typen må gjøre slutt

[Sun Mei]

Han blir da lei og usikker han også når du holder på som du gjør

[Gjest --trist--]

Det kan godt hende, men forskjellen er vel at han aldri sier noe, og jeg sier alt med en gang. Han vil heller tenke og gi det tid, og omsider ikke si det. Da bygger problemene seg opp.

En gang slo vi opp, og da kom han ut med alt han virkelig følte og ville og mente. Sånn ut av det blå liksom. Blei skikkelig rørt av det hele og måtte bli hans igjen. Det eneste som jeg ikke forstår er følgende: hadde han aldri tenkt å si alt som kom frem, må en så alvorlig ting som å slå opp til for at han ska åpne seg?

Er så lei av å være den dumme og følsomme:( Alltid den som føler så mye og får så lett vondt. Hvorfor kan han aldri prioritere meg? Ringer aldri, sender sms sjeldent. Veit han klarer seg lenge uten meg, men betyr det at jeg må føle at alle andre kommer først. For det skjer mange ganger. Får nesten aldri prate når JEG ringer, fordi han er opptatt:(

[Gjest Frk]

Så har det kommet til det punktet hvor jeg gråter halve tiden, fordi jeg vet at han kommer til å gjøre slutt.

Grunnen er jo at det blir for liten tid når jeg skal gå på skole i trøndelag, og vi bor i østlandet begge to. Nå er det en liten distanse mellom oss. en halv time. Og det er ikke mye. Men jeg må jo flytte etter sommeren, pga skole. Da blir det drøyt 9 timer reiseavstand. Og det blir for dyrt å reise ned som student, og helgeturer blir det sjendent, siden jeg da nå sitte på tog i tjah drøyt en hel dag, og sånt blir man sliten av.

Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn han nå, nettopp fordi jeg vet at det blir slutt ganske snart. Han og jeg har jo ikke hatt lange tia sammen heller. Vært sammen i litt over et halvt åt, og alt gåt faktisk på skinner. Vi er veldig lykkelige sammen og bruker en del tid sammen. Han er også den første gutten jeg har knyttet min ordentlig til, som jeg virkelig har gitt meg fult og helt til. Vi oppførte oss faktisk nesten som et par fra første gang. Helt utrolig, og det var første gangen vi begge hadde opplevd å ha oppførst oss sånn overfor et annet menneske så fort.

Det som sårer meg mest er at vi ikke har problemer i det hele tatt, og vi har ikke vokst fra hverandre. Så det er ikke noe galt med forholdet, vi vet bare at det blir for vanskelig for oss å ha et forhold uten å få sett noe særlig til hverandre. Og det vil tilslutt bare gjøre vondt. Sitter her og kan ikke annet enn å gråte halve tiden jeg er våken. Føler meg så dum, og kan ikke si det til noen. Kommer aldri til å komme over han, og tanken på at han finner seg en ny dame,( selv om han ikke kommer til å gjøre det på sikkert 1-2 år) gjør meg kvalm. Klarer ikke å tenke på det uten å få et gråteanfall.

Må vel også nevne at han var singel i 3 år før vi ble sammen. Dessuten er det en dame som en sjelden gang kontakter ham, og han er overhode ikke interesser i henne,for henne har han kjent til lenge før meg. Ble aldri noe mellom dem, men hun gir ikke opp. Prøver alltid å få trøst av ham ved åm brette ut om problemene sine til ham. Han har ikke svart henne, heldigvis.

Det sårer å vite at han er mitt lyspunkt, og jeg hans. Og at pga skolen så klarer han ikke å ha et avstandsforhold til meg, fordi det bare vil gjøre ham vondt å ikke se meg. Det skjønner jeg, men kan ikke noe annet enn å gråte.

Jeg er så redd for å miste han. Er så redd for å aldri finne en ordentlig gutt, siden jeg bare har kommet borti useriøse gutter før han. Er så redd for å gi slipp på han.

Sitter her og gråter, og tenker: Er jeg rar?

Er det normalt å føle sånt? .. ( blir vel ikke lett når man flytter til et sted hvor man ikke kjenner en sjel heller:(

Hva kan jeg gjøre for å "komme over" han i sommer? ...

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener og føler!

Jeg sliter akkurat med samme problem! kjæresten min skal flytte til tr.heim nå om en drøy månede for å gå på skole! Skal forsåvidt gå på skole jeg og, men ikke i nærheten av tr.heim. Jeg vet at han kommer til å gjøre det slutt, pga av avstanden. Går bare å gruer meg til den dagen han flytter! Jeg sliter også med vonde tanker og følelser. Gråter veldig mye selv:( Vi har det veldig bra sammen, og det gjør det enda vondere. Vet ikke hva jg skal gjøre og hvordan jeg skal takle deg selv!

[ninuska_]

Jeg forstår ikke hvorfor det er så mye å gråte over. Det er trist at den du elsker / er glad i, skal flytte seks mil unna, men det er ikke verdens undergang. Man takler det med tiden, og med tiden, hvis kjærligheten er sterk nok, så forstår man at det egentlig ikke er så ille som man trodde det var. Når kjæresten min flyttet, slo aldri tanken meg at han ville slå opp. Det første vi tenkte på, var hvordan vi skulle forholde oss til avstanden, og vi brukte mye tid på å snakke om hvordan vi skulle takle den med tanke på besøk.

Hvordan vet dere at de vil gjøre det slutt? Har de sagt det rett ut? Når dere har et pessimistisk syn på forholdet, så er det kanskje mulig at de slår opp. Jeg hadde heller vært slik jeg alltid hadde vært i forholdet, ikke begynt å bli mer klengete eller annerledes bare pga kjæresten skal flytte. Da kan det hende at han føler at forholdet forandrer seg, og DA er kanskje ikke du den personen han trodde han var forelsket i.

"Vi har det veldig bra sammen, og det gjør det enda vondere." - Jeg forstår det er vondt, men du skal være glad dere har det bra sammen når dere er sammen. Det vil gi styrke i avstandsforholdet. Ikke ødelegg den siste tiden dere har sammen.