rasende!

[^me^]

jeg har nettopp fått ny arbeidsplass fordi at den jeg hadde ble kjøpt opp og erstattet med en annen, vi gikk også over til det firmaet som kjøpte opp..

i den nye arbeidsplassen var det også ei venninne av min 8 år eldre storebror og svigerinne og hun kjenner meg som den plagsomme lillesøsteren til min bror.

nå 15 år senere er jeg blitt voksen og har 6 års butikkerfaring.

men problemet er at hun fremdeles ser på meg som den lille plagsomme søsteren.

jeg får migrene når jeg får mensen og klarer ikke og gå på jobb da pga at medisinene ikke fungerer.

jeg ringte jobben i dag tidlig og forklarte at jeg hadde migrene i dag og måtte holde sengen i dag. "hun" tok først telefonen og jeg forklarte situasjonen og svaret var "vent litt, så skal du få snakke med sjefen".jeg snakket med sjefen og det var greit selv om han virket småsur og lurte på hva han skulle gjøre nå?(noe jeg egentlig sjønner), men det var lite jeg kunne hjelpe med..

nå ringte mamma driiitforbanna på min nye arbeidskollega, fordi at broren min ringte henne og lurte på om det stemte om jeg hadde migrene fordi at den nye arbeidskollegaen min og deres venninne hadde ring dem og lurt på om dette stemte fordi at det var dette jeg hadde sagt til henne tidligere i dag, så hun bare lurte på om jeg løy til den nye arbeidsplassen min..

det er som sagt 8 år aldersforskjell mellom meg og min halvbror så vi forteller lixom ikke hverandre alt..vi ser hverandre ikke så ofte lixom..

så da sitter jeg her rasende på min nye arbeidskollega og lurer på hvordan jeg skal oppføre meg neste gang jeg ser henne (noe som blir i morgen).

har hun rett på og si ting til min bror om meg og min arbeidsplass?

hva hadde du gjort?

trenger noen råd..

[Rosalie]

Du ber om et møte med leder og henne, og konfronterer. Jeg har ikke tro på noe annet enn åpenhet når det gjelder arbeidsplassen, og det er måten å gjøre det på. Men vær rolig og behersket, og saklig.

For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du oppgir hvordan syk du er når du melder inn egenmelding, da det slett ikke er nødvendig. Jeg hadde ihverfall ikke sagt det til noen andre enn min leder.

[^me^]

For øvrig skjønner jeg ikke hvorfor du oppgir hvordan syk du er når du melder inn egenmelding, da det slett ikke er nødvendig. Jeg hadde ihverfall ikke sagt det til noen andre enn min leder.

ikke jeg heller, angrer på det nå..

jeg sitter og tenker på og gi henne en advarsel i morgen på tomannshånd og si at hun er nødt til og legge fra seg lillesøstera til hennes kompis og begynne og se på meg som en voksen arbeidskollega og at hvis det er noe hun lurer på så kommer hun til meg og ingen andre, spesiellt ikke min bror fordi at jeg ikke liker det, og neste gang jeg finner ut at ting går til min bror, så går det opp til ledelsen.

Endret 23. juni 2008 av ^me^

[Adila]

Selv får jeg veldig dårlig samvittighet av å være borte fra jobben når jeg er syk.. samt at folk kan tro jeg skulker. Derfor sier jeg hva som feiler meg uansett.. Skulle ikke vært sånn men..

[mann23]

Er ufattelig dårlig av kollegaer å ringe din familie på den måten, ta det opp med sjefen?

Når det er sagt, går an å jobbe med intens hodepine, jeg gjør =/

[Gjest Gjest]

Når det er sagt, går an å jobbe med intens hodepine, jeg gjør =/

Me too! Er forøvrig litt oppgitt over hvor lav terskelen er for noen å melde seg syk, uten engang å prøve. I en ny jobb ville jeg heller gått på jobb og prøvd å slite meg gjennom det, og evt. gått hjem hvis det ble ulidelig. Men så har jeg veeldig ofte intens hodeverk, og kunne aldri hatt en jobb om jeg bare skulle jobbet når jeg ikke har vondt i hodet...

[mann23]

Me too! Er forøvrig litt oppgitt over hvor lav terskelen er for noen å melde seg syk, uten engang å prøve. I en ny jobb ville jeg heller gått på jobb og prøvd å slite meg gjennom det, og evt. gått hjem hvis det ble ulidelig. Men så har jeg veeldig ofte intens hodeverk, og kunne aldri hatt en jobb om jeg bare skulle jobbet når jeg ikke har vondt i hodet...

Helt enig med deg gjest. Terskelen her til lands er alt for lav, spesielt for unge kvinner (ref. nylig artikkel i dagbladet, gidder ikke finne link). Mye av dette ser jeg gjenspeiler seg i holdningene til en del personer her på kvinneguiden. Det diskuteres nesten hver dag om sykemelding, egenmelding, rettigheter på lønn når man er ditt og datt og så kommer en syk unge, menssmerter og "den sure dama på jobb" unnskyldninger. Jeg har ALDRI hørt en mann nevne slike ting som dette, synd å si det, men jeg tror kvinner liker å være syk mer enn menn. Ei heller lest om slike temaer på et "manneforum". Vet jeg stikker hånda inn i slangeburet nå, men personlig syns jeg dette er et omfattende samfunnsproblem, spesielt i disse likestillingsdager

[SuperGjest]

Stor forskjell på "vondt i hodet" og migrene.

[mann23]

Stor forskjell på "vondt i hodet" og migrene.

Jeg har migrene....

[SuperGjest]

Jeg har migrene....

Hvordan klarer du da å jobbe? Når jeg har migrene-anfall tåler jeg ikke lys, lyd og kan ikke bevege en finger uten at smerten blir så kraftig at jeg kaster opp.

[mann23]

Hvordan klarer du da å jobbe? Når jeg har migrene-anfall tåler jeg ikke lys, lyd og kan ikke bevege en finger uten at smerten blir så kraftig at jeg kaster opp.

Jeg har det helt forjævlig men jeg fokuserer sjelden på smerte og egen lidelse. Det er ting som man i STOR grad kan ignorere, handler om kroppsbeherskelse og egenvilje for å være ærlig. Jeg har sett gutter som har begynt å grine bare de brakk armen. Da jeg brakk skinnleggen var det kanskje den mest intense smerten jeg noensinne har opplevd, men samtidig så klarte jeg i den tilstanden å holde hodet klart å ikke gi inn til smertehelvete. Bare se på perfomanceartiser! Det er karer som gjør karriere av å takle smerte, og de sier det alle sammen at dette kan gud og enhver mann klare

[SuperGjest]

Jeg har det helt forjævlig men jeg fokuserer sjelden på smerte og egen lidelse. Det er ting som man i STOR grad kan ignorere, handler om kroppsbeherskelse og egenvilje for å være ærlig.

Så arrogant å påstå at man bare kan ignorere intens smerte så lenge man har nok vilje.

[mann23]

Så arrogant å påstå at man bare kan ignorere intens smerte så lenge man har nok vilje.

Så tafatt å ikke prøve da?

[Gjest Gjest]

Stor forskjell på "vondt i hodet" og migrene.

Store variasjoner innenfor både hodepine og migrene også. Jeg har av og til "vondt i hodet", andre tider har jeg sinnsykt vondt i hodet. Jeg går på jobb likevel, og går heller hjem hvis jeg ikke klarer det lenger.

Har også venner med migrene, og etter det jeg hører er det store variasjoner på migreneanfall også.

Forøvrig har jeg en medkollega som stadig er borte fra jobb pga. migrene. Henne treffer jeg til stadighet ute på by'n, også de dagene hun har vært borte fra jobb... Så jeg har ikke den helt store respekten for sykdommen hennes.

De vennene jeg nevnte med migrene, bruker også dette veldig ofte som unnskyldning til å slippe unna det de ikke liker, men de fungerer stort sett fint når de ønsker det.

[skruf]

Er ufattelig dårlig av kollegaer å ringe din familie på den måten, ta det opp med sjefen?

Når det er sagt, går an å jobbe med intens hodepine, jeg gjør =/

Synes migrene er en ganske så gyldig grunn til egenmelding jeg....

Har migrene selv, dog ikke så hyppige anfall ved riktig bruk av medisen, og den slår meg virkelig ut!

Sist jeg hadde migreneanfall ignorerte jeg smertene og dro på jobb, men var ikke så veldig konsentrert og effektiv. Endte med at jeg kastet opp foran en kunde, og da dro jeg hjem. Lå i et døgn i ett mørkt kjølig rom og kastet opp. Så for meg ville det ikke vært aktuelt å fortsette arbeidsdagen..

[Gjest Gjest]

Synes migrene er en ganske så gyldig grunn til egenmelding jeg....

Har migrene selv, dog ikke så hyppige anfall ved riktig bruk av medisen, og den slår meg virkelig ut!

Sist jeg hadde migreneanfall ignorerte jeg smertene og dro på jobb, men var ikke så veldig konsentrert og effektiv. Endte med at jeg kastet opp foran en kunde, og da dro jeg hjem. Lå i et døgn i ett mørkt kjølig rom og kastet opp. Så for meg ville det ikke vært aktuelt å fortsette arbeidsdagen..

Men da prøvde du iallefall!

[skruf]

Men da prøvde du iallefall!

Gjorde det!

( Knekte håndleddet på jobb, og var på jobb i tre timer før jeg kom meg på røntgen, så jeg er delvis enig i at det går an å ignorere smerte..)

[Bomull]

Så lenge man ikke har vært i den personens kropp og følt den personens migrene (eller annen sykdom) bør man være rimelig forsiktig med å komme med slike uttalelser som du gjør mann23.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Jeg tror at enkelte bruker "migrene"-begrepet om alt mulig, feks denne kollegaen som du treffer ute på byen. Dette ødelegger troverdigheten til dem som lider av ekte migrene.

[:-) anna]

Jeg har det helt forjævlig men jeg fokuserer sjelden på smerte og egen lidelse. Det er ting som man i STOR grad kan ignorere, handler om kroppsbeherskelse og egenvilje for å være ærlig. Jeg har sett gutter som har begynt å grine bare de brakk armen. Da jeg brakk skinnleggen var det kanskje den mest intense smerten jeg noensinne har opplevd, men samtidig så klarte jeg i den tilstanden å holde hodet klart å ikke gi inn til smertehelvete. Bare se på perfomanceartiser! Det er karer som gjør karriere av å takle smerte, og de sier det alle sammen at dette kan gud og enhver mann klare

Kjære deg... hvis du kan brekke armer og bein uten å fortrekke en mine, så har du tydeligvis en høy smerteterskel. Eller så har du vært heldig og ikke hatt spesielt vondt. Bra for deg. Jeg har også knekt nesen uten å synes at det var spesielt vondt. Men jeg har gjort andre ting som var usannsynlig smertefullt. Føde barn for eksempel.

Mannen min har migrene, og når han får et skikkelig anfall (om han ikke får "stoppet det" med medisin tidsnok) kan han absolutt ikke gå på jobb.

Da kaster han opp ved den minste sanseopplevelse.

Det diskuteres nesten hver dag om sykemelding, egenmelding, rettigheter på lønn når man er ditt og datt og så kommer en syk unge, menssmerter og "den sure dama på jobb" unnskyldninger. Jeg har ALDRI hørt en mann nevne slike ting som dette, synd å si det, men jeg tror kvinner liker å være syk mer enn menn. Ei heller lest om slike temaer på et "manneforum".

Har du tenkt tanken at menn kanskje ikke er flinke nok til å ta ansvaret når f.eks barna deres er syke?!! Jeg vet om mange kvinner som bort i mot presses til å være den som er hjemme med sykt barn. Fordi det aldri passer for mannens jobb. "Det går bare ikke akkurat nå". Men hva hadde skjedd om kvinnen sa det samme? Noen må faktisk være hjemme med barna om de er syke, og barna dine er faktisk det største og viktigste ansvaret du har. MYE viktigere enn jobben.

Til TS:

Jeg synes du skal be om et møte med sjefen din og vedkommende. Si fra hva som har skjedd, at du ikke vil akseptere slikt og at om det er noe som helst tvil om at du hadde gyldig grunn for fravær så får sjefen ta opp det med deg direkte.