller sjefer noe med grunnen til at man er syk. De har ikke noe med å sette opp sure miner om de treffer en sykemeldt på kino en kveld, siden de ikke har noe som helst grunnlag for å bedømme om dette er fordi vedkommende bare later som hun er syk eller om det er fordi vedkommende har en sykdom som gjør at hun ikke kan gjøre jobben sin (senebetennelse f.eks.), eller om det er skulk.

Venninnen din har ikke noe som helst grunnlag for å sladre om sin ansatte. Å gå rundt og spre rykter om at vedkommende bare "later" som hun er syk, og at hun bare har "små plager som gjør at hun ikke gidde møte på jobb" er faktisk hårreisende oppførsel av en sjef. Om denne ansatte nå har en sykdom som hun synes er pinlig, f.eks. problemer med sine kvinnelige kroppsdeles, som kommer og går, og som det ikke er mulig å få verken en langtidssykemelding eller en uføretrygd på, hvordan tror du da det føles når sjefen holder på slik? Det kan faktisk føre til at hun blir deperimert av å gå på jobb, og ergo har grunnlag for enda mer sykemelding.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Noen har lettere for å være syk enn andre, basta.

Å legge skylden på sine egne unger og jobben man utfører blir for dumt, fravær er fravær, uansett om hvor gyldig "grunn" man har. Er helt overbevist om at menn har i gjennomsnitt mye bedre arbeidsmoral enn kvinner. På skolen og alle steden jeg har jobbet har det alltid vært høyere sykefravær blandt jentene. Det at damer med barn er mer vekke enn andre damer tror jeg faktisk er b.s. etter det jeg har erfart er det ofte de med barn som går den ekstra mila

Edit:

Fant en kilde her som konstanterer at kvinner i gjennomsnitt har 50% mer fravær

http://arbeidsmiljo.pht.no/xp/pub/div/tema..._uforhet/139717

Er så herlig når folk som ønsker å fremstå som intelligente feilbruker kilder og statistikk........

Leste du hele teksten.....der står det ser man på hva fraværet skyldes, så er halvparter av kvinners fravær relatert til permisjon og div iforb med graviditet...... Dermed blir ikke tallet så ille likevel. Enig i at fortsatt iflg statistikken er kvinner mest borte, men ikke i så stor grad som du påstår.

Vi må gjerne bytte, slik at dere menn skal gå gravid og føde......nei, vent litt, det går jo ikke.......

En annen ting jeg lurer på er dersom vi ikke tar alle yrkene under ett, hvordan det hadde sett ut da. Dersom vi tar feks hver arbeidsplass for seg, tar bort tiden kvinnen må bruke på å føde og amme og hele sulamitten der, hvordan tallet da hadde vært....

Jeg vet iallefall at på min arbeidsplass er feks sjefen min borte annenhver uke pga sykdom. Jeg har hatt 1 dag på 1 år.......og jeg er kvinne.....

[Lille Lea]

Nei det går ikke ann å jobbe med migrene, hodepine greit, men når hvertfall jeg har migrene, er man kvalm, og jeg klarer ikke prate med folk fordi det er så intenst.

Syns du skal gjøre som du først sa, sette deg i respekt å konfrontere henne.

[Gjest Gjest]

Kan man få sykemelding hvis man har mensen?

Wow, det er fordeler ved å være jente her jo.

Hva med oss som bare har penis da. Hvis jeg har vondt i penisen kan jeg også få sykemelding???

[Gjest Gjest]

Kan man få sykemelding hvis man har mensen?

Wow, det er fordeler ved å være jente her jo.

Hva med oss som bare har penis da. Hvis jeg har vondt i penisen kan jeg også få sykemelding???

Hvis smertene dine i penis er så intense at du blir kvalm, du må ta store mengder smertestillende og ikke klarer å sitte rolig på grunn av smertene, så antar jeg at du vil få det.